Propiedad intelectual Formación en PI Respeto por la PI Divulgación de la PI La PI para... La PI y… La PI en… Información sobre patentes y tecnología Información sobre marcas Información sobre diseños industriales Información sobre las indicaciones geográficas Información sobre las variedades vegetales (UPOV) Leyes, tratados y sentencias de PI Recursos de PI Informes sobre PI Protección por patente Protección de las marcas Protección de diseños industriales Protección de las indicaciones geográficas Protección de las variedades vegetales (UPOV) Solución de controversias en materia de PI Soluciones operativas para las oficinas de PI Pagar por servicios de PI Negociación y toma de decisiones Cooperación para el desarrollo Apoyo a la innovación Colaboraciones público-privadas Herramientas y servicios de IA La Organización Trabajar con la OMPI Rendición de cuentas Patentes Marcas Diseños industriales Indicaciones geográficas Derecho de autor Secretos comerciales Academia de la OMPI Talleres y seminarios Observancia de la PI WIPO ALERT Sensibilizar Día Mundial de la PI Revista de la OMPI Casos prácticos y casos de éxito Novedades sobre la PI Premios de la OMPI Empresas Universidades Pueblos indígenas Judicatura Recursos genéticos, conocimientos tradicionales y expresiones culturales tradicionales Economía Financiación Activos intangibles Igualdad de género Salud mundial Cambio climático Política de competencia Objetivos de Desarrollo Sostenible Tecnologías de vanguardia Aplicaciones móviles Deportes Turismo PATENTSCOPE Análisis de patentes Clasificación Internacional de Patentes ARDI - Investigación para la innovación ASPI - Información especializada sobre patentes Base Mundial de Datos sobre Marcas Madrid Monitor Base de datos Artículo 6ter Express Clasificación de Niza Clasificación de Viena Base Mundial de Datos sobre Dibujos y Modelos Boletín de Dibujos y Modelos Internacionales Base de datos Hague Express Clasificación de Locarno Base de datos Lisbon Express Base Mundial de Datos sobre Marcas para indicaciones geográficas Base de datos de variedades vegetales PLUTO Base de datos GENIE Tratados administrados por la OMPI WIPO Lex: leyes, tratados y sentencias de PI Normas técnicas de la OMPI Estadísticas de PI WIPO Pearl (terminología) Publicaciones de la OMPI Perfiles nacionales sobre PI Centro de Conocimiento de la OMPI Informes de la OMPI sobre tendencias tecnológicas Índice Mundial de Innovación Informe mundial sobre la propiedad intelectual PCT - El sistema internacional de patentes ePCT Budapest - El Sistema internacional de depósito de microorganismos Madrid - El sistema internacional de marcas eMadrid Artículo 6ter (escudos de armas, banderas, emblemas de Estado) La Haya - Sistema internacional de diseños eHague Lisboa - Sistema internacional de indicaciones geográficas eLisbon UPOV PRISMA UPOV e-PVP Administration UPOV e-PVP DUS Exchange Mediación Arbitraje Determinación de expertos Disputas sobre nombres de dominio Acceso centralizado a la búsqueda y el examen (CASE) Servicio de acceso digital (DAS) WIPO Pay Cuenta corriente en la OMPI Asambleas de la OMPI Comités permanentes Calendario de reuniones WIPO Webcast Documentos oficiales de la OMPI Agenda para el Desarrollo Asistencia técnica Instituciones de formación en PI Apoyo para COVID-19 Estrategias nacionales de PI Asesoramiento sobre políticas y legislación Centro de cooperación Centros de apoyo a la tecnología y la innovación (CATI) Transferencia de tecnología Programa de Asistencia a los Inventores (PAI) WIPO GREEN PAT-INFORMED de la OMPI Consorcio de Libros Accesibles Consorcio de la OMPI para los Creadores WIPO Translate Conversión de voz a texto Asistente de clasificación Estados miembros Observadores Director general Actividades por unidad Oficinas en el exterior Ofertas de empleo Adquisiciones Resultados y presupuesto Información financiera Supervisión
Arabic English Spanish French Russian Chinese
Leyes Tratados Sentencias Consultar por jurisdicción

Ley sobre la Gestión de Recursos Marinos Vivos (Ley Nº 37 de 6 de junio de 2008 sobre Recursos Marinos), Noruega

Atrás
Versión más reciente en WIPO Lex
Detalles Detalles Año de versión 2010 Fechas Entrada en vigor: 1 de junio de 2009 Adoptado/a: 6 de junio de 2008 Tipo de texto Otras textos Materia Otros Notas El Artículo 1 establece: "El propósito de esta Ley es garantizar la gestión sostenible y económicamente rentable de los recursos vivos marinos silvestres y material genético derivado de ellos, y para promover el empleo y el asentamiento de las comunidades costeras."

Documentos disponibles

Textos principales Textos relacionados
Textos principales Textos principales Noruego Lov 2008-06-06 nr 37: Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova)         Inglés Act relating to Management of Living Marine Resources (Act No. 37 of June 6, 2008 on Marine Resources)        
 
Descargar PDF open_in_new
 Act relating to the management of wild living marine resources (Marine Resources Act)

Act relating to the management of wild living marine resources

(Marine Resources Act)

Chapter 1 Introductory provisions

Section 1 Purpose The purpose of this Act is to ensure sustainable and economically profitable management of wild living marine resources and genetic material derived from them, and to promote employment and settlement in coastal communities.

Section 2 Rights to resources Wild living marine resources belong to Norwegian society as a whole.

Section 3 Substantive scope This Act applies to all harvesting and other utilisation of wild living marine resources and genetic material derived from them. Wild living marine resources means fish, marine mammals that spend part or all of their life cycle in the sea, plants and other marine organisms that live in the sea or on or under the seabed and that are not privately owned. Nevertheless, the Act does not apply to harvesting and other forms of utilisation of anadromous salmonids as defined in section 5 (a) of the Act of 15 May 1992 No. 47 relating to salmonids and freshwater fish, etc.

To ensure that harvesting and other forms of utilisation take place in accordance with provisions laid down in or under this Act, the Act also applies to other activities in connection with harvesting and other utilisation of catches, such as transhipment, delivery, landing, receipt, storage, production and placing on the market.

The provisions of Chapter 5, cf. Chapters 11 and 12, also apply to activities other than those mentioned above if they have an impact on harvesting and other forms of utilisation of wild living marine resources and genetic material derived from them.

Section 4 Territorial extent This Act applies on board Norwegian vessels, within Norwegian land territory with the exception of Jan Mayen and Svalbard, in the Norwegian territorial sea and internal waters, on the Norwegian continental shelf, and in the areas established under sections 1 and 5 of the Act of 17 December 1976 No. 91 relating to the Economic Zone of Norway.

The King may prescribe that all or part of the Act is to apply to Norwegian land territory on Jan Mayen, Svalbard, Bouvet Island, Peter I's Island and Dronning Maud Land.

Outside the areas mentioned in the first and second paragraphs, the Act applies to Norwegian legal persons in so far as this is not in conflict with the jurisdiction of another state, and for those persons to whom section 5, second paragraph, applies.

Section 5 Personal scope This Act applies to all persons within the area covered by its geographical scope. Nevertheless, in the areas established under sections 1 and 5 of the Act of 17 December 1976 No. 91 relating to the Economic Zone of Norway, regulations under the present Act apply to foreign natural and legal persons only if this is laid down in the said regulations.

The Act applies to foreign natural and legal persons in areas outside the jurisdiction of any state if this follows from an international agreement. In such areas, the Act also applies to stateless vessels and for vessels that are assimilated to vessels without nationality.

Section 6 Relationship to international law This Act applies subject to any restrictions deriving from international agreements and international law otherwise.

Section 7 Principle for management of wild living marine resources and fundamental considerations

The Ministry shall evaluate which types of management measures are necessary to ensure sustainable management of wild living marine resources.

Importance shall be attached to the following in the management of wild living marine resources and genetic material derived from them:

a) a precautionary approach, in accordance with international agreements and guidelines, b) an ecosystem approach that takes into account habitats and biodiversity, c) effective control of harvesting and other forms of utilisation of resources, d) appropriate allocation of resources, which among other things can help to ensure employment and maintain settlement in coastal communities, e) optimal utilisation of resources, adapted to marine value creation, markets and industries, f) ensuring that harvesting methods and the way gear is used take into account the need to reduce possible negative impacts on living marine resources, g) ensuring that management measures help to maintain the material basis for Sami culture.

Section 8 Council for Regulatory Advice The Ministry may appoint a Council for Regulatory Advice that can give its opinion before regulations are made under this Act. The Ministry may adopt regulations on the composition of the Council and its tasks. The Council shall include representatives of organisations for the parties that normally have an interest in such cases.

If the Council has given an opinion on regulations made under sections 11–13 or 16, consultation under the provisions of section 37 of the Act of 10 February 1967 concerning Procedure in Cases relating to the Public Administration (the Public Administration Act) is not necessary.

Chapter 2 Marine bioprospecting

Section 9 The conduct of marine bioprospecting The King may prescribe that harvesting and investigations in the sea in connection with marine bioprospecting require a permit from the Ministry.

The provisions of this Act apply to marine bioprospecting in so far as they are appropriate.

The King may adopt regulations on marine bioprospecting; these may among other things grant exemptions from provisions made in or under the Act, prescribe the types of information applications shall include, and set out further rules on the types of conditions that may be laid down.

Section 10 Benefits arising out of the use of marine genetic material A permit issued under section 9 may lay down that a proportion of the benefits arising out of the use of Norwegian marine genetic material shall accrue to the state.

A permit issued under section 9 may lay down that genetic material and the results of bioprospecting activities may not be sold or communicated to others without the consent of and, if required, payment to the state.

The King may prescribe that if marine bioprospecting or the use of genetic material has taken place without a permit being issued under section 9, a proportion of the benefits such as are mentioned in the first paragraph shall accrue to the state.

Chapter 3 Catch quantities and quotas

Section 11 National quotas, group quotas and district quotas The Ministry may prescribe the maximum permitted quantities (national quotas) of wild living marine resources that may be harvested, expressed in terms of weight, volume, number of individuals, the number of days harvesting is permitted, or in other terms. A national quota shall be determined for a specific period of time. When a national quota has been determined, the total quantity of group quotas, research and training quotas and other quotas issued may not exceed the national quota.

The Ministry may prescribe the maximum permitted harvest for each vessel group, gear group or other defined group (group quota). A group quota shall be determined for a specific period of time.

The Ministry may prescribe that part of the national quota or part of the group quota for one or more vessel groups shall be delivered for processing at onshore facilities in particular districts (district quotas). The Ministry may adopt regulations on the allocation of district quotas and conditions for utilising them.

The Ministry may prescribe that part of the national quota or part of a group quota for one or more vessel groups shall be delivered for a specific use or in a particular condition.

Provided that a vessel group is granted reasonable overall fishing opportunities, the Ministry may prescribe restrictions on catches for the vessel group or prescribe that vessels belonging to the group may not participate in certain fisheries.

Section 12 Vessel quotas The Ministry may by regulations prescribe quotas for individual vessels expressed in terms of weight, volume, number of individuals, the number of days harvesting is permitted, or in other terms. Such quotas may be prescribed for a specific period of time or per trip, or for a stock or jointly for several stocks.

If an activity is governed by the Act of 26 March 1999 No. 15 relating to the right to participate in fishing and hunting, a vessel quota may only be taken using a vessel for which a commercial permit has been issued, and that may be used for the activity in question under the provisions of the Act relating to the right to participate in fishing and hunting.

