Ley N° 5 de 13 de agosto de 1915 sobre los Tribunales de Justicia (versión consolidada de 1990), Noruega

Lov om domstolene (domstolloven). Tilleggslover 25 feb 1927,4 des 1964 nr. 2. - Jfr. lover 13 aug 1 9 1 5 nr. 6 og 7,2 1 juli 1

9 1 6 nr. 2, l juni 1 9 1 7 nr. l, 14 aug 1 9 1 8

nr. 2 ,3 o g 4 ,1 7 juli 1 925 nI. 6,22 mai 1 98 1 nr. 25, 14 juni 1985 nr. 7 1 . Lovens tittel end ret ved lov 2 4 aug 1990 nr. 54.

I Se Grl. §§ 88, 90 og 9 1 ,denne lovs §§ 3-7 og lov 25 juni 1 926 nI. 2.

3. de skjønskomrnissioner, som ernedsat efter lov om bygningsvæsenet [i Kristiania av 26 mai 1 899 § 1 2];4

5. de overordentlige domstoler, som nedsættes efter § 29;

For de domstoler som er nevnt under nr. 1-7, gjelder denne lov om ikke annet er bestemt.

Endret ved lover 22 des 1 950 nr. 2 § 1 10,26 nov 1954 nr. 6, 17 juni 1966 nr. 8.

I Se også lover 5 mai 1927 nI. 1 kap. 2, 16 juni 1939 nr. 6 § 52, 1 8 juli 1 958 nr. 2 kap. 6 og 7,4 feb 1977 n r. 4 § 61 B, § 61 C.

13 aug. Nr. 5. 1915

1 ste kapitel. Domstolene.

§ 1 . De alrrtindelige domstoler er: 1 . Høiesteret; , 2. Høiesterets kjæremaalsutvalg;2 3 . lagmandsrettene;3 4. herreds- og byrettene.4 5. forliksraadene.s

2 Se § 8. 3 Se § § 1 0- 1 6. 4 Se §§ 19-22. 5 Se § 27.

§ 2. Særdomstoler ' er: 1. vergemaalsrettene;2 2. jordskifterettene;3

4. [fiskeridomstolene;]

6. de militære straffedomstoler; 7. kon ulrettene i utlandet·s' 8. Riksretten.6

For Riksretten gjælder den ikke.6

2 Se lov 28 nov 1 898 § 2 . 3 Se lov 2 1 des 1 979 nr. 77 kap. 2 og 7. 4 Se lov 1 4 juni 1 985 nr. 77 § 60. 5 Se § 5 1 . 6 S e Grl. §§ 8 6 o g 8 7 jfr. lov 5 feb 1932 nr. 2.

1915 13 aug. Nr. 5. Domstolloven - dl - l ste kapitel. 214

§ 3. Høyesterett har sitt sete i rikets hovedstad når ikke særlige forhold er til hinder. Retten skal ha en formann og så mange andre dommere som til enhver tid er bestemt.!

Endret ved lov 9 juni 1939 nr. 9. I Se Grl. § 88 og denne lovs §§ 53-55.

§ 4. Når sakmengden gjør det påkrevd, kan Høyesterett etter bestemmelse av Kongen deles i flere avdelin­ ger.! Har Høyesteretts formann sete i en avdeling, er han også formann for avdelingen; men ellers er den eldste dommer i avdelingen formann.

Endret ved lov 9 juni 1 939 nr. 9. I Fastsatt ved res. 21 okt 1927. Jfr. lov 25 juni 1926 nr. 2.

§ 5. I den enkelte sak settes Høyesterett med fem dommere.! I vidtløftige saker kan dog rettens formann bestemme at en eller to av de øvrige dommere skal overvære forhandlingene for å tiltre retten om noen får forfall .2

Er rettens formann ikke med i behandlingen av saken, skal den eldste dommer som er med, gjøre tjeneste som formann.

Endret ved lover 21 juni 1 935 nr. 8, 9 juni 1939 nr. 9. l Jfr. lov 25 juni 1926 nr. 2. 2 Jfr. kap. 6.

§ 6. Når Høyesterett skal treffe avgjørelser som ikke gjelder de enkelte rettssaker, skal fem medlemmer være med i avgjørelsen, hvis ikke annet er bestemt ved lov.!

I de avgjørelser som er nevnt i § 7 annet punktum og § 8 annet ledd, skal alle dommere være med; men avgjørelse kan treffes selv om noen av dommerne har forfall.

Endret ved lov 9 juni 1 939 nr. 9. l Se § 6 annet ledd og § 220 tredje ledd.

§ 7. Høiesterets formand leder rettens forretninger; han fastsætter tiden for dens møter og for behandlin­ gen av sakene og fordeler forretningene mellem rettens medlemmer og i tilfælde mellem dens avdelinger. Alrnindelige regler om dette kan retten! fastsætte i en forretningsorden.

Har formannen forfall,2 skal den eldste dommer gjøre tjeneste i hans sted så lenge ingen annen er oppnevnt.3

Endret ved lov 9 juni 1939 nr. 9. l Se § 6 annet ledd. 2 Jfr. kap 6. 3 Se § 55 annet punktum.

§ 8. Høyesteretts kjæremålsutvalg består av tre høyesterettsdommere som Høyesteretts formann oppnevner skiftevis etter regler fastsatt i Høyesteretts forretningsorden.

Når Høyesterett finner det påkrevd, kan den nedsette flere kjæremålsutvalg. Retten! gir i så fall alminnelige forskrifter om fordelingen av sakene mellom utvalgene.

Høyesteretts formann er formann i kjæremålsutvalget, når han er medlem av utvalget; men ellers er den eldste høyesterettsdommer i utvalget formann.

Endret ved lover 2 1 juni 1 935 nr. 8, 9 juni 1 939 nr. 9, 8 juni 1984 nr. 60. l Se § 6 annet ledd.

§ 9. Høiesteret skal ha en første retsskriver, som leder rettens kontor, og desuten saa mange retsskrivere, som sakmængden kræver.!

l Jfr. § 6 1 .

§ 1 0. Lagmannsrettene skal h a en førstelagmann som leder og s å mange lagmenn og lagdommere som til enhver tid er bestemt.!

Når sakmengden gjør det påkrevet, kan Kongen2 opnevne midlertidige hjelpedommere. Førstelagmannen kan tilkalle dommere fra herreds- og byrettene i lagdømmet til å ta sete i retten.

Når særlige grunner foreligger, kan førstelagmannen også tilkalle dommere ved herreds- og byrettene og lagmannsretten i et annet lagdømme3 dersom de er villige til å gjøre tjeneste. I tvistemål kan retten likevel ikke settes med mer enn en tilkalt dommer uten når en av lagmannsrettens dommere uventet får forfall. Til behandling av anke eller kjæremål tilkalles ikke dommere fra den herreds- eller byrett som har behandlet saken i første instans.

Endret ved lover 24 juni 1933 nr. 5, 21 juni 1 935 nr. 8, 26 nov 1 954 nr. 1 , 1 6 juni 1989 nr. 64, 24 aug 1990 nr. 54, 1 1 juni 1 993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3), 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 14).

l Jfr. §§ 53-55. 2 Justisdepartementet iflg. res. 17 sep 1965. 3 Jfr. § 1 6.

§ 1 1 . Førstelagmannen fordeler sakene mellom dommerne ved domstolen. Har førstelagmannen forfall,! skal den eldste av lagmennene eller den eldste av de øvrige dommerne

gjøre tjeneste som førstelagmann så lenge ikke stedfortreder er oppnevnt.2 Førstelagmannen kan bemyndige lagmennene til å utføre de forretningene som etter andre lovbestem­

melser er tillagt denne. Hvor saksmengden gjør det påkrevet, kan lagmannsretten etter bestemmelse av Kongen deles i avde­

linger. I så fall kan det utnevnes en lagmann som leder for hver avdeling. Førstelagmannen fordeler sakene mellom avdelingene og treffer bestemmelse om dommernes tjenestegjøring. Lagmannen fordeler sakene mellom dommerne i avdelingen. Annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

lovbestemmelser er tillagt denne.

Domstolloven dl - lste kapitel. 13 aug. Nr. 5. 1915-

Kongen kan gi nærmere regler om fordelingen av sakene i lagmannsrettene. Endret ved lover 21 juni 1935 nr. 8, 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 4).

l Jfr. kap. 6. 2 Se § 55 annet ledd.

§ 1 2. I den enkelte sak settes retten med tre dommere! når annet ikke er bestemt ved lov. Istedenfor førstelagmannen eller en lagmann, kan en av lagdommerne gjøre tjeneste som rettens formann.

I vidtløftige saker kan førstelagmannen bestemme at et varamedlem skal følge forhandlingene og tre inn i retten om noen får forfalJ.2

I saker hvor det blir gitt opplysninger som etter Sikkerhetsinstruksen bare kan gjøres kjent for per­ soner som er særskilt autorisert, skal det alene delta dommere som er autorisert for den aktuelle beskyt­ telsesgrad. Høyesteretts formann eller den høyesterettsdommer denne utpeker autoriserer førstelagmannen. Førstelagmannen eller den dommer denne utpeker gir autorisasjon til de øvrige dommere. Nærmere regler om autorisasjon kan gis av Kongen.3

Utenfor hovedforhandling skal saker etter tredje ledd bare behandles av dommere som førstelagmannen på forhånd har valgt ut og autorisert for den aktuelle beskyttelsesgrad.

Endret ved lover 21 juni 1935 nr. 8. 17 des 1 982 nr. 88, 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1 995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3), 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 14). Jfr. § 15 . Jfr. lVm!. § 324 annet ledd. Forskrift 4 des 1 987 nr. 944.

§ 1 3. Avgjørelser og andre forføyninger, som ikke gjelder de enkelte rettssaker,! treffer førstelagmannen alene hvis ikke annet er bestemt.

Endret ved lov 2 juni 1 995 nr. 26 ( i kraft l aug 1 995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 14). l Jfr. strp!. § 54 første punktum og tvm!. § 1 66. l Se § I l.

§ 1 4. I straffesaker! sættes lagmandsretten med lagrette eller med meddommere og i tvistemaal med meddommere i de tilfælde, som lovene om rettergangsmaaten i straffesaker og for tvistemaal bestemmer.2

Endret ved lover 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 16 juni 1 989 nr. 68. l Jfr. strp!. § 2. 2 Se strp!. §§ 332, 333 og 352, tvm!. §§ 324-326 jfr. § 377. - Jfr. lov 2 mai 1947 nr. I § 6:

§ 1 5. Faar nogen av rettens eller lagrettens medlemmer forfald,! efterat hovedforhandlingen er begyndt, kan den fortsættes, uten at nogen tilkaldes isteden, saa længe der bare er et lagrettemedlem eller en meddommer og bare en anden dommer mindre, end der egentlig skulde være. Både i tvistemål og straffesaker må en dommer som etter § 1 2 første ledd kan gjøre tjeneste som rettens formann, alltid være med.

Når lagmannsretten bare er sammensatt av tre fagdommere, kan saksbehandlingen ikke fortsettes om noen av dem får forfall.

Endret ved lover 22 mai 1981 nr. 27, 14 juni 1985 nr. 71, 2 juni 1995 nr. 26 ( i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 4). I Jfr. kap. 6.

§ 1 6. Rikets inddeling i lagdømmerfor hver lagmandsret og lagdømmernes inddeling i retskredser (lagsogn) bestemmer Kongen.!

Endret ved lov 22 mai 1981 nr. 27. I Jfr. lov 17 juli 1925 nr. 1 1 § 6.

§ 1 7. Ved de lagmannsretter hvor saksmengden gjør det påkrevet, skal det være særskilte rettsskrivere.! Endret ved lov 14 feb 1969 nr. 9.

I Jfr. § 6 1 .

§ 1 8. For hvert lagsokn! fastsetter Kongen2 ett eller flere rettsteder. Når størrelsen av lagsoknet eller andre grunner gjør det hensiktsmessig, skal det fastsettes flere rettssteder, hvert for en del av lagsoknet. På disse rettsteder behandles i alminnelighet de saker som hører hjemme i den del av lagsoknet.3

Når det er hensiktsmessig, kan rett settes på andre steder i lagsoknet eller i et annet lagsokn. Endret ved lover 21 juni 1935 nr. 8, 22 mai 198 1 nr. 27, 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 14). Se § 16. Justisdepartementet iflg. res. 28 juni 1946. Jfr. § 85 tredje ledd.

1 9.1 Herreds- og byrettene skal ha en eller flere faste dommere.2 Har retten flere dommere, utnevnes en tIl leder av domstolen. Det kan også utnevnes en nestleder. Har lederen og nestlederen forfall,3 skal den eldste av de andre dommerne gjøre tjeneste, så lenge ingen annen er oppnevnt.4

Til å ta sete i retten i en eller flere bestemte saker kan domstolens leder tilkalle dommere som er villige til å gjøre tjeneste fra herreds- eller byretter i samme eller et annet lagdømme. Domstolens leder kan ellers be lagmannsretten om å foreta tilkalling av slike dommere innen lagdømmet.

Har herreds- eller byretten flere dommere, fordeler domstolens leder forretningene mellom dem. . Hvor saksmengden gjør det påkrevet, kan herreds- og byrettene etter bestemmelse av Kongen deles l avdelinger. I så fall kan det utnevnes en dommer som leder for hver avdeling. Domstolens leder for­ deler sakene mellom avdelingene og treffer bestemmelse om dommernes tjenestegjøring. Avdelingslederen fordeler sakene mellom dommerne i avdelingene. Første ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende for avdelingene. Domstolens leder kan bemyndige avdelingsledere til å utføre de oppgaver som etter andre

1915 13 ang. Nr. 5. Domstolloven - dl - Iste kapitel. 216

KongenS kan gi nærmere regler om fordelingen av sakene i herreds- og byrettene. Endret ved lov 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 14).

1 Jfr. strpl. §5, tvangsl. §2-8, sl. § l . 2 Jfr. §§53-55. 3 Jfr. kap. 6. 4 Se §55 annet ledd. 5 Jfr. res. 18 nov 1966.

§ 20. Kongen kan bestemme, at en eller flere av herreds- eller byrettenes forretningsgrener skal styres selvstændig av en eller flere av dommerne eller henlægges til særskilte embedsmænd. 1

Naar sakrnængden gjør det paakrævet, kan Kongen2 opnævne midlertidige hjælpedommere.3 Dessuten kan Kongen4 opnevne en særskilt dommer til forhørsdommer i en eller flere bestemte straf­

fesaker eller til å styre skjønn, ekspropriasjonssaker eller saker som reises under ett etter lov om rettergangs­ måten for tvistemål § 23 a, når det er påkrevet fordi sakenS er vidtløftig eller fordi forretningene bør ledes av samme dommer i flere domssokn.6 For skjønn, ekspropriasjonssaker og saker etter lov om rettergangsmåten for tvistemål § 23 a kan Kongen opnevne et varamedlem som skal følge forhandlingene og tre inn i retten om formannen får forfalL7

Endret ved lover 2 1 juni 1935 nr. 8, 20 juni 1952 nr. 3, 14 juni 1985 nr. 7 1 . 1 Jfr. §30. Forskrift 2 juli 1948 nr. 6 o m mortifikasjon- og dødsformodningssaker. 2 Justisdepartementet ifølge res. 2 des 1927. 3 Se lov 17 juli 1925 nr. 1 1 §8. 4 Justisdepartementet ifølge res. 27 april 1956. 5 Jfr. skjl. §§7 og 1 5 . 6 Jfr. §30. 7 Jfr. kap. 6

§ 21 . I herreds- og byretten skal avgjørelser og andre forføyninger som ikke gjelder de enkelte rettssaker, treffes av domstolens leder, I når ikke annet er bestemt.

I den enkelte sak gjør bare en dommer tjeneste. Retten settes med meddommere i de tilfelle som lovene om rettergangsmåten for tvistemål og i straffesaker bestemmer.2

I sakerhvor det vil bli gitt opplysninger som etter Sikkerhetsinstruksen bare kan gjøres kjent for personer som er særskilt autorisert, skal det alene delta dommere som er autorisert for den aktuelle beskyttelsesgrad. Førstelagmannen i vedkommende lagdømme eller den dommer denne utpeker gir autorisasjon. Nærmere regler om autorisasjon kan gis av Kongen.3 Om autorisasjon av meddommere gjelder § 9 1 annet ledd.

Utenfor hovedforhandling skal saker etter tredje ledd bare behandles av dommere som førstelagmannen i vedkommende lagdømme på forhånd har valgt ut og autorisert for den aktuelle beskyttelsesgrad.

Endret ved lover 21 juni 1935 nr. 8, 26 feb 1960 nr. l , 14 juni 1985 nr. 7 1 , 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 4) .

l Jfr. § 19. 2 Se strpl. §§276 og 277, tvml. §§323, 325 og 236 jfr. §377. 3 Forskrift 4 des 1987 nr. 944.

§ 22. Rikets inndeling i domssogn for herreds- og byrettene (rettskretser) bestemmes av Kongen. 1 Endret ved lov 3 juni 1 983 nr. 43.

l Jfr. lover 17 juli 1925 nr. 1 1 §7.

§ 23. I de domssogn, hvor Kongen finder det paakrævet, skal dommerfuldmægtiger ansættes. 1 Fuldmægtigen kan paa dommerens vegne utføre hans forretninger. Dog kan han ikke lede hovedfor­

handling2 eller avsige dom3 uten efter særskilt bemyndigelse eller i uforutsete forfaldstilfælde. Bemyndigelse gis av departementet4 eller av domstolens leder etter bestemmelser gitt av departementet.

Endret ved lover 16 juni nr. 64, 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 4) . 1 Jfr. §§54 tredje ledd, 55 tredje ledd og 1 09. 2 Jfr. skjl. §5 annet ledd. 3 Se strpl. §30 jfr. strl. §39 b nr. 3 og tvml. § 1 37. 4 Justisdepartementet.

§ 24. Ved de herreds- og byretter, hvor sakmængden gjør det paakrævet, skal der være særskilte retsskrivere. 1 1 Jfr. §61 og lov 17 juli 1925 nr. 1 1 §7.

§ 25. Fylkesmannen fastsetter ett eller flere faste rettssteder for herreds- og byrettene. Dersom ikke staten stiller rettslokale til rådighet, skal vedkommende kommune eller kommuner skaffe

rettslokale og nødvendige andre rom på rettssted som nevnt i første ledd, og dessuten sørge for oppvar­ ming, lys, renhold og utstyr i rommene. Utgiftene til dette dekkes i alle tilfelle av vedkommende kommune eller kommuner. Mellom flere kommuner fordeles utgiften i forhold til folkemengden ved siste folketelling. Kongen kan i særlige tilfelle fastsette en annen fordelingsmåte.

Rettslokalene må være godkjent av departementet. I Når det er hensiktsmessig, kan rett settes på andre steder.

Endret ved lover 18 des 1959 nr. 1 1 , 3 juni 1 983 nr. 43. Justisdepartementet.

§ 26. (Opphevet ved lov 3 juni 1 983 nr. 44.)

§ 26 a. Kongen fastsetter hvilke lagdømmer og domssogn som skal utøve domsmyndighet på innretninger og anlegg for undersøkelse etter eller utnytting, lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster på. den norske del av kontinentalsokkelen l og i norsk økonomisk sone.

Tilføyd ved lov 10 juni 1977 nr. 74, endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86. 1 Forskrift 23 feb 1990 nr. 122 )j

1

217 Domstolloven - dl - iste kapitel. 13 aug. Nr. 5. 1915

§ 27. I hver kommune skal det være et forliksråd. 1 Med godkjennelse av fylkesmannen kan kommunestyret dele en kommune i flere forliksrådskretser.

Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer. B lant medlemmene og blant vara­ medlemmene skal det være både kvinner og menn. Varamedlemmene tilkalles i den rekkefølge oppnevnelsen viser.2

Kommunestyret velger et av medlemmene til formann.3 Har denne forfall,4 trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen2 og som kan gjøre tjeneste, i dennes sted.

Arbeids-, skyss- og kostgodtgjørelse til medlemmer og varamedlemmer fastsettes av kommunesty­ ret. Godtgjørelsen utredes av kommunekassen. Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om godtgjørelsen.

Kommunen dekker utgiftene til kontorhold for forliksrådet. Endret ved lover 17 des 1982 nr. 86, 27 juni 1 986 nr. 48. Jfr. §§ 56-59 jfr. §§ 52 og 53. Se § 58. Se lov 25 sep 1992 nr. 107 § 6.

