The Act relating to the right to employees’ inventions [the
Employees’ Inventions Act]
Date LOV-1970-04-17-21
Ministry The Ministry of Justice and Public Security
Last amended LOV-2015-06-19-65 from 1 October 2015
Published ISBN 82-504-1211-7
Entry into force 1 September 1970
Amends
Made public
Short title The Employees’ Inventions Act
Section 1. This Act applies to inventions patentable in Norway made by employees in public or private service.
Section 2. Subject to the limitations that follow from the provisions in Section 7 first paragraph, Section 9 and Section 10, this Act shall only apply where no agreements to the contrary have been made or must be deemed to exist.
Section 3. Unless otherwise follows from this Act, employees shall have the same rights to their inventions as other inventors.
Section 4. If an employee who is principally engaged in research or inventive work has made an invention through the performance of these duties or if an invention is the result of a specified task assigned to the employee as part of his employment, the employer shall be entitled to demand that part of or all the rights to the invention be transferred to himself if the exploitation of the invention falls within the sphere of activity of the undertaking.
If the invention has a connection with the employment relationship other than that referred to in the preceding paragraph, the employer may demand the right to exploit the invention if its exploitation falls within the sphere of activity of the undertaking. If the employer wishes to acquire a more extensive right to such an invention, he shall, within a period of four months after receiving notification of the invention pursuant to Section 5, have priority over others to conclude an agreement to that effect with the employee.
If the invention has been made in circumstances that have no connection with the employment relationship, the employer, during the same period mentioned in the last sentence of the preceding paragraph, shall have priority over others to conclude an agreement with the employee to take over, in whole or in part, the rights to the invention, if its exploitation falls within the sphere of activity of the undertaking. The provision in
this paragraph does not apply to universities and university colleges.
Section 5. An employee who makes an invention that is covered by the provisions of Section 4 shall, without undue delay, notify the employer in wirting about it, specifying the nature of the invention.
Section 6. An employer that wishes to acquire the rights to an invention in accordance with Section 4 first paragraph or second paragraph first sentence must notify the employee of this in writing within four months of receiving the notification pursuant to Section 5.
Until the expiry of the said four months after the employer’s receipt of the notification pursuant to Section 5, the employee shall not be entitled, without the employer’s written consent, to dispose of an invention covered by Section 4 or to take any action that impairs the possibilities of patenting or exploiting the invention for a third party’s account. Provided that he has given such notification as referred to in Section 5, the employee may apply for a patent for the invention here in Norway insofar as this right has not been transferred to the employer. The employer shall be notified in writing before such application is filed.
Lecturers and academic personnel at universities and university colleges are nonetheless entitled to publish the invention if the employer was notified of this in the notification of the invention pursuant to Section 5 and third-party rights are not an obstacle to doing so. If the above-mentioned conditions for publication are met, the employer is not entitled to take over the invention pursuant to Section 4. If the inventor has not taken steps to publish within one year of the notification pursuant to Section 5, the employer may nonetheless take over the invention. An employee who has reserved the right to publish his invention may not apply for a patent for the invention without the employer’s written consent.
Section 6 a. The King may issue regulations setting out more detailed provisions concerning the right to inventions made by employees at universities and university colleges.
Section 7. If an employer, pursuant to Section 4 or on another basis, acquires rights to an employee’s invention, the employee shall be entitled to reasonable compensation even if an agreement to the contrary has been concluded before the invention was made, except where the value of the right taken over by the employer does not exceed the value of the services the employee may reasonably be expected to perform in return for his remuneration and other benefits that may be associated with his employment.
When determining the amount of the compensation, special consideration shall be given to the value of the invention, the extent of the right that the employer has acquired, the employee’s conditions of employment and the degree to which the employment may in other respects have contributed to the invention.
Legal proceedings for compensation must be instituted within five years of the date on which the employer acquired rights to the invention. If a patent has been applied for, legal proceedings may nonetheless be instituted within a year of the patent application being finally decided.