If an activity is not governed by the Act relating to the right to participate in fishing and hunting, a quota may be allocated to a natural or legal person. Such allocations may be made conditional on registration in a separate register. The Ministry may adopt further provisions on the register.

Section 13 Quotas for research, monitoring, training and practical testing of gear Quotas may be allocated to

a) research institutions,

b) any person that is issued with a permit for practical testing in connection with the development of gear, catch methods, etc. under section 66, c) monitoring of fishing grounds, d) officially approved educational institutions.

Natural or legal persons harvesting from quotas such as are mentioned in the first paragraph may use their own vessels, or hired vessels for which commercial permits have been issued if the activities in question would otherwise be governed by the Act relating to the right to participate in fishing and hunting.

Restrictions on the use of gear for vessels that are not registered in the register of fishing vessels, cf section 22, do not apply to harvesting under this provision.

Section 14 Special quota arrangements As a means of adjusting the catch capacity of the fishing fleet to the resource base, the Ministry may by regulations adopt rules providing for higher quotas for individual vessels when other vessels are permanently or temporarily withdrawn from harvesting operations. The Ministry may lay down further conditions for the allocation of higher quotas.

Chapter 4 The conduct of harvesting operations and other utilisation of wild living

marine resources

Section 15 Duty to land catches All catches of fish shall be landed. The Ministry may by regulations grant exemptions from the duty to land catches and may also prohibit discarding of biological waste.

The Ministry may by regulations lay down a duty to land bycatches of other marine organisms, including plants, marine mammals and seabirds, or a duty to provide reports on such bycatches.

Section 16 The conduct of harvesting operations All harvesting and other utilisation of wild living marine resources shall be carried out as in such a way as to minimise impact.

The Ministry may adopt regulations on the conduct of harvesting operations, including provisions on the following:

a) the periods when harvesting is permitted and times for departure from port, b) the number of vessels from different vessel groups that may harvest at the same time in an area, c) prohibition of harvesting in certain areas, of certain species or using certain types of gear, d) the design, marking, use and tending of gear and other devices used in connection with harvesting, e) the maximum or minimum permitted sizes of individual organisms, and requirements for part or all of the harvest to consist only of males or females, f) permitted bycatches, g) the design and use of harvesting gear to reduce damage to species other than the target species.

Section 17 Loss of gear

Any person that loses gear or cuts it adrift has a duty to search for the gear. The Ministry may grant exemptions from the duty to search for gear.

The Ministry may adopt regulations relating to reports of gear that is lost or found, including information on what gear was lost and where.

Section 18 Prohibition of the use of explosives, etc. It is prohibited to use explosives, firearms or poison in harvesting operations.

The prohibition of the use of explosives and firearms does not apply to the harvesting of marine mammals and large cartilaginous fish. The Ministry may adopt further rules to ensure that the methods used for killing marine mammals and large cartilaginous fish are acceptable.

Section 19 Marine protected areas The King may establish marine protected areas where harvesting and other forms of use of wild living marine resources is prohibited. Exemptions may be granted for harvesting activities and other forms of use that will not be in conflict with the purpose of protecting the area.

Section 20 Prohibition on harvesting with trawls and other types of gear in certain areas It is prohibited to harvest using trawls inside the territorial limit around the Norwegian mainland, except when trawling for kelp, shrimps or Norway lobster. The Ministry may by regulations grant exemptions from the prohibition set out in the first sentence for certain areas, certain periods of time, harvesting with specific types of trawling gear or harvesting of particular species, and may determine what is to be considered as a trawl under to this section.

The Ministry may by regulations prohibit harvesting using other vessel or gear groups inside the baselines, inside lines drawn at a certain distance from the baselines or within specified positions.

Section 21 Prohibition on harvesting in areas that are affected by pollution The Ministry may prohibit or limit harvesting in areas and of species that may be affected by pollution.

Section 22 Angling and recreational fishing When harvesting using vessels that are not registered in the register of fishing vessels or from land, no other gear than the following may be used:

a) handline, fishing rod and similar hand gear, b) one mechanised pole-line, c) drift nets with a total length of up to 210 metres, d) longlines with up to 300 hooks, e) up to 20 traps.

These restrictions on the use of gear also apply when several vessels are being used by the same person or persons.

The Ministry may by regulations grant exemptions from the provisions of the first paragraph for the use of beach seines.

The Ministry may by regulations lay down restrictions on catch quantities, stricter restrictions on the gear that may be used, or prohibitions on harvesting in specified areas, if this is necessary for the purpose of resource management.

The stricter restrictions on allowable gear set out in section 3 of the Act of 17 June 1966 No. 19 relating to a prohibition against fishing, etc., by foreign nationals in Norway’s territorial waters apply to any person who is not a Norwegian national or assimilated to a Norwegian national under section 2 of the said Act.

The Ministry may by regulations require selected persons who engage in angling or recreational fishing to provide the authorities with information on their activities for statistical purposes. Similar requirements may also be made applicable to persons that own or operate facilities from which such activities are conducted.

Other provisions made in or under this Act apply in so far as they are appropriate.

Section 23 Limit for sales of catches from angling and recreational fishing A natural or legal person may not sell catches taken with vessels that are not registered in the register of fishing vessels, or from land, for an amount per year exceeding that prescribed in section 28, first paragraph, first sentence, of the Act of 19 June 1969 No. 66 relating to value- added tax. This limit applies even if several natural or legal persons sell catches that have been taken using the same vessel. The owner of a vessel that is registered in the register of fishing vessels may nevertheless not sell catches such as are mentioned above of fish species for which he has been allocated a quota under section 12.

The Ministry may by regulations grant exemptions from the provisions of the first paragraph for sales of catches taken with beach seines.

The prohibition on sales set out in section 3 of the Act of 17 June 1966 No. 19 relating to a prohibition against fishing, etc., by foreign nationals in Norway’s territorial waters applies to any person who is not a Norwegian national or assimilated to a Norwegian national under section 2 of the said Act.

Chapter 5 Order on harvesting grounds, compensation, local regulation and committees

Section 24 Rules on due care Any person arriving at harvesting grounds where gear has been set shall acquaint himself with the location of such gear. All persons shall conduct themselves in such a way that fishing gear is not damaged or unnecessarily endangered.

It is prohibited to impede harvesting or spoil harvesting opportunities by means of shooting, noise or other improper conduct.

The Ministry may adopt further provisions on the manoeuvring of vessels and conduct on harvesting grounds.

Section 25 The first cast rule The person who first begins to set gear and continues to do so without undue delay has the right to the stretch of water required by the gear or that will be encircled by it.

If two or more vessels begin to set their gear at the same time, they have equal rights.

A vessel that has no gear set shall when requested move if it is hindering others that have begun harvesting operations or are in the process of setting their gear.

Section 26 Trawling and Danish seining

It is prohibited to fish with trawls or Danish seines at a distance of less than one nautical mile from fishing or hunting gear that is already set, or markers for such gear, or vessels that are engaged in longlining or drift netting.

The Ministry may prescribe that the limit set out in the first paragraph shall be reduced or shall not apply to specific fisheries using trawls or Danish seines.

The provisions of the first paragraph do not apply where a committee system has been established and harvesting grounds have been shared out under section 32.

Section 27 Mooring of net pens Any person harvesting with a seine is entitled to moor a net pen to the shore, provided this is done at a reasonable distance from any inhabited house or holiday home that is in use and does not unduly impede or inconvenience others.

It is prohibited to harvest closer than 100 metres or approach closer than 20 metres to a net pen that is moored to shore or otherwise fixed.

The Ministry may adopt regulations concerning towing and mooring of net pens in the sea, including provisions on storing catches and opening net pens to prevent catches from being damaged or their quality impaired, or to prevent them from polluting the surrounding environment or becoming contaminated.

Section 28 Prohibition on leaving objects in the sea It is prohibited to dump gear, moorings and other objects in the sea or leave such objects unnecessarily in the sea or on the seabed if they may injure marine organisms, impede harvesting operations, damage harvesting gear or endanger vessels.

Any person that acts in contravention of the prohibition set out in the first paragraph has a duty to clear up or remove the objects in question. The Directorate of Fisheries may order such clearing up or removal.

In the event of failure to comply with orders issued under the second paragraph above, the Directorate of Fisheries may implement any necessary measures at the expense and risk of the party responsible. The costs of such measures are enforceable by execution proceedings.

Section 29 Salvage of gear and catches Any person that salvages gear that has drifted away, been lost or been abandoned, including dories and other equipment, shall report this to the owner as soon as possible. The Ministry may adopt regulations on reporting of the salvage of gear that has drifted away, been lost or been abandoned, including on what has been salvaged and where it was found.

Any person that salvages gear is entitled to a reward. The reward shall be fixed in accordance with custom or what is considered to be reasonable. The amount of the reward may not exceed the value of what was salvaged.

A salvaged catch accrues to the salvager. If the value of the catch considerably exceeds the reward payable, the latter may be wholly or partly remitted.

The release of salvaged property may not be required before the reward and costs have been paid. When the reward and costs have been paid, the salvor has a duty to release the property that has been salvaged. The owner has a duty to accept the salvaged property if it is reasonable for the salvor to require this after the salvaged articles have been secured.

The Ministry may adopt regulations on the salvage of gear.

Section 30 Liability Any person that causes damage to gear set in the sea for the purpose of harvesting has a duty regardless of fault to pay compensation for the damage, including any catch lost and losses resulting from any interruption in harvesting.

Any compensation payable under the first paragraph may be reduced or remitted if the person causing the damage can establish that he was not at fault.

If damage has been done to drifting or fixed gear, fishermen who were using trawls or Danish seines on the fishing ground at the same time have a duty to provide proof that they did not cause the damage. in question.

Section 31 Security for claims Any person that has a claim to compensation under this Act or ensuing from a collision between harvesting vessels, auxiliary vessels or vessels engaged in transporting catches has a maritime lien on the vessels, gear and catches of the person or persons that caused the damage. The provisions governing maritime liens set out in Chapter 3 of the Norwegian Maritime Code of 24 June 1994 No. 39 apply correspondingly. The claim has equal priority with the claims mentioned in section 51, first paragraph, item 4, of the Maritime Code.

Liens on a catch cease to apply when the catch is sold. Any person that sells a catch without the consent of the claimant is personally liable for the claim. Nevertheless, this liability does not apply to the amount that the said person can demonstrate could not have been covered by the lien.

Section 32 Local regulation and committees The Ministry may establish districts where the Directorate of Fisheries or a committee appointed by the Directorate of Fisheries may adopt local regulations on

a) sharing of sea areas and safe distances between different types of gear, b) placing and marking of gear, c) times for departure from port, etc., d) duty to provide reports and catch reports to the Directorate of Fisheries as a condition for participating in harvesting in such areas.

The Directorate of Fisheries may also adopt local regulations outside such districts.

Local organisations have the right to submit proposals when local regulations are drawn up and when committees are appointed.

Section 33 Supervisors In a district, the Directorate of Fisheries may appoint supervisors who shall seek by means of advice and warnings to prevent the contravention of provisions set out in or issued under this Act and help to maintain peace and order on harvesting grounds.

Chapter 6 Arrangements for control and enforcement

Section 34 Duty to facilitate inspections on board vessels To facilitate control and enforcement of provisions made in or under this Act or other legislation relating to marine resources, the Ministry may by regulations issue prohibitions or orders relating to:

a) carrying on board or using gear, b) how gear that is not in use is to be stored, c) carrying on board or using equipment that can be used for sorting, grinding, dumping or discarding catches, etc., d) carrying on board and using equipment to monitor and report on the vessel’s activities, such as satellite-based monitoring equipment and voyage data recorders, e) carrying on board approved drawings of storage compartments and the rest of the vessel, f) how catches are to be labelled and stowed, and carrying on board a plan showing how the catch is stowed, g) carrying on board and using equipment and documentation to ensure control of the quantity harvested.