4 Jfr. kap. 6.

§ 28. Forliksrådene skal ha faste møtedager, i regelen minst en hver måned. Tid og sted fastsetter kommu­ nestyret med godkjennelse av fylkesmannen. Dessuten kan forliksrådets formann sette møte til andre tider og på andre steder når det er påkrevet.

Forliksrådet kan undlate å holde møte på en fast møtedag, når ingen sak er innkommet så tidlig at den kan berammes til den faste møtedag, og forliksrådet heller ikke har mottatt melding om at partene i en sak vil møte uten innkallelse. Forliksrådet kan også unnlate å holde møte i rettsferiene.

Tid og sted for de faste møter og for mottagelse av klager skal formannen kunngjøre i tide overens­ stemmende med forskrifter som Kongen gir.

Endret ved lover l juni 1934 nr. 3, 24 aug 1 990 nr. 54.

§ 29. 1 Dømmende kommissioner og andre overordentlige domstoler maa ikke nedsættes uten i de lovbestemte tilfælde.

Naar parterne samtykker, kan Kongen nedsætte overordentlige domstoler til at utføre dommerforretninger i andre saker end straffesaker.2

l Jfr. § 30. 2 Jfr. Grl. § 37 og strpl. §§ l og 2.

§ 30. Naar en overordentlig domstol nedsættes eller naar en særskilt dommer opnævnes efter § 20 til at utføre forretninger i flere domssogn, skal det, hvis ikke loven gir regler om det, 1 tillike bestemmes, hvilken domstol skal behandle anke, kjæremaal og begjæring om gjenoptagelse.

I Se note 2 til § 29.

§ 31 . Når rettsmøte i straffesaker 1 holdes av en enkelt dommer og det ikke møter forsvarer eller representant for påtalemyndigheten, skal det være rettsvitne2 tilstede i rettsmøtet. Når det i andre saker holdes rettsmøte eller tvangsforretning av en enkelt dommer og det ikke møter prosessfullmektig3 for noen av partene, kan rettsvitne tilkalles når dommeren av særlige grunner finner det ønskelig.

Endret ved lover 10 juni 1932 nr. 1 , 2 1 juni 1 935 nr. 8, 17 juni 1966 nr. 8, 22 mai 1 98 1 nr. 24, 26 juni 1992 nr. 86. l Jfr. strpl. §§ I og 2. 2 Jfr. § 1 01, tvangs! . §2-4, lov 14 aug 1 9 1 8 nr. 4 § 6. 3 Se tvml. § 44.

§ 32. Ektefeller, foreldre og barn, søsken eller noen, som er i like så nært svogerskap, må ikke samtidig sitte i retten som dommere 1 eller lagrettemedlemmer og heller ikke som rettsvitner i andre tilfelle, enn § 1 02 siste ledd handler om.2

Endret ved lover 21 juni 1963 nr. 5, 14 juni 1 985 nr. 7 1 . I Se § 52. 2 Jfr. skjl. § 16.

§ 33. (Opphevet ved lov 24 aug 1 990 nr. 54 fra l jan 1 99 1 . )

2det kapitel. Almindelige bestemmelser om rettens domsmyndighet og om rettsanmodninger m.m.

Overskriften endret ved lov 17 juni 1966 nr. 8 . Jfr. lov 1 2 mai 1972 nr. 28 § 46.

§ 34. Naar en sak lovlig er bragt ind for en domstol, vedblir denne, hvis ikke andet er bestemt, 1 at være omsmyndig i saken, selv om der senere indtræder saadanne forandringer, at retten ikke da kunde tat saken

hl behandling. . Av flere domstoler, som er domsmyndige i en sak, har den fortrinet, som først har faat med saken at

ruøre.2 1 Jfr. tvm!. §§ 8 og 10 og 57 annet ledd. 2 Jfr. sl. § 58.

§ 35. Har en domstol erklært sig for ikke domsmyndig, er avgjørelsen for saa vidt bindende for andre dom­ stoler av samme eller lavere orden. Dette gjælder ogsaa, før avgjørelsen er blit retskraftig. 1 For en domstol av

. lavere orden er avgjørelsen bindende, selv om den tidligere har truffet en motsat avgjørelse, og denne erbln retskraftig. 1 I Se tvml. § 16 1 jfr. § 1 64 i.f.

1915 13 aug. Nr. 5. Domstolloven - dl - 2det kapitel. 218

§ 36. Hvis ikke andet er bestemt, ' prøver enhver domstol av eget tiltak, om en sak hører under den. Ved denne prøvelse lægger retten i tvistemaal og private straffesaker2 saksøker ns fremstilling til grund,

saalænge det ikke er godtgjort, at den er urigtig.3 Ellers foretar retten4 de nødvendIge undersøkelser uten at være bundet ved parternes anførsler.

I Se strp!. § 16 jfr. tvm!. §92. 2 Se strp!. kap. 28. 3 Jfr. tvm!. § 15. 4 Jfr. strp!. §54, tvml. § 1 66.

§ 37. Har en domstol tat en sak til behandling, og saken ikke hører under norsk domsmyndighet, kan ved· kommende regjeringsdepartement paa det offentliges vegne fremsætte indsigelse, erklære kjæremaal til Høi· esterets kjæremaalsutvalg og anke til Høiesteret for at faa saksbehandlingen og avgjørelsen kjendt ugyldig. For denne anke gjælder ingen tidsfrist el ler ankesum. 1

l Jfr. strp!. §§3 1 0 og 3 1 1 , tvm!. §§357 og 360.

§ 38. 1 Den domstol som en sak er brakt inn for, kan etter søknad fra en part eller av eget tiltak beslutte at saken skal overføres til en annen domstol av samme orden, når særlige grunner gjør det påkrevd eller hensiktsmessig. Domstolen2 skal gi motparten, eller partene, og den domstol som i tilfelle skal overta saken, anledning til å uttale seg før det treffes beslutning om overfØring. Dersom den domstol som i tilfelle skal overta saken, motsetter seg overføring, avgjøres spørsmålet av den domstol som er nærmest overordnet den domstol som saken er brakt inn for, eller av Høyesteretts kjæremålsutvalg3 dersom saken står for lagmanns· retten. Søknad om overføring har bare oppsettende virkning når retten bestemmer det. Beslutninger etter denne paragraf kan ikke angripes ved kjæremål eller anke.

Endret ved lover 18 juni 1 9 7 1 nr. 82, I l juni 1993 nr. 83. l Jfr. § 1 1 9, strpl. §395, tvml. §§8, 387 og 41 1 . 2 Jfr. strp!. §54, tvml. § 1 66. 3 Se §8.

§ 39. 1 Kan ikke noget verneting paavises for en sak, som hører under norsk domsmyndighet, anlægges saken i rikets hovedstad eller efter ansøkning paa et andet sted i riket, som vedkommende regjeringsdepartement2 bestemmer. Før departementet avgjør ansøkningen, skal de, som saken gjælder, saavidt mulig faa anledning til at uttale sig.

I Jfr. strp!. §I l , tvm!. §20, lover 1 8 juli 1958 nr. 1 § 1 7, 18 des 1 959 nr. I §4, 12 mai 1972 nr. 28 §46. 2 Justisdepartementet.

§ 40. 1 At en sak er avgjort av en høiere ret istedenfor av en lavere, er ikke ugyldighetsgrund.2 At en sak er avgjort av en lavere ret istedenfor av en høiere, kan ikke gjøres gjældende som ugyldig·

hetsgrund,2 hvis saken uten videre eller efter meddelt tilladeise kan bringes ind til fuldstændig prøvelse i den høiere ret.3

I Jfr. tvm!. § 1 6 jr. §358. 2 Jfr. strp!. §343 annet ledd nr. 4, tvm!. §384 annet ledd nr. 2 . 3 Se strp!. §§306, 320 og 32 1 , tvm!. §§356 og 357 jfr. §373 tredje ledd.

§ 41 . Har en rett feilaktig begynt å behandle en sak uten meddommere eller med meddommere av de almin­ nelige utvalg istedenfor av det særligel eller med oppnevnte meddommere istedenfor uttrukne,2 skal feilen så vidt mulig rettes3 ved at domstolens sammensetning uten opphold forandres, og forhandlingen gjentas i den utstrekning som anses påkrevet.

Blir en part opmerksom paa feilen, bør han snarest mulig forlange den rettet. Har han visst om feilen, men allikevel indlatt sig i forhandling for retten, kan han ikke senere gjøre feilen gjældende som ugyldighetsgrund.4 Dog kan det altid gjøres gjældende, at saken feilagtig er behandlet uten meddommere.l

Endret ved lov 14 juni 1 985 nr. 7 l . l S e §72, strp!. §§277 og 343 annet ledd nr. 3 , tvm!. § §325 o g 326 jfr. §377. 2 Se §§86-88. 3 Jfr. tvm!. §97 og strp!. §285 annet ledd. 4 Jfr. § I II annet ledd, strp!' §343 annet ledd nr. 3, tvm!. §§91 og 384 nr. l . 5 Jfr. strp!. §343 annet ledd nr. 3 , tvm!. §384 nr. l .

§ 42. 1 De handlinger, en domstol har foretat til oplysning av saken eller til sikring av partenes tarv,2 er ikke ugyldige og kan ikke angripes av den grund, at saken hører under en anden domstol.

Hvis der er fare ved ophold, bør slike handlinger fremmes, selv om saken forøvrig avvises, fordi den er bragt ind for urigtig domstol.

I Jfr. tvm!. §395. 2 Se tvangs! . kap. 14 og 1 5, strp!. kap. 14-17.

§ 43. 1 Enhver domstol, som skal avgjøre en sak, har ret til selv at opta de nødvendige bevis, hvis ikke andet er bestemt.2 I andre saker end straffesaker3 foregaar bevisoptagelsen efter regleme i lov om rettergangsmaaten for tvistemaal.4

. En granskingskommisjon, et kontrollutvalg eller et annet særskilt organ som er oppnevnt av Kongen.StortInget eller et departement eller en fylkesmann for å granske faktiske forhold med sikte på å avdekke lovbrudd eller kritikkverdige forhold, kan kreve bevisopptak ved domstolene etter § 44. Videre kan et for­ altningsorgan s?m ledd .i forberedelsen av eller kontrollen med enkeltvedtak kreve slikt bevisopptak.s Også

l de her nevnte tilfelle gjelder reglene om bevisopptak i tvistemål når ikke annet er bestemt ved lov. Endret ved lover 15 nov 1974 nr. 59, 24 aug 1990 nr. 54. Jfr. tvm!. §§46 1 . 462 og 473, lov 5 mai 1927 nr. l § 19 nr. 4-6. Se tvm!. 292.

3 Jfr. strpl. §2. 4 Se tvm!. kap. 14- 19. 5 Jfr. også lover 14 de 1 9 1 7 nr. 16 §38, 12 des 1958 nr. 10 §45 og 17 juni 1966 nr. 12 § 1 8-3.

219 Domstolloven - dl - 2det kapitel. 13 aug. Nr. 5. 1915

§ 44. Skal dommerhandlinger i en sak, som staar under behandling ved en domstol, foretages utenfor embedskredsen, ' utføres de efter domstolens2 anmodning av stedets ret.3 Anmodningen rettes til herreds­ eller byretten, hvis ikke andet er bestemt4 eller fØlger av forretningens art.

Naar hensynet til saken gjør det ønskeligS eller ophold eller omkostninger kan undgaaes, kan den dom­ stol, som har saken, selv foreta saadanne handlinger. Hovedforhandling kan holdes utenfor embetskretsen når særlige grunner foreligger.

Er der fare ved ophold, kan enhver domstol, som har faat en retsanmodning, foreta dommerhandlinger utenfor sin embedskreds.6

En domstol, som foretar dommerhandlinger utenfor sin embedskreds, skal uten ophold gi stedets ret meddelelse.

Endret ved lov 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 14). I Se §§ 16 og 22. 2 Jfr. strp!. § 54, tvml. § 166. 3 Se tvml. §§ 221 og 23 1 samt § 462. Jfr. lov 5 mai 1 927 nr. l § 7. 4 Se kkl. § 149. 5 Se strp!. §§ 1 50 - 1 52, tvml. §§ 222 og 229. 6 Jfr. strp!. § 237.

§ 45. Hvis den domstol, som har faat en retsanmodning efter § 44, finder, at den ikke har adgang til at foreta handlingen,' avslaar den anmodningen ved kjendelse.2 Kjæremaal kan erklæres baade av parterne og av den ret, som har stillet anmodningen.

Finder den ret, som har faat en retsanmodning, at den burde være henvendt til en anden ret eller myndighet, kan den sende anmodmngen videre til denne. Herom skal den uten ophold gi meddelelse til den ret, som har stillet anmodningen.

l Jfr. § 36. 2 Se strp!. §§ 52 og 377, tvm!. §§ 1 64 og 396.

§ 46. ' Retsanmodninger fra utenlandske domstoler eller andre utenlandske myndigheter skal bare efterkom­ mes, naar de blir sendt gjennem vedkommende norske regjeringsdepartement,2 hvis ikke andet er bestemt av Kongen.

Anmodningen sendes til stedets herreds- eller byret, hvis ikke andet er bestemt eller følger av hand­ lingens art. Departementet avgjør ved hvilken ret handlingen skal finne sted i tilfelle hvor flere domstoler er kompetente, jf tvistemålslovens § 222 første ledd. Retten prøver selv, om den har adgang til at foreta handlingen. Rettens avgjørelse kan paakjæres av vedkommende regjeringsdepartement.2 Finder retten, at anmodningen burde være henvendt til en anden ret eller myndighet, kan den sende anmodningen videre til denne.

Forretningen utføres overensstemmende med norsk lov. Varsel til parterne er ikke nødvendig, med­ mindre det uttrykkelig er forlangt. Er en særskilt form eller fremgangsmaate uttrykkelig begjært, skal denne begjæring saavidt mulig imøtekommes, hvis det ikke er forbudt efter norsk ret.

Kongen kan gi nærmere regler om retsanmodninger fra utenlandske myndigheter. Kongen kan ogsaa bestemme, at saadanne retsanmodninger skal kunne rettes umiddelbart til domstolene.3

Det, som ovenfor er bestemt, gjælder ikke fuldbyrdelse av utenlandske retsavgjørelser4 og rnidlertidige forføininger til sikring av saadan fuldbyrdelse.s Heller ikke gjelder det utlevering av folk som i utlandet er dømt til straff eller er under strafforfølgmng,6 eller bruk av tvangsmidler etter lov om rettergangsmåten i straffesaker.7

EFTA-domstolen kan i samsvar med Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkings­ organ og en domstol protokoll 5 artikkel 25 begjære bevisopptak direkte for den domstol som skal holde bevisopptaket.

Endret ved lover 13 juni 1975 nr. 39, l juni 1 979 nr. 24, 27 nov 1992 nr. 1 1 3 ( i kraft samtidig med EØS-avtalen l jan 1994). l Se overenskomster 30 jan 1 93 1 art. 6-10, I mars 1954 Il, res. 1 2 sep 1969. 2 Justisdepartementet. 3 Forskrift 12 sep 1969 nr. 5. 4 Jfr. tvangs!. § 4-1 annet ledd bokstav f og bokstav g. 5 Se tvangsl. kap. 14 og l 5 . 6 Se lover 3 mars 1 96 1 nr. 1 o g 1 3 juni 1 975 nr. 39. 7 Se strp!. kap. 14 - l 7.

§ 47. ' Den rett2 som har en sak til behandling kan beslutte3 at bevisopptak skal søkes foretatt ved utenlandsk yndighet. Står saken ikke for noen rett, kan slik beslutmng etter søknad treffes av herreds- eller byretten

pa det sted hvor søkeren bor, eller hvor det er et verneting for saken.4 •

Før beslutningen treffes, skal retten i tvistemål gi motparten høve til å uttale seg og i straffesakers patalemyndigheten, siktede og forsvareren dersom forsvarer er oppnevnt.

Den part, som begjærer bevisoptagelsen, maa stille sikkerhet for omkostningene, hvis retten forlanger det.

Endret ved lov 1 3 feb 1976 nr. 2. l Jfr. overenskomster 30 jan 1 93 1 art. 6-10, l mars 1954 Il. 2 Jfr. strp!. § 54, tvml. § 1 66. 3 Se strp!. § 53, tvml. § 1 65. 4 Se strp!. kap. 3, tvml. kap. 2 . 5 Jfr. strp!. § 2.

§ . 48. Beslutter en ret efter § 47 at anmode en utenlandsk myndighet om bevisoptagelse, utfærdiges anmod­

nlOgen av retten selv, men hvis den har flere medlemmer, av formanden. Anmodmngen sendes gjennem Vedkommende regjeringsdepartement,' hvis ikke andet er bestemt av Kongen.

1915 13 aug. Nr. 5. Domstolloven - dl - 2det kapitel. 220

Anmodningen skal indeholde en kort fremstilling av saksforholdet og nøie angi det, som begjæres foretat.2

Finder retten, at de former, som er foreskrevet i norsk lov, gir en særlig betryggelse, bør de begjæres iagttat, hvis der er adgang til det. Navnlig bør motparten faa adgang til at vareta sit tarv overensstemmende med norsk lov.3

Forøvrig iagttages, hvad der er bestemt ved overenskomst med fremmed magt4 eller ved regler, som Kongen gir.

Bevisopptak i utlandet betraktes som feilfrie dersom enten den fremmede retts eller den norske retts former er iakttatt.

Endret ved lov 17 juni 1966 nr. 8. l Justisdepartementet. 2 Jfr. tvm!. § 22 l . 3 S e overenskomster 3 0 jan 1 93 1 art 8 , l mars 1954 art. 14. 4 Se overenskomster 30 jan 193 l, l mars 1954.

§ 48 a. Er rettsanmodning fra en norsk domstol nødvendig for tvangsfullbyrdelse som skal foregå i en annen stat, utgår anmodningen fra den rett som har avgjort saken i fØrste instans.

Tilføyd ved lov 26 juni 1992 nr. 86.

§ 49. Om retsanmodninger til utenlandske myndigheter i andre tilfælde end de, som § 47 handler om, kan Kongen gi de nødvendige bestemmelser. '

I Jfr. § 1 80 fjerde ledd, overenskomster 30 jan 1931 art. 8 og 9, l mars 1954 Il.

§ 50. ' Bevisopptak i utlandet kan skje ved norsk konsulrett, dersom det er adgang til det overfor den fremmede stat. Disse bevis likestilles med bevis som er opptatt ved norske domstoler.

Bevisopptaket skal foregå etter de regler som gjelder for innenlandske dommerhandlinger så langt de hensiktsmessig kan følges. Nærmere regler om fremgangsmåten kan Kongen gi.2

Endret ved lov 22 mai 1 98 1 nr. 27. l Jfr. lov 9 juni 1903 nr. 7 § 22. 2 Res. 28 april 1950 Il.

§ 51 . Konsulretten ' styres av norsk utenrikstjenestemann som Kongen har gitt myndighet til det. Til rettsmøter tilkalles et rettsvidne. Ved sjøforklaringer tilkalles som regel to sakkyndige rettsvitner,

men i særlige tilfeller er det tilstrekkelig med ett sakkyndig rettsvitne eller ett annet rettsvitne. I andre saker kan tilkalles ett eller to sakkyndige rettsvitner når særlig kyndighet finnes påkrevd.

Kongen2 gir nærmere regler om konsulretten. Endret ved lover 17 juni 1966 nr. 8, 22 mai 1 98 1 nr. 27.

l Jfr. § 2 og sjøl. § 477. 2 Utenriksdepartementet iflg. res. 5 mai 1967.

§ 51 a. ' Når en norsk domstol i en sak må ta stilling til tolkningen av Avtalen om Det europeiskeøkonomiske samarbeidsområde med protokoller, vedlegg og de rettsakter vedleggene omhandler, kan den i samsvar med Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol artikkel 34 forelegge tolkningsspørsmålet for EFTA-domstolen. Rettens beslutning om at et tolkningsspørsmål skal eller ikke skal forelegges for EFTA-domstolen, kan ikke angripes ved kjæremål eller anke.

Også domstoler som ikke er nevnt i §§ l og 2 første ledd har adgang til å forelegge tolkningsspørsmål for EFTA-domstolen. Forliksrådene har ikke adgang til å forelegge tolkningsspørsmål for EFTA-domstolen.

Tilføyd ved lov 27 nov 1992 nr. 1 1 3 (i kraft samtidig med EØS-avtalen l jan 1 994), endret ved lov 1 1 juni 1993 nr. 83. l Jfr. ODA art. 34.

