➦ Norwegian version
The Constitution of the Kingdom of Norway
Date LOV-1814-05-17
Ministry Ministry of Justice and Public Security
Entry into force
Last consolidated FOR-2016-06-10-615 from 24.05.2016
Not yet incorporated
Last update 09.10.2017
Abbreviated title The Constitution
Kapitteloversikt:
A. Form of Government
B. The executive power, the King And the Royal Family and Religion
C. Rights of Citizens and The Legislative Power
D. The Judicial Power
E. Human Rights
F. General Provisions
This is an unofficial translation of the Norwegian version of the Constitution and is
provided for information purposes only. Legal authenticity remains with the Norwegian
version as published in Norsk Lovtidend. In the event of any inconsistency, the
Norwegian version shall prevail.
This translation is provided by the Storting.
The Constitution, as laid down on 17 May 1814 by the Constituent Assembly at Eidsvoll,
subsequently amended,
most recently by Resolution of 24 May 2016.
A. Form of Government
Article 1
The Kingdom of Norway is a free, independent, indivisible and inalienable realm. Its
form of government is a limited and hereditary monarchy.
Article 2
Our values will remain our Christian and humanist heritage. This Constitution shall
ensure democracy, a state based on the rule of law and human rights.
B. The executive power, the King And the Royal
Family and Religion
Article 3 �
The executive power is vested in the King, or in the Queen if she has succeeded to the
Crown pursuant to the provisions of Article 6 or Article 7 or Article 48 of this Constitution.
When the executive power is thus vested in the Queen, she has all the rights and obligations
which pursuant to this Constitution and the law of the land are possessed by the King.
Article 4
The King shall at all times profess the Evangelical-Lutheran religion.
Article 5
The King's person is sacred; he cannot be censured or accused. The responsibility rests
with his Council.
Article 6
The order of succession is lineal, so that only a child born in lawful wedlock of the
Queen or King, or of one who is herself or himself entitled to the succession, may succeed,
and so that the nearest line shall take precedence over the more remote and the elder in the
line over the younger.
An unborn child shall also be included among those entitled to the succession and shall
immediately take her or his proper place in the line of succession as soon as she or he is born
into the world.
The right of succession shall not, however, belong to any person who is not born in the
direct line of descent from the last reigning Queen or King or a sister or brother thereof, or is
not herself or himself a sister or brother thereof.
When a Princess or Prince entitled to succeed to the Crown of Norway is born, her or his
name and time of birth shall be notified to the first Storting in session and be entered in the
record of its proceedings.
For those born before the year 1971, Article 6 of the Constitution as it was passed on 18
November 1905 shall, however, apply. For those born before the year 1990 it shall
nevertheless be the case that a male shall take precedence over a female.
Article 7
If there is no Princess or Prince entitled to the succession, the King may propose his
successor to the Storting, which has the right to make the choice if the King's proposal is not
accepted.
Article 8 �
The age of majority of the King shall be laid down by law. �
As soon as the King has attained the age prescribed by law, he shall make a public
declaration that he is of age.
Article 9 �
As soon as the King, being of age, accedes to the Government, he shall take the following
oath before the Storting: «I promise and swear that I will govern the Kingdom of Norway in
accordance with its Constitution and Laws; so help me God, the Almighty and Omniscient.»
If the Storting is not in session at the time, the oath shall be made in writing in the
Council of State and be repeated solemnly by the King at the first subsequent Storting.
Article 10
(Repealed by Resolution of 14 March 1908.)
Article 11
The King shall reside in the realm and may not, without the consent of the Storting,
remain outside the realm for more than six months at a time, otherwise he shall have
forfeited, for his person, the right to the Crown.
The King may not accept any other crown or government without the consent of the
Storting, for which two thirds of the votes are required.
Article 12
The King himself chooses a Council from among Norwegian citizens who are entitled to
vote. This Council shall consist of a Prime Minister and at least seven other Members.
The King apportions the business among the Members of the Council of State as he
deems appropriate. Under extraordinary circumstances, besides the ordinary Members of the
Council of State, the King may summon other Norwegian citizens, although no Members of
the Storting, to take a seat in the Council of State.
Husband and wife, parent and child or two siblings may never sit at the same time in the
Council of State.
Article 13
During his travels within the realm, the King may delegate the administration of the
realm to the Council of State. The Council of State shall conduct the Government in the
King's name and on his behalf. It shall scrupulously observe the provisions of this
Constitution, as well as such particular directives in conformity therewith as the King may
instruct.
The matters of business shall be decided by voting, where in the event of the votes being
equal, the Prime Minister, or in his absence the highest-ranking Member of the Council of
State who is present, shall have two votes.
The Council of State shall make a report to the King on matters of business which it thus
decides.
Article 14
The King may appoint state secretaries to assist Members of the Council of State with
their duties outside the Council of State. Each state secretary shall act on behalf of the
Member of the Council of State to whom he is attached to the extent determined by that
Member.
Article 15
Any person who holds a seat in the Council of State has the duty to submit his application
to resign once the Storting has passed a vote of no confidence against that Member of the
Council of State or against the Council of State as a whole.
The King is bound to grant such an application to resign.
Once the Storting has passed a vote of no confidence, only such business may be
conducted as is required for the proper discharge of duties.
Article 16
All inhabitants of the realm shall have the right to free exercise of their religion. The
Church of Norway, an Evangelical-Lutheran church, will remain the Established Church of
Norway and will as such be supported by the State. Detailed provisions as to its system will
be laid down by law. All religious and belief communities should be supported on equal
terms.
Article 17
The King may issue and repeal ordinances relating to commerce, customs, all livelihoods
and the public administration and regulation, although these must not conflict with the
Constitution or with the laws passed by the Storting (as hereinafter prescribed in Articles 76,
77, 78 and 79). They shall apply on a provisional basis until the next Storting.
Article 18
As a general rule the King shall provide for the collection of the taxes and duties imposed
by the Storting.
Article 19
The King shall ensure that the properties and regalia of the state are utilised and
administered in the manner determined by the Storting and in the best interests of the general
public.
Article 20
The King shall have the right in the Council of State to pardon criminals after sentence
has been passed. The criminal shall have the choice of accepting the King's pardon or
submitting to the penalty imposed.
In proceedings which the Storting causes to be brought before the Court of Impeachment,
no pardon other than deliverance from the death penalty may be granted, unless the Storting
has given its consent thereto.
Article 21
The King shall choose and appoint, after consultation with his Council of State, all senior
civil and military officials. Before the appointment is made, such officials shall swear or, if
by law exempted from taking the oath, solemnly declare obedience and allegiance to the
Constitution and the King, although senior officials who are not Norwegian nationals may by
law be exempted from this duty. The Royal Princes and Princesses must not hold senior civil
offices.
Article 22 �
The Prime Minister and the other Members of the Council of State, together with the
state secretaries, may be dismissed by the King without any prior court judgment, after he
has heard the opinion of the Council of State on the subject. The same applies to senior
officials employed in government ministries or in the diplomatic or consular service, the
highest-ranking civil officials, commanders of regiments and other military formations,
commandants of fortresses and officers commanding warships. Whether pensions should be
granted to senior officials thus dismissed shall be determined by the next Storting. In the
interval they shall receive two thirds of their previous pay.
Other senior officials may only be suspended by the King, and must then without delay
be charged before the Courts, but they may not, except by court judgment, be dismissed nor,
against their will, transferred.
All senior officials may, without a prior court judgment, be discharged from office upon
attaining the statutory age limit. It may be determined by law that certain senior officials who
are not judges may be appointed for a term of years.
Article 23
The King may bestow orders upon whomever he pleases as a reward for distinguished
services, and such orders must be publicly announced, but no rank or title other than that
attached to any office. The order exempts no one from the common duties and burdens of
citizens, nor does it carry with it any preferential admission to senior official posts in the
state. Senior officials honourably discharged from office retain the title and rank of their
office. This does not apply, however, to Members of the Council of State or the state
secretaries.
No personal, or mixed, hereditary privileges may henceforth be granted to anyone.
Article 24
The King chooses and dismisses, at his own discretion, his royal household and court
officials.
Article 25
The King is commander-in-chief of the armed forces of the realm. These forces may not
be increased or reduced without the consent of the Storting. They may not be transferred to
the service of foreign powers, nor may the military forces of any foreign power, except
auxiliary forces assisting against hostile attack, be brought into the realm without the consent
of the Storting.
The territorial army and the other troops which cannot be classed as troops of the line
must never, without the consent of the Storting, be employed outside the borders of the
realm.
Article 26
The King has the right to call up troops, to engage in war in defence of the realm and to
make peace, to conclude and denounce treaties, to send and to receive diplomatic envoys.
Treaties on matters of special importance, and, in all cases, treaties whose
implementation, according to the Constitution, necessitates a new law or a decision by the
Storting, are not binding until the Storting has given its consent thereto.
Article 27
All Members of the Council of State shall, unless lawfully absent, attend the Council of
State. No decision may be adopted there unless more than half the number of Members are
present.
Article 28
Recommendations regarding appointments to senior official posts and other matters of
importance shall be presented in the Council of State by the Member within whose
competence they fall, and such matters shall be dealt with by them in accordance with the
decision adopted in the Council of State. However, matters strictly relating to military
command may, to the extent determined by the King, be excepted from proceedings in the
Council of State.
Article 29
If a Member of the Council of State is prevented due to lawful absence from attending
the meeting and from presenting the matters that fall within his competence, these shall be
presented by another Member temporarily appointed by the King for the purpose.
If so many Members are prevented due to lawful absence from attending that not more
than half of the stipulated number are present, the requisite number of other men or women
shall be temporarily appointed to take a seat in the Council of State.
Article 30
All the proceedings of the Council of State shall be entered in its records. Diplomatic
matters which the Council of State decides to keep secret shall be entered in a special record.
The same applies to military command matters which the Council of State decides to keep
secret.
Everyone who has a seat in the Council of State has the duty frankly to express their
opinion, to which the King is bound to listen. But it rests with the King to make a decision
according to his own judgment.
If any Member of the Council of State is of the opinion that the King's decision conflicts
with the form of government or the laws of the realm, it is his duty to make strong
remonstrances against it, as well as to enter his opinion in the records. A Member who has
not thus protested is deemed to have been in agreement with the King, and shall be
answerable in such manner as may be subsequently decided, and may be impeached by the
Storting before the Court of Impeachment.
Article 31
All decisions drawn up by the King shall, in order to become valid, be countersigned.
Decisions relating to military command are countersigned by the person who has presented
the matter, while other decisions are countersigned by the Prime Minister or, if he has not
been present, by the highest-ranking Member of the Council of State present.