Section 35 Duty to obtain information The Ministry may adopt regulations on a duty to listen to particular radio frequencies at specific times and on a duty to procure and use other communication equipment in order to receive messages from the authorities.

Section 36 Duty to provide information (catch logbooks, etc.) The Ministry may by regulations require the owner or user of a vessel to keep a catch logbook and may adopt further rules on how catch logbooks shall be kept, which kinds of information they shall contain, and on retaining and submitting catch logbooks.

The Ministry may by regulations require the owner or user of a vessel to give other information on the harvesting and processing of catches.

Section 37 Transhipment, changing harvesting area and discontinuing harvesting The Ministry may for control and enforcement purposes prohibit or adopt further rules on transhipment, including requirements that any person that tranships catches shall report this within specified time limits, and that transhipment may only take place at or within specified positions or in a particular port.

The Ministry may by regulations require any person that starts harvesting operations, changes harvesting area or discontinues harvesting operations to send reports on this within specified time limits and report for control at or within specified positions or in a specific port.

Section 38 Registration as a recipient or first-hand purchaser of catches The Ministry may by regulations prescribe that any recipient of catches unloaded or transhipped from a vessel shall be registered with the Directorate of Fisheries as a recipient of catches, and that any first-hand purchaser of catches shall be registered with the Directorate of Fisheries as a purchaser. Conditions may be laid down for such registration.

Section 39 Landing notes and sales notes and prior notification of landing The owner or user of a harvesting or transport vessel and the person that receives the catch shall complete a landing note with information on the catch. This applies regardless of whether the catch is transferred to a land-based facility, to another vessel or to storage in the sea.

The owner or user of a harvesting or transport vessel and the first-hand purchaser of the catch shall complete a sales note with information on the catch.

The Ministry may by regulations adopt further rules on the scope of the duties set out in the first and second paragraphs, including how landing and sales notes are to be filled out, the

type of information they are to include, and on retaining and submitting landing and sales notes.

The Ministry may by regulations require those persons mentioned in the first and second paragraphs to send prior notification to the authorities of where, how and when catches are to landed or received, prescribe the type of information on the catch prior notification shall include, and require prior notification to be sent a certain period of time before the catch may be landed.

Section 40 Duty to ensure that information on catches is available The Ministry may by regulations prescribe that any person that harvests, receives, transports, stores, processes or places on the market wild living marine resources shall have and use documentation and equipment that ensures control of the quantities received, transported, stored, processed, removed from the storage or production site or placed on the market. The Ministry may also prescribe how wild living marine resources shall be stored.

Section 41 Traceability The Ministry may by regulations prescribe that any person that harvests, receives, transports, stores or processes wild living marine resources or places them on the market shall be able to document the information needed to make it possible at all times to trace fish and other resources back to a catch registered on a landing or sales note.

Section 42 Conversion factors The Ministry may by regulations lay down conversion factors from processed or landed catches to live weight and between different stages of the production chain.

The owners and users of harvesting vessels and processing plants have a duty to cooperate when the Directorate of Fisheries collects samples for determining conversion factors.

Section 43 Use of electronic equipment and software The Ministry may by regulations prescribe that the registration and transfer of information such as is mentioned in this chapter shall be carried out using specified electronic equipment and software.

Chapter 7 Control and enforcement

Section 44 Responsibilities of the Directorate of Fisheries The Directorate of Fisheries shall ensure that the persons to whom this Act applies comply with provisions laid down in or under the Act and with other legislation on participation in the harvesting, marketing, production, import and export of wild living marine resources.

Section 45 Cooperation during control activities Any person whose activities are inspected in accordance with provisions issued in or under this Act or other legislation such as is mentioned in section 44 shall cooperate with the competent authorities during inspections, among other things by answering calls on the radio or other communication equipment.

Section 46 Inspections The Directorate of Fisheries shall be given unimpeded and direct access to vessels when carrying out inspections under section 44. In the same way, the Directorate of Fisheries shall be given access to shipping company offices and onshore facilities and the premises of all others who possess, transport, store, process or in other ways handle wild living marine

resources for commercial purposes, and to places where relevant documents and information are kept. The same also applies to those persons that by regulations are required to provide information under the fifth paragraph of section 22.

The Directorate of Fisheries shall be given unimpeded and direct access to accounts and relevant documents, objects and information at the premises of all those mentioned in the first paragraph.

The person in charge or a representative of the person in charge shall make available and provide relevant objects, relevant and correct information and documents, and authenticate copies of these. Moreover, this person shall permit notes to be made in catch logbooks, delivery records, etc., and sign the inspection report. The person in charge or representative of the person in charge may add comments to the report.

The Directorate of Fisheries may issue orders to stop a vessel or haul in gear, or may itself haul in gear and moorings for gear and stop other activities that are being carried out on board a vessel or on land. Moreover, the Directorate of Fisheries may give orders to stop means of transport. The Directorate of Fisheries may seal gear and facilities for the storage of wild living marine resources, documents, relevant information and objects.

The Directorate of Fisheries may take samples of products, open packaging and take samples of goods, and may among other things thaw frozen products. If the owner of the goods or other persons incur expenses as a result of such investigations, they may not claim to have these expenses refunded.

The police shall provide the Directorate of Fisheries with any assistance and protection needed to conduct inspections.

Section 47 Placing inspectors and observers on board vessels Inspectors and observers may be placed on board harvesting vessels. They shall be provided with necessary board and lodging at the vessel's expense, and they shall have use of communication equipment without charge.

The Ministry may adopt regulations relating to:

a) the duties of an observer, b) which vessel groups and how many vessels are to carry an inspector or observer on board, and how these vessels are to be selected, c) that the costs of inspection and observation schemes, including wage and transport costs, are to be divided among all participating vessels in a specified vessel group, or in special cases are to be met partly or entirely by individual vessels, d) that vessels that have not paid the inspection and observation costs imposed may be refused permission to take part in harvesting operations.

Costs imposed by decisions under the second paragraph, c), are enforceable by execution proceedings.

Section 48 Responsibilities of the sales organisations Sales organisations whose statutes have been approved under the Raw Fish Marketing Act of 14 December 1951 No. 3 shall ensure compliance with provisions laid down in or under the present Act. Their control activities shall be restricted to information acquired as a natural result of a sales organisation's activities under the Raw Fish Marketing Act, in particular ensuring that the catches taken and landed are in accordance with provisions laid down in or

under the present Act. The Ministry may order the sales organisations to check information on catches to which their right to first-hand sales does not apply.

When carrying out inspections, a sales organisation may require unimpeded access to harvesting or transport vessels and to offices, storage facilities and production plants belonging to the purchaser or recipient. The same applies when catches are transferred to or from net pens. In this connection, the sales organisation may require unimpeded access to catch logbooks, delivery records, landing and sales notes and accounts. The Ministry may by regulations lay down requirements relating to how sales organisations organise their control activities.

Any person that is inspected has a duty to cooperate during this process.

The Ministry may adopt regulations on conducting inspections such as are mentioned in this section, and on reporting and control routines.

Section 49 Exchange of information between supervisory authorities, etc. Notwithstanding their duty of confidentiality, personnel from the Ministry of Fisheries and Coastal Affairs and the Directorate of Fisheries may provide other supervisory authorities, the police or the prosecuting authority with any information naturally relating to their duties under this Act.

The duty of confidentiality that applies to personnel in other supervisory authorities, the police and prosecuting authority does not prevent them from disclosing such information as is mentioned in the first paragraph to the Ministry of Fisheries and Coastal Affairs or the Directorate of Fisheries.

The King may adopt further regulations relating to the exchange of information under this section.

Chapter 8 Measures against illegal, unreported and unregulated fishing

Section 50 Prohibition on landing catches The Ministry may prohibit landing of wild living marine resources caught by vessels that are not Norwegian, or by vessels that are not under the command of a Norwegian national or a person assimilated to a Norwegian national, if:

a) the catch is from a fish stock of joint interest to Norway and other states that is not subject to a joint management regime, b) the catch has been taken in contravention of a desired harvesting or fishing pattern, will result in a reasonable total allowable catch being exceeded, or is in contravention of international agreements, c) the flag state cannot on request confirm that the catch has been taken during fishing activities that are in accordance with a desired harvesting or fishing pattern or that are not in contravention of rules for fishing activities that have been agreed with another country.

Section 51 Measures targeting persons engaged in or accessory to illegal, unreported and unregulated fishing

The Ministry may adopt regulations

a) prohibiting landings, transhipments and processing of catches in Norwegian ports by vessels that are not Norwegian if such vessels have taken part in fishing activities

in serious contravention of a desired harvesting or fishing pattern or in serious contravention of rules for fishing activities that have been agreed with another country, b) prohibiting landings, transhipments and processing of catches in Norwegian ports by vessels that are not Norwegian, if such vessels are owned or operated by a legal person that has used another vessel to take part in fishing activities in serious contravention of a desired harvesting or fishing pattern or in serious contravention of rules for fishing activities that have been agreed with another country, c) prohibiting on- and offloading and the provision of port, supply and support services in Norwegian ports to and from vessels that are or become subject to prohibitions under a) or b) above, d) prohibiting transhipment and the provision of supply and support services in Norway’s territorial waters to and from vessels that are or become subject to prohibitions under a) or b) above, e) prohibiting the provision of supply and support services to and from vessels using a Norwegian vessel or in other ways, if the former are or become subject to prohibitions under a) to d), f) prohibitions under a) to e) above applying to vessels that are included on lists of vessels that have taken part in illegal, unreported and unregulated fishing activities drawn up by fisheries management organisations.

The King may adopt regulations prohibiting vessels that are not Norwegian, cf section 2 of the Act relating to a prohibition against fishing etc by foreign nationals in Norway’s territorial waters, from entering Norwegian internal waters if the requirements for prohibiting landing of catches under section 50 or under the first paragraph, a), b) or f), of this section are satisfied.

Section 52 Prohibition against activities that may undermine management measures The Ministry may, in order to combat illegal, unreported and unregulated fishing, prohibit activities that may undermine national management measures or measures taken by international or regional fisheries management organisations.

Chapter 9 Catches taken or delivered in contravention of this Act

Section 53 Prohibition on sales It is prohibited to receive or sell catches caught in contravention of provisions set out in or issued under this Act. The Ministry may by regulations lay down a prohibition on receiving or selling catches if provisions laid down in or under sections 40, 41 or 52 have been contravened.

Nevertheless, it is permitted to receive or sell such catches when a decision has been made under section 54, or if the Directorate of Fisheries or sales organisation has consented to this.

Section 54 Catches harvested or delivered in contravention of this Act Catches or the value of catches harvested or delivered in contravention of provisions laid down in or under the present Act or the Act relating to the right to participate in fishing and hunting, accrue to the appropriate sales organisation or to the state if the sales organisation’s rights to first-hand sales do not apply to the catch. This applies irrespective of whether the case entails liability to a penalty.

The Ministry may by regulations adopt provisions on how such cases are to be dealt with, how the value of the catch is to be determined, whether remuneration may be paid for the

costs of landing catches, and the purposes for which the sales organisation may use the proceeds.

A final decision is enforceable by execution proceedings, and the value of the catch may be collected by deducting it from payments for catches. The Ministry may adopt regulations on the temporary withholding of the value of catches.