3dje kapitel. Dommere, retsskrivere og rettens øvrige tjenestemænd.

§ 52. Ved dommere forstaaes i denne lov, naar ikke andet er sagt eller fremgaar av sammenhængen,' alle de medlemmer av en domstol, som kan træffe eller være med i dømmende avgjørelser, baade de som er fast ansat, og de som bare gjør tjeneste for en tid eller i en enkelt sak. Lagrettemedlemmer kaldes ikke dommere.

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 l . l S e f.eks. §§ 60, 1 1 6 tredje ledd, 1 1 7 annet ledd, 227.

§ 53. Dommere' må være norske statsborgere,2 menn eller kvinner, som er vederheftige, og som ikke er fradømt stemmeret i offentlige anliggender.3 For meddommere og skjønnsmenn gjelder ikke krav om statsborgerskap forutsatt at de fyller vilkårene i § 65.

Er en dommer uvederheftig, blir dog ikke hans dommerhandlinger ugyldige4 av den grund. Heller ikke kan parterne kræve, at en dommer skal vike sæte, fordi han er uvederheftig.5

Endret ved lover 1 1 mai 1979 nr. 14, 14 juni 1985 nr. 7 l . l S e § 52. 2 Jfr. lov 8 des 1950 nr. 3. 3 Se strl. § 3 1 , milstrI. § 20. 4 Jfr. strpl. § 360 og tvml. § 384. 5 Jfr. § 1 08.

§ 54. ' Høyesterettsdommere, førstelagmenn og lagmenn må ha fylt 30 år2 og ha juridisk embetseksamen med beste karakter.3

Lagdommere og herreds- og bydommere må ha fylt 25 år og ha juridisk embedseksamen med beste eller næstbeste karakter. 3

221

som flertallsvalg.

Domstolloven - dl - 3dje kapitel. 13 ang. Nr. 5. 1915

karakter. Endret ved lover 21 juni 1 935 nr. 8, 2 juni 1 995 nr. 26 (i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 14).

I Jfr. lov 5 mai 1927 nr. I § 10. 2 Jfr. Grl . §§ 9 1 og 92. 3 Se § 235.

Dommerfuldmægtiger maa ha fyldt 21 aar og ha juridisk embedseksamen med bedste eller næstbedste

§ 55. Faste dommere ved Høyesterett, lagmannsrettene og herreds- og byrettene er embetsmenn. I Stedfortredere opnevnes av Kongen. Efter regler som Kongen gir kan stedfortredere for kortere tid

eller for en enkelt sak opnevnes av vedkommende regjeringsdepartement2 når det gjelder lagmannsrettene, og av departementet eller av fylkesmannen når det gjelder herreds- eller byrettene.3

Dommerfullmektiger tilsettes av departementet2 eller av domstolens leder4 etter bestemmelser gitt av departementet. Lov av 4. mars 1 983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. §§ 4 og 5 gjelder ikke.

Endret ved lover 21 juni 1 935 nr. 8, 9 juni 1 939 nr. 9, 24 aug 1990 nr. 54, 2 juni 1 995 nr. 26 (i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 4). Jfr. Grl. §§ 2 1 , 22 og 92. Justisdepartementet. Forskrift 8 juli 1954 nr. 3.

4 Jfr. § 19.

§ 56. Forliksrådsmedlemmer må ha fylt 25 år. Embetsmenn i dømmende stilling og dommerfullmektiger kan ikke være medlem av et forliksråd. Den som ikke bor i kommunen, eller som har fylt 65 år eller som har vært forliksrådsmedlem i de

siste åtte år, kan nekte å ta imot valg. Endret ved lover 1 9 juni 1 947 nr. 4, 4 des 1964 nr. 2, 27 juni 1986 nr. 48.

§ 57. Forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer velges av kommunestyret selv. Valget foregår innen 1 5 . januar året etter hvert kommunestyrevalg og gjelder for fire år fra 1 . mai.

For valget gjelder bestemmelsene i kommuneloven I kapittel 6 med de avvik som følger av paragrafen her og av § 27.

Ved flertal lsvalg skal rekkefølgen både for medlemmene og for varamedlemmene bestemmes etter deres stemmetall, eller ved loddtrekning når stemmetallet står likt, med mindre kommunestyret enstemmig fastsetter rekkefølgen.

Dersom det ved forholdsvalg er nødvendig for å oppfylle kravet i § 27 om at det blant medlemmene skal være både kvinner og menn, og opprykk etter kommuneloven I § 37 nr. 3 innen den enkelte liste er utelukket, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønn rykke opp på den listen som har fått færrest stemmer. Det samme gjelder dersom det er nødvendig for å oppfylle kravet om at det også blant varamedlemmene skal være både kvinner og menn. Dersom det har vært opprykk etter første punktum på den listen som har fått færrest stemmer, skjer opprykket for varamedlemmene på den listen som har fått nest færrest stemmer. Ved stemmelikhet avgjøres det ved loddtrekning på hvilken liste opprykk skal skje.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om fremgangsmåten. Endret ved lover 17 juli 1925 nr. 6, 25 feb 1927, 19 juni 1947 nr. 4, 26 nov 1954 nr. 1 , 4 des 1964 nr. 2, 27 juni 1 986 nr. 48, 23 juni 1 995 nr. 34 (forliksrådene som er valgt for perioden l jan 1992 til 31 des 1 995 fungerer frem til og med 30 april 1996).

l Lov 25 sep 1992 nr. 107.

§ 58. Valget innberettes til fylkesmannen. Finner han valget lovlig, utferdiger han oppnevnelse for de valgte etter den rekkefølge som er fastsatt ved valget. Ellers påbyr han at det i fornøden utstrekning skal holdes nytt valg.

Fylkesmannen fører tilsyn med forliksrådets virksomhet. Endret ved lover 1 7 juli 1925 nr. 6, 25 feb 1927, 22 juni 1 928 nr. 20, 26 nov 1954 nr. 1.

§ 59. Når et forliksrådsmedlem eller varamedlem dør eller flytter fra kommunen, eller når det opplyses at vedkommende mangler noen av de betingelser som er nevnt i § 53, eller når vedkommende kommer i en stilling som etter § 56 er uforenlig med vervet, eller vedkommende ellers blir varig forhindret fra å gjøre.tjeneste, foretar kommunestyret nytt valg av medlem eller varamedlem for den tid som er igjen. Valget foretas

Komml}nestyret kan tillate et medlem eller varamedlem å fratre sin stilling før tiden og foretar i så fall nytt valg etter reglene i første ledd.

Har noen forfall I så forliksrådet ikke kan holde beslutningsdyktig møte, kan fylkesmannen etter nær­ er bestemmelse av Kongen oppnevne stedfortredere for kortere tid eller for den enkelte sak. Er det ikke

tId til å innhente fylkesmannens bestemmelse, kan to forrettende forliksrådsmedlemmer midlertidig tilkalle en stedfortreder når partene samtykker.

Den som oppnevnes som medlem eller varamedlem etter denne paragraf, kommer i rekkefølge etter dem som er oppnevnt tidligere.2 Dersom det holdes valg på nytt medlem fordi formannen har fratrådt e.l . , kan kommunestyret selv velge ny formann uavhengig av første punktum.

Endret ved lover 19 juni 1947 nr. 4, 2 1 juni 1963 nr. 5, 27 juni 1986 nr. 48, 23 juni 1 995 nr. 34. l Jfr. kap. 6. 2 Se § 58 annel ledd.

60. Alle dommerel unntatt meddommere2 og skjønnsmenn skal gi skriftlig forsikring om, at de samvit­ tIghetsfullt vil oppfylle sine plikter. Forsikringen sendes til vedkommende regjeringsdepartement eller til amtmanden, om departementet saa bestemmer. Kongen fastsetter, hvordan forsikringen skal lyde.

Endret ved lover I l mai 1 979 nr. 1 4, 14 juni 1 985 nr. 7 1 . l S e § 52. 2 Jfr. § 1 00.

2221915 13 aug. Nr. 5. Domstolloven - dl - 3dje kapitel.

§ 61 . Rettsskrivere må ha juridisk embetseksamen med beste eller nest beste karakter, være vederheftige og ikke fradømt stemmerett i offentlige anliggender. '

Endret ved lov 4 des 1964 nr. 2. l Se strl. § 30 nr. 2 og milstrI. § 20 nr. 2.

§ 62. Første rettsskriver i Høyesterett er embetsmann.' Andre rettsskrivere tilsettes av departementet,2 som kan treffe bestemmelse om tilsetting på åremål. For øvrig kommer lov om offentlige tjenestemenn3 til anvendelse på rettenes tjenestemenn.

Etter departementets nærmere forskrifter kan stedfortredere for kortere tid eller for den enkelte sak oppnevnes av rettens formann.4

Endret ved lover 14 aug 1 9 1 8 nr. 4 § 84, 4 des 1 964 nr. 2 , 18 juni 1965 nr. 5 . l Jfr. grl. §§ 21, 22 og 92. 2 Justisdepartementet. 3 Lov 4 mars 1 983 nr. 3. 4 Forskrift 8 juli 1954 nr. 3.

§ 63. ' I ethvert lensmannsdistrikt og i enhver kommune eller del av kommune som ikke hører til lens­ mannsdistrikt, skal det være ett hovedstevnevitne og så mange hjelpestevnevitner som herreds- eller byretten fastsetter. Ligger avgjørelsen under flere retter, treffes den av departementet i tilfelle av uenighet.

Som hovedstevnevitne har lensmannen uten særskilt godtgjØring rett og plikt til å gjøre tjeneste i sitt distrikt. Ellers tilsetter formannskapet hovedstevnevitnet og dennes hjelpestevnevitner.

Arbeids-, skyss- og kostgodtgjørelse til hovedstevnevitne og hjelpestevnevitne fastsettes av kommu­ nestyret. Godtgjørelsen utredes av kommunekassen. Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om godtgjørelsen.

Andre hovedstevnevitner enn lensmenn og alle hjelpestevnevitner må godkjennes av vedkommende rett. Ligger avgjørelsen under flere retter, treffes den av departementet i tilfelle av uenighet.

Disse bestemmelsergjør ingen forandring i de regler, som gjælder om antagelse av særskilte stevnevidner ved de store fiskerier.

Ved Høiesteret kan der ansettes et eller flere stevnevidner til at utføre forkyndeiser i den by, hvor Høiesteret holdes.2

Stevnevidner skal avgi forsikring til vedkommende ret om, at de samvittighetsfuldt vil opfylde sine pligter. Kongen fastsætter, hvordan forsikringen skal lyde.3

Endret ved lover 14 aug 1 9 1 8 nr. 4 § 84, 1 8 juni 1965 nr. 5, 2 mars 1973 nr. 1 2, 1 7 des 1 982 nr. 86. l Se lov 1 7 juli 1925 nr. 1 1 § 1 1 i.f. 2 Jfr. § 3. 3 Jfr. § 1 4 1 , forskrift 24 juni 1927 nr. 98 1 2.

§ 63 a. Dommere og andre som utfører tjeneste eller arbeid for et dommerkontor plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det de i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:

1 ) noens personlige forhold, eller 2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av

konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Forvaltningsloven § § l 3 til l 3 e og straffeloven § 1 2 1 får tilsvarende anvendelse.

Tilføyd ved lov 16 mai 1 986 nr. 2 1 .

4de kapittel. Utvalg av lagrettemedlemmer, meddommere o g skjønnsmenn. Overskriften endret ved lover 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 27 juni 1 986 nr. 48. - Jfr. lov 17 juli 1 925 nr. I l § I l .

§ 64. Lagrettemedlemmer og meddommere velges hvert fjerde år. Valget foregår etter hvert kommunesty­ revalg' og gjelder for fire år fra 1 . mai det påfølgende år.

Endret ved lover 19 juni 1 947 nr. 4, 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 6 des 1 99 1 nr. 80, 23 juni 1995 nr. 34 (utvalgene av lagrettemedlemmer, eddommere, skjønnsmenn og jordskiftemeddommere som er valgt for perioden l april 1 992 til 3 1 mars 1996 fungerer frem

tIl og med 30 apnl 1996). I Jfr. lov l mars 1 985 nr. 3 § 24.

§ 65. ' Valgbare er mænd og kvinder, som har fyldt 1 8 aar, og som er vederheftige og valgbare ved kommunale valg.2

Endret ved lov 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 14). Jfr. § 81 annet ledd.

2 Se lov l mars 1 985 nr. 3 § 1 2 .

§ 66. Utelukket fra valg er: l . statsrådets medlemmer, 2. øvrighetspersoner, 3. embetsmenn i dømmende stilling og rettsskrivere, 4. tjenestemenn ved påtalemyndigheten, ' politiet og fengslene, 5. prest r i statskirken og prester eller forstandere i registrerte trossarnfunn,2 6. praktIserende advokater.3

Endret ved lover 4 des 1964 nr. 2, 13 juni 1969 nr. 25. l Se strp!. § 55. 2 Se lov 13 juni 1969 nr. 25 § 1 4. 3 Jfr. kap. I l .

§ 66 a . Utelukt fra valg er: ( 1 ) den som i løpet v de siste fem år forut for valgperiodens begynnelse er idømt betinget frihetstraff, , og

223 Domstolloven - dl - 4de kapittel. 13 aug. Nr. 5. 1915

(2) den som er idømt ubetinget frihetstraff og ikke løslatt, på prøve eller endelig,2 innen ti år forut for valgperiodens begynnelse.

Tilføyd ved lov 27 juni 1 986 nr. 48. l Jfr. strl. §§ 52-54. 2 Jfr. lov 12 des 1 958 nr. 7 kap. lY.

§ 67. ' Ret til at kræve sig fritat for valg har: l . praktiserende læger og jordmødre;2 2. faste lodser;3 3. de tjenestemænd ved told-, fyr-, post-, telegraf-, telefon- og jernbanevæsenet, som Kongen bestemmer; 4. de, som tilveiebringer antagelig oplysning om, at de ikke kan gjøre tjeneste uten fare for helbreden

eller uten at forsømme vigtige private eller offentlige forretninger, eller som gjør det sandsynlig, at de ikke uten vanskelighet kan bære det tap av arbeidsfortjeneste, som hvervet fører med sig;

5. de, som har fyldt 65 aar. Begjæring om fritagelse efter nr. 1-4 gjælder bare for det enkelte valg. l Jfr. § 81 tredje ledd. 2 Jfr. lover 13 juni 1980 nr. 42, 26 april 1 985 nr. 23. 3 Jfr. lov 16 juni 1 989 nr. 59.

§ 68. Har noen etter siste valg gjort tjeneste som lagrettemedlem eller meddommer mer enn 20 dager, reisedager og nødvendig opphold på rettsstedet medregnet, kan han kreve seg fritatt. Denne fritaksgrunn gjelder ikke ved valg til det særlige utvalg etter § 72.

Endret ved lover 22 mai 198 1 nr. 27, 1 4 juni 1 985 nr. 7 1 .

§ 69. De fritagelser for at overta ombud, som e r git ved andre love,' gjælder ikke for hvervet som lagrettemedlem eller meddommer.

Endret ved lov 14 juni 1 985 nr. 7 1 . l S e lover 2 2 april 1 927 nr. 3 § 23, 1 3 juni 1 980 nr. 2 4 § 2-5.

§ 70. I hvert lagsokn' skal det for lagmannsrettssaker være to alminnelige utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere, ett for kvinner og ett for menn. Til hvert av utvalgene velges i regelen fire ganger så mange medlemmer som det antas at det i løpet av et år vil falle rettsdager med lagrettemedlemmer eller meddommere fra disse utvalgene.

Etter disse regler bestemmer førstelagmannen2 antallet og fordeler det mellom lagsoknets kommuner etter folketallet ved siste alminnelige folketelling. Hver kommune3 skal likevel ha minst ett medlem i hvert utvalg. Før utgangen av august måned underretter lagmannen kommunene om fordelingen.

Endret ved lover 24 juni 1 933 nr. 5, 22 mai 1 98 1 nr. 27, 23 juni 1995 nr. 34, 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 4). Se § 16. Se § 13 .

3 Se § 84 a.

§ 71 . I hvert domssogn ' skal det være to alminnelige utvalg av meddommere for herreds- og byrettssaker, ett for kvinner og ett for menn. Til hvert av utvalgene velges to ganger så mange meddommere som det antas at det i løpet av ett år vil falle rettsdager i tvistemål og straffesaker2 med meddommere fra disse utvalgene.

Etter disse regler bestemmer dommeren3 antallet meddommere. Deretter fordeler dommeren tallet mellom domssognets kommuner etter folketallet ved siste alminnelige folketel ling. Hver kommune4 skal dog, hvis det er mulig, ha minst to meddommere i hvert utvalg. Før utgangen av august måned underretter dommeren kommunene om fordelingen.

Endret ved lover 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 23 juni 1995 nr. 34. l Se § 22. 2 Jfr. strpl. §§ l og 2. 3 Se § 2 1 første ledd. 4 Se § 84 a.

§ 72. ' I de kommuner som Kongen2 bestemmer, skal det være et særskilt utvalg av meddommere, som har særlig kyndighet i handel, regnskap, finansvesen, skatt og avgift, sjøvesen, saltvannsfiske som ikke er laksefiske, industri, håndverk og bygningsvesen.3 Hvilke av disse bedrifter utvalget skal omfatte, og antallet av meddommere for hver bedrift, bestemmer likeledes Kongen.2

Hvor særlige forhold gjør det påkrevet, kan Kongen2 bestemme, at der i utvalget skal optas et bestemt antall meddommere som er bosatt i en tilstøtende kommune, men har sin virksomhet i den kommune som utvalget oprettes for. Valget foretas i bostedskommunen efter reglene i §§ 74 og 75.

Før Kongen2 treffer bestemmelse etter denne paragraf skal uttalelse innhentes fra kommunen eller kommunene.

Endret ved lover 17 juli 1 925 nr. 6, 21 juni 1963 nr. 5 , 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 6 des 1 99 1 nr. 80, 23 juni 1995 nr. 34. Se § 84 a.

2 Justisdepartementet iflg. res. 3 mai 1 946. 3 Se § 68.

§ 73. Til grunn for valget av lagrettemedlemmer og meddommere legges manntallet over dem som hadde stemmerett ved kommunestyrevalget.'

Endret ved lover 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 23 juni 1 995 nr. 34. l Se lov l mars 1 985 nr. 3 kap. I l .

§ 74. Senest 1 5 . januar i det påfølgende år holder formannskapet, eller et fast utvalg som kommunestyret har tildelt oppgaven, et forberedende møte. I dette møtet avgjøres alle begjæringer om fritak for valg, og

1915 13 aug. Nr. 5. Domstolloven - dl - 4de kapittel . 224

forslag avgis til valg av lagrettemedlemmer og meddommere såvel ved herreds- eller byretten som ved lagmannsretten. Møtets beslutninger legges ut til alminnelig ettersyn i to uker. I kunngjøringen om dette oppfordres enhver som har noe å innvende, til å komme med det innen en fastsatt frist.

Endret ved lover 22 mai 1 98 1 nr. 27, l mars 1985 nr. 3, 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 27 juni 1 986 nr. 48, 23 juni 1995 nr. 34.

§ 75. Senest 1 5 . februar holder kommunestyret selv et valgmøte. I dette møtet avgjøres de forlangender og besværinger som er kommet inn, og deretter velges lagrettemedlemmer og meddommere. I Valget foregår på den måte at det først gruppevis velges meddommere til det særlige utvalg.2 Deretter velges lagrettemed­ lemmer og meddommere ved lagmannsretten og til sist meddommere ved herreds- eller byretten. Ingen kan velges til mer enn ett av de sistnevnte fire utvalg.

Endret ved lover 22 mai 198 1 nr. 27, l mars 1 985 nr. 3, 1 4 juni 1 985 nr. 7 1 , 27 juni 1 986 nr. 48, 23 juni 1995 nr. 34. l Jfr. § 79. 2 Se § 72.

§ 76. Til lagrettemedlemmer og meddommere bør bare vælges folk, som paa grund av sin retsindighet, dygtighet og selvstændighet ansees for særlig skikket til hvervet, og som ikke paa grund av utilstrækkelig kjendskap til det norske sprog eller av andre aarsaker vil ha vanskelig for at opfylde de pligter, som hvervet fører med sig.

Til det særlige utvalg bør bare vælges folk, som desuten gjennem sin virksomhet er blit særlig kyndige i en eller flere av de bedrifter, som utvalget omfatter, eller som har godtgjort sin kyndighet gjennem en avlagt prøve. Saavidt mulig paasees, at kyndighet i de forskjellige grener indenfor hver bedrift kommer med. For hver, som vælges, skal det anføres, hvilken eller hvilke bedriftsgrener han er særlig kyndig i.