Section 8. Where an application for a patent in respect of an employee’s invention is filed within six months after termination of his employment, the invention shall, unless the employee can produce evidence to the contrary, be deemed to have been made during the period of his employment insofar as its exploitation comes within the sphere of
activity of the former employer’s undertaking and the invention is related to the inventor’s principal duties, or the invention is the result of a specified task assigned to the employee while in the employer’s service.
Section 9. An agreement between an employer and an employee to restrict the latter’s right to dispose of an invention that is made more than one year after termination of his employment shall not be binding upon the employee.
Section 10. Notwithstanding any agreement to the contrary, the compensation fixed pursuant to Section 7 may be modified at the request of either of the parties where a substantial change has occurred in the determining circumstances. It shall not be possible, however, to invoke this provision to claim reimbursement of payments made to the employee on the basis of the previously fixed compensation.
Section 11. Any person who unlawfully makes use of or divulges information concerning the inventions of a third party that has come to his knowledge through the application of the provisions of this Act shall be liable to a fine or a term of imprisonment of up to three months.
The same penalties shall apply to any person who violates the provision set out in
Section 6 second paragraph first sentence.
Section 12. Any dispute arising from matters covered by this Act may be referred to a mediation board by either of the parties.
Such board shall consist of a chairperson and two members. The rules concerning
disqualification shall be the same as those that apply to judges. The chairperson, who must have the qualifications generally prescribed for professional judges, and one of the members, who must have insight into and experience of matters concerning patent law and thereto related matters, as well as their deputies, shall be appointed by the King for a term of five years. The other member, who must have technical insight into the field in which the invention is made, shall be appointed on an ad hoc basis by the competent ministry.
At the request of either party or at the discretion of the board, two members may be added to represent employers’ and employees’ interests, respectively. These latter members shall be appointed on an ad hoc basis by the competent ministry. Where one of the parties is a member of an employers’ or employees’ association, the appointment
shall be made in consultation with the respective association. If the dispute concerns an invention made by an employee at a university or university college, the ministry may instead expand the board by two members at the proposal of each of the parties.
Section 13. The board shall endeavour to arrive at an amicable settlement between the parties, inter alia by presenting proposals that can serve as the basis for such a settlement.
If the parties so agree, the board shall act as an arbitration court. The expenses of the board shall be covered out of public funds. Detailed rules for the work of the board shall be issued by the King.
Section 14. Once a case has been referred to the board for mediation, the said conciliation procedure shall apply in lieu of conciliation proceedings before the Conciliation Board.
Section 15. This Act enters into force from such date as the King may decide.
- - -
Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere [arbeidstakeroppfinnelsesloven]
Dato LOV-1970-04-17-21
Departement Justis- og beredskapsdepartementet
Sist endret LOV-2015-06-19-65 fra 01.10.2015
Publisert ISBN 82-504-1211-7
Ikrafttredelse 01.09.1970
Endrer
Kunngjort
Korttittel Arbeidstakeroppfinnelsesloven
§ 1. Denne lov gjelder her i riket patenterbare oppfinnelser som gjøres av arbeidstakere i
offentlig eller privat tjeneste.
0 Endret ved lov 6 des 2002 nr. 73 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 6 des 2002 nr. 1348).
§ 2. Med de begrensninger som følger av bestemmelsene i § 7 første ledd, § 9 og § 10,
kommer loven bare til anvendelse når annet ikke er eller må anses avtalt.
0 Endret ved lov 14 mars 2003 nr. 15 (ikr. 1 mai 2003 iflg. res. 4 apr 2003 nr. 417).
§ 3. Arbeidstakere har samme rett til sine oppfinnelser som andre oppfinnere om ikke annet
følger av bestemmelsene i denne lov.
§ 4. Har en arbeidstaker som har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine
vesentligste arbeidsoppgaver, nådd fram til en oppfinnelse ved utførelsen av disse oppgaver
eller utgjør en oppfinnelse resultat av en nærmere angitt oppgave som en arbeidstaker er blitt
pålagt i sin tjeneste, kan arbeidsgiveren kreve retten til oppfinnelsen helt eller delvis overført
til seg, dersom utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde.