Chapter 10 Fees, registers and duty to provide information on the operation of vessels

Section 55 Control fees The Ministry may adopt regulations relating to inspection fees.

Such regulations may contain provisions on a duty to pay control fees, how such fees are to be collected, and on the duty of those who deliver and receive catches to provide information if this is of importance for the extent of the duty to pay control fees.

Amounts outstanding are enforceable by execution proceedings.

Section 56 Registers The Directorate of Fisheries may establish registers for the collection, storage and use of information obtained by means of orders laid down in or under this Act.

Furthermore, the Directorate of Fisheries may for control purposes establish a register for the collection, storage and use of information such as is mentioned in the first paragraph, together with information obtained from other sources.

The Ministry may by regulations lay down further rules on registration and the use of the information in such registers.

Section 57 Duty to provide information on the operation of vessels The Ministry may by regulations order owners or users of harvesting vessels to provide the Directorate of Fisheries with accounts and other information on the operation of vessels.

Chapter 11 Coercive fines and infringement fines

Section 58 Coercive fines The Ministry may impose coercive fines to ensure compliance with provisions made in or under this Act.

A coercive fine is a continuous fine that becomes effective from a specified deadline for complying with an order, if the deadline for compliance with the order is not met. The Ministry may in special cases reduce or waive a coercive fine that has accrued.

The Ministry may by regulations adopt further provisions on setting and imposing coercive fines, the time period for which they are to apply, and provisions on interest and surcharges in the event that a coercive fine is not paid by the due date.

A coercive fine may be collected through a sales organisation by deducting the amount from payments for catches.

Section 59 Infringement fines The Ministry may order any person that wilfully or through negligence contravenes provisions or decisions laid down in or under this Act to pay an infringement fine. An

infringement fine may be imposed as a fixed penalty or the amount may be fixed in each case. Such factors as the profit or potential profit the person responsible has made through the contravention, how serious the contravention was, and the extra costs of control measures and processing the case may be taken into account in determining the amount of the fine.

The Ministry may by regulations adopt provisions on fixing infringement fines and provisions on interest and surcharges in the event that an infringement fine is not paid on the due date.

A final decision on an infringement fine is enforceable by execution proceedings. An infringement fine may also be collected through a sales organisation by deducting the amount from payment for catches. The amount of an infringement fine may be put before a court.

An infringement fine and penal measures as set out in Chapter 12 may not be applied to the same offence.

Chapter 12 Criminal liability

Section 60 Contravention of regulatory provisions Any person that wilfully or through negligence contravenes provisions laid down in or under sections 9, 10, 11, third and fourth paragraphs, and 12 to 14 is liable to fines or to a term of imprisonment not exceeding one year, unless more severe penal provisions apply.

Section 61 Contravention of provisions on the conduct of harvesting operations and order on harvesting grounds

Any person that wilfully or through negligence contravenes provisions laid down in or under sections 15, 16, second paragraph, 18 to 21, 22, first and third paragraphs, 23 and 24 is liable to fines or to a term of imprisonment not exceeding one year, unless more severe penal provisions apply.

Section 62 Contravention of provisions on arrangements for control and enforcement Any person that wilfully or through negligence contravenes provisions laid down in or under sections 34 and 36 to 42 is liable to fines or to a term of imprisonment not exceeding one year, unless more severe penal provisions apply.

Section 63 Contravention of provisions on control and enforcement Any person that wilfully or through negligence contravenes provisions laid down in or under sections 45, 46, first to fifth paragraphs, 48, second to fourth paragraphs, and 50 to 53 is liable to fines or to a term of imprisonment not exceeding one year, unless more severe penal provisions apply.

Section 64 Miscellaneous provisions on penal measures Serious offences committed through gross negligence or wilfully are punishable by a term of imprisonment not exceeding three years. In evaluating whether an offence is serious, special weight shall be given to whether the financial or potential financial gain from the offence was large, whether the offence was committed systematically and over time, and whether it was committed as part of an organised activity.

If criminal liability under sections 60 to 63 can be imposed on the master of a vessel for an offence committed by one of the crew, only a subordinate who contravened provisions wilfully is liable to a penalty. In determining whether a subordinate is liable to a penalty, particular account shall be taken of the preventive effect of the penalty, how serious the

offence was, and whether the person in question has had or could have obtained any advantage by the offence.

If a foreign vessel has contravened provisions such as are mentioned in sections 60 to 63 outside the territorial sea, a term of imprisonment may not be imposed. Nor may a term of imprisonment be imposed in default of payment of a fine. A term of imprisonment may nevertheless be imposed if this follows from an agreement with a foreign state or if the vessel is stateless.

The master of a vessel may accept an optional fine on behalf of the employer. An employer may also be liable to a penalty in criminal proceedings against the master.

Complicity or an attempt is liable to the same penalties.

Section 65 Confiscation In the case of contravention of provisions set out in sections 60 to 63, catches may be confiscated. The same applies to gear, objects, property, facilities or vessels that were used in the contravention. This applies irrespective of who the owner is. Instead of any object, its value may be confiscated wholly or in part from the offender or from the person on whose behalf he has acted or from the owner.

It may be decided that liens on or other rights to objects that are confiscated shall wholly or partly cease to apply. The provisions of section 37 c of the Act of 22 May 1902 No. 10, the Penal Code, apply correspondingly.

If lawful and unlawful catches have been mixed together, the entire catch may be confiscated.

Chapter 13 General provisions and entry into force

Section 66 Marine research and practical testing of gear When it is necessary to carry out marine research or practical tests of gear, catch methods, etc., the Directorate of Fisheries may grant exemptions from provisions laid down in or under this Act or other fisheries legislation. Other provisions of this Act apply in so far as they are appropriate.

The Ministry may lay down what is considered to constitute marine research and practical testing of gear, catch methods, etc.

Section 67 Regulations The Ministry may adopt regulations for the implementation of this Act. Regulations made under this Act may differentiate between

a) vessel groups and gear groups, b) areas, species or times of year, c) types of activities.

Section 68 Regulations under the Seawater Fisheries Act, etc Regulations made under the Act of 3 June 1983 No. 40 relating to Seawater Fisheries, etc. (Seawater Fisheries Act) and the Act of 24 June 1994 No. 34 relating to registration as a first- hand purchaser of raw fish, etc., will continue to apply after the entry into force of the present Act. Regulations made under the present Act may nevertheless repeal regulations under the Acts mentioned above if this is expressly provided.

Section 69 Entry into force This Act enters into force on the date determined by the King. From the same date, the Act of 3 June 1983 No. 40 relating to Seawater Fisheries, etc., is repealed. The King may put different provisions into effect on different dates and repeal individual provisions of the Seawater Fisheries Act on different dates. The Act of 24 June 1994 No. 34 relating to registration as a first-hand purchaser of raw fish, etc. is repealed from the date when section 38 is put into effect.

Section 70 Amendments to other acts From the date of entry into force of this Act, the following amendments are made to other Acts:

 
Descargar PDF open_in_new
 LOV 2008-06-06 nr 37: Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova)

LOV 2008-06-06 nr 37: Lov om forvaltning av viltlevande marine ressu... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

LOV 2008-06-06 nr 37: Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova)

DATO: LOV-2008-06-06-37 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2009-01-01 SIST-ENDRET: LOV-2009-06-19-100 fra 2011-02-01 SIST-ENDRET: LOV-2010-06-25-43 ENDRER: LOV-1983-06-03-40 SYS-KODE: BG14j, C19, D02 NÆRINGSKODE: 13, 1301, 61115 KUNNGJORT: 06.06.2008 kl. 14.35 KORTTITTEL: Havressurslova

INNHOLD

Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova)

Kapittel 1. Innleiande føresegner § 1. Formål § 2. Retten til ressursane § 3. Sakleg verkeområde § 4. Stadleg verkeområde § 5. Personelt verkeområde § 6. Tilhøvet til folkeretten § 7. Forvaltningsprinsipp og grunnleggjande omsyn § 8. Reguleringsråd § 8a. Saker der fylkeskommunane har kompetanse

Kapittel 2. Marin bioprospektering § 9. Gjennomføring av marin bioprospektering § 10. Fordelar frå utnytting av marint genetisk materiale

Kapittel 3. Fangstmengd og kvotar § 11. Nasjonal kvote, gruppekvote og distriktskvote § 12. Kvotar for fartøy § 13. Kvotar til forsking, overvaking, undervisning og praktiske reiskapsforsøk § 14. Spesielle kvoteordningar

Kapittel 4. Gjennomføring av hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar § 15. Ilandføringsplikt § 16. Gjennomføring av hausting § 17. Tap av reiskapar § 18. Forbod mot bruk av sprengstoff o.a. § 19. Marine beskytta område § 20. Forbod mot hausting med trål og andre reiskapar i visse område § 21. Forbod mot hausting i område som er påverka av ureining § 22. Sports- og rekreasjonsfiske § 23. Omsetningsgrense for sports- og rekreasjonsfiske

Kapittel 5. Orden på haustingsfelt, erstatning, lokale reguleringar og utval § 24. Reglar om aktsemd § 25. Forkastregelen § 26. Hausting med trål eller snurrevad § 27. Lås- og stengsetjing § 28. Forbod mot å etterlate gjenstandar i sjøen § 29. Berging av reiskapar og fangst § 30. Erstatningsansvar § 31. Panterett til sikring av erstatningskrav § 32. Lokale reguleringar og utval § 33. Tilsynspersonar

Kapittel 6. Tilrettelegging for kontroll § 34. Plikt til å leggje til rette for kontroll om bord i fartøy

1 of 13 14.10.2011 08:11

LOV 2008-06-06 nr 37: Lov om forvaltning av viltlevande marine ressu... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

§ 35. Plikt til å innhente informasjon § 36. Opplysningspliktene til haustaren (fangstdagbok o.a.) § 37. Omlasting, skifte av haustingsområde og avslutning av hausting § 38. Registrering som mottakar og kjøpar av fangst i første hand § 39. Landings- og sluttsetel og førehandsvarsel om landing § 40. Plikt til å sikre opplysningar om fangst § 41. Sporing § 42. Omrekningsfaktorar § 43. Bruk av elektronisk utstyr og programvare

Kapittel 7. Kontroll og handheving § 44. Kontrollansvaret til Fiskeridirektoratet § 45. Samarbeid ved kontroll § 46. Gjennomføring av kontroll § 47. Utplassering av inspektørar og observatørar § 48. Kontrolloppgåvene til salslaga § 49. Utveksling av opplysningar mellom kontrollstyresmakter o.a.

Kapittel 8. Tiltak mot ulovleg, urapportert og uregulert fiske § 50. Forbod mot ilandføring av fangst § 51. Tiltak mot dei som driv eller medverkar til ulovleg, urapportert og uregulert fiske § 52. Forbod mot verksemd som kan undergrave forvaltningstiltak

Kapittel 9. Fangst som er hausta eller levert i strid med lova § 53. Forbod mot omsetning § 54. Fangst som er hausta eller levert i strid med lova

Kapittel 10. Avgifter, register og plikt til å gje opplysningar om drifta av fartøy § 55. Kontrollavgift § 56. Register § 57. Plikt til å gje opplysningar om drifta av fartøy

Kapittel 11. Tvangsmulkt og lovbrotsgebyr § 58. Tvangsmulkt § 59. Lovbrotsgebyr

Kapittel 12. Straffansvar § 60. Brot på reguleringsføresegner § 61. Brot på reglar om gjennomføring av hausting og orden på haustingsfelt § 62. Brot på reglar som skal leggje til rette for kontroll § 63. Brot på reglar om kontroll og handheving § 64. Fellesføresegner om straff § 65. Inndraging

Kapittel 13. Allmenne føresegner og ikraftsetjing § 66. Havforsking og praktiske reiskapsforsøk § 67. Forskrifter § 68. Forskrifter etter saltvassfiskelova o.a. § 69. Ikraftsetjing § 70. Endringar i andre lover

Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova)

Jf. tidligere saltvannsfiskelov 3 juni 1983 nr. 40.