Article 32
The decisions adopted by the Government during the King's absence shall be drawn up in
the King's name and be signed by the Council of State.
Article 33
Norges Bank is the central bank of Norway.
Article 34 �
The King shall make provisions concerning titles for those who are entitled to succeed to
the Crown.
Article 35 �
As soon as the heir to the throne has completed her or his eighteenth year, she or he is
entitled to take a seat in the Council of State, although without a vote or responsibility.
Article 36
A Prince or Princess entitled to succeed to the Crown of Norway may not marry without
the consent of the King. Nor may he or she accept any other crown or government without
the consent of the King and the Storting. For the consent of the Storting two thirds of the
votes are required.
If he or she acts contrary to this rule, they and their descendants forfeit their right to the
throne of Norway.
Article 37
The Royal Princes and Princesses shall not personally be answerable to anyone other than
the King, or whomever he decrees to sit in judgment on them.
Article 38
(Repealed by Resolution of 18 November 1905.)
Article 39
If the King dies and the heir to the throne is still under age, the Council of State shall
immediately summon the Storting.
Article 40
Until the Storting has assembled and made provisions for the Government during the
minority of the King, the Council of State shall be responsible for the administration of the
realm in accordance with the Constitution.
Article 41
If the King is absent from the realm unless commanding in the field, or if he is so ill that
he cannot attend to the Government, the person next entitled to succeed to the throne shall,
provided that he has attained the age stipulated for the King's majority, conduct the
Government as the temporary executor of the Royal Powers. If this is not the case, the
Council of State will conduct the administration of the realm.
Article 42 �
(Repealed by Resolution of 18 November 1905.) �
Article 43 �
The election of trustees to conduct the Government on behalf of the King during his � minority shall be undertaken by the Storting. �
Article 44
The Princess or Prince who, in the cases mentioned in Article 41, conducts the
Government shall make the following oath in writing before the Storting: «I promise and
swear that I will conduct the Government in accordance with the Constitution and the Laws,
so help me God, the Almighty and Omniscient.»
If the Storting is not in session at the time, the oath shall be made in the Council of State
and later be presented to the next Storting.
The Princess or Prince who has once made the oath shall not repeat it later.
Article 45
As soon as their conduct of the Government ceases, they shall submit to the King and the
Storting an account of the same.
Article 46
If the persons concerned fail to summon the Storting immediately in accordance with � Article 39, it becomes the unconditional duty of the Supreme Court, as soon as four weeks � have elapsed, to arrange for the Storting to be summoned. �
Article 47
The supervision of the education of the King during his minority should, if both his
parents are dead and neither of them has left any written directions thereon, be determined by
the Storting.
Article 48
If the royal line has died out, and no successor to the throne has been designated, then a
new Queen or King shall be chosen by the Storting. Meanwhile, the executive power shall be
exercised in accordance with Article 40.
C. Rights of Citizens and The Legislative Power
Article 49
The people exercise the legislative power through the Storting. The Members of the � Storting are elected through free and secret elections. �
The inhabitants have the right to govern local affairs through local democratically elected
bodies. Specific provisions regarding the local democratically elected level shall be laid
down by law.
Article 50
Those entitled to vote in elections to the Storting are Norwegian citizens, men and � women, who, at the latest in the year when the election is held, have completed their � eighteenth year. �
The extent, however, to which Norwegian citizens who on election day are resident
outside the realm but who satisfy the aforementioned conditions are entitled to vote shall be
determined by law.
Rules may be laid down by law concerning the right to vote of persons otherwise entitled
to vote who on election day are manifestly suffering from a seriously weakened mental state
or a reduced level of consciousness.
Article 51
The rules on the keeping of the electoral register and on the registration in the register of
persons entitled to vote shall be determined by law.
Article 52
(Repealed by Resolution of 26 October 1954.)
Article 53
The right to vote is lost by persons:
a) sentenced for criminal offences, in accordance with the relevant provisions laid down
by law;
b) entering the service of a foreign power without the consent of the Government.
Article 54
Elections shall be held every fourth year. They shall be concluded by the end of
September.
Article 55
Elections shall be conducted in the manner prescribed by law. Disputes regarding the
right to vote shall be settled by the Election Commission, whose decision may be appealed to
the Storting.
Article 56
(Repealed by Resolution of 23 March 1972.)
Article 57
The number of Members of the Storting shall be one hundred and sixty-nine.
The realm is divided into nineteen constituencies.
One hundred and fifty of the Members of the Storting are elected as representatives of
constituencies and the remaining nineteen Members are elected as members at large.
Each constituency shall have one seat at large.
The number of Members of the Storting to be chosen from each constituency is
determined on the basis of a calculation of the ratio between the number of inhabitants and
surface area of each constituency and the number of inhabitants and surface area of the entire
realm, in which each inhabitant counts as one point and each square kilometre counts as 1.8
points. This calculation shall be made every eighth year.
Specific provisions on the division of the realm into constituencies and on the allotment
of seats in the Storting to the constituencies shall be determined by law.
Article 58
The polls shall be held separately for each municipality. At the polls votes shall be cast
directly for representatives to the Storting, together with their proxies, to represent the entire
constituency.
Article 59
The election of representatives of constituencies is based on proportional representation
and the seats are distributed among the political parties in accordance with the following
rules.
The total number of votes cast for each party within each separate constituency is divided
by 1.4, 3, 5, 7 and so on until the number of votes cast is divided as many times as the
number of seats that the party in question may be expected to obtain. The party which in
accordance with the foregoing obtains the largest quotient is allotted the first seat, while the
second seat is allotted to the party with the second largest quotient, and so on until all the
seats are distributed.
List alliances are not permitted.
The seats at large are distributed among the parties taking part in such distribution on the
basis of the relation between the total number of votes cast for the individual parties in the
entire realm in order to achieve the highest possible degree of proportionality among the
parties. The total number of seats in the Storting to be held by each party is determined by
applying the rules concerning the distribution of constituency seats correspondingly to the
entire realm and to the parties taking part in the distribution of the seats at large. The parties
are then allotted so many seats at large that these, together with the constituency seats
already allotted, correspond to the number of seats in the Storting to which the party in
question is entitled in accordance with the foregoing. If a party has already through the
distribution of constituency seats obtained a greater number of seats than it is entitled to in
accordance with the foregoing, a new distribution of the seats at large shall be carried out
exclusively among the other parties, in such a way that no account is taken of the number of
votes cast for and constituency seats obtained by the said party.
No party may be allotted a seat at large unless it has received at least four per cent of the
total number of votes cast in the entire realm.
Specific provisions concerning the distribution among the constituencies of the seats at
large allotted to the parties shall be determined by law.
Article 60
Whether and in what manner those entitled to vote may deliver their ballot papers
without personal attendance at the polls shall be determined by law.
Article 61
No one may be elected as a Member of the Storting unless he or she is entitled to vote.
Article 62
Officials who are employed in government ministries, except however state secretaries
and political advisers, may not be elected as representatives. The same applies to Members of
the Supreme Court and officials employed in the diplomatic or consular services.
Members of the Council of State may not attend meetings of the Storting as
representatives while holding a seat in the Council of State. Nor may state secretaries attend
as representatives while holding their offices, and political advisers in government ministries
may not attend meetings of the Storting as long as they hold their positions.
Article 63
It is the duty of anyone who is elected as a Member of the Storting to accept such
election, unless they:
a) are elected outside the constituency in which he is entitled to vote,
b) have as a Member attended all the sessions of the Storting following the previous
election,
d) are a member of a political party and are elected on a list of candidates which has not
been issued by that party.
Rules for the time within which and the manner in which anyone who has the right to
refuse election shall assert this right shall be prescribed by law.
It shall similarly be prescribed by law by what date and in which manner anyone who is
elected as representative for two or more constituencies shall state which election he will
accept.
Article 64
The Members elected shall be furnished with credentials, the validity of which shall be
adjudged by the Storting.
Article 65
Every Member and Substitute Member called to the Storting shall be entitled to receive
from the Treasury such reimbursement as is prescribed by law for travelling expenses to and
from the Storting, and from the Storting to his home and back again during vacations lasting
at least fourteen days.
He shall further be entitled to remuneration, likewise prescribed by law, for attending the
Storting.
Article 66
Members on their way to and from the Storting, as well as during their attendance there,
shall be exempt from personal arrest, unless they are apprehended in public crimes. Nor may
they be called to account outside the meetings of the Storting for opinions expressed there.
Everyone shall be bound to conform to the rules of procedure therein adopted.
Article 67
The Members elected in the aforesaid manner shall constitute the Storting of the
Kingdom of Norway.
Article 68
The Storting shall as a rule assemble on the first weekday in October every year in the
capital of the realm, unless the King, by reason of extraordinary circumstances, such as
hostile invasion or infectious disease, designates another town in the realm for the purpose.
Such a decision must be publicly announced in good time.
Article 69 �
When the Storting is not assembled, it may be summoned by the King if he finds it
necessary.
Article 70
(Repealed by Resolution of 29 May 1990)
Article 71
The Members of the Storting function as such for four successive years.
Article 72
(Repealed by Resolution of 29 May 1990.)
Article 73
The Storting appoints a President, five Vice Presidents and two Secretaries. The Storting
may not hold a sitting unless at least half of its Members are present. However, Bills
concerning amendments to the Constitution may not be dealt with unless at least two thirds
of the Members of the Storting are present.
Article 74
As soon as the Storting is constituted, the King, or whoever he appoints for the purpose,
shall open its proceedings with a speech, in which he shall inform it of the state of the realm
and of the issues to which he particularly desires to call the attention of the Storting. No
deliberations may take place in the presence of the King.
When the proceedings of the Storting have been opened, the Prime Minister and the
Members of the Council of State have the right to attend the Storting and, like its Members,
although without voting, to take part in any proceedings conducted in open session, while in
matters discussed in closed session only insofar as permitted by the Storting.
Article 75
It devolves upon the Storting:
a) to enact and repeal laws; to impose taxes, duties, customs and other public charges,
which shall not, however, remain operative beyond 31 December of the succeeding
year, unless they are expressly renewed by a new Storting;
b) to raise loans in the name of the realm; � c) to supervise the monetary system of the realm; � d) to appropriate the moneys necessary to meet government expenditure; � e) to decide how much shall be paid annually to the King for the Royal Household, and to �
determine the Royal Family's appanage, which may not, however, consist of real
property;
f) to have submitted to it the records of the Council of State, and all public reports and
documents;
g) to have communicated to it the treaties which the King, on behalf of the State, has
concluded with foreign powers;
h) to have the right to require anyone, the King and the Royal Family excepted, to appear
before it on matters of State; the exception does not, however, apply to the Royal
Princes and Princesses if they hold any public office;
i) to review the provisional lists of salaries and pensions and to make therein such � alterations as it deems necessary; �
k) to appoint five auditors, who shall annually examine the State Accounts and publish
extracts of the same in print, for which purpose the Accounts shall be submitted to the
auditors within six months of the end of the year for which the appropriations of the
Storting have been made, and to adopt provisions concerning the procedure for
authorising the accounts of government accounting officials;
l) to appoint a person, not a Member of the Storting, in a manner prescribed by law, to
supervise the public administration and all who work in its service, to assure that no
injustice is done against the individual citizen;
m) to naturalise aliens.