Er oppfinnelsen blitt til i annet samband med tjenesten enn nevnt i første ledd, kan
arbeidsgiveren kreve å få utnytte den i sin virksomhet dersom utnyttelsen faller innenfor
bedriftens virksomhetsområde. Ønsker arbeidsgiveren å overta en mer omfattende rett til en
slik oppfinnelse, har han i et tidsrom av 4 måneder etter mottakelsen av meldingen om
oppfinnelsen etter § 5, fortrinnsrett til å inngå avtale med arbeidstakeren om dette.
Er oppfinnelsen blitt til uten samband med tjenesten, har arbeidsgiveren i samme tidsrom
som nevnt i foregående ledds siste punktum fortrinnsrett til å inngå avtale med
arbeidstakeren om helt eller delvis å overta retten til oppfinnelsen, dersom utnyttelsen faller
innenfor bedriftens virksomhetsområde. Bestemmelsen i leddet her gjelder ikke for
universiteter og høgskoler.
0 Endret ved lov 6 des 2002 nr. 73 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 6 des 2002 nr. 1348. Etter sin ordlyd
tilføyer endringsloven et tredje ledd nytt tredje punktum. Ettersom leddet tidligere besto av ett
punktum, er det nye her satt som annet punktum).
§ 5. Arbeidstaker som gjør en oppfinnelse som omfattes av bestemmelsene i § 4, skal uten
unødig opphold gi arbeidsgiveren skriftlig melding om dette med opplysning om hva
oppfinnelsen består i.
§ 6. Arbeidsgiver som vil erverve rett til en oppfinnelse i medhold av § 4 første ledd eller
annet ledd, første punktum, må underrette arbeidstakeren skriftlig om dette innen 4 måneder
etter mottakelsen av meldingen etter § 5.
Før 4 måneder er gått fra det tidspunkt da arbeidsgiveren mottar melding etter § 5, må
arbeidstakeren ikke uten skriftlig samtykke fra arbeidsgiveren forføye over en oppfinnelse
som faller inn under § 4 eller foreta handlinger som forringer mulighetene for patentering
eller muliggjør utnyttelse for annens regning. Arbeidstakeren kan dog, når han har gitt den i §
5 omtalte melding søke patent på oppfinnelsen her i riket så lenge denne rett ikke er overført
til arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren skal varsles skriftlig før søknaden inngis.
Lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høgskoler har likevel rett til å
publisere oppfinnelsen dersom arbeidsgiveren ble varslet om det i meldingen om
oppfinnelsen etter § 5, og tredjeparts rett ikke er til hinder. Dersom de nevnte vilkårene for
publisering er oppfylt, har ikke arbeidsgiveren rett til å overta oppfinnelsen etter § 4. Har
oppfinneren ikke tatt skritt til publisering innen ett år etter varselet etter § 5, kan
arbeidsgiveren likevel overta oppfinnelsen. En arbeidstaker som har forbeholdt seg retten til
å publisere oppfinnelsen, kan ikke uten skriftlig samtykke fra arbeidsgiveren søke patent på
oppfinnelsen.
0 Endret ved lov 6 des 2002 nr. 73 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 6 des 2002 nr. 1348).
§ 6 a. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om retten til oppfinnelser som
er gjort av arbeidstakere ved universiteter og høgskoler.
0 Tilføyd ved lov 6 des 2002 nr. 73 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 6 des 2002 nr. 1348).
§ 7. Erverver en arbeidsgiver i medhold av § 4 eller på annet grunnlag, rett til en oppfinnelse
som en arbeidstaker har gjort, har denne, selv om annet måtte være avtalt før oppfinnelsen
ble til, krav på rimelig godtgjøring med mindre verdien av den rett arbeidsgiveren har
overtatt ikke overstiger hva arbeidstakeren med rimelighet må kunne forutsettes å skulle yte
til gjengjeld for den lønn og mulige andre goder som han oppebærer i tjenesten.
Ved fastsettelse av godtgjøringen skal det særlig tas hensyn til oppfinnelsens verdi,
omfanget av den rett arbeidsgiveren har overtatt, arbeidstakerens ansettelsesvilkår og den
betydning ansettelsen for øvrig kan ha hatt for oppfinnelsens tilkomst.