Kapittel 1. Innleiande føresegner

§ 1. Formål

Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna.

§ 2. Retten til ressursane

Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg.

§ 3. Sakleg verkeområde

Lova gjeld all hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar og tilhøyrande genetisk materiale. Viltlevande marine

2 of 13 14.10.2011 08:11

LOV 2008-06-06 nr 37: Lov om forvaltning av viltlevande marine ressu... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

ressursar er fisk, sjøpattedyr med heilt eller delvis tilhald i sjøen, andre marine organismar og plantar med tilhald i sjøen eller på eller under havbotnen, og som ikkje er i privat eige. Lova gjeld likevel ikkje hausting og anna utnytting av anadrome laksefiskar slik det er definert i lov 15. mai 1992 nr. 47 om lakse- og innlandsfisk m.v. § 5 bokstav a.

For å sikre at hausting og anna utnytting skjer i samsvar med føresegner fastsette i eller i medhald av lova, gjeld lova også for andre tiltak i samband med hausting og anna utnytting av fangst, så som omlasting, levering, landing, mottak, transport, oppbevaring, produksjon og omsetning.

Føresegnene i kapittel 5 jf. kapittel 11 og 12, gjeld også for annan aktivitet enn den som er nemnd ovanfor, når slik aktivitet har innverknad på hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar og tilhøyrande genetisk materiale.

§ 4. Stadleg verkeområde

Lova gjeld på norsk fartøy, på norsk landterritorium unnateke Jan Mayen og Svalbard, i norsk sjøterritorium og indre farvatn, på den norske kontinentalsokkelen og i område oppretta med heimel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §§ 1 og 5.

Kongen kan fastsetje at heile eller delar av lova skal gjelde på norsk landterritorium på Jan Mayen, Svalbard, Bouvetøya, Peter Is øy og Dronning Maud Land.

Utanfor område som er nemnde i første og andre ledd, gjeld lova for norske rettssubjekt så langt dette ikkje strir mot jurisdiksjonen til ein annan stat, og for dei som er omfatta av § 5 andre ledd.

§ 5. Personelt verkeområde

Lova gjeld for alle innanfor det stadlege område til lova. I område som er oppretta med heimel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §§ 1 og 5, gjeld forskrifter etter lova her likevel berre for utlendingar og utanlandske føretak når det er fastsett i forskriftene.

For utlendingar og utanlandske føretak gjeld lova i område utanfor nokon stats jurisdiksjon når dette følgjer av internasjonal avtale. I slike område gjeld lova også for statslause fartøy og for fartøy som kan sidestillast med slike.

§ 6. Tilhøvet til folkeretten

Lova gjeld med dei avgrensingane som følgjer av internasjonale avtalar og folkeretten elles.

§ 7. Forvaltningsprinsipp og grunnleggjande omsyn

Departementet skal vurdere kva slags forvaltningstiltak som er nødvendige for å sikre ei berekraftig forvaltning av dei viltlevande marine ressursane.

Ved forvaltninga av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet skal det leggjast vekt på

a) ei føre-var-tilnærming i tråd med internasjonale avtalar og retningslinjer b) ei økosystembasert tilnærming som tek omsyn til leveområde og biologisk mangfald c) ein effektiv kontroll med hausting og anna utnytting av ressursane d) ei formålstenleg fordeling av ressursane, som mellom anna kan medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna e) ei optimal utnytting av ressursane som er tilpassa marin verdiskaping, marknad og industri f) at haustingsmetodar og reiskapsbruk tek omsyn til behovet for å redusere moglege negative verknader på levande marine

ressursar g) at forvaltningstiltak er med og sikrar det materielle grunnlaget for samisk kultur.

Det er forbode å setje ut organismar og levande rogn utan løyve frå departementet. Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjere unntak frå forbodet i første punktum.

Endra med lov 19 juni 2009 nr. 100 (ikr. 1 feb 2011 iflg. res. 7 jan 2011 nr. 10).

§ 8. Reguleringsråd

Departementet kan oppnemne eit reguleringsråd som kan gje fråsegner før fastsetjing av forskrifter i medhald av lova. Departementet kan fastsetje forskrifter om samansetjinga av reguleringsrådet og om oppgåvene til rådet. Organisasjonar for dei interessene som sakene vanlegvis vedkjem, skal vere representerte i rådet.

Når reguleringsrådet har gjeve fråsegn om reguleringsforskrifter etter §§ 11 til 13 og 16, er det ikkje nødvendig med høyring etter reglane i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 37.

§ 8a. Saker der fylkeskommunane har kompetanse

Fylkeskommunane kan fatte vedtak på særskilde områder innanfor lova sitt verkeområde når dette er fastsett i forskrift.

3 of 13 14.10.2011 08:11

LOV 2008-06-06 nr 37: Lov om forvaltning av viltlevande marine ressu... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

Departementet kan i forskrift fastsetje nærare reglar om fylkeskommunane sin kompetanse etter denne føresegna. I dei sakene der fylkeskommunane er gitt kompetanse til å fatte vedtak, er Fiskeridirektoratet klageinstans.

Tilføyd ved lov 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010).

Kapittel 2. Marin bioprospektering

§ 9. Gjennomføring av marin bioprospektering

Kongen kan fastsetje at uttak og undersøking i sjø i samband med marin bioprospektering krev løyve frå departementet.

Føresegnene i lova gjeld for marin bioprospektering så langt dei høver.

Kongen kan fastsetje forskrifter om marin bioprospektering, mellom anna gjere unntak frå føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova, fastsetje kva slags opplysningar søknaden skal innehalde, og gje nærare reglar om kva slags vilkår som kan setjast.

§ 10. Fordelar frå utnytting av marint genetisk materiale

I løyve etter § 9 kan det fastsetjast at ein del av fordelane frå utnytting av norsk marint genetisk materiale skal tilfalle staten.

I løyve etter § 9 kan det fastsetjast at genetisk materiale og resultat frå prospekteringa ikkje kan omsetjast eller formidlast vidare utan samtykke frå og eventuelt vederlag til staten.

Når det er drive marin bioprospektering eller utnytting av genetisk materiale utan at det er gjeve løyve etter § 9, kan Kongen fastsetje at ein del av fordelane som nemnde i første ledd skal tilfalle staten.

Kapittel 3. Fangstmengd og kvotar

§ 11. Nasjonal kvote, gruppekvote og distriktskvote

Departementet kan fastsetje eit største tillate uttak (nasjonal kvote) for viltlevande marine ressursar målt i kvantum, individ, haustingsdøgn eller andre innsatsfaktorar. Nasjonal kvote skal fastsetjast for bestemte tidsrom. Når det er fastsett ein nasjonal kvote, kan det ikkje fastsetjast gruppekvotar, forskings- og undervisningskvotar og liknande som til saman utgjer meir enn den nasjonale kvoten.

Departementet kan fastsetje eit største tillate uttak for kvar fartøy- eller reiskapsgruppe eller anna definert gruppe (gruppekvote). Gruppekvote skal fastsetjast for bestemte tidsrom.

Departementet kan fastsetje at ein del av den nasjonale kvoten eller ein del av gruppekvoten for ei eller fleire fartøygrupper skal leverast til tilverking ved landanlegg i bestemte distrikt (distriktskvote). Departementet kan fastsetje forskrifter om fordeling av og vilkår for utnytting av distriktskvoten.

Departementet kan fastsetje at ein del av den nasjonale kvoten eller ein del av gruppekvoten for ei eller fleire fartøygrupper skal leverast til ein bestemt bruk eller i ein bestemt tilstand.

Når ei fartøygruppe samla får ei rimeleg fangstordning, kan departementet fastsetje fangstavgrensingar for desse eller at fartøya i gruppa ikkje skal få vere med i enkelte fiskeri.

§ 12. Kvotar for fartøy

Departementet kan i forskrift fastsetje kvotar for enkeltfartøy målt i kvantum, individ, haustingsdøgn eller andre innsatsfaktorar. Kvotane kan fastsetjast for visse tidsrom eller per tur og for ein bestand eller samla for fleire bestandar.

Når verksemda fell inn under lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven), kan kvoten berre haustast med fartøy som det er gjeve erversløyve for, og som kan nyttast i verksemda etter reglane i deltakerloven.

Når verksemda ikkje fell inn under deltakerloven, kan kvoten tildelast til person eller føretak. Det kan setjast vilkår om registrering i eige register for slik tildeling. Departementet kan gje nærare føresegner om registeret.

§ 13. Kvotar til forsking, overvaking, undervisning og praktiske reiskapsforsøk

Det kan tildelast kvotar til

a) forskingsinstitusjonar b) den som får løyve til praktiske forsøk til utvikling av reiskapar, fangstmetodar og liknande etter § 66 c) overvaking av fiskefelt d) offentleg godkjende undervisningsinstitusjonar.

Ved hausting av kvotar som er nemnde i første ledd, kan det nyttast eigne fartøy eller leigde fartøy som det er gjeve ervervsløyve for, når verksemda elles ville kome inn under deltakerloven.

4 of 13 14.10.2011 08:11

LOV 2008-06-06 nr 37: Lov om forvaltning av viltlevande marine ressu... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

Reiskapsavgrensingane for fartøy som ikkje er merkeregistrerte, jf. § 22, gjeld ikkje for hausting etter denne føresegna.

§ 14. Spesielle kvoteordningar

Som ledd i ei tilpassing av fiskeflåten til ressursgrunnlaget kan departementet i forskrift gje reglar om høgare kvote for enkeltfartøy når anna fartøy permanent eller mellombels vert teke ut av haustingsverksemda. Departementet kan fastsetje fleire vilkår for tildeling av slik høgare kvote.

Kapittel 4. Gjennomføring av hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar

§ 15. Ilandføringsplikt

All fangst av fisk skal førast i land. Departementet kan i forskrift gjere unntak frå ilandføringsplikta og forby utkast av biologisk avfall.

Departementet kan i forskrift fastsetje plikt til ilandføring av bifangst av andre marine organismar, plantar, sjøpattedyr og sjøfuglar eller rapporteringsplikt for slik bifangst.

§ 16. Gjennomføring av hausting

All hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar skal skje så skånsamt som mogleg.

Departementet kan fastsetje forskrifter om gjennomføring av hausting, mellom anna om

a) tidsrom for hausting og tidspunkt for utsegling b) kor mange fartøy frå ulike grupper som kan hauste samtidig i eit område c) forbod mot hausting i visse område, av visse artar eller med visse reiskapar d) utforming, merking, bruk og røkting av reiskapar og andre innretningar som vert nytta i samband med hausting e) største eller minste tillatne storleik på individ og at det berre eller for ein del skal haustast hann- eller hoindivid f) tillaten bifangst g) utforming og bruk av haustingsreiskapar for å redusere skadeverknader på andre artar enn målartane.

§ 17. Tap av reiskapar

Den som mistar eller må kutte reiskapar, har plikt til å sokne etter reiskapane. Departementet kan gjere unntak frå plikta til å sokne.

Departementet kan fastsetje forskrift om rapportering ved tap av reiskapar eller funn av tapte reiskapar, mellom anna om kva som er mista og kvar reiskapane er mista.