Article 76
Every Bill shall first be proposed in the Storting, either by one of its own Members, or by
the Government through a Member of the Council of State.
Once the Bill is passed there, a new deliberation is to take place in the Storting, which
either approves or rejects it. In the latter case the Bill, with the comments appended by the
Storting, shall again be taken into consideration by the Storting, which either shelves the Bill
or approves it with the said comments.
Between each such deliberation there shall be an interval of at least three days.
Article 77
When a Bill has been approved by the Storting in two consecutive sittings, it is sent to the
King with a request that it may receive the Royal Assent.
Article 78
If the King assents to the Bill, he appends his signature, whereby it becomes law.
If he does not assent to it, he returns it to the Storting with a statement that he does not
for the time being find it expedient to give his assent. In that case the Bill must not again be
submitted to the King by the Storting then assembled.
Article 79
If a Bill has been passed unaltered by two sessions of the Storting, constituted after two
separate successive elections and separated from each other by at least two intervening
sessions of the Storting, without a divergent Bill having been passed by any Storting in the
period between the first and last adoption, and it is then submitted to the King with a petition
that His Majesty shall not refuse his assent to a Bill which, after the most mature
deliberation, the Storting considers to be beneficial, it shall become law even if the Royal
Assent is not accorded before the Storting goes into recess.
Article 80
The Storting shall remain in session as long as it deems it necessary and shall terminate
its proceedings when it has concluded its business.
In accordance with the rules of procedure adopted by the Storting, the proceedings may
be resumed, but they shall terminate not later than the last weekday in the month of
September.
Within this time the King shall communicate his decision with regard to the Bills that
have not already been decided, by either confirming or rejecting them. All those which he
does not expressly accept are deemed to have been rejected by him.
Article 81 �
All Acts (with the exception of those mentioned in Article 79) are drawn up in the name
of the King, under the Seal of the Realm of Norway, and in the following terms: «We, X,
make it publicly known: that the decision of the Storting of the date stated has been laid
before Us: (here follows the decision). In consequence whereof We have assented to and
confirmed, as We hereby do assent to and confirm the same as Law under Our Hand and the
Seal of the Realm.»
Article 82
The Government is to provide the Storting with all information that is necessary for the
proceedings on the matters it submits. No Member of the Council of State may submit
incorrect or misleading information to the Storting or its bodies.
Article 83
The Storting may obtain the opinion of the Supreme Court on points of law.
Article 84
The Storting shall meet in open session, and its proceedings shall be published in print,
except in those cases where a majority decides to the contrary.
Article 85
Any person who obeys an order the purpose of which is to disturb the liberty and security
of the Storting is thereby guilty of treason against the country.
D. The Judicial Power
Article 86
The Court of Impeachment pronounces judgment in the first and last instance in such
proceedings as are brought by the Storting against Members of the Council of State or of the
Supreme Court or of the Storting for criminal or other unlawful conduct in cases where they
have breached their constitutional obligations.
The specific rules concerning indictment by the Storting in accordance with this Article
shall be determined by law. However, the limitation period for the institution of indictment
proceedings before the Court of Impeachment may not be set at less than 15 years.
The judges of the Court of Impeachment comprise six Members elected by the Storting
and the five longest-serving, permanently appointed Members of the Supreme Court,
including the President of the Supreme Court. The Storting elects the Members and their
deputies for a period of six years. A Member of the Council of State or of the Storting may
not be elected as a Member of the Court of Impeachment. In the Court of Impeachment the
President of the Supreme Court shall preside.
Any person sitting in the Court of Impeachment who has been elected by the Storting
shall not lose his seat in the Court if the period for which he is elected expires before the
Court of Impeachment has concluded the proceedings in the case. Nor shall a Justice of the
Supreme Court who is a Member of the Court of Impeachment lose his seat in the Court,
even if he resigns as a Member of the Supreme Court.
Article 87 �
Specific provisions as to the composition of the Court of Impeachment and its procedures
shall be laid down by law.
Article 88 �
The Supreme Court pronounces judgment in the final instance. Nevertheless, limitations
on the right to bring a case before the Supreme Court may be prescribed by law.
The Supreme Court shall consist of a President and at least four other Members.
Article 89
In cases brought before the Courts, the Courts have the power and the duty to review
whether Laws and other decisions made by the authorities of the State are contrary to the
Constitution.
Article 90
The judgments of the Supreme Court may in no case be appealed.
Article 91
No one may be appointed a Member of the Supreme Court before reaching 30 years of
age.
E. Human Rights
Article 92
The authorities of the State shall respect and ensure human rights as they are expressed in
this Constitution and in the treaties concerning human rights that are binding for Norway.
Article 93
Every human being has the right to life. No one may be sentenced to death.
No one may be subjected to torture or other inhuman or degrading treatment or
punishment.
No one shall be held in slavery or required to perform forced labour.
The authorities of the State shall protect the right to life and oppose torture, slavery,
forced labour and other forms of inhuman or degrading treatment.
Article 94
No one may be taken into custody or otherwise be deprived of their liberty except in the
cases determined by law and in the manner prescribed by law. Deprivation of liberty must be
necessary and must not constitute a disproportionate infringement.
Persons arrested shall as soon as possible be brought before a court. Others who have
been deprived of their liberty have the right to bring their deprivation of liberty before a court
without unjustified delay.
Those responsible for the unwarranted arrest or illegal detention of a person shall be
answerable to the person concerned.
Article 95
Everyone has the right to have their case tried by an independent and impartial court
within reasonable time. Legal proceedings shall be fair and public. The court may however
conduct proceedings in camera if considerations of the privacy of the parties concerned or if
weighty and significant public interests necessitate this.
The authorities of the state shall ensure the independence and impartiality of the courts
and the members of the judiciary.
Article 96
No one may be sentenced except according to law, or be punished except after a court
judgment.
Everyone has the right to be presumed innocent until proved guilty according to law.
No one may be sentenced to surrender property or accumulated wealth unless the assets
have been used to commit or are profits from a criminal act.
Article 97
No law must be given retroactive effect.
Article 98
All people are equal under the law.
No human being must be subject to unfair or disproportionate differential treatment.
Article 99
(Repealed by Resolution of 13 May 2014.)
Article 100
There shall be freedom of expression.
No one may be held liable in law for having imparted or received information, ideas or
messages unless this can be justified in relation to the grounds for freedom of expression,
which are the seeking of truth, the promotion of democracy and the individual's freedom to
form opinions. Such legal liability shall be prescribed by law.
Everyone shall be free to speak their mind frankly on the administration of the State and
on any other subject whatsoever. Clearly defined limitations to this right may only be
imposed when particularly weighty considerations so justify in relation to the grounds for
freedom of expression.
Prior censorship and other preventive measures may not be applied unless so required in
order to protect children and young persons from the harmful influence of moving pictures.
Censorship of letters may only be imposed in institutions.
Everyone has a right of access to documents of the State and municipalities and a right to
follow the proceedings of the courts and democratically elected bodies. Limitations to this
right may be prescribed by law to protect the privacy of the individual or for other weighty
reasons.
The authorities of the state shall create conditions that facilitate open and enlightened
public discourse.
Article 101
Everyone has the right to form, join and leave associations, including trade unions and
political parties.
All people may meet in peaceful assemblies and demonstrations.
The Government is not entitled to employ military force against citizens of the state,
except in accordance with the law, unless an assembly disturbs the public peace and does not
immediately disperse after the articles of the statute book relating to riots have been read out
clearly three times by the civil authority.
Article 102
Everyone has the right to the respect of their privacy and family life, their home and their
communication. Search of private homes shall not be made except in criminal cases.
The authorities of the state shall ensure the protection of personal integrity.
Article 103
(Repealed by Resolution of 13 May 2014.)
Article 104
Children have the right to respect for their human dignity. They have the right to be heard
in questions that concern them, and due weight shall be attached to their views in accordance
with their age and development.
For actions and decisions that affect children, the best interests of the child shall be a
fundamental consideration.
Children have the right to protection of their personal integrity. The authorities of the
state shall create conditions that facilitate the child's development, including ensuring that the
child is provided with the necessary economic, social and health security, preferably within
their own family.
Article 105
If the welfare of the state requires that any person shall surrender their movable or
immovable property for the public use, they shall receive full compensation from the
Treasury.
Article 106
Everyone who resides legally in the realm may move freely within the borders of the
realm and choose their place of residence there.
No one may be denied the right to leave the realm, unless so required out of consideration
for effective legal proceedings or the performance of military service. Norwegian citizens
may not be refused entry into the realm.
Article 107
(Amended by Resoultions of 6 May 2014 and 27 May 2014, content moved to article � 117.)
Article 108
The authorities of the state shall create conditions enabling the Sami people to preserve � and develop its language, culture and way of life. �
Article 109
Everyone has the right to education. Children have the right to receive basic education. � The education shall safeguard the individual's abilities and needs, and promote respect for � democracy, the rule of law and human rights. �
The authorities of the state shall ensure access to upper secondary education and equal � opportunities for higher education on the basis of qualifications. �
Article 110
The authorities of the state shall create conditions under which every person capable of � work is able to earn a living through their work or enterprise. Those who cannot themselves � provide for their own subsistence have the right to support from the state. �
Specific provisions concerning the right of employees to co-determination at their work � place shall be laid down by law. �
Article 111
(Amended by Resoultions of 6 May 2014 and 27 May 2014, content moved to article
120.)
Article 112
Every person has the right to an environment that is conducive to health and to a natural � environment whose productivity and diversity are maintained. Natural resources shall be � managed on the basis of comprehensive long-term considerations which will safeguard this � right for future generations as well. �
In order to safeguard their right in accordance with the foregoing paragraph, citizens are
entitled to information on the state of the natural environment and on the effects of any
encroachment on nature that is planned or carried out.
The authorities of the state shall take measures for the implementation of these principles.
Article 113
Infringement of the authorities against the individual must be founded on the law.
F. General Provisions
Article 114
To senior official posts in the State may be appointed only Norwegian citizens, men or
women, who speak the language of the country, and who:
a) either were born in the realm of parents who were then Norwegian subjects
b) or were born in a foreign country of Norwegian parents who were not at that time
subjects of another State
c) or hereafter have resided for ten years in the realm
d) or have been naturalised by the Storting.