Endret ved lov 14 juni 1 985 nr. 7 1 .

§ 77. (Opphevet ved lov 22 mai 1 98 1 nr. 24.) § 78. (Opphevet ved lov 22 mai 198 1 nr. 24.) § 79. 1 Når ikke annet er bestemtved lov,2 skal alle lagrettemedlemmerog medommere i kommunen til sammen utgjøre det utvalg, hvorav personer skal oppnevnes til å foreta skyldsetninger og lignende forretninger.3

Endret ved lover 22 des 1 950 nr. 2 § 1 1 0, 26 jan 1973 nr. 3, 14 juni 1 985 nr. 7 1 . l S e § 84 a og skjl. § 1 2 , sl. § 1 25 o g lov 1 7 juli 1 925 nr. 1 1 § I l . 2 Se lov 29 juni 1 95 1 nr. 19 §§ 1 3-16. 3 Se tvml. § 240 og strp!. § 277.

§ 80. Fortegnelse over de valgte lagrettemedlemmer og meddommere føres av kommunen. Fortegnelsene skal inneholde fullt navn, adresse, fødselsnummer og eventuell telefon ti l arbeidssted og privat, for med­ lemmene av utvalget. For utvalget av lagrettemedlemmer og for de særlige utvalg, I skal dessuten yrke og stilling oppgis. For medlemmene av de særlige utvalg I skal det videre angis hva vedkommende er særlig kyndig i .

Til herreds- eller byretten sendes gjenpart av alle fortegnelsene. Til lagmannsretten sendes gjenpart av fortegnelsene over lagrettemedlemmer og meddommere ved lagmannsretten og over meddommere i det særlige utvalg.

Endret ved lover 26 jan 1 973 nr. 3, 22 mai 1981 nr. 24, l mars 1 985 nr. 3, 1 4 juni 1 985 nr. 7 1 , 6 des 199 1 nr. 80. l Se § 72.

§ 81 . 1 Når noen som er innført i fortegnelsene dør, flytter fra kretsen eller på grunn av åndelige eller legemlige mangler varig er blitt ute av stand til å gjøre tjeneste, skal kommunens administrasjonssjef slette vedkommende.

Det samme gjelder dersom vedkommende mangler noen av valgbarhetsvilkårene etter § 65 eller er i stilling som er uforenlig med vervet. Det samme gjelder også dersom noen er blitt valgt i strid med § 66 a eller senere er blitt idømt frihetstraff.

Er noen kommet i en stilling som fritar for valg etter § 67 nr. 1 til 4, kan vedkommende kreve å bli slettet av fortegnelsen.

Et lagrettemedlem eller en meddommer, som har flyttet til en anden kommune i kredsen, overføres til fortegnelsen for denne kommune.

Endret ved lover 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 27 juni 1 986 nr. 48, 27 juni 1 986 nr. 48, 6 des 1 99 1 nr. 80. 1 Jfr. §§ 82 annet ledd, 84 a, 9 1 . 95. 98 tredje ledd og 1 0 1 .

§ 82. Naar nogen mener, a t han urettelig er indført eller ikke indført i fortegnelserne eller urettelig slettet e ller negtet at bli slettet eller urettelig valgt, kan han klage til lagmandsretten, hvis det gjælder dens almin­ delige utvalg av meddommere og lagrettemedlemmer, men ellers til den herreds- eller byret, fortegnelsen gjelder. Avgjørelsen træffes ved kjendelse. 1

Når retten finner at noen med urette er innført i fortegnelsen, eller er valgt med urette eller ikke er slettet i tilfeller som nevnt i § 8 1 første, annet og tredje ledd, skal den av eget tiltak slette I vedkommende fra fortegnelsen. Kommunen varsle om sletteisen.

Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 7 1 . 6 des 1 99 1 nr. 80. 1 Se Slrp!. §§ 52 og 377. tvml. §§ 1 64 og 396.

§ 83. Alle endringer i fortegnelsen over lagrettemedlemmer og meddommere som foregår i tiden mellom valgene skal uten opphold innberettes til vedkommende domstoler.

Endret ved lover 26 jan 1 973 nr. 3 Ufr. §§ 9 1 . 95, 98 tredje ledd og 10 I ), l mars 1 985 nr. 3. 14 juni 1985 nr. 7 1 , 27 juni 1 986 nr. 48, 6 des 1 99 1 nr. 80.

§ 84. Nærmere forskrifter om fortegnelserne kan Kongen gi. § 84 a. Er en kommune delt mellom flere dom sogn, I velges lagrettemedlemmer og meddommere sær­ skilt for hver del av kommunen blant personer som er bosatt i vedkommende del. Bestemmelsene i §§ 70

l

225 Domstolloven - dl - 4de kapittel. 13 ang. Nr. 5. 1915

annet ledd, 7 1 annet ledd, 72 første og annet ledd, 79 og 8 1 får i slike tilfeller tilsvarende anvendelse for så vidt angår de enkelte deler av kommunen. Sletting etter § 8 1 skal også foretas når noen som er innført i fortegnelsene, ikke er valgbar etter dette ledds første punktum.

Skal deling gjennomføres i en løpende valgperiode, skal det for den tid som står igjen av perioden, foretas særskilte valg som nevnt i første ledds første punktum. Valget foregår i dette tilfelle etter nærmere regler som fastsettes av Kongen. Fra delingen opphører funksjonstiden for dem som tidligere var valgt fra kommunen.

Tilføyd ved lov 21 juni 1 957 nr. 2, endret ved lover 26 jan 1 973 nr. 3, 22 mai 1 98 1 nr. 24, 22 mai 1981 nr. 27, 14 juni 1 985 nr. 7 1 . Jfr. § 22.

Ste kapittel. Uttaking av lagrettemedlemmer, meddommere og rettsvitner. Overskriften endret ved lover 14 juni 1985 nr. 7 1 , 26 juni 1992 nr. 86. - Jfr. lov l juni 1 9 1 7 nr. l §§ 1 3- 1 5 og lov 17 juli 1 925 nr. 1 1 § I l .

§ 85. Når en sak skal behandles med lagrette, skal en av domstolens tjenestemenn i god tid før hovedfor­ handlingen ta ut ved loddtrekning 1 7 lagrettemedlemmer og ett varamedlem fra hvert av utvalgene, jf § 70. I saker som nevnt i straffeprosessloven § 355 annet ledd kan det trekkes ut 8 lagrettemedlemmer og ett varamedlem fra hvert utvalg.

Loddtrekningen foretas blant alle som står i vedkommende alminnelige utvalg for lagsoknet,2 unntatt dem som har gjort tjeneste3 etter siste valg eller er trukket ut eller oppnevnt til et rettsmøte som ennå ikke er holdt. Blir det ikke minst dobbelt så mange tilbake som det skal trekkes, foretas trekningen blant alle som står i vedkommende utvalg.

Varamedlemmene trekkes etter samme regler blant utvalgsmedlemmene i den kommune hvor rettsmøtet holdes eller i de nærmeste kommuner.

Endret ved lover 10 juni 1 932 nr. 1 , 24 juni 1 933 nr. 5, 2 1 juni 1 935 nr. 8, 1 feb 1 936 nr. 1 , 2 1 juni 1963 nr. 5, 22 mai 198 1 nr. 24, 22 mai 1 98 1 nr. 27, 27 juni 1986 nr. 48, 14 juni 1 985 nr. 7 1 . S e § § 90-92. Se § 1 6. Se også lov 1 5 des 1 950 nr. 7 § I I jfr. § 7 .

3 Se § 68 annet ledd.

§ 86. Meddommere av de alminnelige utvalg til rettsmøter ved lagmannsrettene eller herreds- og byrettene 1 skal en av domstolens tjenestemenn i god tid før rettsmøtet ta ut ved loddtrekning.2 Meddommere til straf­ fesaker ved lagmannsretten trekkes fra utvalget for lagrettemedlemmer for lagsoknet. Det samme gjelder for uttrekning av varamedlemmene, jf. tredje ledd. Det tas ut like mange fra hvert utvalg, jf. §§ 70 og 7 1 . Skal det tas ut et ulikt antall meddommere, skal det kastes lodd om hvilket utvalg den siste meddommeren skal trekkes fra.Trekning av meddommere til straffesaker ved lagmannsretten kan foretas blant lagrettemedlemmer som er trukket ut til andre saker som skal behandles i umiddelbar rekkefølge på samme rettssted.

Bestemmelsene i § 85 annet ledd får tilsvarende anvendelse. Til rettsmøter ved lagmannsrettene trekkes ett varamedlem fra hvert av utvalgene i den kommune

hvor rettsmøtet holdes, eller i de nærmeste kommuner. Til rettsmøter ved herreds- og byrettene trekkes ett varamedlem blant de meddommere som bor nærmest rettsstedet.

Endret ved lover 10 juni 1 932 nr. 1 , 2 1 juni 1 935 nr. 8, 9 juni 1 939 nr. 9, 21 juni 1963 nr. 5, 22 mai 1 98 1 nr. 27, 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 27 juni 1 986 nr. 48, 16 juni 1989 nr. 68, 24 aug 1990 nr. 54. Se strpl. § 276, tvml. §§ 323 og 324 jfr. § 377.

2 Se § § 90-92 og 99 første ledd.

§ 86 a. Hvor de stedlige forhold gjør det hensiktsmessig, kan Kongen bestemme at et lagsokn eller et domssokn skal deles i loddtrekningskretser.

Når slik bestemmelse er truffet, trekkes lagrettemedlemmer og meddommere fra den krets der retts­ øtet skal holdes. Er det hensiktsmessig at de samme gjør tjeneste i flere saker der rettsmøtene skal holdes

I forskjellige loddtrekningskretser, trekkes de fra en eller flere av disse kretser. Når særlige grunner taler for det, kan retten bestemme at lagrettemedlemmene og meddommerne skal trekkes fra en annen krets eller andre kretser innen lagsoknet eller domssoknet enn hva som følger av reglene foran.

§ 85 annet og tredje ledd og § 86 tredje ledd gjelder tilsvarende så langt de passer for henholdsvis lagrettemedlemmer og meddommere.

Rettens avgjørelse etter denne paragraf kan ikke angripes ved kjæremål eller anke. Tilføyd ved lov 21 juni 1963 nr. 5 , endret ved lov 22 mai 1 98 1 nr. 27, 14 juni 1 985 nr. 7 1 .

§ 87. Meddommere a v d e særlige utvalg 1 i lagsognet eller rettskretsen oppnevnes av rettens formann blant ?em som er særlig kyndige i den bedrift eller i den gren av bedriften som det er spørsmål om,2 idet reglene I § 86 a får tilsvarende anvendelse. Oppnevningen foregår etter tur, og den bør ikke fravikes uten når det e nødvendig av hensyn til den kyndighet som kreves i saken, eller når de som står for tur er hindret fra å gJøre tjeneste. Hvis det finnes hensiktsmessig, kan det forut for rettsmøtet oppnevnes et varamedlem, eller ved lagmannsretten to, blant de meddommere som bor nærmest rettsstedet.

Endret ved lover 21 juni 1963 nr. 5 , 1 7 juni 1966 nr. 8, 3 juni 1 983 nr. 43, 14 juni 1 985 nr. 7 1 . I S e § 72. 2 Jfr. strpl. § 277.

§ 88. 1 Nårdet er nødvendig for å få uhildete meddommere eller fordi det trengs særlig kyndighet, kan retten2 beslutte3 å oppnevne meddommere av de alminnelige utvalg eller utenfor utvalgene, eller at meddommerne skal trekkes eller oppnevnes utenfor de kretser som er nevnt i §§ 86, 86 a og 87.

13 aug. Nr. -------- ------------------------------------

--------------

1915 5. Domstolloven - dl - Ste kapittel. 226

Når retten finner at meddommerne bør trekkes eller oppnevnes utenfor embetskretsen, kan den gjøre det selv eller fremsette begjæring om det for vedkommende rett. . . .

Endret ved lover 25 juni 1937 nr. 1 3, 28 juli 1 949 nr. 7, 2 1 JUni 1963 nr. 5, 17 JUni 1 966 r. 8, 7 feb 1969 nr. 7, 8 apnl 1981 nr. 7, 3 juni 1983 nr. 43, 22 mai 1 9 8 1 nr. 27, 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 27 juni 1986 nr. 48, 1 6 JUni 1989 nr. 68.

I Jfr. tvml. § 325 annet ledd, strpl. § 277 annet ledd, skjl. § 14, lov 5 mai 1 927 nr. I § 26 b post 2.

2 Se tvml. § 166. 3 Se tvml. § 396.

§ 89. Hvis ikke andet er bestemt ved lov, skal meddommere til retsmøter under de store havfiskerier tages ut efter regler, som gives av Kongen.

Endret ved lov 14 juni 1 985 nr. 7 1 .

§ 90. Loddtrekning foregår på den måte at det fra de utvalgsmedlemmer som skal være med ved trekningen, på tilfeldig måte enkeltvis trekkes ut det bestemte antall.

Endret ved lover 22 mai 1 98 1 nr. 27, 27 juni 1 986 nr. 48.

§ 91 . Træffer loddet et lagrettemedlem eller en meddommer, som efter § 1 06 eller § 1 07 1 vilde være ute­ lukket fra at gjøre tjeneste i nogen av sakene, eller som har meldt eller vites at ha gyldig forfald,2 skal han forbigaaes. Det samme gjelder, når vedkommende skulle vært slettet av fortegnelsen etter § 8 1 første, annet eller tredje ledd, eller er siktet for en straffbar handling som kan antas å medføre frihetsstraff eller tap av offentlig stemmerett Lagrettemedlem eller meddommer som ikke har tilstrekkelig kjennskap til det norske språk, bør forbigås. Avgjørelsen treffes av rettens formann, en annen dommer eller rettsskriveren.

Lagrettemedlemmer og meddommere som skal delta i sak hvor det vil bli gitt opplysninger som etter Sikkerhetsinstruksen3 bare kan gjøres kjent for personer som er særskilt autorisert skal forbig s dersom de ikke kan autoriseres for den aktuelle beskyttelsesgrad. Førstelagmannen i vedkommende lagdømme eller den dommer denne utpeker avgjør om det kan gis autorisasjon. Nærmere forskrifter om autorisasjon kan gis av Kongen.

Endret ved lover 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 27 juni 1986 nr. 48, 18 des 1 987 nr. 97, 6 des 1 99 1 nr. 80, 2 juni 1995 nr. 26 (i kraltI aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 4).

l Jfr. § 1 14. Se også tvml. § 41 1 . 2 S e § 1 05. 3 Se res. 1 7 mars 1 972 nr. 8580.

§ 92. Lodtrækningen og de avgjørelser, som er truffet efter § 9 1 , føres ind i en særskilt bok.

§ 93. (Opphevet ved lov 1 8 juni 1965 nr. 5.) § 94. (Opphevet ved lov 22 mai 1981 nr. 27.)

§ 95. Rettens formann sørger for at de lagrettemedlemmer eller meddommere som er trukket ut, får meddeise om det. Det samme gjelder meddommere som er oppnevnt

Så vidt mulig bør lagrettemedlemmer og meddommere gis en ukes varsel. Trenger saken hurtig behandling, bør de så vidt mulig gis minst en dags varsel.

Viser det seg at et lagrettemedlem eller en meddommer har gyldig forfall 1 eller at vedkommende skulle vært slettet av fortegnelsen etter § 8 1 første, annet eller tredje ledd, eller er siktet for en straffbar handling som kan antas å medføre frihetsstraff eller tap av offentlig stemmerett, eller melder forfall eller nekter å møte,2 trekkes et nytt lagrettemedlem eller ny meddommer i vedkommendes sted.

Endret ved lover 22 mai 198 1 nr. 27, I mars 1 985 nr. 3, 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 6 des 1 99 1 nr. 80. l Se § L05. 2 Jfr. § 200.

§ 96. Senest dagen før hovedforhandlingen skal en liste over de lagrettemedlemmer som skal gjøre tjeneste, være meddelt sakens parter. 1

Endret ved lov 22 mai 198 1 nr. 27, 14 juni 1985 nr. 7 1 . l S e strpl. § 307.

§ 97. Er antallet av de lagrettemedlemmer som møter og kan gjøre tjeneste i en sak, mindre enn 1 2, eller når lagretten s a1 se te med flere enn 1 la rettemedlemmer, 1 mindre enn 14, varamedlemmene iberegnet, uten at lagrettehsten I sm helhet er ugyldig, tIlkaller rettens formann det nødvendige antall blant de utvalgsmed­ lemmer som hurti st kan komme til stede. Han for?igår såvidt mulig dem som tidligere har gjort tjen ste2 ?g trekker lodd hVIs det kan el es mel l m fl re. TIlkalleise kan undlates såfremt partene er villige til Ikke a skyte t flere3 enn at det bhr tIlbake Illlnst ti lagrettemedlemmer som kan gjøre tjeneste, eller i tilfelle det nødvendige større antall. 1

Endret ved lover 24 juni 1 933 nr. 5, 22 mai 198 1 nr. 27, 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft l aug 1 995 iflg. reS. 2 juni 1995 nr. 5 1 4) .

l Se strpl. § 306 annet ledd. 2 Se § 68 annet ledd. 3 Jfr. strpl. § 307.

§ 98. Varamennene for meddommere kan etter omstendighetene innkalles til rettsmøtet eller varsles om å holde seg ferdige til å møte. Møter alle meddommere, kan varamennene straks fritas for å være til stede.

Uteblir en meddommer, eller må han fratre, kan rettens formann i ethvert tilfelle tilkalle en av de meddommere som bor nærmest rettstedet.

Endret ved lover 17 juni 1966 nr. 8, 22 mai 198 1 nr. 27, 14 juni 1 985 nr. 7 1 .

§ 99. LagretteI?edl mmer og meddomme!e av de alminnelige utvalg plikter å gjøre tjeneste i alle d e sak r som behandles I uIlllddelbar rekkefølge pa arnrne retts ted. Ved trekningen skal det likevel så vidt muhg

-------------------------------------------------------------------- Domstolloven - dl - Ste kapittel . 13 ang. Nr. 5. 1915227

iakttas at samme sett lagrettemedlemmer eller meddommere ikke kommer til å gjøre tjeneste mer enn ti dager ved lagmannsrettene og seks dager ved herreds- og byrettene.

Må retten utsette en sak etter at hovedforhandlingen er begynt, fortsetter så vidt mulig de samme lag­ rettemedlemmer eller meddommere å gjøre tjeneste i saken. Skal andre saker behandles like før eller like etter, kan lagrettemedlemmene eller meddommerne også gjøre tjeneste i disse, hvis de er villige.

Rettens formann lar snarest mulig sette opp en liste over de lagrettemedlemmer eller meddommere som har gjort tjeneste . ' Listen føres inn i en bok som oppbevares ved rettens kontor.

Endret ved lover 22 mai 1 98 1 nr. 27, 14 juni 1 985 nr. 7 1 . S e § 6 8 annet ledd.I

§ 100. Første gang nogen gjør tjeneste som meddommer, ' skal rettens formand foreholde ham de pligter, som paahviler en meddommer, og ta imot hans forsikring om, at han saavel i denne sak som i alle fremtidige saker vil gi vel agt paa alt, som forhandles i retten, og at han vil dømme saaledes, som han vet sandest og rettest at være efter loven og sakens bevisligheter.2

Alle tilstedeværende skal reise seg når forsikringen avgis. Endret ved lover 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 18 des 1 987 nr. 97.

I Jfr. skj!. § 20 og lov 21 des 1979 nr. 77 § 1 1 . Jfr. også strp!. § 3 1 1 . 2 Jfr. § 1 4 1 .

§ 101 . ' Rettsvitner oppnevnes av retten eller av den tjenestemann som skal styre forretningen. Enhver som er oppført i det seneste manntall for kommunale valg i domssognet, plikter å gjøre tjeneste

som rettsvitne, herunder vitne ved tvangsforretning og registreringsforretning, med mindre vedkommende vil være utelukket etter § 1 10 eller har gyldig forfalJ.2 §§ 66 og 67 gjelder tilsvarende. Den som har flyttet fra domssognet, kan kreve seg fritatt.

Når bruk av sakkyndige rettsvitner er fastsatt ved lov, tas disse fra de særlige utvalg i rettskretsen der slike finnes. § 87 gjelder tilsvarende. Retten kan beslutte å oppnevne sakkyndige rettsvitner utenfor utvalgene når utvalg ikke finnes i rettskretsen, eller når det er nødvendig for å få uhildete rettsvitner eller fordi det trengs særlig kyndighet.