§ 18. Forbod mot bruk av sprengstoff o.a.

Det er forbode å bruke sprengstoff, skytevåpen og gift ved hausting.

Forbodet mot bruk av sprengstoff og skytevåpen gjeld ikkje ved hausting av sjøpattedyr eller større bruskfiskar. Departementet kan fastsetje nærare reglar for å sikre at avliving av sjøpattedyr og større bruskfiskar skjer i samsvar med forsvarlege avlivingsmetodar.

§ 19. Marine beskytta område

Kongen kan opprette marine beskytta område der hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar er forbode. Det kan gjerast unntak for haustingsverksemd og anna utnytting som ikkje vil vere i strid med formålet med det beskytta området.

§ 20. Forbod mot hausting med trål og andre reiskapar i visse område

Det er forbode å hauste med trål innanfor territorialgrensa ved det norske fastlandet, med unntak av hausting med taretrål, reketrål og krepsetrål. Departementet kan i forskrift gjere unntak frå forbodet i første punktum i visse område, for visse tidsperiodar eller for hausting med bestemte trålreiskapar eller hausting av bestemte artar og fastsetje kva som er å rekne som trål etter denne paragrafen.

Departementet kan i forskrift fastsetje forbod mot hausting for andre fartøy- eller reiskapsgrupper innanfor grunnlinjene, innanfor linjer i ein viss avstand frå grunnlinjene eller innanfor fastsette posisjonar.

§ 21. Forbod mot hausting i område som er påverka av ureining

Departementet kan forby eller avgrense hausting i område og av artar som kan vere påverka av ureining.

§ 22. Sports- og rekreasjonsfiske

5 of 13 14.10.2011 08:11

LOV 2008-06-06 nr 37: Lov om forvaltning av viltlevande marine ressu... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

Når det vert hausta med fartøy som ikkje er merkeregistrerte eller fiska frå land, kan det ikkje nyttast andre reiskapar enn

a) handsnøre, fiskestong og liknande handreiskapar b) éi maskindriven jukse eller dorg c) garn med samla lengd på inntil 210 meter d) liner med inntil 300 onglar e) inntil 20 teiner eller ruser.

Desse reiskapsavgrensingane gjeld også når same person eller dei same personane nyttar fleire fartøy.

Departementet kan i forskrift gjere unntak frå føresegnene i første ledd for bruk av landnot.

Departementet kan i forskrift fastsetje kvantumsavgrensingar, strengare reiskapsavgrensingar eller forbod mot hausting i nærare bestemte område når det er nødvendig av omsyn til ressursforvaltninga.

For den som ikkje er norsk statsborgar eller likestilt med norsk statsborgar i medhald av lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann (fiskeriforbudsloven) § 2, gjeld den strengare reiskapsavgrensinga i fiskeriforbudsloven § 3.

Departementet kan i forskrift påleggje eit utval av personar som driv sports- og rekreasjonsfiske, å gje opplysningar til styresmaktene om haustinga for statistikkformål. Tilsvarande pålegg kan også rettast mot den som eig eller driv anlegg eller verksemd som slik hausting vert driven frå.

Dei andre føresegnene i eller fastsette i medhald av lova gjeld så langt dei høver.

§ 23. Omsetningsgrense for sports- og rekreasjonsfiske

Ein person eller eit føretak kan per kalenderår ikkje omsetje fangst som er teken med fartøy som ikkje er merkeregistrert, eller frå land, for meir enn den summen som er fastsett i lov 19. juni 2009 nr 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 2-1 første ledd første punktum. Denne grensa gjeld sjølv om fleire personar eller føretak omset fangst som er hausta med det same fartøyet. Den som eig merkeregistrert fartøy, kan likevel ikkje omsetje slik fangst av fiskeslag som han er tildelt kvote for etter § 12.

Departementet kan i forskrift gjere unntak frå føresegnene i første ledd for omsetning av fangst som er teken med landnot.

For den som ikkje er norsk statsborgar eller likestilt med norsk statsborgar i medhald av fiskeriforbudsloven § 2, gjeld omsetningsforbodet for fangst i fiskeriforbudsloven § 3.

Endra med lov 25 juni 2010 nr. 43.

Kapittel 5. Orden på haustingsfelt, erstatning, lokale reguleringar og utval

§ 24. Reglar om aktsemd

Den som kjem til haustingsfelt der reiskapar er sette ut, skal gjere seg kjend med kvar reiskapane står. Alle skal fare fram slik at haustingsreiskapar ikkje vert skadde eller utsette for fare.

Det er forbode å hindre eller øydeleggje høvet til hausting med skyting, støy eller anna utilbørleg framferd.

Departementet kan gje nærare reglar om manøvrering av fartøy og framferd på haustingsfelt.

§ 25. Forkastregelen

Den som først tek til å setje ut reiskapane sine og held fram med det utan uvanleg opphald, har rett til å hauste i det området som reiskapane krev eller vil femne om.

Dei som tek til å setje ut reiskapane sine samtidig, har lik rett.

Dei som ikkje har reiskapar ute, skal på oppmoding flytte dersom dei ligg i vegen for den som har teke til å hauste eller går i gang med å setje ut reiskapane sine.

§ 26. Hausting med trål eller snurrevad

Det er forbode å hauste med trål eller snurrevad nærare enn éi nautisk mil frå utsette fiske- eller fangstreiskapar eller merke for slike reiskapar eller fartøy som driv garn- eller linefiske.

Departementet kan fastsetje at grensa i første ledd skal vere kortare eller ikkje skal gjelde for bestemte fiskeri med trål eller snurrevad.

Føresegna i første ledd gjeld ikkje der det er oppretta utvalsområde og gjennomført havdeling i medhald av § 32.

6 of 13 14.10.2011 08:11

LOV 2008-06-06 nr 37: Lov om forvaltning av viltlevande marine ressu... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

§ 27. Lås- og stengsetjing

Alle som haustar med not, har rett til å fortøye slepekast i land når det skjer i rimeleg avstand frå hus der det bur folk, eller hytte som er i bruk, og utan utilbørleg fortrengsle eller ulempe for andre.

Det er forbode å hauste nærare enn 100 meter og å ferdast nærare enn 20 meter frå slepekast eller steng som er fortøydde i land eller oppankra på annan måte.

Departementet kan fastsetje forskrifter om sleping og stengsetjing av fangst i sjøen, mellom anna om oppbevaring av fangst og opning av steng, for å hindre at fangsten får skade, vert kvalitetsforringa eller at fangsten ureinar eller vert ureina av omgjevnadene.

§ 28. Forbod mot å etterlate gjenstandar i sjøen

Det er forbode å kaste, eller unødvendig etterlate reiskapar, fortøyingar og andre gjenstandar i sjøen eller på botnen som kan skade marint liv, hemme gjennomføring av hausting, skade haustingsreiskapar eller setje fartøy i fare.

Den som fer fram i strid med forbodet i første ledd, pliktar å rydde etter seg eller fjerne gjenstandane. Fiskeridirektoratet kan gje pålegg om rydding eller fjerning.

Vert pålegg etter andre ledd ikkje følgt, kan Fiskeridirektoratet setje i verk nødvendige tiltak for den ansvarlege si rekning og risiko. Utgifter ved slike tiltak er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 29. Berging av reiskapar og fangst

Den som bergar bortdrivne, tapte eller etterlatne reiskapar, lettbåt og anna utstyr, skal så snart som mogleg melde frå om dette til eigaren. Departementet kan fastsetje forskrift om rapportering ved berging av bortdriven, tapt eller etterlaten reiskap, mellom anna om kva som er berga og kvar det er funne.

Den som bergar reiskapar, har rett til bergeløn. Bergeløna skal fastsetjast i samsvar med sedvane eller til det som er rimeleg. Bergeløna kan ikkje setjast høgare enn verdien av det som er berga.

Berga fangst tilkjem bergaren. Er verdien av fangsten monaleg større enn bergeløna, kan bergeløna heilt eller delvis falle bort.

Det som er berga, kan ikkje krevjast utlevert før bergeløn og kostnader er dekte. Når bergeløn og kostnader er dekte, pliktar bergaren å utlevere det som er berga. Eigaren har plikt til å godta tilbakelevering når det er rimeleg at bergaren krev dette etter at det som er berga er sikra.

Departementet kan fastsetje forskrifter om berging av reiskapar.

§ 30. Erstatningsansvar

Den som skader reiskapar som er sette ut i sjøen for fangst, pliktar utan omsyn til skuld å erstatte skaden, mellom anna tap av fangst og tap som følgje av avbrot i haustinga.

Erstatninga etter første ledd kan reduserast eller falle bort dersom skadevaldaren godtgjer å vere utan skuld i skaden.

Er drivande eller fastståande reiskapar skadde, har trål- og snurrevadfiskarar som samtidig har fiska på feltet, plikt til å leggje fram bevis for at dei ikkje er årsak til skaden.

§ 31. Panterett til sikring av erstatningskrav

Den som har krav på skadeerstatning etter lova eller som følgje av samanstøyt mellom haustingsfartøy, hjelpefartøy eller fartøy som fører fangst, har panterett i fartøya, reiskapane og fangsten til skadevaldaren. Reglane om sjøpant i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) kapittel 3 gjeld tilsvarande. Krava har same prioritet som dei krava som er nemnde i sjøloven § 51 første ledd nr. 4.

Panterett i fangst fell bort når fangsten er omsett. Den som utan samtykke frå kravshavaren selde fangsten, vert personleg ansvarleg for kravet. Dette ansvaret gjeld likevel ikkje for den summen som han godtgjer at pantet ikkje kunne ha dekt.

§ 32. Lokale reguleringar og utval

Departementet kan opprette utvalsområde der Fiskeridirektoratet eller utval som er oppnemnde av Fiskeridirektoratet, kan fastsetje lokale forskrifter om

a) havdeling og trygg avstand mellom ulike reiskapsgrupper b) utplassering og merking av reiskapar c) tidspunkt for utsegling og liknande d) melde- og oppgåveplikt til Fiskeridirektoratet for å delta i hausting i slike område.

Fiskeridirektoratet kan fastsetje lokale forskrifter også utanfor slike område.

7 of 13 14.10.2011 08:11

LOV 2008-06-06 nr 37: Lov om forvaltning av viltlevande marine ressu... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

Lokale organisasjonar har forslagsrett ved fastsetjing av lokale forskrifter og ved oppnemning av utval.

§ 33. Tilsynspersonar

I utvalsområde kan Fiskeridirektoratet nemne ut tilsynspersonar som ved rettleiing og åtvaring skal arbeide for å hindre brot på føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova, og vere med å halde oppe ro og orden på haustingsfelt.

Kapittel 6. Tilrettelegging for kontroll

§ 34. Plikt til å leggje til rette for kontroll om bord i fartøy

For å leggje til rette for kontroll med føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova eller anna havressurslovgjeving, kan departementet i forskrift forby eller gje pålegg om

a) å ha om bord eller bruke reiskapar b) korleis reiskapar som ikkje er i bruk, skal oppbevarast c) å ha om bord eller bruke utstyr som kan nyttast til sortering, oppmaling, dumping, utkast o.a. av fangst d) å ha om bord og bruke utstyr som overvaker og rapporterer aktiviteten til fartøyet, som til dømes satellittsporingsutstyr og

ferdskrivar e) å ha om bord godkjende teikningar av oppbevaringsstader og av fartøyet elles f) korleis fangst skal merkjast og stuast, og å ha om bord oversikt over korleis fangsten er stua g) å ha om bord og bruke utstyr og dokumentasjon som sikrar kontroll med det kvantum som vert hausta.