Others may, however, be appointed as teachers at universities and institutions of higher
learning, as medical practitioners and as consuls in places abroad.
Article 115
In order to safeguard international peace and security or to promote the international rule
of law and cooperation, the Storting may, by a three-fourths majority, consent that an
international organisation to which Norway belongs or will belong shall have the right,
within specified fields, to exercise powers which in accordance with this Constitution are
normally vested in the authorities of the state, although not the power to alter this
Constitution. For the Storting to grant such consent, at least two thirds of its Members shall
be present, as required for proceedings for amending the Constitution.
The provisions of this Article do not apply in cases of membership in an international
organisation whose decisions only have application for Norway exclusively under
international law.
Article 116
The purchase money, as well as the revenues of the landed property constituting
ecclesiastical benefices, shall be applied solely to the benefit of the clergy and to the
promotion of education. The property of charitable foundations shall be applied solely to the
benefit of the foundations themselves.
Article 117
Allodial right and the right of primogeniture shall not be abolished. The specific
conditions under which these rights shall continue for the greatest benefit of the state and to
the best advantage of the rural population shall be determined by the first or second
subsequent Storting.
Article 118
No earldoms, baronies, entailed estates or fidei commissa may be created in the future.
Article 119
As a general rule every citizen of the State is equally bound to serve in the defence of the
country for a specific period, irrespective of birth or fortune.
The application of this principle, and the restrictions to which it shall be subject, shall be
determined by law.
Article 120 �
The form and colours of the flag of Norway shall be determined by law. �
Article 121 �
If experience shows that any part of this Constitution of the Kingdom of Norway ought to
be amended, the proposal to this effect shall be submitted to the first, second or third Storting
after a new parliamentary election and be publicly announced in print. But it shall be left to
the first, second or third Storting after the following parliamentary election to decide whether
or not the proposed amendment shall be adopted. Such an amendment must never, however,
contradict the principles embodied in this Constitution, but solely relate to modifications of
particular provisions which do not alter the spirit of the Constitution, and two thirds of the
Storting must agree with such an amendment.
An amendment to the Constitution adopted in the manner aforesaid shall be signed by the
President and the Secretary of the Storting, and shall be sent to the King for public
announcement in print as an applicable provision of the Constitution of the Kingdom of
Norway.
Gå til nynorskversjon➦ Engelsk versjon
Kongeriket Norges Grunnlov
Dato LOV-1814-05-17
Departement Justis- og beredskapsdepartementet
Sist endret FOR-2016-06-10-615 fra 24.05.2016
Publisert
Ikrafttredelse
Endrer
Kunngjort
Korttittel Grunnloven - Grl. - bokmål
gitt i riksforsamlingen på Eidsvoll den 17. mai 1814,
slik den lyder etter senere endringer,
senest stortingsvedtak av 24. mai 2016 Grunnlovens tittel endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
A. Om statsformen
0 Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai
2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
B. Om den utøvende makt, kongen og den kongelige familie
og om religionen
0 Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai
2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 1.
Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets
regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.
0 Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 2.
Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre
demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.
0 Endret ved grunnlovsvedtak 21 juli 1851, 3 aug 1897, 1 nov 1956 kunngjort 23 nov 1956, 4 mai 1964
kunngjort 29 mai 1964, 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort
ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 3.
Den utøvende makt er hos kongen eller hos dronningen, hvis hun har ervervet kronen
etter bestemmelsene i § 6, § 7 eller § 48 i denne Grunnlov. Når den utøvende makt således er
hos dronningen, har hun alle de rettigheter og plikter som ifølge denne Grunnlov og landets
lover innehas av kongen.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 2 feb 2006
kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �
§ 4.
Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014
kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �
§ 5.
Kongens person er hellig; han kan ikke lastes eller anklages. Ansvarligheten påligger
hans råd.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 6.
Arvefølgen er lineal, således at bare i lovlig ekteskap født barn av konge eller dronning
eller av en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nærmere linje går foran den
fjernere og den eldre i linjen foran den yngre.
Blant arveberettigede regnes også den ufødte, som straks inntar sitt tilbørlige sted i
arvelinjen når han eller hun fødes til verden.
Dog tilkommer arverett ikke noen som ikke er født i rett nedstigende linje fra den sist
regjerende konge eller dronning eller fra dennes bror eller søster, eller selv er dennes bror
eller søster.
Når en til Norges krone arveberettiget prins eller prinsesse fødes, skal hans eller hennes
navn og fødselstid tilkjennegis førstholdende storting og antegnes i dets protokoll.
For dem som er født tidligere enn året 1971, gjelder dog denne Grunnlovs § 6 således
som den ble vedtatt den 18. november 1905. For dem som er født tidligere enn året 1990,
gjelder likevel at mann går foran kvinne.
0 � Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550,
2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 7.
Er ingen arveberettiget prins eller prinsesse til, kan kongen foreslå sin etterfølger for
Stortinget, som har rett til å bestemme valget hvis kongens forslag ikke bifalles.
0 � Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550,
6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 8.
Kongens myndighetsalder fastsettes ved lov.
Så snart kongen har oppnådd den lovbestemte alder, erklærer han seg offentlig å være
myndig.
0 � Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 9.
Så snart kongen, som myndig, tiltrer regjeringen, avlegger han følgende ed for Stortinget:
«Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets
konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!»
Er intet storting på den tid samlet, nedlegges eden skriftlig i statsrådet og gjentas
høytidelig av kongen på første storting.
0 Endret ved grunnlovsvedtak 19 aug 1908, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 10.
(Opphevet ved grunnlovsvedtak 14 mars 1908.)
§ 11.
Kongen skal bo innen riket, og han må ikke uten Stortingets samtykke oppholde seg
utenfor riket lenger enn seks måneder ad gangen, med mindre han for sin person vil ha tapt
retten til kronen.
Kongen må ikke motta noen annen krone eller regjering uten Stortingets samtykke,
hvortil fordres to tredjedeler av stemmene.
0 Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 19 aug 1908, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai
2014 nr. 613.
§ 12.
Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede norske borgere. Dette råd skal bestå av
en statsminister og i det minste syv andre medlemmer.
Kongen fordeler forretningene blant statsrådets medlemmer således som han finner det
tjenlig. Til å ta sete i statsrådet kan kongen ved overordentlige leiligheter foruten statsrådets
sedvanlige medlemmer tilkalle andre norske borgere, men ingen medlemmer av Stortinget.
Ektefeller, foreldre og barn eller to søsken må ikke på samme tid ha sete i statsrådet.
0 Endret ved grunnlovsvedtak 5 juni 1873, 30 juni 1891, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 8 apr
1916 kunngjort 28 apr 1916, 5 mai 1919 kunngjort 24 mai 1919, 15 apr 1975 kunngjort 2 mai 1975, 2
feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522,
6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 13.
Under kongens reiser innen riket kan han overdra styret av riket til statsrådet. Dette skal
føre regjeringen i kongens navn og på hans vegne. Det skal ubrytelig etterleve så vel
bestemmelsene i denne Grunnlov som de særskilte dermed overensstemmende forskrifter,
som kongen meddeler i instruksjon.
Forretningene avgjøres ved stemmegivning, hvorved i tilfelle av stemmelikhet
statsministeren eller i dennes fravær det første av de tilstedeværende medlemmer av
statsrådet har to stemmer.
Om de saker som statsrådet således avgjør, har det å gi innberetning til kongen.
0 Endret ved grunnlovsvedtak 5 juni 1873, 30 juni 1891, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 18 aug
1911, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 14.
Kongen kan beskikke statssekretærer til å bistå statsrådets medlemmer under utførelsen
av deres forretninger utenfor statsrådet. Den enkelte statssekretær handler på vegne av det
medlem av statsrådet som han eller hun er knyttet til, i den utstrekning vedkommende
bestemmer.
0 Opphevet ved grunnlovsvedtak 30 juni 1891, tilføyd ved grunnlovsvedtak 1 juni 1976 kunngjort 18
juni 1976, endret ved grunnlovsvedtak 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014
kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 15.
Enhver som er medlem av statsrådet, har plikt til å innlevere sin avskjedssøknad etter at
Stortinget har fattet beslutning om mistillit til vedkommende statsråd alene eller til det
samlede statsråd.
Kongen er forpliktet til å innvilge en slik avskjedssøknad.
Når Stortinget har fattet beslutning om mistillit, kan bare de forretninger utføres som er
nødvendige for en forsvarlig embetsførsel.
0 Opphevet ved vedtak 18 nov 1905, tilføyd ved grunnlovsvedtak 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30
mars 2007 nr. 364, endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 16.
Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk
kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser
om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik
linje.
0 Endret ved grunnlovsvedtak 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014
kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 17.
Kongen kan gi og oppheve anordninger som angår handel, toll, næringsveier og offentlig
forvaltning og regulering; dog må de ikke stride mot konstitusjonen og de lover som
Stortinget har gitt i samsvar med de etterfølgende §§ 76, 77, 78 og 79. De gjelder provisorisk
til neste Storting.
0 Endret ved grunnlovsvedtak 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009), 6
mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 18.
Kongen lar i alminnelighet innkreve de skatter og avgifter som Stortinget pålegger.
0 Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 19.
Kongen våker over at statens eiendommer og regalier anvendes og bestyres på den av
Stortinget bestemte og for samfunnet nyttigste måte.
0 Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 20.
Kongen har rett til i statsrådet å benåde forbrytere etter at dom er falt. Forbryteren kan
velge å motta kongens nåde eller underkaste seg den idømte straff.
I de saker som Stortinget anlegger for Riksretten, kan ingen annen benådning finne sted
enn fritak for idømt dødsstraff, med mindre Stortinget har gitt samtykke til noe annet.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 29 nov 1862, 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 364, 6 mai
2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 21.
Kongen velger og beskikker, etter å ha hørt sitt statsråd, alle sivile og militære
embetsmenn. Disse skal før beskikkelse finner sted, sverge eller, hvis de ved lov er fritatt for
edsavleggelse, høytidelig tilsi konstitusjonen og kongen lydighet og troskap; dog kan de
embetsmenn som ikke er norske borgere, ved lov fritas for denne plikt. De kongelige prinser
må ikke bekle sivile embeter.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 28 juni 1889, 30 juni 1891, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 26
mars 1980 kunngjort 2 mai 1980, 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014
kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 22.
Statsministeren og statsrådets øvrige medlemmer samt statssekretærene kan uten
foregående dom avskjediges av kongen etter at han har hørt statsrådets betenkning derom.