Så vidt mulig bør rettsvitnene gis minst tre dagers varsel. Trenger saken hurtig behandling bør rettsvitnene så vidt mulig få en dags varsel.3

Endret ved lover 17 juni 1966 nr. 8, 22 mai 1981 nr. 24, 14 juni 1985 nr. 7 1 , 18 des 1 987 nr. 97, 26 juni 1992 nr. 86. I Se også § 1 86. 2 Se § 105. 3 Se §§ 148, 149.

§ 1 02. (Opphevet ved lov 22 mai 1 98 1 nr. 24.) § 1 03. ' Rettsvitnene gjør ikke tjeneste mer enn en dag, dersom de ikke samtykker i å fortsette, eller behandlingen av samme sak varer lenger, og de ikke fritas.

De skal nøye følge forhandlingene og gjøre oppmerksom på misforståelser eller feil i oppfatningen eller nedtegningen av det som foregår.2

Ved slutningen av rettsmøtet eller forretningen skal de spørres, om de har noe å bemerke. Deres erklæring protokolleres.3

Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86. I Jfr. tvangs!. § 2-4 i.f. 2 Jfr. tvml. § 228. 3 Jfr. strp!. § 26 tredje ledd, tvml. § 1 33.

§ 1 04. ' Første gang noen gjør tjeneste som rettsvitne ved en domstol, skal dommeren eller den som styrer forretningen foreholde vitnet de plikter som påhviler et rettsvitne, og ta imot vitnets forsikring om samvittighetsfullt å oppfylle dem.2

Endret ved lov 26 juni 1 992 nr. 86. I Jfr. skj! . § 20. 2 Jfr. § 1 4 1 .

§ 1 05. ' Hvis et lagrettemedlem, en meddommer eller et retsvidne har gyldig forfald, pligter han at melde det i tide.2

Til gyldig forfall medregnes omstendigheter som fører til at vedkommende ikke uten fare for helbred eller velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige forretninger eller plikter kunne ha møtt. Som gyldig forfall kan også godtas særlig lang reisetid eller reiselengde mellom bopel og rettssted. For lagrette­ medlemmer og meddommere regnes ingen andre offentlige verv som gyldig forfall enn vervet som medlem av Storting og fylkesting, militærtjeneste og tjeneste ved høyere rett.

Endret ved lover 3 juni 1 983 nr. 43, 14 juni 1 985 nr. 7 1 . I Jfr. tvangs!. § 2-4 i.f. og skj!. § 19 . 2 Se § 200.

§ 1 05 a. Godtgjørelsen tii lagrettemedlem, jordskiftemann og meddommer fastsettes av rettens formann etter forskrifter gitt av Kongen. ' Det samme2 gjelder for sakkyndige rettsvitner ved konsulrettene.

Rettsvitne godtgjøres etter forskrifter gitt av Kongen. ' Utgiftene dekkes av det offentlige. Tjenestemann ved det kontor forretningen hører under har ikke krav på slik godtgjørelse.

Avgjørelser om godtgjørelse etter paragrafen her kan påkjæres eller påklages etter reglene i lov av 2 1 . juli 1 9 1 6 nr. 2 om vidners o g sakkyndiges godtgjørelse m.v. § 1 2.

Tilføyd ved lov 17 des 1 982 nr. 86. endret ved lover 14 juni 1985 nr. 7 1 , 29 juni 1 990 nr. 47. Justisdepartementet ifIg. res. I l feb 1 983 nr. 83, jfr. forskrift 15 feb 1 983 nr. 86.

2 Direktoratet for sjømenn itlg. res. I l feb 1 983 nr. 83, jfr. forskrift l des 1986 nr. 2 1 55.

1915 13 aug. Nr. -- --------------------------------------------------

forretnina år

5. Domstolloven - dl - 6te kapitel. 228

6te kapitel. Ugildhet.1 Jfr. §§ 53 annet ledd og 1 38, strpl. §§ 60, 1 06 og 142, tvml. § 242, skjl. § 1 7, tvangsl. § 2-:-5, .kkl. §§

12 , 1 3 og 9 1 , sl. §§ 4, 5 og 1 1 7, lover 2 juli 1 9 1 0 nr. 7 § 6. 1 4 aug 1 9 1 8 nr. 4 § 7 , 5 mai 1927 nr. 1 § § 1 3 og 30, 7 JU?I 1 935 nr. 2 § 2 , 1 6 des 1966 nr. 1 2 § 8, 1 0 feb 1967 § 6, 7 juli 1967 nr. 1 3 § 25, 4 juni 1976 nr. 59 §§ 8-1 1 og 1 , 1 0 JUlll 1 988 nr. 40 § 3- 12 .

§ 1 06. ' Ingen kan være dommer2 eller lagrettemedlem: l . naar han selv er part i saken eller medberettiget, medforpligtet eller regrespligtig i forhold til en part,

eller naar han i en straffesak3 er fornærmet ved den strafbare handling; 2. naar han er i slegt eller svogerskap i op- eller nedstigende linje eller i sidelinjen saa nær som søskendebam

med nogen, som staar i saadant forhold til saken som nævnt under nr. 1 ; 3 . naar han er eller har været gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn

til nogen, som staar i saadant forhold til saken som nævnt under nr. l ; 4. naar han er verge [eller kurator)4 for nogen, som staar i saadant forhold til saken som nævnt under nr.

l , eller har været verge [eller kurator)4 for en part, efterat saken begyndte; 5. når han styrer eller er medlem eller varamedlem av styret for et selskap, en forening, sparebank, stiftelse

eller offentlig innretning eller ordfører eller varaordfører i en kommune eller fylkeskommune som står i et slikt forhold til saken som nevnt i nr. 1 , eller når han styrer eller er medlem eller varamedlem av styret for et bo som står i slikt forhold til saken, og det ikke er skifteretten selv som styrer boet;

6. naar han har handlet i saken for en part, eller for paatalemyndigheten eller den fornærmede; 7. naar han er i slegt eller svogerskap i op- eller nedstigende linje eller sidelinjen saa nær som søskende

eller gift med eller forlovet med nogen, som handler i saken for en part eller for paatalemyndigheten eller den fornærmede;5

8. naar han tidligere har hat med saken at gjøre som voldgiftsmand6 eller i lavere ret som dommer,2 lagrettemedlem eller retsskriver;

9. naar han er i slegt eller svogerskap i op- eller nedstigende linje eller i sidelinjen saa nær som søskende eller gift med eller forlovet med nogen, som har været dommer2 i saken i lavere ret.

Endret ved lover 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 1 8 des 1987 nr. 97. 1 Jfr. strpl. § 1 42 og §§ 328 og 395, tvml. § 4 1 1 . Jfr. også nærværende lovs § 32. 2 Se § 52. Jfr. tvml. § 456, kkl. § 1 48. 3 Jfr. strpl. § 2. 4 Se lov 22 april 1 927 nr. 3 kap. I og 2 samt § 97. 5 Jfr. § 227. 6 Jfr. tvml. kap. 32.

§ 1 07. Den, som er dommer' eller lagrettemedlem, kan ikke være sakkyndig2 i saken. Den, som er vidne i saken, kan ikke være dommer' eller lagrettemedlem, saafremt han har hat noget

at forklare, som vedkommer saken. Hvis en dommer' eller et lagrettemedlem forlanges ført som vidne, men ikke har noget at forklare, som

vedkommer saken, kan han avgi forklaring herom fra dommersætet. Under samme betingelse kan retten2 beslutte, at han skal avgi sin forklaring paa forhaand i et retsmøte, som parterne varsles til . Beslutningen kan ikke angripes ved kjæremaal eller anke.

Endret ved lov 14 juni 1 985 nr. 7 1 . I S e § 52. 2 Se strpl. kap. I l , tvml. kap. 1 8, lov 28 nov 1 898 § 1 2. lfr. nærværende lovs § 1 38. 2 Se strpl. § 54, tvm!. § 166.

§ 1 08. ' Dommer2 eller lagrettemedlem kan heller ikke nogen være, når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet. Navnlig gjelder dette, når en part av den grunn krever, at han skal vike sete.3

Endret ved lover 24 juni 1 933 nr. 5, 14 juni 1 985 nr. 7 1 . 1 Jfr. tvml. § 242 annet ledd, kkl . § 148, sl. § 4 annet ledd jfr. §§ 5 og 1 1 7. S e også strpl. § 142. 2 Se § 52. 3 Se §§ I I I annet ledd, 1 1 3, 1 1 5 annet ledd og 1 1 8 tredje ledd.

1 09. .Er domst lens formann elle den herreds- eller byr.ettsdommer som har tilsyn med dommerfullmek­tIgen ugIld, er ogsa dommerfullmektIgen ' utelukket med rrundre partene samtykker i at dommerfullmektigen ikke viker sete.

Endret ved lov 18 des 1 987 nr. 97. l Se § 23. Jfr. lov 7 juni 1 935 nr. 2 § 2 annet ledd.

§ 1 1 0. Ingen kan være rettsskriver i saken eller forestå trekning av meddommere eller lagrettemedlemmer når vedkommende er i et forhold som nevnt i § 1 06 nr. 1 til 6.

Ingen kan være stevnevitne, protokollfører eller rettsvitne, ' herunder vitne ved en for tvangs­ fullbyrdel e eller midlertidig si10ng eller vitne ved en registreringsforretning for skifteretten, vedkom­

ende er I et for old so evnt I 1.06 r. l , el er er gift med eller forlovet med eller i slegt eller svogerskapI opp eller nedstIgende lInje eller I SIdelInjen sa nær som søsken med noen, som står i et slikt forhold.2 Det samme gjelder rettsvitner i saker etter gjeldsordningsloven.3

Retten4 kan desuten beslutt ,5 at de tjenestemænd, som her er nævnt, skal fratræde, naar de staar i noget andet av de forhold, som er nævnt I §§ 106 og 1 07. Det samme gjælder § 1 08, hvis nogen av parterne kræverdet.

Endret ved lover 27 juni 1986 nr. 48, 26 juni 1992 nr. 86, 1 7 juli 1992 nr. 99. l Jfr. sl. § 6. 2 1fr. strpl. § 199 første ledd. 3 Lov 17 juli 1992 nr. 99. 4 Se strpl. § 54, tvml. § 166. 5 Jfr. § 1 20 tredje ledd.

som begrunder kravet. 1

Domstolloven - dl - 6te kapitel. 13 ang. Nr. 5. 1915229

§ 1 1 1 . En part som vil kræve, at nogen skal utelukkes, bør gjøre det, saasnart han faar vite om det forhold,

Utelukkelse efter § 1 08 kan han ikke længer kræve, naar han har visst om de særegne omstændigheter, men allikevel har indlatt sig i forhandling for retten.2

Kravet fremsættes enten mundtlig eller skriftlig og skal angi de grunde, som det støttes paa. I Jfr. Slrp!. § 285 tredje ledd, tvml. § 9 1 . 2 Jfr. § 4 1 annet ledd og tvm!. § 456 annet ledd.

§ 1 1 2. Naar en enedommer eller retsformand er i et tilfælde, som er nævnt i § 106 eller § 107, skal han selv træffe de nødvendige forfØininger.

Andre tjenestemænd som er i et saadant tilfælde, skal i tide si fra til rettens formand.

§ 1 1 3. Finder en dommer,1 at han er i en stilling, som gir parterne ret til at kræve ham utelukket efter § 108, og forholdet ikke maa antages at være almindelig kjendt, bør han sørge for, at parterne faar vite om det saa snart som mulig. Har retten flere medlemmer, bør han si fra til rettens formand, som beslutter, hvad der videre skal foretages.

Er et lagrettemedlem, en rettsskriver, et rettsvidne, en protokollfører eller en annen tjenestemann i sådan stilling, skal han si fra til rettens formann.

Endret ved lover 24 juni 1 933 nr. 5, 14 juni 1 985 nr. 7 1 . I S e § 52.

§ 1 1 4. 1 Viser det sig, at nogen er tat ut til lagrettemedlem eller meddommer som efter § 1 06 eller § 1 07 er utelukket fra at gjøre tjeneste i nogen av de saker, som skal behandles i retsmøtet, bør en anden trækkes eller opnævnes i hans sted, hvis der er tid til det.

Endret ved lov 14 juni 1 985 nr. 7 1 . 1 Jfr. 9 1 .

§ 1 1 5. Før forhandlingen i den enkelte sak begynner, skal rettens formann gjøre lagrettemedlemmene eller meddommerne opmerksom på, at de er utelukket fra å gjøre tjeneste, hvis de er i noget tilfelle som er nevnt i § 106 eller § 107, eller hvis der for deres vedkommende foreligger sådanne omstendigheter som omhandlet i § 1 08, og han skal opfordre dem og partene til å si fra, hvis det måtte være tilfellet. 1

Endret ved lover 24 juni 1 933 nr. 5, 14 juni 1 985 nr. 7 1 . I Jfr. strp!. § 306 tredje ledd.

§ 1 1 6. Ingen dommer må være med å avgjøre om han selv er ugild, dersom retten likevel er domfør. Heller ikke bør han være med på avgjørelsen når en annen dommer i samme domstol kan tilkalles i hans sted uten vesentlig ulempe eller utgift.

Endret ved lov 1 8 juni 1971 nr. 82.

§ 1 1 7. Reises spørsmål om utelukking forut fordet rettsmøte i Høyesterett ellerHøyesteretts kjæremålsutvalg hvor saken skal behandles, kan det settes rett til å avgjøre spørsmålet.

Også i andre domstoler kan spørsmål om utelukking avgjøres forut for det rettsmøte hvor saken skal behandles . I så fall kan rettens formann treffe avgjørelsen alene dersom retten har flere medlemmer, men det kan også settes alminnelig rett til å avgjøre spørsmålet på forhånd når det kan gjøres uten vesentlig ulempe eller utgift. Er det spørsmål om å utelukke en enedommer eller domstolens formann eller to av domstolens faste medlemmer, kan enedommeren eller formannen beslutte at spørsmålet isteden skal forelegges for den nærmest overordnede domstol, eller for Høyesteretts kjæremålsutvalg dersom saken står for lagmannsretten.

Endret ved lover 18 juni 1 97 1 nr. 82, 8 juni 1984 nr. 60, 1 1 juni 1993 nr. 83.

§ 1 1 8. Avgjørelsen træffes ved kjendeise, 1 naar utelukkelse besluttes, eller naar en parts begjæring om utelukkelse forkastes. Er der spørsmaal om at utelukke flere dommere, træffes avgjørelsen særskilt for hver enkelt.

Retten kan beslutte at utelukke en dommer eller anden tjenestemand, uten at parterne er hørt. Men den, som der er spørsmaal om at utelukke, bør saavidt mulig avkræves erklæring.

Kræver en utelukkelsesgrund nærmere undersøkelse, foretar retten2 undersøkelsen av eget tiltak. Hand­ les der om en grund av den art, som er nevnt i § 108, kan retten opfordre vedkommende part til at gjøre nærmere rede for utelukkelsesgrunden og til at gjøre den sandsynlig3 paa den maate, som retten tillater. Hvis det findes paakrævet, kan et retsmøte holdes til behandling av spørsmaalet.

l Se strp!. §§ 52 og 377, tvm!. §§ 1 64 og 396. 2 Se strp!. § 54, tvm!. § 1 66. 3 Jfr. tvm!. § 1 98.

§ 1 1 9. 1 Har en part krevd at alle eller de fleste dommerne ved en domstol skal vike sete som ugilde til å delta i behandlingen av en sak, kan den nærmest overordnede domstol, eller Høyesteretts kjæremålsutvalg2 dersom saken står for lagmannsretten, etter søknad fra domstolens formann beslutte at saken skal overføres til en annen domstol av samme orden. Den overordnede domstolens avgjørelse kan ikke angripes ved kjæremål eller anke.

Søkes det om slik overføring etter at en domstol i medhold av bestemmelsene i §§ 1 1 6 til 1 1 8 har avgjort at alle dommere ved domstolen eller de fleste av dem er utelukket fra å gjøre tjeneste i en sak, kan den overordnede domstolen oppheve kjennelsen dersom den finner at utelukkelsen er besluttet uten gyldig grunn.

Endret ved lover l 8 juni 1 97 1 nr. 82, I l juni 1993 nr. 83. Jfr. § 38 og tvm!. § 387. Se § 8.

1915 13 aug. Nr. 5. Domstolloven - dl - 6te kapitel. 230

§ 1 20. Hvis den myndighet, som skal opnævne stedfortræder for en utelukket tjenestemand, finder, at ute­ lukkelsen savner grund, kan den paakjære kjendeisen med opsættende virkning. Avsiges kjendeisen under hovedforhandling, gjælder dette bare, naar saken allikevel utsættes.

Ellers kan en kjendeise, som avgjør, at nogen er ugild, ikke angripes ved kjæremaal eller anke. En kjendeise, som negter utelukkelse i de tilfælde, som er nævnt i § 1 1 0 tredje led, kan heller ikke

angripes ved kjæremaal l elIer anke. l Jfr. strpl. § 377, tvml. § 397.

§ 1 21 . Naar en tjenestemand er i noget av de tilfælde, som er nævnt i §§ 1 06 og 1 07, jfr. § 1 10, eller naar en part har krævet ham utelukket, maa han bare foreta saadanne handlinger, som ikke kan opsættes uten væsentlig ulempe. I

Hvis utelukkelse er besluttet, og § 1 19 ikke kommer til anvendelse, skal uten ophold en anden av rettens tjenestemænd eller en varamand tilkaldes eller stedfortræder opnævnes.2

Den, som er utelukket, kan foreta saadanne handlinger, som ikke taaler at opsættes. I Jfr. strpl. § 343 og tvml. § 384. 2 Se §§ 55, 59 0g § 6 1 .

7de kapitel. Rettsmøter, rettsspråk, rettsferier o g forsikring. Overskriften endret ved lov 7 april 1995 nr. 15 ( i kraft 7 april 1 995 ifIg. res. 7 april 1995).

§ 1 22. Ved retsmøter forstaaes de møter, som en ret holder til forhandling mellem parter eller for at avhøre parter, vidner eller sakkyndige eller foreta granskning, elIer som loven særskilt har betegnet som retsmøter.1

I Se §§ 107, 1 16, 1 1 7, 1 1 8, 1 55, strpl. §§ 42, 43, 52, 1 84 og 237, jfr. § 239, tvml. §§ 93, 1 53, 164, 247, 252, 303, tvangs\. §§ 1 1-47 første ledd, sl. § 1 8, skjl . § 2, lov 28 juni 1974 nr. 58 §§ 65 og 69, kkJ. § 149.

§ 1 23. Rettens formand aapner, leder og slutter forhandlingen. I Han bestemmer den orden, hvori forhand­ lingen skal foregaa. Ingen maa ta ordet uten hans tilladeise.

Har retten flere medlemmer, avgjør den samlede ret indsigelser mot formandens proeesledeise. I Jfr. strpl. § 278 annet ledd, tvml. § 327.

§ 1 24. Retsmøterne er offentlige, I hvis ikke andet er bestemt ved lov2 eller ved beslutning av retten i henhold til lov.3

Spørsmaalet om at utelukke offentligheten forhandles for lukkede dører. Avlæsning av domsslutningen foregaar altid offentlig. I Jfr. strpl. § 343 første ledd, tvrnl. § 384 første ledd jfr. § 403. 2 Se § 1 27 annet ledd, strpl. §§ 1 17 siste ledd, 1 1 8 tredje ledd, 1 19 annet ledd og 1 20 tredje ledd, jfr. § 144, tvrnl. §§ 204 iJ.,

205 i.f. jfr. 246, 284, tvangsl. § 5-8 annet ledd, jfr. § 6-1 annet ledd. . Se §§ 1 25-1 28, tvrnl. § 209 i.f. jfr. § 246, sl. § 1 8, lover 28 nov 1 898 § 9, 5 mai 1927 nr. I §§ 23 og 42, 26 juni 1 953 nr. 8 § 8, 15 des 1967 nr. 9 § 65.

§ 1 25. Retten kan ved kjendelse l beslutte, at et retsmøte helt eller delvis skal holdes for lukkede dører, naar hensynet til statens forhold til en fremmed magt eller hensynet til ærbarhet kræver det.2

I krigstid kan retten alltid beslutte forhandlinger for lukkede dører når hensynet til militære operasjoner eller militære avdelingers sikkerhet eller andre særlige grunner krever det.