§ 35. Plikt til å innhente informasjon

Departementet kan fastsetje forskrifter om plikt til å lytte på bestemte radiofrekvensar til bestemte tider og om plikt til å skaffe og bruke anna kommunikasjonsutstyr for å ta imot meldingar frå styresmaktene.

§ 36. Opplysningspliktene til haustaren (fangstdagbok o.a.)

Departementet kan i forskrift påleggje eigaren eller brukaren av fartøy å føre fangstdagbok og gje nærare reglar om korleis ho skal førast, kva slags opplysningar ho skal innehalde, og om oppbevaring og innsending av fangstdagboka.

Departementet kan i forskrift påleggje eigaren eller brukaren av fartøy å gje andre opplysningar om hausting og produksjon av fangst.

§ 37. Omlasting, skifte av haustingsområde og avslutning av hausting

Departementet kan av kontrollomsyn forby eller fastsetje nærare reglar om omlasting, mellom anna at den som lastar om, skal melde frå om dette innan fastsette fristar, og at omlasting berre kan skje på eller innanfor bestemte posisjonar eller i ei bestemt hamn.

Departementet kan i forskrift gje pålegg om at den som tek til å hauste, skifter haustingsområde eller avsluttar haustinga, skal melde frå om dette innan fastsette fristar og framstille seg for kontroll på eller innanfor bestemte posisjonar eller i ei bestemt hamn.

§ 38. Registrering som mottakar og kjøpar av fangst i første hand

Departementet kan i forskrift gje reglar om at den som tek imot fangst som vert lossa eller omlasta frå fartøy, skal vere registrert som mottakar hos Fiskeridirektoratet, og om at den som kjøper fangst i første hand, skal vere registrert som kjøpar hos Fiskeridirektoratet. Det kan fastsetjast vilkår for slik registrering.

§ 39. Landings- og sluttsetel og førehandsvarsel om landing

Eigaren eller brukaren av haustings- eller transportfartøy og den som tek imot fangst, skal skrive ut ein landingssetel med opplysningar om fangsten. Dette gjeld uansett om fangsten vert overført til anlegg på land, anna fartøy eller til oppbevaring i sjø.

Eigaren eller brukaren av haustings- eller transportfartøy og den som kjøper fangst i første hand, skal skrive ut ein sluttsetel med opplysningar om fangsten.

Departementet kan i forskrift gje nærare reglar om omfanget av pliktene i første og andre ledd, mellom anna korleis setelen skal førast, kva slags opplysningar setelen skal innehalde, og om oppbevaring og innsending av setelen.

Departementet kan i forskrift fastsetje at dei som er nemnde i første og andre ledd, skal sende førehandsvarsel til styresmaktene om kvar, korleis og når landing eller mottak av fangst skal skje, kva slags opplysningar om fangsten førehandsvarselet skal innehalde, og at førehandsvarsel skal sendast ei viss tid før fangsten kan landast.

§ 40. Plikt til å sikre opplysningar om fangst

Departementet kan i forskrift gje reglar om at dei som haustar, tek imot, transporterer, oppbevarer, produserer eller omset viltlevande marine ressursar, skal ha og bruke dokumentasjon og utstyr som sikrar kontroll med kvantumet som vert motteke,

8 of 13 14.10.2011 08:11

LOV 2008-06-06 nr 37: Lov om forvaltning av viltlevande marine ressu... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

transportert, oppbevart, produsert, teke ut frå oppbevarings- eller produksjonsstad eller omsett. Departementet kan også gje reglar om korleis viltlevande marine ressursar skal oppbevarast.

§ 41. Sporing

Departementet kan i forskrift gje reglar om at dei som haustar, tek imot, transporterer, oppbevarer, produserer eller omset viltlevande marine ressursar, skal kunne dokumentere dei opplysningane som trengst for at det heile tida skal vere mogleg å spore fisk o.a. tilbake til ein fangst som er registrert på landings- eller slutsettel.

§ 42. Omrekningsfaktorar

Departementet kan i forskrift fastsetje omrekningsfaktorar frå tilverka eller landa fangst til rund vekt og mellom ulike grader av tilverking.

Eigaren og brukaren av haustingsfartøy og produksjonsanlegg har plikt til å samarbeide når Fiskeridirektoratet hentar inn måleprøver til omrekningsfaktorar.

§ 43. Bruk av elektronisk utstyr og programvare

Departementet kan i forskrift fastsetje at registrering og overføring av opplysningar som er nemnde i dette kapittelet, skal skje ved bruk av bestemt elektronisk utstyr og programvare.

Kapittel 7. Kontroll og handheving

§ 44. Kontrollansvaret til Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratet skal føre kontroll med at dei som lova gjeld for, held seg til føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova og anna lovgjeving om deltaking i, leiting etter og uttak, omsetning, produksjon, innførsle og utførsle av viltlevande marine ressursar.

§ 45. Samarbeid ved kontroll

Dei som vert kontrollerte i samsvar med føresegner som er gjevne i eller i medhald av lova eller anna lovgjeving som er nemnd i § 44, skal samarbeide med kontrollstyresmaktene ved gjennomføring av kontroll, mellom anna ved å svare på oppkalling over radio eller anna kommunikasjonsutstyr.

§ 46. Gjennomføring av kontroll

Fiskeridirektoratet skal ha uhindra og direkte tilgang til fartøy i gjennomføring av kontroll etter § 44. Same tilgangen skal Fiskeridirektoratet ha til reiarlagskontor og fiskemottak og hos alle andre som i ervervssamanheng rår over, transporterer, oppbevarer, produserer eller på andre måtar handterer viltlevande marine ressursar, og til stader der relevante dokument og opplysningar er å finne. Det same gjeld også hos dei som i forskrift er pålagde å gje opplysningar i medhald av § 22 femte ledd.

Fiskeridirektoratet skal ha uhindra og direkte tilgang til rekneskapar, relevante dokument, gjenstandar og opplysningar hos alle som er nemnde i første ledd.

Ansvarshavande eller representant for ansvarshavande skal gje tilgang til og leggje fram relevante gjenstandar, relevante og korrekte opplysningar og dokument og stadfeste kopiar av desse. Vidare skal han tillate merknader i fangstdagbok, mottaksjournal og liknande og skrive under kontrollrapporten som vert sett opp. Ansvarshavande eller representant for ansvarshavande kan føre merknader på rapporten.

Fiskeridirektoratet kan gje pålegg om å stanse fartøy, trekkje reiskapar eller sjølv trekkje reiskapar og forankring til slike og stanse andre pågåande aktivitetar om bord i fartøy eller på land. Fiskeridirektoratet kan vidare gje pålegg om å stanse transportmiddel. Fiskeridirektoratet kan plombere reiskapar og oppbevaringsstader for viltlevande marine ressursar, dokument, relevante opplysningar og gjenstandar.

Fiskeridirektoratet kan gjennomføre produksjonsprøver, opne emballasje og ta prøver av vareparti, mellom anna tine fryst vare. Dersom eigaren av vara eller andre vert påførte utgifter gjennom slike undersøkingar, kan utgiftene ikkje krevjast refunderte.

Politiet skal yte Fiskeridirektoratet nødvendig hjelp og vern ved gjennomføring av kontroll.

§ 47. Utplassering av inspektørar og observatørar

Inspektørar og observatørar kan plasserast om bord i haustingsfartøy. Dei skal ha nødvendig kost og losji for fartøyet si rekning, og dei skal utan vederlag kunne bruke kommunikasjonsutstyr.

Departementet kan fastsetje forskrift om

a) oppgåvene til observatøren b) kva fartøygrupper og kor mange fartøy som skal ha inspektør eller observatør om bord, og korleis fartøya skal veljast ut

9 of 13 14.10.2011 08:11

LOV 2008-06-06 nr 37: Lov om forvaltning av viltlevande marine ressu... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

c) at kostnadene ved inspektør- og observatørordningar, mellom anna løns- og transportkostnadene, skal fordelast på alle deltakande fartøy i ei nærare definert fartøygruppe eller i særlege tilfelle heilt eller delvis berast av enkeltfartøy

d) at fartøy som ikkje har betalt pålagde inspektør- eller observatørkostnader kan nektast å delta i vedkomande haustingsverksemd.

Krav etter vedtak etter andre ledd bokstav c er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 48. Kontrolloppgåvene til salslaga

Salslag som har vedtekter som er godkjende i medhald av lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk (råfiskloven), skal kontrollere at føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova vert følgde. Kontrollen skal avgrensast til opplysningar som naturleg følgjer av salslaget si verksemd etter råfiskloven, særleg kontroll med at fangstuttak og landa fangst er i samsvar med føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova her. Departementet kan påleggje salsorganisasjonane å kontrollere opplysningar om fangstar som ikkje kjem inn under den retten salslaget har til førstehandsomsetning.

Ved gjennomføring av kontrollen kan salslaget krevje uhindra tilgang til haustings- eller transportfartøy og til kontora, lagera og produksjonsanlegga til kjøparen eller mottakaren. Det same gjeld når fangst vert overført frå eller til steng eller merd. I denne samanhengen kan salslaget krevje uhindra tilgang til fangstdagbok, landingsjournal, setlar og rekneskapar. Departementet kan i forskrift stille krav til korleis salslaget organiserer kontrollverksemda.

Dei som vert kontrollerte, har plikt til å samarbeide ved kontrollen.

Departementet kan fastsetje forskrift om gjennomføring av kontroll som er nemnd i denne paragrafen, og om rapporterings- og kontrollrutinar.

§ 49. Utveksling av opplysningar mellom kontrollstyresmakter o.a.

Personell i Fiskeri- og kystdepartementet og Fiskeridirektoratet kan utan hinder av teieplikt gje andre kontrollstyresmakter, politi eller påtalemakt opplysningar som har naturleg samanheng med oppgåvene deira etter lova her.

Teieplikt for personell i andre kontrollstyresmakter, politi eller påtalemakt hindrar ikkje at dei gjev Fiskeri- og kystdepartementet eller Fiskeridirektoratet opplysningar som er nemnde i første ledd.

Kongen kan fastsetje nærare forskrifter om utveksling av opplysningar etter denne paragrafen.

Kapittel 8. Tiltak mot ulovleg, urapportert og uregulert fiske

§ 50. Forbod mot ilandføring av fangst

Departementet kan forby ilandføring av viltlevande marine ressursar som er fanga med fartøy som ikkje er norsk, eller med fartøy som ikkje er disponert av norsk statsborgar eller nokon som er likestilt med norsk statsborgar, når

a) fangsten er frå ein fiskebestand av felles interesse med andre statar, som ikkje er forvalta felles b) fangsten er teken i strid med eit ønskjeleg beskatnings- eller fiskemønster, fører til overfiske av forsvarlege totalkvotar eller er i

strid med internasjonale avtalar c) flaggstaten etter oppmoding ikkje kan stadfeste at fangsten er teken i fiskeriaktivitet i samsvar med eit ønskjeleg beskatnings­

eller fiskemønster, eller er i strid med reglar om fiskeriaktivitet som er avtalte med ein framand stat.