Det samme gjelder for de embetsmenn som er ansatt ved statsrådets kontorer eller ved
diplomatiet eller konsulatvesenet, sivile overøvrighetspersoner, sjefer for regimenter og
andre militære korps, kommandanter på festninger og høystbefalende på krigsskip. Hvorvidt
pensjon bør tilstås de således avskjedigede embetsmenn, avgjøres av det neste storting. I
mellomtiden nyter de to tredjedeler av sin tidligere gasje.
Andre embetsmenn kan bare suspenderes av kongen og skal da straks tiltales for
domstolene. Men de må ikke avsettes uten etter dom og heller ikke forflyttes mot sin vilje.
Alle embetsmenn kan uten foregående dom avskjediges når de har nådd en aldersgrense
fastsatt ved lov. Det kan bestemmes ved lov at visse embetsmenn, som ikke er dommere, kan
utnevnes på åremål.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 5 juni 1873, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 18 aug 1911, 1 juni
1976 kunngjort 18 juni 1976, 7 apr 1992 kunngjort ved res. 8 mai 1992 nr. 317, 21 mai 2012
kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 23.
Kongen kan tildele ordener til hvem han ønsker, til belønning for utmerkede fortjenester,
og dette må offentlig kunngjøres. Men kongen kan ikke meddele annen rang eller tittel enn
den som følger med ethvert embete. Ordenen fritar ingen for statsborgernes felles plikter og
byrder, ei heller medfører den fortrinnsrett til statens embeter. De embetsmenn som
avskjediges i nåde, beholder den tittel og rang de hadde i embetet. Dette gjelder likevel ikke
statsrådets medlemmer eller statssekretærene.
Ingen personlige eller blandede arvelige privilegier må tilstås noen for ettertiden.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 11 mai 1920 kunngjort 21 mai 1920, 1 juni 1976 kunngjort 18 juni 1976,
6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 24.
Kongen velger og avskjediger etter eget omdømme sin hoffstat og sine hoffbetjenter.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 25.
Kongen har høyeste befaling over rikets land- og sjømakt. Den må ikke forøkes eller
forminskes uten Stortingets samtykke. Den må ikke overlates i fremmede makters tjeneste,
og ingen fremmede makters krigsfolk, unntatt hjelpetropper imot fiendtlig overfall, må gis
adgang til riket uten Stortingets samtykke.
Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan henregnes til linjetroppene, må aldri uten
Stortingets samtykke brukes utenfor rikets grenser.
0 � Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 14 mars 1908, 29 okt 1917 kunngjort 9 nov 1917, 6
mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �
§ 26.
Kongen har rett til å innkalle tropper, begynne krig til forsvar av landet og slutte fred,
inngå og oppheve forbund, sende og motta sendemenn.
Traktater om saker som er av særlig stor viktighet, og i alle tilfeller traktater hvis
iverksettelse etter Grunnloven nødvendiggjør en ny lov eller stortingsbeslutning, blir først
bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke dertil.
0 � Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 29 okt 1917 kunngjort 9 nov 1917, 26 mars 1931
kunngjort 10 apr 1931, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved
res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 27.
Alle statsrådets medlemmer skal, når de ikke har lovlig forfall, være nærværende i
statsrådet. Ingen beslutning må tas der når ikke over halvdelen av antall medlemmer er til
stede.
0 � Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 15 mai 1919 kunngjort 24 mai 1919, 21 mai 2012
kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �
§ 28.
Innstillinger om embetsutnevnelser og andre saker av viktighet skal foredras i statsrådet
av det medlem til hvis fag de hører, og sakene skal ekspederes av ham eller henne i
overensstemmelse med den beslutning som er tatt i statsrådet. Dog kan egentlige militære
kommandosaker, i den utstrekning som kongen bestemmer, unntas fra behandling i statsråd.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 24 mars 1911, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 29.
Forbyr lovlig forfall en statsråd å møte og foredra de saker som hører til hans eller hennes
fag, skal disse foredras av en annen statsråd som kongen konstituerer.
Hindres så mange ved lovlig forfall fra å møte at ikke mer enn halvdelen av det bestemte
antall medlemmer er til stede, skal andre menn eller kvinner i nødvendig antall konstitueres
til å ta sete i statsrådet.
0 � Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 1 mars 1922 kunngjort 10 mars 1922, 6 mai 2014
kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �
§ 30.
I statsrådet føres protokoll over alle de saker som der forhandles. De diplomatiske saker
som i statsrådet besluttes hemmeligholdt, innføres i en egen protokoll. Det samme gjelder de
militære kommandosaker som i statsrådet besluttes hemmeligholdt.
Enhver som har sete i statsrådet, er pliktig til med frimodighet å si sin mening, som
kongen er forpliktet til å høre. Men det er denne forbeholdt å fatte beslutning etter sitt eget
omdømme.
Finner noe medlem av statsrådet at kongens beslutning strider mot statsformen eller
rikets lover, er det en plikt å gjøre kraftige motforestillinger samt å tilføye sin mening i
protokollen. Den som ikke slik har tilkjennegitt sin protest, anses å ha vært enig med kongen
og er ansvarlig for dette, således som siden bestemmes, og kan av Stortinget settes under
tiltale for Riksretten.
0 Endret ved grunnlovsvedtak 24 mars 1911, 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 364, 27
mai 2010 kunngjort ved res. 18 juni 2010 nr. 823, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 31.
Alle de beslutninger som kongen utferdiger, skal kontrasigneres for å være gyldige. I
militære kommandosaker kontrasigneres beslutningene av den som har foredratt sakene, men
ellers av statsministeren eller, hvis han eller hun ikke har vært til stede, av det første av
statsrådets tilstedeværende medlemmer.
0 Endret ved grunnlovsvedtak 5 juni 1873, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 15 aug 1911, 6 mai
2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 32.
De beslutninger som fattes av regjeringen under kongens fravær, utferdiges i kongens
navn og undertegnes av statsrådet.
0 Endret ved grunnlovsvedtak 5 juni 1873, 30 juni 1891, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai
2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 33.
Norges Bank er landets sentralbank.
0 Opphevet ved grunnlovsvedtak 24 okt 1908, tilføyd ved grunnlovsvedtak 24 mai 2016 kunngjort ved
res. 10 juni 2016 nr. 615.
§ 34.
Kongen gir bestemmelser om titler for dem som er arveberettiget til kronen.
0 Endret ved grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014
kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 35.
Så snart tronarvingen har fylt 18 år, er han eller hun berettiget til å ta sete i statsrådet, dog
uten stemme eller ansvar.
0 Endret ved grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014
kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 36.
En til Norges krone arveberettiget prins eller prinsesse må ikke gifte seg uten kongens
tillatelse. Heller ikke må han eller hun motta noen annen krone eller regjering uten kongens
og Stortingets samtykke. Til Stortingets samtykke fordres to tredjedeler av stemmene.
Handler han eller hun i strid med dette, taper vedkommende så vel som etterkommerne
retten til Norges trone.
0 Endret ved grunnlovsvedtak 19 aug 1908, 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai
2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 37.
De kongelige prinser og prinsesser skal for sine personer ikke stå til ansvar for andre enn
kongen eller hvem han forordner til dommer over dem.
0 Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 38.
(Opphevet ved vedtak 18 nov 1905.)
§ 39.
Dør kongen og tronfølgeren ennå er umyndig, skal statsrådet straks innkalle Stortinget.
0 Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 40.
Inntil Stortinget er samlet og har anordnet regjeringen under kongens mindreårighet,
forestår statsrådet rikets bestyrelse i overensstemmelse med Grunnloven.
0 Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 41.
Er kongen fraværende fra riket uten å være i felt, eller er han så syk at han ikke kan
ivareta regjeringen, skal den som er nærmest arveberettiget til tronen, forestå regjeringen
som kongemaktens midlertidige utøver, så fremt han eller hun har oppnådd den for kongen
fastsatte myndighetsalder. I motsatt fall forestår statsrådet bestyrelsen av riket.
0 Endret ved grunnlovsvedtak 10 jan 1863, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 29 mai 1990
kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014
kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 42.
(Opphevet ved vedtak 18 nov 1905.)
§ 43.
Valget av formyndere som skal bestyre regjeringen for den umyndige konge, skal foretas
av Stortinget.
0 Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 44.
Den prins eller prinsesse som i de tilfeller som er anført i § 41, forestår regjeringen, skal
skriftlig avlegge følgende ed for Stortinget: «Jeg lover og sverger å ville forestå regjeringen i
overensstemmelse med konstitusjonen og lovene, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og
allvitende!»
Holdes ikke storting på den tid, nedlegges eden i statsrådet og tilstilles siden neste � storting. �
Den prins eller prinsesse som en gang har avlagt eden, gjentar den ikke senere.
0 � Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 19 aug 1908, 8 apr 1910, 29 mai 1990 kunngjort ved
res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 45.
Så snart formyndernes statsstyrelse opphører, skal de overfor kongen og Stortinget � avlegge regnskap for den. �
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 46.
Unnlater vedkommende i overensstemmelse med § 39 straks å sammenkalle Stortinget, � da påligger det Høyesterett som en ubetinget plikt så snart fire uker er forløpt, å foranstalte � denne sammenkalling. �
0 � Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 47.
Bestyrelsen av den umyndige konges oppdragelse bør, hvis begge foreldrene er døde og
ingen av dem har etterlatt noen skriftlig bestemmelse derom, fastsettes av Stortinget.
0 � Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 11 juni 1951 kunngjort 22 juni 1951, 29 mai 1990
kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 48.
Er kongestammen utdødd og ingen tronfølger utkåret, da skal en ny konge eller dronning
velges av Stortinget. I mellomtiden forholdes med den utøvende makt etter § 40.
0 � Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550,
6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
C. Om borgerrett og den lovgivende makt
0 � Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 49.
Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Stortingets representanter velges � gjennom frie og hemmelige valg. �
Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer. � Nærmere bestemmelser om det lokale folkevalgte nivå fastsettes ved lov. �
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009), 6
mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628,
31 mars 2016 kunngjort ved res. 22 apr 2016 nr. 404.
§ 50.
Stemmeberettigede ved stortingsvalg er de norske borgere, menn eller kvinner, som
senest i det år valgtinget holdes, har fylt 18 år.
I hvilken utstrekning dog norske borgere som på valgdagen er bosatt utenfor riket, men
oppfyller foranstående betingelser, er stemmeberettigede, fastsettes ved lov.