Søksmål om godtgjøring må være reist innen 5 år fra det tidspunkt da arbeidsgiveren har
ervervet rett til oppfinnelsen. Er det søkt patent på oppfinnelsen, kan søksmålet dog alltid
reises innen 1 år etter at patentsøknaden er endelig avgjort.
§ 8. Søkes innen 6 måneder etter at arbeidstakeren har fratrådt sin tjeneste, patent på en
oppfinnelse som er gjort av ham, skal den, såfremt utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor
virksomhetsområdet for den tidligere arbeidsgivers bedrift og oppfinnerens vesentligste
arbeidsoppgave, eller oppfinnelsen utgjør resultatet av en nærmere angitt oppgave som
oppfinneren ble pålagt i sin tjeneste, anses som gjort mens tjenesten varte medmindre
arbeidstakeren kan sannsynliggjøre noe annet.
§ 9. Avtale mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker om å begrense arbeidstakerens rett til
å forføye over en oppfinnelse som gjøres senere enn ett år etter tjenestens opphør, er ikke
bindende for arbeidstakeren.
0 Endret ved lover 31 mars 1978 nr. 7, 4 mars 1983 nr. 4.
§ 10. Fastsatt godtgjøring etter § 7 kan på begjæring av hver av partene endres, selv om
annet måtte være avtalt, når de forhold som har vært bestemmende har endret seg vesentlig.
Det skal dog ikke i medhold av denne bestemmelse kunne kreves tilbakelevering av ytelser
som arbeidstakeren har mottatt på grunnlag av tidligere fastsettelse av godtgjøring.
§ 11. Den som på urettmessig måte utnytter eller åpenbarer opplysning som han som følge
av denne lovs bestemmelser får vedrørende andres oppfinnelser, straffes med bøter eller
fengsel inntil 3 måneder.
På samme måte straffes den som overtrer bestemmelsen i § 6 annet ledd første punktum.
0 Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).
§ 12. Tvist som reiser seg av forhold som omhandles i denne lov, kan hver av partene bringe
inn for en meklingsnemnd.
Nemnda skal bestå av en formann og to medlemmer. Om disses ugildhet gjelder samme
regler som for dommere. Formannen, som skal ha de for embetsdommere i sin alminnelighet
foreskrevne egenskaper, og det ene medlem, som skal ha innsikt og erfaring i patentrettslige
og dermed forbundne spørsmål, samt varamenn for disse, oppnevnes av Kongen for fem år.
Det annet medlem, som skal ha teknisk innsikt på det område oppfinnelsen tilhører
oppnevnes for hver sak av vedkommende departement.
Hvis noen av partene begjærer det eller nemnda finner det nødvendig, kan den utvides
med to medlemmer, som skal representere henholdsvis arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.
Disse oppnevnes for den enkelte sak av vedkommende departement. Er en part medlem av
arbeidsgiver- eller arbeidstakerorganisasjon, skal oppnevningen skje i samråd med
vedkommende organisasjon. Gjelder tvisten en oppfinnelse som er gjort av en arbeidstaker
ved et universitet eller en høgskole, kan departementet i stedet utvide nemnda med to
medlemmer etter forslag fra hver av partene.
0 Endret ved lov 6 des 2002 nr. 73 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 6 des 2002 nr. 1348).
§ 13. Nemnda skal søke å få i stand en minnelig ordning mellom partene, bl.a. ved
fremsettelse av forslag til forlik.
Nemnda fungerer som voldgiftsrett hvis partene er enige om det.
Utgiftene til nemndas virksomhet dekkes av det offentlige.
Nærmere regler for nemndas virksomhet gis av Kongen.
- - -
§ 14. Er en sak innbrakt til mekling i nemnda, trer denne mekling ved søksmål i stedet for
mekling i forliksrådet.
0 � Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26
jan 2007 nr. 3.
§ 15. Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1
1 � Fra 1 sep 1970 iflg. res. 3 juli 1970. Jf. res. 24 juni 1983 om Jan Mayen.