Endret ved lov 24 juni 1 994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni nr. 573). l Se strpl. §§ 52 og 377, tvrnl. §§ 164, 396 og 397, sjøl. § 479. 2 Jfr. strp!. § 1 1 7, tvml. §§ 204 og 206.

§ 1 26. I straffesaker I kan retten ved kjennelse2 beslutte forhandling for lukkede dører, når hensynet til privatlivets fred3 ener fornærmedes ettermæle krever det, eller når den siktede4 er under 1 8 år eller når han eller et vitne ber om det av grunner som retten finner fyldestgjørende.

Under efterforskningenS og under bevisoptagelser6 til bruk for hovedforhandlingen i straffesaker I kan retten altid ved kjendelse2 beslutte at utelukke offentligheten, naar det antages, at den vil kunne vanskeliggjøre oplysningen av saken.

Sak om ærekrenkende uttalelser som ikke er fremsatt offentlig7 og som forfølges efter straffelovens §§ 247 og 248, behandles for lukkede dører, med mindre retten av særlige grunner bestemmer noe annet.8

Endret ved lover 10 mars 1939 nr. 4, 22 mai 1 98 1 nr. 27, 14 juni 1 985 nr. 7 1 , I juli 1 994 nr. 50 (i kraft I jan 1995 iflg. res. 18 nov 1 994 nr. 1008).

I Jfr. strp!. § 2. 2 Se strp!. §§ 52 og 377. 3 Jfr. strl. § 390. 4 Se strpl. § 82. 5 Se strp!. kap. 18 . 6 Se strpl. §§ 237 og 270. 7 Jfr. strl. § 7. 8 Jfr. § 1 3 1 fjerde ledd.

§ 1 27. 1 I andre saker enn straffesaker kan retten ved kjennelse2 beslutte forhandling for lukkededører, når hen­ synet til privatlivets fred3 krever det, eller når den frykter for, at oplysningen av saken ellers vil vanskeliggjøres.

Retten skal alltid holdes for lukkede dører i saker etter ekteskapsloven4 eller barnelovenS og i saker mellom ektefeller eller fraskilte om fordeling eller tildeling av formuen.6

Endret ved lover 26 juni 1937 nr. 1 3 , 8 april 1 98 1 nr. 7. 1 Jfr. lov 28 nov 1 898 § 9. 2 Se tvm!. §§ 164, 396 og 397. 3 Jfr. strl. § 390. 4 Lov 4 juli 1 99 1 nr. 47. 5 Lov 8 april 1 98 1 nr. 7. 6 Se lov 4 juli 1 99 1 nr. 47 kap. 12 - 1 4.

3 1__---- D-o-m--st-ol-lo-v-e-n-- d-I----7d-e-k-a-p-it-el-.--______________________________13__au_g._N__._5_. _____1_9__152

§ 1 28. Ved retslige granskninger' kan offentligheten altid utelukkes, naar retten finder det hensigtsmæssig. l Se strpl. kap. 1 2, tvml. kap. 1 7 .

§ 1 29. Naar et retsmøte holdes for lukkede dører, kan retten allikevel gi adgang for andre end dem, som har med saken at gjøre, hvis særlige grunde taler for det.

§ 1 30. ' Når et rettsmøte holdes for stengte dører, og retten finner at sakens opplysninger helt eller del­ vis av særlige grunner bør holdes hemmelig,2 inntil videre eller for bestandig, gir den ved kjennelse3 de tilstedeværende pålegg4 om det.

Endret ved lov 27 juni 1986 nr. 48. 1 Jfr. lov 5 mai 1 927 nr. I § 23 tredje ledd. 2 Se strpl. §§ 1 1 7- 1 20, tvml. §§ 204, 205 og 209. 3 Se strpl. §§ 52 og 377, tvml. §§ 1 64 og 396. 4 Jfr. § 199, strl. § 1 2 1 og tvml. §§ 204-206 og 209.

§ 1 31 . ' Ingen må gjengi offentlig noe av forhandlingene i rettsmøte utenfor hovedforhandlingen i straffe­ saker2 eller under avhørelse av parter forut for hovedforhandlingen i tvistemål, uten når retten ved kjennelse3 har gitt samtykke.

Når der ellers er grunn til å anta, at offentlig gjengivelse av forhandlinger i et rettsmøte vil kunne ha skadelig virkning på oplysningen eller pådømmelsen av saken, kan retten ved kjennelse3 beslutte, at forhand­ lingene eller visse deler av dem ikke må gjengis offentlig, før endelig dom4 er avsagt. Forbudet opheves, når det antas, at grunnen ikke lenger er til stede.

Forhandlingene i saker etter ekteskapsloven eller barneloven og i saker mellom ektefeller eller fraskilte om fordeling eller tildeling av formuen må ikke gjengis offentlig. Heller ikke må dommen i sådanne saker offentliggjøres uten rettens tillatelse. Sådan tillatelse bør bare gis når særlige grunner taler for det.

Bestemmelsene i tredje ledd får tilsvarende anvendelse på de i § 1 26 tredje ledd omhandlede saker, når de behandles for lukkede dører. Dog kan offentliggjørelse av dommen også skje hvis den krenkede tillater det og retten ikke har bestemt noe annet i medhold av neste ledd.

Når hensynet til privatlivets fred eller fornærmedes ettermæle krever det, kan retten helt eller delvis forby offentlig gjengivelse av forhandlingene og dommen.

Endret ved lover 25 juni 1 937 nr. 1 3, lO mars 1939 nr. 4, 22 mai 1 98 1 nr. 27, 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 1 j ul i 1 994 nr. 50 (i kraft 1 jan 1 995 iflg. res. 18 nov 1994 nr. 1008).

1 Jfr. § 1 99, strl. § 432. 2 Jfr. strpl. § 2. 3 Se strpl. §§ 52 og 377, tvml. §§ 1 64 og 396. 4 Se tvml. § 1 6 1 .

§ 1 31 a. Under forhandlingene i straffesaker er fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn forbudt. Det er også forbudt å fotografere eller gjøre opptak av den siktede eller domfelte på veg til eller fra rettsmøtet eller under opphold i den bygning hvor rettsmøtet holdes, om han ikke samtykker.

Dersom særlige grunner taler for det, kan retten under hovedforhandlingen gjøre unntak fra forbudet når det ikke kan antas å ha uheldig virkning for behandlingen av saken og heller ikke andre hensyn taler avgjørende imot. Før tillatelse gis, skal partene ha anledning til å uttale seg.

Kongen kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av disse bestemmelser. Tilføyd ved lov 22 mai 198 1 nr. 27.

§ 1 32. Under offentlig retsmøte kan adgang negtes folk under 18 aar og enhver, som fremstiller sig i en saadan tilstand, at hans nærvær vil stride mot rettens værdighet eller god orden. ' Det samme gjelder i straf­ fesaker2 enhver som er fradømt stemmerett i offentlige anliggender,3 eller som i løpet av de siste fem år er idømt frihetstraff for forbrytelse.

Rettens formand kan begrænse antallet av tilhørere for at hindre, at rummet blir overfyldt. Endret ved lov 27 juni 1986 nr. 48.

l Jfr. § 198 og strl. § 1 38. 2 1fr. strpl. § 2. 3 Se strl. § 30 nr. 2 og milstrI. § 20 nr. 2.

§ 1 33. ' Rettens formand vaaker over, at forhandlingen foregaar med orden og værdighet. Han kan tilret­ tevise enhver, som forstyrrer forhandlingen, eller som komrner med upassende uttalelser eller utilbørlige personlige angrep eller forøvrig optræder paa en maate, som strider mot domstolens værdighet.

Naar en part eller hans lovlige stedfortræder, procesfuldmægtig eller forsvarer er tilrettevist, kan retten beslutte at frata ham ordet, hvis han fremdeles optræder utilbørlig.

Folk, som forstyrrer forhandlingen eller krænker domstolens værdighet, kan vises ut.2 De, som er med i saken, kan dog bare vises ut, hvis de optræder utilbørlig, efterat de er tilrettevist; beslutningen træffes av retten.

Naar det regnes like med uteblivelse, at en part eller hans lovlige stedfortræder eller procesfuldmægtig vises ut eller fratages ordet,3 bør han først være gjort opmerksom paa denne følge.

l Jfr. § 1 98 og strl. § 1 38. 2 Jfr. tvangsl. § 5-8 annet ledd. 3 Se tvml. §§ 280 fjerde ledd, 289 i.f., 3 1 2 og 34 1 jfr. § 377. Jfr. strpl. §§ 245 annet ledd og 284 tredje ledd.

§ 1 34. ' Trænger nogen sig ind i retssalen, efterat han er vist ut, eller vedblir nogen at forstyrre forhand­ lingene paa anden maate, uagtet han er advaret, kan retten ved kjendelse2 beslutte at sætte ham i fængslig forvaring,3 saalænge retsmøtet varer, men ikke over tre døgn.

1915 13 ang. Nr. 5. Domstolloven - dl - 7de kapitel.

Saadan fængsling er ikke til hinder for, at gjerningen forfØlges paa sedvanlig maate;4 men den kommer i betraktning ved strafutmaalingen.s

1 Jfr. § 198. 2 Se strpl. §§ 52 og 377, tvm!. §§ 1 64 og 396. 3 Se lov 12 des 1958 nr. 7 kap. V. 4 Se strl. §§ 1 38, 246-25 1 , 326.

Se strl. §§ 62-64, strpl. § 49.

§ 1 35. ' Skal nogen, som ikke kan norsk,2 ta del i forhandlingen, brukes en tolk, som retten3 har opnævnt4 eller godkjendt. Nedtegning foregaar paa norsk. Naar sakens vigtighet kræver det, kan retten bestemme, at nedtegning ogsaa skal foregaa paa det fremmede sprog, enten i retsboken eller særskilt som bilag, og forelægges til vedtagelse.

Tolk er unødvendig, naar saavel retten og retsvidneme som parterne kan det fremmede sprog. I andre saker end straffesaker gjælder det samme ogsaa, naar rettens medlemmer kan sproget, og parterne gir avkald paa tolk.

Under efterforskning i straffesakers er tolk unødvendig naar dommeren selv kan det fremmede sprog. Brukes retsvidner, som ikke kan norsk, skal saavidt mulig retsforhandlingene og tilførsleme til retsboken

gjengives for dem ved tolk. Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 .

l Jfr. § 1 36. 2 Jfr. strpl. § 304 siste ledd. 3 Se strpl. § 54, tvm!. § 1 66. 4 Se § 138 . 5 Jfr. strpl. § 2.

§ 1 36 . ' Processkrifter2 maa være skrevet paa norsk eller ledsaget av oversætteise. Av bilag og skriftlig bevis,3 som følger med og er avfattet i et fremmed sprog, vedlægges likeledes en oversætteise. Fra disse forskrifter kan retten helt eller delvis gjøre undtagelse, naar alle vedkommende forstaar det fremmede sprog.

Oversætteisen maa være bekræftet av en translatør, som er godkjendt av det offentlige, eller av en tolk, som retten har opnævnt4 eller godkjendt. I andre saker end straffesakers er dog bekræftelse unødvendig, naar parterne er enige om, at oversætteisen er rigtig, og retten ikke finder grund til at tvile paa det.

l Jfr. strpl. § 304. 2 Se tvm!. kap. 1 0. 3 Jfr. tvm!. § 252. 4 Se § 138. 5 Jfr. strpl. § 2.

§ 1 36 a. Om utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet gjelder sameloven ' § 3-4. Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78.

l Lov 12 juni 1 987 nr. 56.

§ 1 37. Skal nogen, som er døv eller stum, gi forklaring forretten, kan det gjøres gjennem skriftlige spørsmaal og svar eller gjennem tolk.

§ 1 38. Om opnævnelse av retstolk og om tolkens pligter og ugildhet gjælder de regler, som er git om sakkyndige. ' Likeledes faar §§ 1 03 og 1 04 tilsvarende anvendelse.

Stillingen som retstolk kan forenes med stillingen som retsskriver, protokolfører eller retsvidne. 1 Se §§ 107 og 208, strpl. kap. 1 1 og 1 2, tvml. kap. 1 8 .

§ 1 39. Rettenes daglige arbeidstid bør i almindelighet ikke overstige otte timer. Paa helligdage maa der ikke holdes retsmøter uten i paatrængende tilfælde. ' Tilsidesettelse av reglene i denne paragraf medfører ikke at forhandlingen blir ugyldig, eller at den

som er innkalt, kan nekte å møte. Endret ved lov 24 aug 1990 nr. 54.

l Jfr. strpl. § 144, tvangsl. § 5- 10 tredje ledd jfr. § 6-1 annet ledd.

§ 1 40. Rettsferiene ' varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med 1 . juli til og med 1 5 . august og fra og med 24. desember til og med 3. januar.

I rettsferiene løper ikke frister for prosesshandlinger som er nødvendige for å avverge uteblivelsesav­ gjørelser.2 Den del av en frist som er igjen ved begynnelsen av en rettsferie, begynner å løpe ved feriens slutt. Skulle en frist ha begynt å løpe i en rettsferie, løper den fra feriens slutt.

Retten kan beslutte at fristen skal løpe i rettsferien dersom saken trenger hurtig behandling eller hen­ synet til partene ikke taler imot. Beslutningen kan ikke angripes ved kjæremål eller anke. Ved pålegget om prosesshandlingen skal det meddeles parten at det er truffet beslutning om at fristen for handlingen også' skal løpe i rettsferien.

Endret ved lov 24 aug 1990 nr. 54. l Se lov 17 juli 1925 nr. 1 1 § 9. 2 Se tvm!. §§ 277 og 3 1 5 ,

§ 1 41 . Når ikke annen fremgangsmåte er fastsatt i eller i medhold av lov, gis muntlig forsikring ved at den som tar imot forsikringen, spør: «Forsikrer De at . . .» Til dette svarer den som skal gi forsikring, stående: «Det forsikrer jeg.»

Når forsikring gis skriftlig, brukes disse bekreftelsesord: «Det forsikrer jeg.» Opphevet ved lov 27 juni 1 986 nr. 48, tilføyd igjen ved lov 7 april 1995 nr. 1 5 ( i kraft straks iflg. res. 7 april 1995 rir. 286), endret ved lover 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr, 5 1 4), 23 juni 1995 nr. 34 (i kraft l aug 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr, 571 ) .

n33 -------------------------------------------------------------------

1915Domstolloven - dl - 7de kapitel. 13 ang. Nr. 5.

§ 142. Kongen kan gi nærmere regler om bruk av kapper og annet antrekk under rettsmøter for dommere og rettens personale forøvrig, advokater og aktorer og andre representanter for påtalemyndigheten.

Opphevet ved lov 24 aug 1990 nr. 54, tilføyd ved lov 23 juni 1995 nr. 34 (i kraft l aug 1 995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 57 1 ).

§§ 143-1 44. (Opphevet 1 ved lov 24 aug 1 990 nr. 54 fra l jan 1 99 1 .) l Opphevelsen er ikke gjort gjeldende for saker hvor forliksklage eller stevning er kornrnet inn til domstolen før l jan 1 99 1 ).

8de kapitel. Frister1 og opreisning. l Jfr. § 1 42 og tvml. § 109.

§ 145. 1 Naar denne lov eller lovene om rettergangsmaaten for tvistemaaJ2 og i straffesaker eller loven om tvangsfuldbyrdelse har fastsat en frist, som maa gives ved indkaldelse til retsmøte3 eller til møte for dommer, skal til fristen lægges den tid, som antagelig vil gaa med til at reise fra opholdsstedet til retsstedet og til at forberede reisen.

I Jfr. skjl . § 2. 2 Jfr. tvml. § 277. 3 Se § 1 22.

§ 146. 1 Skal en forkynnelse foregå i løpet av en frist, kreves at skriftet før utløpet av fristen er avgitt til den offentlige tjenestemann som skal utføre forkynnelsen, eller til postoperatør eller den telegraf- eller telefonstasjon som skal utføre forkynnelsen eller bringe skriftet fram til vedkommende tjenestemann.

Skal en meddelelse, begjæring eller erklæring i en sak avgis i løpet av en frist, er det, når ikke annet er bestemt, nok at skriftet før utløpet av fristen er avgitt til postoperatør eller den telegraf- eller telefonstasjon eller offentlige tjenestemann som skal bringe skriftet fram. Det samme gjelder når en frist skal avbrytes ved saksanlegg eller tilsvarende skritt eller ved prosessvarsel til tredjemann.

Kommer ikke skriftet fram, eller blir forkynnelsen ikke utført, må de nevnte rettergangskritt gjentas innen 1 uke2 etter at vedkommende har fått vite om dette eller burde ha forstått det, eller om den opprin­ nelige frist er kortere, innen en frist av samme lengde som denne. Ble rettergangskrittet ikke foretatt ved rekommandert brev eller telegram, må det dog i alle slike tilfelle senest være gjentatt innen 1 måned etter det tidspunkt da skrittet opprinnelig skulle vært foretatt, enten ved rekommandert brev eller telegram eller ved bevislig overlevering av skriftet til rette vedkommende på bestemmelsesstedet.

Kongen kan gi nærmere regler om at avgivelse med virkning etter denne paragraf skal kunne skje også til tjenestemann, postoperatør eller telegraf- eller telefonstasjon i fremmed stat.

Endret ved lover 14 feb 1969 nr. 9, 9 jan 1998 nr. 5. I Jfr. § 1 8 1 fjerde ledd, tvml. §§ 63 og 66. 2 Se §§ 148 og 149.

§ 147. Naar en ret eller en dommer har fastsat en frist, eller naar loven lar en retsavgjørelse være utgangs­ punktfor en frist, begynder fristen, hvis ikke andet er bestemt, 1 at løpe fra det tidspunkt, da fristbestemmelsen eller retsavgjørelsen er lovlig forkyndt2 eller meddelt.3

I Se §§ 1 54 annet ledd og 2 1 4 annet ledd, strpl. §§ 3 1 0, 379, 409 og 42 1 , tvml. §§ l46 fjerde ledd, 1 59 annet ledd, 408 annet ledd, tvangsl. § 1 1-34 annet ledd og § L I-S I femte ledd, kk1. § 1 53 annet ledd, sl. §§ 28 og 40, lov 21 des 1979 nr. 77 § 63.

2 Se §§ 1 59 flg. 3 Se § 1 86.

§ 1 48. 1 Ved beregning av frister, som er bestemt efter dage, telles ikke den dag med, da fristen begynder at løpe. Derimot medregnes møtedagen eller den dag, da den handling, fristen gjælder, tidligst kan foretages eller senest maa være foretat.

Frister, som er bestemt efter uker, maaneder eller aar, ender paa den dag i den sidste uke eller den sidste maaned, som efter sit navn eller sit tal svarer til den dag, da fristen begynder at løpe. Har ikke maaneden dette tal, ender fristen paa den sidste dag i maaneden.

Avslutningen av en frist kan ogsaa betegnes ved en bestemt kalenderdag. l Jfr. § 1 42 og tvml. § 109.

§ 1 49. 1 Ender en frist paa en lørdag, helgedag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag forlenges fristen til den nærmest følgende virkedag.

Er fristen fastsatt i timer, reknes ikke helgedager og dager som etter lovgivningen er likestilt med helgedager, med i dens løp.

Endret ved lov I juni 1979 nr. 24. I Jfr. § 1 42.

§ 1 50. Hvis fristen til at foreta den samme proceshandling løper ut til forskjellige tider for flere proces­ fæller,1 kan en procesfælle fremdeles foreta handlingen, efterat hans egen frist er løpet ut, saalænge fristen løper for en anden procesfælle, som ogsaa foretar handlingen.

l Jfr. tvml. §§ 68-73.

§ 1 51 . Retten 1 kan forkorte baade de lovbestemte frister2 og de, den selv har fastsat, hvis parterne er enige eller den part, som har fristen, samtykker.

Er en part hindret fra at foreta proceshandlingen før utløpet av fristen, kan retten, 1 hvis han begjærer de , forlænge fristen enten fra først av eller under dens løp.3 Er fristen lovbestemt, kan den bare forlænges, hVIS det særlig er bestemt ved lov. At parterne er enige om forlængelse, er ikke avgjørende.4 En frist, som en gang er forlænget, maa ikke paany forlænges, uten at den anden part saavidt mulig har faat adgang til at uttale sig.

------------------------------------------------------------------------------------

1915 13 aug. Nr. 5. Domstolloven - dl - 8de kapitel. 234

Mot negtelse av at forlænge en frist kan kjæremaal ikke anvendes. l Se Slrpl. § 54, tvml. § 1 66. 2 Jfr. tvm!. § 105 annet ledd. 3 Jfr. §§ 153- 158. 4 Jfr. tvml. §§ 105 og 109.