Regler om stemmerett for ellers stemmeberettigede personer som på valgdagen åpenbart
lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet, kan fastsettes ved lov.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak ved lov 2 juni 1821, grunnlovsvedtak 4 juli 1884, 30 apr 1898, 1 juli
1907, 11 juni 1913 kunngjort 7 juli 1913, 23 okt 1920 kunngjort 6 nov 1920, 11 mai 1928 kunngjort
29 mai 1928, 5 juni 1946 kunngjort 13 juni 1946, 24 nov 1967 kunngjort 15 des 1967, 30 mai 1972
kunngjort 16 juni 1972, 23 nov 1978 kunngjort 22 des 1978, 17 jan 1980 kunngjort 15 feb 1980, 26
mai 2003 kunngjort ved res. 27 juni 2003 nr. 765, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270,
6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 51.
Regler om manntallsføringen og om innføringen av de stemmeberettigede i manntallet
fastsettes ved lov.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 28 juni 1889, 16 des 1899, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr.
613.
§ 52.
(Opphevet ved grunnlovsvedtak 26 okt 1954 kunngjort 12 nov 1954.)
§ 53.
Stemmerett tapes
a) ved domfellelse for straffbare handlinger, i overensstemmelse med hva som bestemmes
i lov om dette
b) ved å gå i fremmed makts tjeneste uten regjeringens samtykke.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 juni 1877, 16 mars 1887, 22 mai 1902, 26 okt 1954 kunngjort 12 nov
1954, 23 apr 1959 kunngjort 15 mai 1959, 17 jan 1980 kunngjort 15 feb 1980, 23 mai 2003 kunngjort
ved res. 27 juni 2003 nr. 766, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 54.
Valgtingene holdes hvert fjerde år. De skal være tilendebrakt innen september måneds
utgang.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 13 aug 1857, 24 apr 1869, 11 juni 1898, 25 mai 1905, 8 juni 1907, 5 apr
1938 kunngjort 22 apr 1938, 10 feb 1959 kunngjort 27 feb 1959, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai
2014 nr. 613.
§ 55.
Valgtingene bestyres på den måte som fastsettes ved lov. Stridigheter om stemmerett
avgjøres av valgstyret, hvis kjennelse kan innankes for Stortinget.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 16 des 1899, 25 mai 1905, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr.
613.
§ 56.
(Opphevet ved grunnlovsvedtak 23 mars 1972 kunngjort 21 apr 1972.)
§ 57.
Det antall stortingsrepresentanter som blir å velge, fastsettes til 169.
Riket inndeles i 19 valgdistrikter.
150 av stortingsrepresentantene blir å velge som distriktsrepresentanter og de øvrige 19
som utjevningsrepresentanter.
Ethvert valgdistrikt skal ha 1 utjevningsmandat.
Det antall stortingsrepresentanter som blir å velge fra hvert valgdistrikt, bestemmes på
grunnlag av en beregning av forholdet mellom hvert distrikts antall innbyggere samt areal, og
hele rikets antall innbyggere samt dets areal, når hver innbygger gir 1 poeng og hver
kvadratkilometer gir 1,8 poeng. Beregningen blir å foreta hvert åttende år.
Nærmere bestemmelser om rikets inndeling i valgdistrikter og stortingsmandatenes
fordeling på valgdistrikter fastsettes ved lov.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 26 nov 1859, 26 mai 1866, 6 juni 1878, 22 nov 1902, 25 mai 1905, 13
mars 1907, 26 juni 1917 kunngjort 6 juli 1917, 26 nov 1919 kunngjort 5 des 1919, 9 nov 1923
kunngjort 23 nov 1923, 26 nov 1952 kunngjort 12 des 1952, 30 mai 1972 kunngjort 16 juni 1972, 30
mai 1984 kunngjort ved res. 27 juli 1984 nr. 1479, 10 mai 1988 kunngjort ved res. 10 juni 1988 nr. �
455, 26 mai 2003 kunngjort ved res. 27 juni 2003 nr. 767, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014
nr. 613. �
§ 58.
Valgtingene avholdes særskilt for hver kommune. På valgtingene stemmes det direkte på
stortingsrepresentanter med vararepresentanter for hele valgdistriktet.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 26 nov 1859, 26 mai 1866, 6 juni 1878, 1 juli 1884, 22 nov 1902, 25 mai
1905, 26 juni 1917 kunngjort 6 juli 1917, 26 nov 1919 kunngjort 5 des 1919, 9 nov 1923 kunngjort 23
nov 1923, 26 nov 1952 kunngjort 12 des 1952, 30 mai 1972 kunngjort 16 juni 1972, 30 mai 1984
kunngjort ved res. 27 juli 1984 nr. 1479, 10 mai 1988 kunngjort ved res. 10 juni 1988 nr. 455, 26 mai
2003 kunngjort ved res. 27 juni 2003 nr. 768, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 59.
Valget av distriktsrepresentanter foregår som forholdstallsvalg, og mandatene fordeles
mellom partiene etter nedenstående regler.
De sammenlagte stemmetall for hvert parti innenfor de enkelte valgdistrikter blir å dele
med 1,4; 3; 5; 7 og således videre inntil stemmetallet er delt så mange ganger som det antall
mandater vedkommende parti kan forventes å få. Det parti som etter det foranstående får den
største kvotient, tildeles det første mandat, mens det neste mandat tilfaller det parti som har
den nest største kvotient, og således videre inntil alle mandater er fordelt.
Listeforbund er ikke tillatt.
Utjevningsmandatene fordeles mellom de i utjevningen deltagende partier på grunnlag av
forholdet mellom de sammenlagte stemmetall for de enkelte partier i hele riket i det øyemed
å oppnå størst mulig forholdsmessighet partiene imellom. Ved en tilsvarende anvendelse for
hele riket og for de i utjevningen deltagende partier av reglene om fordeling av
distriktsmandatene angis hvor mange stortingsmandater hvert parti i alt skal ha. Partiene får
seg deretter tildelt så mange utjevningsmandater at de til sammen med de allerede tildelte
distriktsmandater utgjør et så stort antall stortingsmandater som vedkommende parti etter den
foranstående angivelse skal ha. Har et parti allerede ved fordelingen av distriktsmandatene
fått et større antall mandater enn hva det etter foranstående angivelse skal ha, skal det foretas
ny fordeling av utjevningsmandatene utelukkende mellom de andre partier, således at det
bortses fra det stemmetall og de distriktsmandater som det førstnevnte parti har oppnådd.
Intet parti kan tildeles noe utjevningsmandat med mindre det har fått minst 4 prosent av
det samlede stemmetall for hele riket.
Nærmere bestemmelser om fordelingen av partienes utjevningsmandater på
valgdistriktene fastsettes ved lov.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak ved lov 8 feb 1816, grunnlovsvedtak 9 mai 1842, 25 mai 1905, 12 apr
1907, 3 juli 1913 kunngjort 13 juli 1917, 26 nov 1919 kunngjort 5 des 1919, 9 nov 1923 kunngjort 23
nov 1923, 30 mai 1972 kunngjort 16 juni 1972, 10 mai 1988 kunngjort ved res. 10 juni 1988 nr. 455,
26 mai 2003 kunngjort ved res. 27 juni 2003 nr. 769, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr.
613.
§ 60.
Hvorvidt og under hvilke former de stemmeberettigede kan avgi sine stemmesedler uten
personlig fremmøte på valgtingene, bestemmes ved lov.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 20 juni 1896, 25 mai 1905, 8 mars 1929 kunngjort 23 mars 1929, 2 feb �
2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �
§ 61.
Ingen kan velges til representant uten å være stemmeberettiget.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 25 mai 1905, 1 juli 1913 kunngjort 7 juli 1913, 27 jan 1948 kunngjort 6
feb 1948, 26 nov 1952 kunngjort 12 des 1952, 24 nov 1967 kunngjort 15 des 1967, 26 mai 2003
kunngjort ved res. 27 juni 2003 nr. 770, 27 mai 2010 kunngjort ved res. 18 juni 2010 nr. 824, 6 mai �
2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �
§ 62.
De tjenestemenn som er ansatt ved statsrådets kontorer, statssekretærene og de politiske
rådgivere dog unntatt, kan ikke velges til representanter. Det samme gjelder Høyesteretts
medlemmer og de tjenestemenn som er ansatt ved diplomatiet eller konsulatvesenet.
Statsrådets medlemmer kan ikke møte som representanter på Stortinget så lenge de har
sete i statsrådet. Heller ikke kan statssekretærene møte som representanter så lenge de bekler
sine embeter, og de politiske rådgivere ved statsrådets kontorer kan ikke møte på Stortinget
så lenge de innehar sine stillinger.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 1 juli 1913 kunngjort 7 juli 1913, 11 mai 1928 kunngjort 29 mai 1928, 1
juni 1976 kunngjort 18 juni 1976, 26 mai 2003 kunngjort ved res. 27 juni 2003 nr. 771, 6 mai 2014
kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �
§ 63.
Enhver som velges til representant, er pliktig til å motta valget, med mindre han eller hun
a) er valgt utenfor det valgdistrikt der vedkommende er stemmeberettiget
b) har møtt som representant på alle storting etter forrige valg
d) er medlem av et politisk parti og er valgt på en valgliste som utgår fra et annet parti.
Regler for innen hvilken tid og på hvilken måte den som har rett til å nekte valg, skal
gjøre denne rett gjeldende, fastsettes ved lov.
Det skal likeledes bestemmes ved lov innen hvilken tid og på hvilken måte en som velges
til representant for to eller flere valgdistrikter, skal avgi erklæring om hvilket valg han eller
hun vil motta.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 24 apr 1869, 1 juli 1884, 25 mai 1905, 26 nov 1919 kunngjort 5 des �
1919, 24 juni 1938 kunngjort 15 juli 1938, 26 nov 1952 kunngjort 12 des 1952, 30 mai 1984
kunngjort ved res. 27 juli 1984 nr. 1479, 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 7 apr �
1992 kunngjort ved res. 8 mai 1992 nr. 317, 26 mai 2003 kunngjort ved res. 27 juni 2003 nr. 772 �
(bokstav c opphevet), 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved
res. 9 mai 2014 nr. 613. �
§ 64.
De valgte representanter forsynes med fullmakter hvis lovlighet bedømmes av Stortinget.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 25 mai 1905, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 65.
Enhver representant og innkalt vararepresentant får av statskassen godtgjørelse bestemt
ved lov for reiseomkostninger til og fra Stortinget og fra Stortinget til sitt hjem og tilbake
igjen under ferier av minst 14 dagers varighet.
Dessuten tilkommer det ham eller henne godtgjørelse, bestemt ved lov, for
vedkommendes deltagelse i Stortinget.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 8 apr 1910, 26 nov 1919 kunngjort 5 des 1919, 15 okt 1923 kunngjort 26
okt 1923, 27 mai 1986 kunngjort ved res. 13 juni 1986 nr. 1279, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai
2014 nr. 613.
§ 66.