§ 51. Tiltak mot dei som driv eller medverkar til ulovleg, urapportert og uregulert fiske

Departementet kan fastsetje forskrift om

a) forbod mot ilandføring, omlasting og tilverking av fangst i norsk hamn med fartøy som ikkje er norsk, når fartøyet har teke del i fiske som klårt strir mot eit ønskjeleg beskatnings- eller fiskemønster, eller klårt strir mot reglar om fiske som er avtalte med ein framand stat

b) forbod mot ilandføring, omlasting og tilverking av fangst i norsk hamn med fartøy som ikkje er norsk, når den som eig eller driv fartøyet er eit rettssubjekt som med eit anna fartøy har teke del i fiske som klårt strir mot eit ønskjeleg beskatnings- eller fiskemønster, eller klårt strir mot reglar om fiske som er avtalte med ein framand stat

c) forbod mot lasting og lossing og mot hamne-, forsynings- og støttetenester i norsk hamn til og frå fartøy som har eller får forbod etter bokstav a eller b

d) forbod i territorialfarvatnet mot forsynings- og støttetenester og omlasting til og frå fartøy som har eller får forbod etter bokstav a eller b

e) forbod mot forsynings- og støttetenester til og frå anna fartøy med norsk fartøy eller på annan måte, når det førstnemnde fartøyet har eller får forbod etter bokstav a til d

f) forbod etter bokstav a til e for fartøy som er oppførte på lister i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonar over fartøy som driv ulovleg, urapportert eller uregulert fiske.

10 of 13 14.10.2011 08:11

LOV 2008-06-06 nr 37: Lov om forvaltning av viltlevande marine ressu... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

Kongen kan fastsetje forskrift som forbyr fartøy som ikkje er norsk, jf. fiskeriforbudsloven § 2, tilgang til norske indre farvatn, dersom vilkåra for å forby ilandføring av fangsten etter § 50 eller etter paragrafen her første ledd bokstav a, b eller f, er oppfylte.

§ 52. Forbod mot verksemd som kan undergrave forvaltningstiltak

Departementet kan for å motverke ulovleg, urapportert og uregulert fiske forby verksemd som kan vere med på å undergrave nasjonale forvaltningstiltak og tiltak frå internasjonale og regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonar.

Kapittel 9. Fangst som er hausta eller levert i strid med lova

§ 53. Forbod mot omsetning

Det er forbode å ta imot eller omsetje fangst som er hausta eller levert i strid med føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova. Departementet kan i forskrift fastsetje forbod mot å ta imot eller omsetje fangst ved brot på føresegner som er fastsette i eller i medhald av §§ 40, 41 og 52.

Det er likevel lov å ta imot eller omsetje slik fangst når det er gjort vedtak etter § 54, eller når Fiskeridirektoratet eller salslaget har samtykt.

§ 54. Fangst som er hausta eller levert i strid med lova

Fangst eller verdien av fangst som er hausta eller levert i strid med føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova her, eller deltakerloven, tilfell vedkomande salslag, eller staten dersom fangsten ikkje fell inn under omsetningsretten til salslaget. Dette gjeld utan omsyn til om tilhøvet medfører straffansvar.

Departementet kan i forskrift fastsetje reglar om handsaming av slike saker, korleis verdien av fangsten skal fastsetjast, om det kan gjevast vederlag for kostnader ved ilandføring, og om kva salslaga kan bruke slike midlar til.

Endeleg vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg, og verdien av fangsten kan krevjast inn ved motrekning i fangstoppgjer. Departementet kan gje forskrift om mellombels tilbakehald av fangstverdi.

Kapittel 10. Avgifter, register og plikt til å gje opplysningar om drifta av fartøy

§ 55. Kontrollavgift

Departementet kan fastsetje forskrift om kontrollavgift.

Slik forskrift kan innehalde føresegner om plikt til å svare avgift, korleis ho skal krevjast inn, og om opplysningsplikt for den som leverer og den som tek imot fangst når dette er avgjerande for omfanget av avgiftsplikta.

Skuldig avgift er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 56. Register

Fiskeridirektoratet kan opprette register for føring, lagring og bruk av opplysningar som er samla etter pålegg som er fastsette i eller i medhald av lova.

Fiskeridirektoratet kan vidare, til bruk for kontrollformål, opprette register for føring, lagring og bruk av opplysningar som er nemnde i første ledd, saman med opplysningar som er henta frå andre kjelder.

Departementet kan i forskrift fastsetje nærare reglar om registrering og bruk av opplysningar i slike register.

§ 57. Plikt til å gje opplysningar om drifta av fartøy

Departementet kan i forskrift påleggje eigaren eller brukaren av haustingsfartøy å gje Fiskeridirektoratet rekneskapar og andre opplysningar om drifta av fartøyet.

Kapittel 11. Tvangsmulkt og lovbrotsgebyr

§ 58. Tvangsmulkt

Departementet kan påleggje tvangsmulkt for å sikre at føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova vert følgde.

Tvangsmulkta er ei løpande mulkt som går frå ein særskild fastsett frist for oppfylling av pålegg, dersom denne fristen har gått ut utan at pålegget er oppfylt. Departementet kan i særlege tilfelle redusere eller fråfalle oppsamla mulkt.

Departementet kan i forskrift gje nærare reglar om fastsetjing, gjennomføring og kva tid tvangsmulkta skal gjelde for, og føresegner om rente og tilleggsgebyr dersom tvangsmulkta ikkje vert betalt ved forfall.

Tvangsmulkt kan krevjast inn gjennom salslaget ved motrekning i fangstoppgjer.

11 of 13 14.10.2011 08:11

LOV 2008-06-06 nr 37: Lov om forvaltning av viltlevande marine ressu... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

§ 59. Lovbrotsgebyr

Departementet kan påleggje den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova, lovbrotsgebyr. Lovbrotsgebyr kan påleggjast etter faste satsar eller utmålast i kvart enkelt tilfelle. Ved fastsetjing av gebyret kan det mellom anna takast omsyn til fortenesta eller den potensielle fortenesta som den ansvarlege har hatt ved lovbrotet, kor alvorleg lovbrotet er, og ekstra kostnader som kontrolltiltak og handsaming av saka har ført med seg.

Departementet kan i forskrift gje nærare føresegner om fastsetjing av lovbrotsgebyr og føresegner om rente og tilleggsgebyr dersom lovbrotsgebyret ikkje vert betalt ved forfall.

Endeleg vedtak om lovbrotsgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Lovbrotsgebyr kan også krevjast inn gjennom salslaget ved motrekning i fangstoppgjer. Domstolane kan prøve storleiken på gebyret.

Lovbrotsgebyr og straff etter kapittel 12 kan ikkje nyttast mot same lovbrot.

Kapittel 12. Straffansvar

§ 60. Brot på reguleringsføresegner

Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner fastsette i eller i medhald av §§ 9, 10, 11 tredje og fjerde ledd og 12 til 14, vert straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år dersom tilhøvet ikkje kjem inn under strengare straffeføresegner.

§ 61. Brot på reglar om gjennomføring av hausting og orden på haustingsfelt

Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er fastsette i eller i medhald av §§ 15, 16 andre ledd, 18 til 21, 22 første og tredje ledd, 23 og 24, vert straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år dersom tilhøvet ikkje kjem inn under strengare straffeføresegner.

§ 62. Brot på reglar som skal leggje til rette for kontroll

Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er fastsette i eller i medhald av §§ 34 og 36 til 42, vert straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år dersom tilhøvet ikkje kjem inn under strengare straffeføresegner.

§ 63. Brot på reglar om kontroll og handheving

Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er fastsette i eller i medhald av §§ 45, 46 første til femte ledd, 48 andre til fjerde ledd og 50 til 53, vert straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år dersom tilhøvet ikkje kjem inn under strengare straffeføresegner.

§ 64. Fellesføresegner om straff

Grovt lovbrot som er gjort med grov aktløyse eller med vilje, kan straffast med fengsel i inntil tre år. Ved vurderinga av om lovbrotet er grovt, skal det særleg leggjast vekt på om den økonomiske eller potensielle økonomiske verdien av lovbrotet er stor, om lovbrotet har skjedd systematisk og over tid, og om lovbrotet har skjedd som ledd i organisert verksemd.

Når straffansvar etter §§ 60 til 63 kan gjerast gjeldande mot fartøyføraren for ei handling nokon av mannskapet på eit fartøy står for, kan den underordna berre straffast dersom han har brote føresegner med vilje. Ved avgjerda av om ein underordna skal straffast, skal det særleg takast omsyn til den preventive verknaden av straffa, kor grovt lovbrotet er, og om vedkomande har hatt eller kunne ha oppnådd fordel ved brotet.

Dersom utanlandsk fartøy har brote føresegner som er nemnde i §§ 60 til 63 utanfor sjøterritoriet, kan fengselsstraff ikkje nyttast. Det kan heller ikkje påleggjast subsidiær fengselsstraff i fall bot ikkje vert betalt. Fengselsstraff kan likevel nyttast dersom dette følgjer av avtale med ein framand stat eller fartøyet er statslaust.

Fartøyføraren kan vedta førelegg på vegner av oppdragsgjevaren. Oppdragsgjevaren kan også straffast i sak som vert reist mot fartøyføraren.

Forsøk og medverknad vert straffa på same måte.

§ 65. Inndraging

Ved brot på føresegner som er nemnde i §§ 60 til 63, kan fangst inndragast. Det same gjeld reiskapar, gjenstandar, eigedomar, anlegg eller fartøy som er brukte ved lovbrotet. Dette gjeld utan omsyn til kven som er eigar. I staden for tingen kan verdien heilt eller delvis inndragast hos den skuldige eller den det er handla på vegner av, eller hos eigaren.

Det kan fastsetjast at panterett og andre rettar i ting som vert inndregne, heilt eller delvis fell bort. Føresegnene i lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) § 37 c gjeld tilsvarande.

Når lovleg og ulovleg fangst er blanda saman, kan heile fangsten inndragast.

Kapittel 13. Allmenne føresegner og ikraftsetjing

12 of 13 14.10.2011 08:11

LOV 2008-06-06 nr 37: Lov om forvaltning av viltlevande marine ressu... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

§ 66. Havforsking og praktiske reiskapsforsøk

Når det er nødvendig for gjennomføring av havforsking eller praktiske forsøk til utvikling av reiskapar, fangsmetodar og liknande, kan Fiskeridirektoratet gjere unntak frå føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova eller anna fiskerilovgjeving. Andre føresegner i lova gjeld så langt dei høver.

Departementet kan fastsetje kva som skal reknast som havforsking og praktiske forsøk til utvikling av reiskapar, fangstmetodar og liknande.

§ 67. Forskrifter

Departementet kan gje forskrifter til gjennomføring av lova. Forskrifter som er gjevne i medhald av lova, kan fastsetjast ulikt for

a) fartøy- og reiskapsgrupper b) område, artar eller tider på året c) typar verksemd.

§ 68. Forskrifter etter saltvassfiskelova o.a.

Forskrifter som er fastsette i medhald av lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. (saltvannsfiskeloven) og lov 24. juni 1994 nr. 34 om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v., gjeld også etter at lova her er sett i kraft. Forskrifter fastsette i medhald av lova her, kan likevel oppheve forskrifter etter desse lovene når dei uttrykkjeleg fastslår dette.

§ 69. Ikraftsetjing

Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.1 Frå same tid vert lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. oppheva. Kongen kan setje i kraft dei enkelte føresegnene til ulik tid og på same måte oppheve dei enkelte føresegnene i saltvannsfiskeloven til ulik tid. Frå den tid § 38 vert sett i kraft, vert lov 24. juni 1994 nr. 34 om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v. oppheva.

1 Frå 1 jan 2009, etter res. 12 des 2008 nr. 1355.

§ 70. Endringar i andre lover

Frå den tid lova vert sett i kraft, vert det gjort følgjande endringar i andre lover: – – –

Databasen sist oppdatert 11. okt 2011

13 of 13 14.10.2011 08:11


Datos no disponibles.

N° WIPO Lex NO109