§ 1 52. Hvis en proceshandling ikke blir foretat paa den tid eller indenfor den frist, som er fastsat, kan den ikke foretages senere, saafremt ikke andet er bestemt ved lov. 1

De lovbestemte følger av, at en proceshandling forsømmes, indtræder av sig selv, hvis ikke andet er bestemt ved lov.2

Naar følgen bare indtræder efter begjæring, kan en proceshandling foretages ogsaa efter utløpet av fristen, saalænge begjæringen ikke er fremsat, eller hvis det gjælder forsømmelse i et retsmøte, saalænge forhandlingen om den fremsatte begjæring endnu ikke er avsluttet.

I Jfr. §§ 152 tredje ledd, 1 53- 1 58, strpl. § 3 1 8 og 379. Jfr. også tvml. § 346. 2 Se strpl. § 87, tvml. § 277 tredje ledd jfr. §§ 280 annet ledd og 289 annet ledd, 303, 308, 3 l 3, 3 1 5, 3 1 8 jfr. 340, § 376 første

ledd jfr. 38 1 annet ledd og 414 annet ledd. § 1 53. 1 I andre saker end straffesaker2 kan den, som har forsømt en frist eller et retsmøte og derved er bli! avskaaret fra en proceshandling, kræve opreisning mot forsømmelsen og ny frist eller nyt retsmøte fastsat, hvis han gjør det sandsynlig,3 at forsømmelsen ikke kan lægges ham eller hans lovlige stedfortræder eller procesfuldmægtig til last,4 eller hvis særlige omstændigheter ellers taler for opreisning og forsømmelsen ikke er forsætlig.5

Som selvforskyldt kan en forsømmelse betragtes, naar parten eller hans lovlige stedfortræder eller procesfuldmægtig har undlatt at begjære forlængelse av en frist før dens utløp6 eller omberammeise eller utsættelse av et retsmøte, skjønt han visste om hindringen og hadde anledning til at fremsætte begjæringen.

l Jfr. tvangsl. § 2-7, skjl. §§ 3 1 (jfr. 58 i.f.) 58 første ledd i.f., 15 des 1967 nr. 9 §§ 25, 52, 29 mai 1970 nr. 33 § 22, 4 feb 1977 nr. 4 § 65. 2 Jfr. strpl. § 2 og § 347, jfr. §§ 37 1 og 379. 3 Jfr. tvml. § 198. 4 Jfr. tvml. §§ 89 og 90. 5 Jfr. § 1 54, tvml. §§ 408 annet ledd, 424 annet ledd, 450, 469 tredje ledd, kkl. § 1 5 3 tredje ledd, sl. § 28 annet ledd, lov 28 juni

1 974 nr. 58 § 40. 6 Se § 1 5 1 annet ledd.

§ 1 54. Begjæring om opreisning maa fremsættes senest en maaned, efterat der blev anledning til det, eller hvis den oprindelige frist er kortere, inden en frist av samme længde som den. Mot forsømmelse av denne frist gives ikke opreisning. 1

Naar tre aar er gaat, efterat en dom eller kjendeIse er avsagt, kan opreisning ikke mer gives mot oversittelse av fristen til anke, kjæremaal eller opfriskning.2

Bestemmelsene i denne paragraf kan fravikes ved overenskomst med fremmed stat. Endret ved lov 13 juni 1 969 nr. 27.

l Jfr. tvm!. §§ 35 1 og 360. 2 Se tvm!. § 346 jfr. § 38 1 .

§ 1 55. Begjæring om opreisning fremsættes gjennem processkrift 1 eller i retsmøte. Begjæringen maa opgi de omstændigheter, som den grundes paa, og de bevis, som skal gjøre dem sandsynlige.2

Samtidig maa den forsømte proceshandling foretages, hvis der er anledning til det. Er et retsmøte forsømt, og opreisningsspørsmaalet blir avgjort i et senere retsmøte, kan den videre behandling av saken fortsættes i dette møte.

l Se § 1 36 og tvml. kap. 1 0. 2 Jfr. tvml. § 198.

§ 1 56. Begjæringen avgjøres ved kjendelsel av den ret,2 som har saken, eller som proceshandlingen skulde foretages for.3 Retten2 avgjør, om den anden part skal høres før avgjørelsen.

B lir opreisning git, kan avgjørelsen ikke angripes ved kjæremaal eller anke uten paa det grundlag, at der efter loven ikke er adgang til at gi opreisning.

l Se tvml. §§ 164 og 396. 2 Se tvm!. § 166. 3 Jfr. skjl. § 3 1 annet ledd, tvangsl. § 2-7.

§ 1 57. Begjæring om opreisning har ikke opsættende virkning, medrnindre retten 1 ved kjendelse2 beslutter at stanse saken,3 indtil begjæringen er avgjort. Dette kan retten beslutte, hvis den finder det utvilsomt, at der er grund til opreisning, eller hvis uoprettelig tap ellers kunde voldes.

l Se tvml. § 1 66. 2 Se tvml. §§ 1 64 og 396. 3 Jfr. tvml. § 109.

§ 1 58. B lir opreisning git, sættes saken tilbake i samme stilling som før forsømmelsen. Utgiftene ved forhandling om begjæringen og ved rettergang, som har tapt sin betydning ved opreis­

ningen, falder den til last, som har begjært opreisning, medrnindre motparten ved sit forhold har frernkaldt forsømmelsen.

9de kapitel. Forkyndeiser og meddelelser.1 l Jfr. overenskomster 30 jan 193 1 art. 2-5, l mars 1 954 l, 15 nov 1965.

§ 1 59. ForkyndeIser og de meddelelser, som gives i anledning av en retssak, skal foregaa efter regleme i dette kapitel, hvis ikke andet er bestemt ved lov l eller følger av forholdets art.

Endret ved lover 3 juni 1980 nr. 34, 17 des 1982 nr. 87, 3 juni 1983 nr. 44, 7 juni 1 985 nr. 56. Se tvangsl. §§ 5-14 jfr. § 6-1 annet ledd og § 6-3 første ledd i.f., lover 14 des 1 9 1 7 nr. 17 § 16 post I , I S mars 1940 nr. 3 § 1 30 punkt 4, 2 mai 1947 nr. 1 § l O, 18 des 1959 nr. I § 9, IS des 1967 nr. 9 § 67, 21 des 1979 nr. 77 § 1 3, sjøl. § 1 77.

35 __

__-- D-o-m-s-to-l-lo-v-e-Il---d-l----9d-e--ka-p-i-te-1.----_____________________________1_3_a_u_g_._N__. _5_. _____1_9_1_5

§ 160. Det, som skal forkyndes, maa foreligge skriftlig. Det maa være underskrevet og datert, hvis det ikke bare er bilag til et andet skrift.

Et eksemplar av skriftet eller en avskrift av det maa efter reglerne i §§ 1 62- 1 85 overgives til den, det skal forkyndes for, eller stilles til raadighet for ham. Har nogen ret til at ta imot forkyndeise for flere uten at være deres fælles procesfuldmægtig, skal han ha et eksemplar eller en avskrift for hver av dem. I

1 Jfr. tvm!. §§ 38, 73 og 78.

§ 1 61 . Den, som lar en forkyndeise utføre, bør skaffe de nødvendige eksemplarer eller avskrifter. I Gjør han det ikke, skal den, som utfører forkyndeisen, ta de avskrifter, som trænges.

1 Se §§ 1 60 annet ledd og 1 77 samt tvm!. § 1 23 annet ledd.

§ 162. Alle eksemplarer av skriftet maa være forsynt med en bevidnelse om, at de er likelydende, og alle avskrifter med en bevidnelse om, at de er rigtige. Bevitnelsen må være gitt av en offentlig tjenestemann eller en advokat.

Retsskriver, notarius og stevnevidne pligter at gi bevidnelse, naar nogen kræver det. Endret ved lov 14 feb 1969 nr. 9.

§ 163. Det skrift som skal forkynnes kan overgis i lukket omslag. Omslaget må være forsynt med en bevitnelse, som angir, hvem som lar forkynningen utføre, og det, som ellers er nødvendig for å betegne skriftet, I hvis ikke forkynningen foregår postalt etter § 1 63 a eller gjennom rekommandert brev etter § 1 78. Bevitnelsen gis av en offentlig tjenestemann eller en advokat, og omslaget lukkes med hans segl. § 1 62 andet led faar anvendelse.

Endret ved lover 14 feb 1969 nr. 9, 7 juni 1 985 nr. 56, 9 jan 1998 nr. 5. l Jfr. § 1 77 tredje ledd.

§ 1 63 a. I Dokumenter som skal forkynnes fra de offentlige myndigheter som er nevnt i annet ledd, sendes til den de skal forkynnes fordirekte gjennom postoperatør, enten i vanlig brev vedlagt mottakskvittering eller i rekommandert brev.2 Forliksrådets dokumenter kan også forkynnes i vanlig brev uten mottakskvittering.

Følgende myndigheter foretar forkynning postalt etter reglene i dennebestemmelse: De alminnelige dom­ stoler, jordskifterettene, vergemålsrettene, forbrukertvistutvalget, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn og fylkesmenn.

En domstol kan pålegge en klager eller en saksøker å fremskaffe motpartens adresse. Kongen kan gi nærmere forskrifter om postforkynning.3

Tilføyd ved lov 7 juni 1 985 nr. 56, endret ved lover I l juni J 993 nr. 83, 9 jan 1998 nr. 5 . 1 Jfr. § 1 78. 2 Jfr. § 1 88. 3 Forskrift I l okt 1 985 nr. 1 8 10.

§ 1 64. Telegraf og telefon kan i den utstrækning, Kongen bestemmer, brukes til at meddele det, som skal forkyndes, til den, som skal utføre forkyndelsen . 1

Kongen g i r nærmere regler om hvorledes det skal kontrolleres a t den meddelelse som blir mottatt, stem­ mer med det telegraferte eller telefonerte skrift. Overensstemmelsen bevitnes av en offentlig tjenestemann eller en advokat både på det telegraferte eller telefonerte skrift og på den telegraf- eller telefonmeddelelse som blir utferdiget.

Den meddelelse, som er utferdiget, betragtes derefter som en bekræftet avskrift av det telegraferte eller telefonerte skrift.

Endret ved lover 21 juni 1 935 nr. 8, 14 feb 1969 nr. 9. l Jfr. § 1 89.

§ 1 65. 1 Annen forkynning enn postal forkynning etter § 1 63 a kan alltid utføres av et stevnevitne. o

Istedenfor stevnevitne kan offentlige myndigheter bruke en ansatt ved politiet2 eller i fengselsvesenet nar det gjelder forkynning i straffesaker.3 Overfor tjenestegjørende militærpersoner kan forkynning i straffe­ saker også skje ved befalingsmenn eller militærpoliti. Hvis det er nødvendig for at vinde tid, kan offentlige myndigheter i andre saker la forkyndeise utføre ved en, som retten har bemyndiget til det. Om dem, som saaledes utfører forkyndeiser, gjælder det, som er bestemt om stevnevidner.

Endret ved lover 13 feb 1 976 nr. 2, 7 juni 1985 nr. 56, 16 juni 1989 nr. 68, 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 13 juni 1 997 nr. 573). Jfr. § 63 og lov 5 feb 1932 nr. 2 § 14 annet ledd. Se lov 4 aug 1995 nr. 53. Jfr. strp!. § 2.

§ 1 66. Stevnevidner pligter at utføre forkyndeiser, naar en offentlig myndighet kræver det. Hvis ophold kan undgaaes, pligter de at utføre forkyndeiser ogsaa utenfor sin kreds.

Efter begjæring av andre er stevnevidnerne pligtige til at utføre forkyndeIser indenfor sin kreds, naar forkyndeisen efter lovgivningen er nødvendig og det, som begjæres forkyndt, er i lovlig stand. Forlanges ellers meddelelser, som ikke strider mot lov eller ærbarhet, forkyndt ved stevnevidner, kan de ikke negte at utføre forkyndeIsen, medmindre den vil være til hinder for andre forretninger, eller meddelelsen aapenbart er uten retslig betydning. Negter et stevnevidne at utføre en forkyndeise, kan spørsmaalet forelægges for stedets herreds- eller byret eller for den ret, som har saken.

h § 1 67. Paa helligdage eller utenfor alrnindelig dagstid bør forkyndeisen ikke foregaa uten nødvendig­ et.

19_1_5______1_3_a_u_g_. N___5_._______________________________D__om__st_o_1l_ov_e_n_-__dl_-__9_de__k_ap_i_te_1.__ ____

236

§ 1 68. Forkynning ved stevnevitne skal såvidt mulig ' foregå for vedkommende personlig, helst på hans bopeF eller stadige arbeidssted.3 Foregår den for han personlig, er den gyldig, hvorsornhelst han treffes.

Endret ved lov 7 juni 1 985 nr. 56. l Jfr. § 1 69. 2 Jfr. § 1 70. 3 Jfr. § 1 95.

§ 1 69. Træffes han ikke selv paa bopæl eller stadig arbeidssted, ' kan forkyndeisen foregaa for en voksen person av samme husstand, som er tilstede der.2

Paa bopælen kan forkyndeisen ogsaa foregaa for den, han bor hos, eller for en voksen person av dennes husstand. Likeledes kan forkyndeisen foregaa for huseieren eller en, som paa hans vegne fører tilsyn med huset, om de bor der.2

Paa arbeidsstedet kan forkyndeIsen tillike foregaa for arbeidsherren eller en arbeidsformand eller, om det er et kontor, for en betjent, som er ansat der.2

l Jfr. § 1 95. 2 Se §§ 1 75, 1 76, 1 85 og 2 1 2.

§ 1 70. ' For en forretningsdrivende, som har fast forretningssted,2 kan forkyndeisen altid foregaa paa for· retningsstedet, hvis saken reiser sig av forretningen. Træffes han ikke selv, kan forkyndeIsen foregaa for en betjent, som er ansat der.3

Hvis ikke noget fast forretningssted kan paavises, kan forkyndeisen foregaa paa det sidste faste forret­ ningssted for en voksen person, som stadig er tilstede der,3 saafremt der ikke er gaat mer end seks maaneder, siden det sidst blev benyttet.

l Jfr. lov 21 juni 1 985 nr. 78 §§ 3-1 til 3-6. 2 Jfr. § 1 95. 3 Se §§ 1 75, 1 76, 1 85 og 2 12.

§ 1 71 . ' Har en person, som opholder sig her i riket, hverken bopæl eller stadig arbeidssted her, og er han ogsaa forgjæves søkt personlig, kan forkyndeisen foregaa paa hans midlertidige opholdssted for en voksen person av samme husstand eller for den, han opholder sig hos, eller for en voksen person av dennes husstand,

l Se §§ 1 75, 1 76, 1 85 og 2 1 2.

§ 1 72. Den, som selv er part i saken, kan ikke ta imot forkyndeise for motparten.

§ 1 73. Det skrift, som stevnevidnet avleverer ved forkyndeisen, forsyner han med en underskrevet paateg· ning om, naar, hvor og for hvem forkyndeIsen er foregaat. Dog er dette ikke nødvendig med indkaldelse til retsmøter, som forkyndes for de indkaldte personlig.

§ 1 74. Foregaar forkyndeisen for vedkommende personlig, kan han forlange, at stevnevidnet skal læse op skriftet for ham eller si, hvad det indeholder.

Negter han at ta imot skriftet, kan stevnevidnet lægge det igjen eller lægge det ind til avhentning paa rettens kontor eller paa nærmeste poststed eller paa et andet høvelig sted. 1 Stevnevidnet skal saavidt mulig la ham faa vite, hvor han kan faa skriftet, og si ham, at forkyndeisen er lovlig utført til trods for negtelsen, Gjælder det indkaldelse til personlig møte, skal stevnevidnet tillike saavidt mulig meddele ham indholdet av skriftet.

l Jfr. § 1 82 tredje ledd.

§ 1 75. 1 Den, som faar noget forkyndt paa en andens vegne efter §§ 1 69- 1 7 1 , skal uten ophold underrette vedkommende om forkyndeIsen og overgi skriftet til ham, hvis han kan gjøre det uten utgift eller særlig besvær. Han skal straks si fra, hvis han vet om noget, som kan være til hinder for, at vedkommende i tide faar underretning.

l Jfr. § 2 l2.

§ 1 76. Negter de, som er nævnt i §§ 1 69- 1 7 1 , at ta imot skriftet paa vedkommendes vegne, eller er de hindret fra at gi underretning, eller findes der ikke nogen, som forkyndeisen kan foregaa for, skal stevnevid· net efterlate i lukket omslag en skriftlig meddelelse om, at skriftet kan hentes paa rettens kontor eller paa nærmeste poststed eller paa et andet høvelig sted. '

Er det sted, hvor forkyndeisen foregaar, stængt, eller er det av andre grunde hensigtsmæssig, skal stevnevidnet slaa meddelelsen op paa døren eller anbringe den paa anden iøinefaldende maate. Bor der folk ' nærheten, bør han tillike underrette etpar av dem om forkyndeIsen og opfordre dem til at gjøre vedkommende opmerksom paa den.

l Jfr. § l 82 tredje ledd.

§ 1 77. Om forkyndeisen skal stevnevidnet gi bevidnelse enten paa et eksemplar av det skrift, som er forkyndt, eller paa en avskrift av det eller i et særskilt skrift. '

Bevidnelsen skal oplyse, hvem forkyndeisen er foregaat for, og naar og hvor den er utført. Er den ikke foregaat for vedkommende personlig,2 skal tillike de omstændigheter oplyses, som dens lovlighet avhænger av. Likeledes skal det oplyses, om mottageren har uttalt noget eller stevnevidnet ellers har faat vite noget, som kan ha betydning for spørsmaalet, om forkyndeisen er lovlig, eller om vedkommende i tide vil faa skriftet.

Blir bevidnelsen git i særskilt skrift, maa den tillike oplyse, hvem det er, som har latt forkypdelsen utføre, og det, som ellers er nødvendig for at betegne det skrift, som er forkyndt.

l Jfr. § 1 82. 2 Se §§ 1 69- 1 7 1 .

-----------------------------------------------------------------------

har faat brevet tidligere.4

Domstolloven - dl - 9de kapitel. 13 ang. Nr. 5. 1915237

§ 178. Naar en forkyndeise efter særskilt lovbestemmelse kan foregaa gjennem rekommandert brev, 1 maa en offentlig tjenestemand indlevere til postoperatør det eksemplar eller den avskrift, som skal overgives til vedkommende. Han gir skriftet eller omslaget paategning om, naar det er indlevert til postoperatør.2 § 1 62 sidste led faar tilsvarende anvendelse.

Forkyndeisen ansees for utført to uker3 efter indleveringen til postoperatør, hvis ikke vedkommende

Reglene i denne paragraf gjelder ikke forkynning etter § 1 63 a. Endret ved lover 7 juni 1 985 nr. 56, 9 jan 1998 nr. 5.

1 Se § 1 95 annet ledd, skjl. § 29, sjøl. § 1 77. 2 Jfr. § 1 63. 3 Se §§ 1 48 og 149. 4 Jfr. § 1 95 i.f.

§ 1 79. Forkyndelsel kan foregaa underhaanden, naar den, som skal ha forkyndeisen, gir bevis for, at han har faat skriftet.

Mellom offentlige tjenestemenn og advokater er en skriftlig erkjennelse bevis nok. Ellers må underskriften være bevidnet av en dommer, rettsskriver, notarius, sakfører eller et stevnevidne. Erkjendelsen bør være datert. Skrives den særskilt, bør den tydelig betegne det skrift, som er mottat,

og oplyse, hvem det er, som lar forkyndeisen utføre. Denne pligter paa begjæring at gi skriftlig erkjendelse for, at han har latt forkyndeisen utføre.

Endret ved lover 2 1 juni 1 935 nr. 8, 4 des 1964 nr. 2. 1 Se § 160.

§ 180. Forkyndeise i utlandet for norske offentlige tjenestemænd, som er ansat der, kan foregaa gjennem deres foresatte.

Forkyndeise for norske militære i tjeneste utenfor rikets grænser foregaar gjennem deres foresatte. Ellers foregaar forkyndeise for personer, som har kjendt bopæl eller opholdssted i utlandet, paa den

maate, som der er hjemlet, 1 eller gjennem vedkommende norske legation eller konsulat,2 hvis den fremmede lovgivning ikke er til hinder.3

Naar begjæring fra en ret4 er nødvendig for at faa utført en forkyndelse,5 kan enhver ret utfærdige begjæringen.