Representantene er på sin reise til og fra Stortinget samt under sitt opphold der befriet fra
personlig heftelse, med mindre de gripes i offentlige forbrytelser. Heller ikke kan de utenfor
Stortingets forsamlinger trekkes til ansvar for sine ytrede meninger der. Etter den der vedtatte
orden er enhver pliktig til å rette seg.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 67.
De på forannevnte måte valgte representanter utgjør kongeriket Norges Storting.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 68.
Stortinget trer sammen i alminnelighet den første hverdag i oktober måned hvert år i
rikets hovedstad, med mindre kongen på grunn av overordentlige omstendigheter, for
eksempel fiendtlig innfall eller smittsom syke, velger en annen by i riket. En slik
bestemmelse må da betimelig bekjentgjøres.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 13 aug 1857, 24 apr 1869, 11 juni 1898, 8 juni 1907, 10 feb 1959
kunngjort 27 feb 1959, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved
res. 9 mai 2014 nr. 613. �
§ 69.
Når Stortinget ikke er samlet, kan det sammenkalles av kongen dersom han finner det
nødvendig.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 24 apr 1869, 8 apr 1916 kunngjort 28 apr 1916, 29 mai 1990 kunngjort �
ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �
§ 70.
(Opphevet ved grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550.)
§ 71.
Stortingets medlemmer fungerer i fire sammenhengende år.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 24 apr 1869, 5 apr 1938 kunngjort 22 apr 1938, 29 mai 1990 kunngjort �
ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �
§ 72.
(Opphevet ved grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550.)
§ 73.
Stortinget utnevner en president, fem visepresidenter og to sekretærer. Storting kan ikke
holdes med mindre minst halvdelen av dets medlemmer er til stede. Grunnlovsforslag kan
behandles bare dersom minst to tredjedeler av Stortingets medlemmer er til stede.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 24 apr 1869, 13 apr 1926 kunngjort 30 apr 1926, 1 juni 1931 kunngjort 5
juni 1931, 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30
mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009), 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 74.
Så snart Stortinget har konstituert seg, åpner kongen eller den han beskikker, dets
forhandlinger med en tale der han underretter det om rikets tilstand og de forhold som han
især ønsker å lede Stortingets oppmerksomhet mot. Ingen deliberasjon må finne sted i
kongens nærvær.
Når Stortingets forhandlinger er åpnet, har statsministeren og statsrådene rett til å møte i
Stortinget og på linje med dets egne medlemmer, dog uten å avgi stemme, delta i
forhandlingene for så vidt disse holdes for åpne dører, men i de saker som forhandles for
lukkede dører, bare for så vidt Stortinget måtte tilstede det.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 24 apr 1869, 1 juli 1884, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 20 feb �
2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009), 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai �
2014 nr. 613. �
§ 75.
Det tilkommer Stortinget
a) å gi og oppheve lover; å pålegge skatter, avgifter, toll og andre offentlige byrder, som
dog ikke gjelder ut over 31. desember i det nærmest påfølgende år, med mindre de
uttrykkelig fornyes av et nytt storting;
b) å åpne lån på rikets kreditt; � c) å føre oppsyn med rikets pengevesen; � d) å bevilge de pengesummer som er nødvendige for å dekke statens utgifter; � e) å bestemme hvor mye som årlig skal utbetales kongen til hans hoffstat, og fastlegge den �
kongelige families apanasje, som imidlertid ikke må bestå i faste eiendommer;
f) å la seg forelegge statsrådets protokoller og alle offentlige innberetninger og papirer;
g) å la seg meddele de forbund og traktater som kongen på statens vegne har inngått med
fremmede makter;
h) å kunne fordre enhver til å møte for seg i statssaker, kongen og den kongelige familie
unntatt; dog gjelder denne unntagelse ikke for de kongelige prinser og prinsesser for så
vidt de måtte bekle embeter;
i) å revidere midlertidige gasje- og pensjonslister og gjøre de forandringer i dem som
Stortinget finner nødvendige;
k) å utnevne fem revisorer som årlig skal gjennomse statens regnskaper og bekjentgjøre
ekstrakter av dem ved trykken; regnskapene skal tilstilles disse revisorer innen seks
måneder etter utgangen av det år som Stortingets bevilgninger er gitt for; samt å treffe
bestemmelser angående ordningen av desisjonsmyndigheten overfor statens
regnskapsbetjenter;
l) å utnevne en person som ikke er medlem av Stortinget, til på en måte som er nærmere
bestemt i lov, å føre kontroll med den offentlige forvaltning og alle som virker i dens
tjeneste, for å søke å sikre at det ikke øves urett mot den enkelte borger;
m) å naturalisere fremmede.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 13 aug 1857, 24 apr 1869, 22 juni 1880, 30 juni 1891, 11 juni 1898,
vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 8 juni 1907, 24 mars 1911, 8 apr 1916 kunngjort 28 apr 1916, 7
des 1917 kunngjort 14 des 1917, 10 feb 1959 kunngjort 27 feb 1959, 9 feb 1967 kunngjort 23 feb
1967, 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 7 juni 1995 kunngjort ved res. 23 juni 1995
nr. 567, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014
nr. 613.
§ 76.
Enhver lov skal først foreslås på Stortinget enten av dets egne medlemmer eller av
regjeringen ved en statsråd.
Etter at forslaget der er antatt, skal ny deliberasjon finne sted i Stortinget, som enten
godkjenner eller forkaster det. I siste tilfelle skal forslaget, med de av Stortinget tilføyde
anmerkninger, på ny tas under overveielse av Stortinget, som enten henlegger forslaget eller
antar det med de nevnte anmerkninger.
Mellom hver slik deliberasjon må det gå minst tre dager.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009), 6
mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �
§ 77.
Når en lovbeslutning to på hinannen følgende ganger er bifalt av Stortinget, sendes det til
kongen med anmodning om hans sanksjon.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 30 juni 1891, 6 juli 1891, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 25 juni �
1913 kunngjort 7 juli 1913, 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009), 6
mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �
§ 78.
Godtar kongen lovbeslutningen, forsyner han den med sin underskrift, hvorved den blir
lov.
Godtar han den ikke, sender han den tilbake til Stortinget med den erklæring at han for
tiden ikke finner det tjenlig å sanksjonere den. I dette tilfelle må beslutningen ikke mer av det
da samlede storting forelegges kongen.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 24 apr 1869, 25 juni 1913 kunngjort 7 juli 1913, 20 feb 2007 kunngjort �
ved res. 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009), 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �
§ 79.
Er en lovbeslutning blitt uforandret antatt av to storting, sammensatt etter to på hinannen
følgende valg og innbyrdes adskilt ved minst to mellomliggende storting, uten at avvikende
lovbeslutning i mellomtiden fra den første til den siste antagelse er fattet av noe storting, og
den da forelegges kongen med begjæring om at Hans Majestet ikke vil nekte en
lovbeslutning sin sanksjon, som Stortinget etter det modneste overlegg anser for gagnlig, så
blir den lov selv om kongens sanksjon ikke gis innen Stortinget adskilles.
0 Endret ved grunnlovsvedtak 24 apr 1869, 25 juni 1913 kunngjort 7 juli 1913, 5 apr 1938 kunngjort 22
apr 1938, 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai
2014 nr. 613.
§ 80.
Stortinget forblir samlet så lenge det finner det nødvendig, og innstiller forhandlingene
når det har tilendebrakt sine forretninger.
I overensstemmelse med Stortingets forretningsorden kan forhandlingene gjenopptas,
men de opphører senest siste hverdag i september måned.
Innen denne tid meddeler kongen sin resolusjon på de lovbeslutninger som ikke allerede
er avgjort, ved enten å stadfeste eller å forkaste dem. Alle de som han ikke uttrykkelig antar,
anses for av ham å være forkastet.
0 Endret ved grunnlovsvedtak 24 apr 1869, 12 mars 1908, 25 juni 1913 kunngjort 7 juli 1913, 29 mai
1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 81.
Alle lover (de i § 79 unntatt) utferdiges i kongens navn, under Norges rikes segl og i
følgende uttrykk: «Vi N.N. gjør vitterlig: at Oss er blitt forelagt Stortingets beslutning, av
dato sålydende: (her følger beslutningen). Ti har Vi antatt og bekreftet, likesom Vi herved
antar og bekrefter samme som lov, under Vår hånd og rikets segl.»
0 Endret ved grunnlovsvedtak 27 juni 1908, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 82.
Regjeringen skal meddele Stortinget alle de opplysninger som er nødvendige for
behandlingen av de saker den fremlegger. Intet medlem av statsrådet må fremlegge uriktige
eller villedende opplysninger for Stortinget eller dets organer.
0 Opphevet ved grunnlovsvedtak 25 juni 1913 kunngjort 7 juli 1913, tilføyd igjen ved grunnlovsvedtak
20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 364, endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014
kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 83.
Stortinget kan innhente Høyesteretts betenkning om juridiske emner.
0 Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 84.
Stortinget holdes for åpne dører, og dets forhandlinger kunngjøres ved trykken, unntatt i
de tilfeller hvor det motsatte bestemmes ved stemmeflertall.
0 Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 85.
Den som adlyder en befaling hvis hensikt er å forstyrre Stortingets frihet og sikkerhet, � gjør seg derved skyldig i forræderi mot fedrelandet. �
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
D. Om den dømmende makt
0 � Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 86.
Riksretten dømmer i første og siste instans i de saker som Stortinget anlegger mot � statsrådets, Høyesteretts eller Stortingets medlemmer for straffbart eller annet rettsstridig � forhold når de har brutt sine konstitusjonelle plikter. �
De nærmere regler for Stortingets påtale etter denne paragraf fastsettes ved lov. Dog kan
det ikke settes kortere foreldelsesfrist enn 15 år for adgangen til å gjøre ansvar gjeldende ved
tiltale for Riksretten.
Dommere i Riksretten er 6 medlemmer valgt av Stortinget og de 5 etter embetsalder
eldste, fast utnevnte medlemmer av Høyesterett, deriblant Høyesteretts justitiarius. Stortinget
velger medlemmene og stedfortrederne for 6 år. Et medlem av statsrådet eller Stortinget kan
ikke velges til medlem av Riksretten. I Riksretten har Høyesteretts justitiarius forsetet.
Den som har tatt sete i Riksretten som valgt av Stortinget, trer ikke ut av retten selv om
den tid han eller hun er valgt for, utløper før Riksrettens behandling av saken er tilendebrakt.
Heller ikke en høyesterettsdommer som er medlem av Riksretten, trer ut av retten selv om
han eller hun fratrer som medlem av Høyesterett.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 19 aug 1908, 25 feb 1911, 15 jan 1932 kunngjort 29 jan 1932, 20 feb �
2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 364, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �
§ 87.
De nærmere forskrifter om sammensetningen av Riksretten og saksbehandlingen � fastsettes ved lov. �
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 15 jan 1932 kunngjort 29 jan 1932, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars
2006 nr. 270, 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 364, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9
mai 2014 nr. 613.
§ 88.
Høyesterett dømmer i siste instans. Dog kan innskrenkninger i adgangen til å få � Høyesteretts avgjørelse bestemmes ved lov. �
Høyesterett skal bestå av en justitiarius og minst fire andre medlemmer.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 29 nov 1862, 25 feb 1911, 13 juni 1938 kunngjort 24 juni 1938, 6 mai
2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 89.
I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til å prøve om lover og � andre beslutninger truffet av statens myndigheter strider mot Grunnloven. �
0 � Opphevet ved grunnlovsvedtak 14 des 1920 kunngjort 17 des 1920, tilføyd igjen ved grunnlovsvedtak
1 juni 2015 kunngjort ved res. 12 juni 2015 nr. 623.
§ 90.
Høyesteretts dommer kan i intet tilfelle påankes.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 28 feb 1914 kunngjort 6 mars 1914, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai
2014 nr. 613.
§ 91.
Ingen kan beskikkes til medlem av Høyesterett før han eller hun er 30 år gammel.
0 Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
E. Menneskerettigheter
0 � Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai
2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr.
778.
§ 92.
Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i � denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. �
0 � Tilføyd ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak
27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.
§ 93.
Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden. �
Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling � eller straff.
Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid.
Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid
og andre former for umenneskelig eller nedverdigende behandling. �
0 Tilføyd ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak
27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778. �
§ 94.
Ingen må fengsles eller berøves friheten på annen måte uten i lovbestemte tilfeller og på
den måte som lovene foreskriver. Frihetsberøvelsen må være nødvendig og ikke utgjøre et
uforholdsmessig inngrep.
Den pågrepne skal snarest mulig fremstilles for en domstol. Andre som er berøvet sin � frihet, kan få frihetsberøvelsen prøvet for domstolene uten ugrunnet opphold. �
De som uberettiget har arrestert noen eller ulovlig holdt noen fengslet, står til ansvar for
vedkommende.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, opphevet ved
grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, tilføyd igjen ved
grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak 27 mai 2014
kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.
§ 95.
Enhver har rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig
tid. Rettergangen skal være rettferdig og offentlig. Retten kan likevel lukke rettsmøtet
dersom hensynet til partenes privatliv eller tungtveiende allmenne interesser gjør det
nødvendig.
Statens myndigheter skal sikre domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, opphevet ved
grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, tilføyd igjen ved
grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak 27 mai 2014
kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.
§ 96.
Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.
Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.
Ingen kan dømmes til å avstå fast eiendom eller samlet formue, med mindre verdiene er
benyttet til eller er utbytte fra en straffbar handling.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai 2014 kunngjort
ved res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.
§ 97.
Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, vedtak 27 mai 2014
kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778. �
§ 98.
Alle er like for loven.
Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, opphevet ved
grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, tilføyd igjen ved
grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak 27 mai 2014
kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.
§ 99.
(Opphevet ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628.)
§ 100.
Ytringsfrihet bør finne sted.
Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og
budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i
sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være
foreskrevet i lov.
Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for
enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende
hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.
Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det
er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder.
Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.
Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge
forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i
denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.
Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst
offentlig samtale.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 30 sep 2004 kunngjort ved res. 29 okt 2004 nr. 1402, 2 feb 2006
kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 271, 27 mai 2010 kunngjort ved res. 18 juni 2010 nr. 825, 6 mai �
2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. �
778.
§ 101.
Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder
fagforeninger og politiske partier.
Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner.
Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne uten etter lov, med
mindre en forsamling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblikkelig oppløses etter at de
lovbestemmelser som angår opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for forsamlingen av
den sivile øvrighet.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, opphevet ved
grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, tilføyd igjen ved
grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27 mai 2014 kunngjort �
ved res. 20 juni 2014 nr. 778. �
§ 102.
Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon.
Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.
Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, opphevet ved
grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, tilføyd igjen ved
grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27 mai 2014 kunngjort �
ved res. 20 juni 2014 nr. 778. �
§ 103.
(Opphevet ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628).
§ 104.
Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som
gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og
utvikling.
Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et
grunnleggende hensyn.
Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge
forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige
økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, opphevet ved
grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, tilføyd igjen ved
grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak 27 mai 2014
kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.
§ 105.
Fordrer statens tarv at noen må avgi sin rørlige eller urørlige eiendom til offentlig bruk,
så bør han eller hun ha full erstatning av statskassen.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, vedtak 27 mai 2014
kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778. �
§ 106.
Enhver som oppholder seg lovlig i riket, kan fritt bevege seg innenfor rikets grenser og
velge sitt bosted der.
Ingen kan nektes å forlate riket med mindre det er nødvendig av hensyn til en effektiv
rettsforfølgelse eller for avtjening av verneplikt. Norske statsborgere kan ikke nektes adgang
til riket.
0 � Tilføyd ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak
27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.
§ 107.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, vedtak 27 mai 2014
kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778, innholdet i tidligere § 107 står nå i § 117. �
§ 108.
Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske
folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, vedtak 27 mai 2014
kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778, innholdet i tidligere § 108 står nå i § 118, mens innholdet her
tidligere sto i § 110 a.
§ 109.
Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring.
Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner og behov og fremme respekt for demokratiet,
rettsstaten og menneskerettighetene.
Statens myndigheter skal sikre adgang til videregående opplæring og like muligheter til
høyere utdannelse på grunnlag av kvalifikasjoner.
0 � Tilføyd ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak
27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.
§ 110.
Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske
kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring. Den som ikke selv kan sørge for sitt
livsopphold, har rett til støtte fra det offentlige.
Nærmere bestemmelser om ansattes medbestemmelsesrett på sin arbeidsplass fastsettes
ved lov.
0 � Opphevet ved grunnlovsvedtak 5 juni 1925 kunngjort 12 juni 1925, tilføyd ved grunnlovsvedtak 16
nov 1954 kunngjort 26 nov 1954, endret ved grunnlovsvedtak 5 mai 1980 kunngjort 30 mai 1980, 2
feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613,
13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni
2014 nr. 778.
§ 111.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, vedtak 27 mai 2014
kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778, innholdet står nå i § 120.
§ 112.
Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og � mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig � betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. �
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte
og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.
Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.
0 � Tilføyd ved grunnlovsvedtak 25 mai 1992 kunngjort ved res. 19 juni 1992 nr. 463, endret ved
grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14
mai 2014 nr. 628, endret paragrafnummer fra § 110 b, vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni
2014 nr. 778.
§ 113.
Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.
0 � Tilføyd ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak
27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.
F. Alminnelige bestemmelser
0 � Overskriften tilføyd ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret
ved vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.
§ 114.
Til embeter i staten må utnevnes bare de norske borgere, menn eller kvinner, som taler
landets språk, samt � a) enten er født i riket av foreldre som på det tidspunkt var norske statsborgere � b) eller er født i utlandet av norske foreldre som på den tid ikke var statsborgere i noe �
annet land � c) eller heretter oppholder seg i riket i ti år � d) eller blir naturalisert av Stortinget. �
Dog kan andre beskikkes til lærere ved Universitetet og de lærde skoler, til leger og til � konsuler på fremmede steder. �
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 15 juni 1878, 4 juni 1892, 19 mars 1901, 15 mai 1919 kunngjort 24 mai �
1919, 10 juni 1952 kunngjort 28 juni 1952, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai �
2014 kunngjort med res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. �
778, endret paragrafnummer fra § 92. �
§ 115.
For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og
samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal
sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal
ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter,
dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør,
som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til
stede.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved deltagelse i en internasjonal
sammenslutning hvis beslutninger bare har rent folkerettslig virkning for Norge.
0 � Opphevet ved vedtak 18 nov 1905, tilføyd ved grunnlovsvedtak 8 mars 1962 kunngjort 23 mars 1962,
endret ved grunnlovsvedtak 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort
ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27 mai 2014
kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778, endret paragrafnummer fra § 93.
§ 116.
Så vel kjøpesummer som inntekter av det gods som er benefisert geistligheten, skal bare
anvendes til geistlighetens beste og til opplysningens fremme. Milde stiftelsers eiendommer
skal bare anvendes til gagn for disse.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 27 mai 2010 kunngjort ved res. 18 juni 2010 nr. 826, 6 mai 2014
kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27
mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778, endret paragrafnummer fra § 106.
§ 117.
Odels- og åsetesretten må ikke oppheves. De nærmere betingelser for hvordan den skal
bestå til støtte for staten og til gagn for landallmuen, fastsettes av det første eller annet
følgende storting.
0 � Endret ved vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778, endret paragrafnummer fra §
107.
§ 118.
Ingen grevskaper, baronier, stamhus og fideikommisser må for ettertiden opprettes.
0 � Endret ved vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778, endret paragrafnummer fra §
108.
§ 119.
Enhver statens borger er i alminnelighet like forpliktet til i en viss tid å verne om sitt
fedreland, uten hensyn til fødsel eller formue.
Anvendelsen av denne grunnsetning og de begrensninger den bør ha, bestemmes ved lov.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 12 apr 1907, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai �
2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. �
778, endret paragrafnummer fra § 109. �
§ 120.
Det norske flaggs form og farger bestemmes ved lov.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 21 nov 1905, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, vedtak
27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778, endret paragrafnummer fra § 111. �
§ 121.
Viser erfaring at noen del av denne kongeriket Norges Grunnlov bør forandres, skal
forslag derom fremsettes på første, annet eller tredje storting etter et nytt valg og kunngjøres
ved trykken. Men det tilkommer først det første, annet eller tredje storting etter neste valg å
bestemme om den foreslåtte forandring bør finne sted eller ei. Dog må en slik forandring
aldri motsi denne Grunnlovs prinsipper, men bare angå slike modifikasjoner i enkelte
bestemmelser som ikke forandrer denne konstitusjons ånd, og to tredjedeler av Stortinget bør
være enige i en slik forandring.
En således vedtatt grunnlovsbestemmelse underskrives av Stortingets president og
sekretær og sendes kongen til kunngjøring ved trykken som gjeldende bestemmelse i
kongeriket Norges Grunnlov.
0 � Endret ved grunnlovsvedtak 24 apr 1869, 9 okt 1905, 16 juli 1907, 11 juni 1913 kunngjort 7 juli 1913,
24 juni 1946 kunngjort 5 juli 1946, 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014
kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27
mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778, endret paragrafnummer fra § 112.