1 Jfr. overenskomster 30 jan 193 1 art. 2-5, l mars 1954 1, 1 5 nov 1965. Se også nærv. lovs § 5 1 . 2 Jfr. lov 1 8 juli 1 958 nr. 1 § 1 . 3 Jfr. overenskomster 3 0 jan 1931 art. 4 , 1 mars 1954 I, 1 5 . nov 1965 art . 8. 4 Se strpl. § 54, tvrnl. § 166. 5 Jfr. § 49.

§ 181 . 1 Når en forkynnelse ikke kan foregå på noen av de måter, som foran er nevnt,2 og heller ikke noen annen fremgangsmåte er foreskrevet,3 kan retten4 i andre saker enn straffesaker bestemme at en avskrift av det som skal forkynnes eller av det vesentligste innhold skal slås opp på rettsstedet sammen med en melding om at skriftet kan hentes på rettens kontor.5

Gjælder det et skrift, hvorved sak reises, skal der tillike saavidt mulig paa vedkommendes sidste kjendte opholdssted lægges ned en meddelelse om, at skriftet kan hentes paa rettens kontor. Endvidere skal skriftet helt eller i utdrag rykkes ind i Kundgjørelsestidende6 og i et eller flere blad paa hans sidste kjendte bosted eller opholdssted her eller i utlandet. Har retten formodning om, hvor han opholder sig, bør den desuten søke at gi ham underretning gjennem rekommandert brev eller gjennem kundgjørelse i et blad, som er utbredt paa stedet.

I andre særlig vigtige tilfeide bør retten4 bestemme, at den samme fremgangsmaate skal følges. En forkyndeise efter denne paragraf ansees for utført, naar fire uker? er gaat efter opslaget paa retsste­

det, hvis ikke retten har fastsat et længere tidsrom, eller den person, som forkyndeisen gjælder, melder sig tidligere for retten og tar imot skriftet.

Endret ved lover 22 mai 1981 nr. 27, 9 jan 1 998 nr. 5. 1 Se lov 8 april 198 1 nr. 7 § 10. 2 Se §§ 164-180. 3 Se note 2 til § 1 59. 4 Se strpl. § 54, tvrnl. § 1 66. 5 Jfr. § 1 82 tredje ledd. 6 Se lov 1 1 okt 1 946 nr. 1 . 7 S e § § 148 o g 149.

§ 1 82. Om forkyndeisen skal den, som har forlangt den, i tide faa meddelelse, ledsaget av de dokumenter, som hører til.

Har forkyndeise ikke kunnet foregaa, skal han uten ophold faa meddelelse om det, som er foretat, og om gronden til, at forkyndeisen ikke har kunnet utføres.

Er det skrift, som skal avleveres, lagt ind til avhentning paa et offentlig kontor, 1 skal dette gi meddelelse, hvis skriftet blir hentet.

1 Se §§ 1 74 annet ledd, 1 76 første ledd og 1 8 1 . § 1 83. Selv om der har været feil ved iverksætteisen av en forkyndeise, e r den lovlig, 1 naar det avleverte skrift er kommet frem til rette vedkommende. I saa fald ansees forkyndeisen for utført paa det tidspunkt, da han bevislig har faat skriftet.

1 Jfr. §§ 5 1 og 1 80 tredje ledd. § 1 84. Naar den, som skal ha en forkyndeise, ikke har kjendt bopæl eller opholdsted, pligter politiet at foreta undersøkelse, hvis en retl forlanger det.

1 Se strpl. § 54, tvrnl. § 1 66.

2381915 13 aug. Nr. 5. Domstolloven - dl - 9de kapitel.

§ 1 85. Er en forkynning ikke foregått for vedkommende personlig ved stevnevitne, og er det av stor betydning at den kommer riktig frem, skal vedkommende søkes underrettet om forkynningen dersom det kan gjøres i tide.

Endret ved lov 27 juni 1 986 nI. 48.

§ 1 86. 1 Naar noget skal meddeles,2 og loven ikke paabyr forkyndeIse, skal meddelelse gives paa den maate, som i hvert tilfælde findes hensigtsmæssigst.3

Bevidnelse av en offentlig myndighet eller vedkommendes skriftlige erkjendelse er bevis for, at meddelelsen er git. Motbevis er ikke utelukket.

l Jfr. tvml. § 1 23 annet ledd. 2 Jfr. § 1 59. 3 Jfr. tvml. § 465.

§ 1 87. ' Meddelelse, som gives til vedkommende personlig i et retsmøte2 om indholdet av retsboken, træ· der istedenfor forkyndeIse, hvis ikke andet er bestemt ved lov. Dog skal vedkommende spørges, om han forlanger en skriftlig gjengivelse; i saa fald meddeles denne om mulig inden 24 timer.

l Jfr. skjl. § 2. 2 Se § 1 22.

§ 1 88. Naar en offentlig myndighet forlanger det, skal statens postselskap sørge for, at brev,' som gjælder retssaker, blir bragt til adressaten, selv om brev ellers ikke bringes om til adressateme paa vedkommende sted.

Endret ved lov 9 jan 1998 nr. 5. I Jfr. § 1 63 a.

§ 1 89. Telegraf kan brukes til at avgi skriftlige meddelelser, begjæringer og erklæringer' til retten efter nærmere bestemmelse av Kongen.

l Jfr. § 164.

§ 1 90. Nærmere regler om forkyndeIser og meddelelser kan Kongen gi. ' I Res. 24 juni 1927 (som endret), forskrifter l O sep 1964 nr. I , 1 2 sep 1969 nr. 5.

§ 1 91 . For staten er det statsministeren el1er vedkommende departementschef, som tar imot forkyndeIser og meddelelser; for en fylkeskommune er det fylkesordføreren; for andre kommuner er det ordføreren.

For offentlige indretninger og for stiftelser, sparebanker, foreninger, selskaper, statsforetak eller boer mottages forkyndeIser og meddelelser av den, som styrer deres anliggender eller, hvis de styres av flere i forening, av styrets formand. Er der ingen formand, kan de rettes til ethvert medlem av styret.

Disse bestemmelser gjælder ikke, hvis andet er bestemt ved lov. ' Endret ved lover 13 juni 1975 nr. 43, 30 aug 1 99 1 nr. 7 1 .

I S e kkl. § 149 fjerde ledd, sl. § § 2 0 o g 29, lov 1 5 mars 1 940 nr. 3 § 1 22 nr. I iJ.

§ 1 92. ' Den, som har prokura2 el1er anden almindelig fuldmagt3 til at vareta fuldmagtsgiverens anliggen­ der, kan ta imot forkyndeIser og meddelelser paa hans vegne i retssaker, som falder indenfor fuldmagtens ornraade.

l Jfr. tvml. § 271 , skjl. § 2 1 , lover 14 des 1 9 1 7 nr. 16 § 28, 17 juli 1925 nr. I I § 24, 12 juni 193 1 nr. 1 §§ 18 og 27, 3 mars 196 1 nI. 4 § 3 1 , 1 5 des 1967 nr. 15 § 67, anordn. 7 aug 1 925 § 3, 29 mai 1970 nr. 33 §§ 1 2 og 45, sjøl. § 73.

2 Se lov 21 juni 1 985 nr. 80. 3 Se f.eks. lover 15 mars 1940 nr. 3 § 7 1 , 4 juni 1 976 nI. 59 §§ 8-1 2 og 8-1 3 , sjøl. § 104 og § 1 37.

§ 1 93. Naar en part har git almindelig procesfuldmagt for en sak, kan forkyndeiser og meddelelser i denne sak rettes til procesfuldmægtigen, ' hvis ikke andet er bestemt ved lov.2

Forkynnelser og meddelelser om anke el1er kjæremål mot avgjørelser som avslutter en sak el1er en selvstendig del av en sak, eller om oppfriskning3 eller gjenopptakelse kan ikke rettes til prosessfullmektigen, med mindre prosessful1makten uttrykkelig hjemler det eller tillike bemyndiger til å foreta de nevnte retter­ gangsskritt. Det samme gjælder om forkyndeiser og meddelelser i anledning av fuldbyrdelse av en dom eller kjendeise.

Når innkalling til et rettsmøte forkynnes foren part personlig, skal hans prosessfullmektig gis meddelelse om møtet.

Endret ved lover 20 juni 1 952 nr. 3, I I juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nI. 5 1 3). l Se tvml. §§ 47, 49 og 50, jfr. tvangsl. § 5-1 første ledd og § 6-1 første ledd, skjl. § 2, kkl. § 149 fjerde ledd, sl. § 22. 2 Se §§ 1 93 annet ledd og 197, tvml. §§ 1 05, 106, 1 1 5, 1 1 6, 1 1 8, 277. 3 Se tvml. §§ 346 og 381 fjerde ledd.

§ 1 94. ' Har nogen git en anden fuldmagt til at ta imot forkyndeIser og meddelelser i sit sted,2 kan forkyn­ deiser og meddelelser rettes til fuldmægtigen, naar det gjælder saker, som parterne har fri raadighet over.3 Viser det sig eller gir omstændighetene grund til at tro, at en forkyndeise ikke paa denne maate er naadd frem til fuldmagtsgiveren, bør retten4 underrette ham om forkyndeIsen, hvis det kan gjøres i tide.

I saker, som parterne ikke harfri raadighet over,3kan saadan fuldmagtbare gives, hvis retten4 godkjender det. Godkjendelsen kan naarsornhelst tilbakekaldes.

l Jfr. tvml. §§ 48 og 277, tvangsl. § 5- 14 jfr. § 6-1 annet ledd. 2 Jfr. kkl. §§ 1 30 tredje ledd og 1 32, lov 28 nov 1 898 § 8. 3 Se § 197, tvml. kap. 28, 29 og 30 og lov 20 mai 1927 nr. I . 4 S e strpl. § 54, tvml. § 1 66.

§ 1 95. Hvis en part ikke her i riket har bopæl eller fast arbeidssted el1er forretningssted, hvor forkyndeIse kan foregaa efter reglerne i §§ 1 68, 1 69 og 1 70 første led, og han heller ikke har en procesfuldmægtig,'

-----------------------------------------------------------------------

, . l 1. ,. J t r

Domstolloven - dl - 9de kapitel. 13 aug. Nr. 5. 1915239

som har bopæl eller kontor paa retsstedet eller i nærheten av det, kan retten,2 om nødvendig gjennem for­ kyndelse, paalægge ham at opgi inden en fastsat frist en person, som er bosat paa retsstedet eller i nærheten av det, til hvem forkyndelser og meddelelser under saken kan rettes.3 Rettens beslutning kan ikke angripes ved kjæremaal eller anke.

Forpligtelsen varer, til saken er avgjort ved retskraftig dom.4 Efterkommer han ikke forpligtelsen, kan forkyndelse foregaa gjennem rekommandert brev5 til hans sidste kjendte adresse, og forkyndelsen ansees da for utført, naar brevet er indlevert til postoperatør.

Endret ved lov 9 jan 1998 nr. 5. l Se tvml. kap. 4. 2 Se strpl. § 54, tvml. § 1 66. 3 Jfr. § 197. 4 Se tvml. § 1 6 1 . 5 S e § 1 78.

§ 1 96. Naar en part eller hans lovlige stedfortræder eller procesfuldmægtig eller nogen anden, som for­ kyndelser og meddelelser kan rettes til efter §§ 1 9 1 , 1 92, 1 94 eller 1 95 , skifter bopæl under en sak, ' maa hans nye bopæl meldes for retten. Unnlates det, kan forkynning foregå på hans tidligere bopel etter § 1 63 a eller § 1 76, medmindre hans nye bopel på forhånd er kjent, eller det vites å være anledning til å forkynne på stadig arbeidssted.

Endret ved lov 7 juni 1 985 nr. 56. 1 Jfr. § 197.

§ 1 97. I straffesaker' faar bestemmelserne i §§ 1 93-1 96 bare anvendelse paa den private saksøker og den fornærmede, som har sluttet sig til forfølgningen.2

l Jfr. strpl. § 2. 2 Se strpl. §§ 80 og 402 samt 404.

1 0de kapitel. Rettergangsstraffer og ansvar i anledning av retssaker.1 l Jfr. lov 21 mars 1975 nr. 9 § 4. Se strpl. § l .

§ 1 98. ' Den, som under e t retsmøte2 forstyrrer forhandlingen eller kommer med upassende uttalelser eller utilbørlige personlige angrep eller forØvrig krænker domstolens værdighet, eller som ikke lyder et paabud fra retten eller dens formand,3 kan straffes med bøter.4

Det samme gjælder den, som i et processkrift kommer med fornærmelser mot retten eller med andre usømmelige uttalelser.

Med bøter straffes også den som foretar fotografering eller opptak i strid med forskriftene i § 1 3 1 a, eller som offentliggjør et bilde eller opptak tatt i strid med disse forskrifter.

Straf efter denne paragraf er ikke til hinder for, at gjerningen forfølges paa sedvanlig maate,5 men kommer i betragtning ved strafutmaalingen.6

Endret ved lov 22 mai 1981 nr. 27. l Jfr. lov 5 mai 1927 nr. l § 4 1 . 2 S e § 1 22. 3 Jfr. §.§ 1 33 og 134. 4 Se strl. § 27. 5 Se § 2 1 6 tredje ledd jfr. strl. §§ 1 38, 246-25 1 , 326. 6 Jfr. strl. § 64, strpl. § 49.

§ 1 99. ' Med bøter2 straffes den, som bevirker eller medvirker til, at noget, som er forhandlet i retsmøte for lukkede dører, og som skal holdes hemmelig,3 blir kjendt for uvedkommende, eller at noget blir gjengit offentlig i strid med forskriftene i § 1 3 1 .

l Jfr. lov 5 mai 1927 nr. l § 42. 2 Se strl. § 27. 3 Se § 1 30, tvml. §§ 204 i.f., 205 iJ. og 209 i.f., strpl. §§ 1 17 - 1 20.

§ 200. ' En offentlig tjenestemann, prosessfullmektig, rettslig medhjelper2 eller privat antatt forsvarer, som gjør sig skyldig i forsømmelig eller annet utilbØrlig forhold under rettergang, tvangsfullbyrdelse3 eller midlertidig sikring, kan straffes med bøter4 og helt eller delvis ilegges erstatning til den skadelidte.

Staten indestaar for det erstatningsansvar, som ilægges en offentlig tjenestemand. Dog hefter staten ikke overfor sigtede for det ansvar, som en offentlig forsvarer paadrar sig, naar han er opnævnt efter begjæring av sigtede uten at være fast antat for retskredsen.5

Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86. l Jfr. skjl. § 45 og lov 18 des 1959 nr. 1 § 14. 2 Se tvml. § 5 1 . 3 Jfr. § 2 1 3 fjerde ledd. 4 Se strl. § 27. Jfr. nærværende lovs § 2 1 3 . 5 Jfr. strpl. § 1 02 jfr. § 1 0 1 .

§ 201 . Finder en høiere ret, at den lavere ret har begaat en aapenbar feil i avgjørelsen, kan den paalægge den skyldige dommer helt eller delvis at utrede de økede omkostninger, som derved er voldt. § 202. En part som åpenbart uten grunn har anlagt søksmål eller latt det komme til søksmål eller erklært anke eller begjært opfriskning' eller gjenoptagelse, skal pålegges å erstatte det offentlige helt eller delvis.utgIftene ved saken;2 ved siden herav kan han straffes med bøter.3

Det samme gjælder en hjælpeintervenient,4 lovlig stedfortræder, procesfuldrnægtig eller retslig med­.hJælper.5 l , ._

2401915 13 aug. Nr. 5. Domstolloven - dl - l Ode kapitel .

Straff av bøter kan også ilegges en part, hjelpeintervenient,4 10vlig stedfortreder, prosessfullmektig eller rettslig medhjelper,s når han unødig vidløftiggjør saken, eller når han ved falske eller åpenbart intetsigende påstander eller påskudd eller ved annen uredelighet har søkt å hindre sakens rette oplysning eller å trekke den utilbørlig i langdrag.6

Disse bestemmelser gjælder ikke den sigtede7 i en sak, som angaar straf, og heller ikke paatalemyn­ digheten.

Endret ved lover 25 feb 1927, I juni 1934 nr. 3, 20 juli 1 99 1 nr. 66. I Se tvml. §§ 346 og 38 1 fjerde ledd. 2 Jfr. lov 14 aug 1 9 1 8 nr. 2. 3 Se strl. § 27. 4 Se tvml. § 75. 5 Se tvm\. § S l . 6 Jfr. tvm\. § 1 77. 7 Se § 82.

§ 203. 1 Den, som aapenbart uten grund har erklært kjæremaal, kan straffes med bøter.2 Hvis kjæremaalet efter loven har opsættende virkning,3 kan det ogsaa paalægges ham helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt ved utsættelsen. § 202 andet led faar tilsvarende anvendelse.

l Jfr. lov 5 mai 1927 nr. l § 44. 2 Se strl. § 27. 3 Se § t 20, strpl. § 382, tvml. §§ 1 82 fjerde ledd og 400 annet ledd, jfr. lover 28 nov 1 898, § 26 og 5 mai 1927 nr. l §§ 26 post

2 og 39, tvangsl. § 2-1 2 jfr. § 6-5 annet ledd.

§ 204. \ Har en part mot bedre vitende bevirket innledning av tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring, kan vedkommende straffes med bøter.2 Det samme gjælder, hvis han ved falske eller aapenbart intetsigende paastande eller paaskud eller ved anden uredelighet har søkt at hindre fuldbyrdelsessakens rette oplysning eller at uthale eller lægge hindringer i veien for fuldbyrdelsen.3 § 202 andet led faar tilsvarende anvendelse.

Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86. I Jfr. skjl. § 45. 2 Se strl. § 27. 3 Jfr. tvangsl. § 3-2 jfr. tvml. § 1 77, skjl. § 2.

§ 205. \ Uteblir2 et vidne uten gyldig forfald,3 eller har det forsømt at melde sit forfald i tide, eller forlater det retsstedet uten tilladeIse, før møtet er slut, kan det straffes med bøter4 og paalægges helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt.

Har vidnet faat ny indkaldelse eller opfordring til at møte, og det uteblir igjen, kan det ilægges straf og erstatningsansvar en gang til .

Like med uteblivelse uten gyldig forfald regnes det, a t e t vidne maa vises bort, fordi det e r beruset. l Jfr. strpl. § 1 1 5 første og annet ledd, tvml. § 203 og lov 5 mai 1 927 nr. l § 43. 2 Jfr. § 207. 3 Jfr. § 1 05. 4 Se strl. § 27.

§ 206. \ Negter et vidne at avgi forklaring eller at avlægge forsikring, og det ikke opgir nogen grund eller bare opgir en grund, som er forkastet ved retskraftig kjendelse,2 kan det straffes med bøter3 og paalegges helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt. Straffes med bøter kan dessuten den som i en sak om utlegg eller arrest forsettlig unnlater å gi namsmyndigheten opplysninger som vedkommende er pålagt å gi etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1 2.

Straf og erstatningsansvar kan ikke ilægges mer end to ganger, om negtelsen gjentages i samme sak eller overfor væsentlig samme bevisgjenstand.

Endret ved lover 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 26 juni 1992 nr. 86. l Jfr. strpl. §§ 1 37 og 2 1 0, tvml. § 203, tvangsl. § 4-1 annet ledd bokstav a og § 4- 1 3. 2 Se strpl. §§ 52, 377 og 379, tvml. §§ 164, 397 og 398. 3 Se strl. § 27.

§ 207. Unnlater eller nekter et vitne å etterkomme et pålegg fra retten om å undersøke regnskaps­ bøker, brev eller andre ting eller å gjøre og ta med seg opptegnelser, \ regnes det likt med uteblivel­ se.2

Endret ved lov 22 mai 1981 nr. 27. , l Se strp!. §§ 1 16 og 2 1 0, tvm\. § 202.

2 Se § 205. Jfr. også § 209.

§ 208. \ Negter en sakkyndig2 eller en retstolk3 at overta hvervet, og han ikke opgir nogen grund eller bare opgir en grund, som er forkastet ved retskraftig kjendelse,4 eller uteblir han fra et retsmøte uten gyldig forfalds eller uten at melde sit forfald i tide, eller forlater han retsstedet uten tilladeise, før møtet er slut, eller gjør han sig skyldig i andet forsømmelig eller utilbØrlig forhold, kan han straffes med bøter6 og paalægges helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt.

I Jfr. tvangsl. § 4-1 annet ledd bokstav a og § 4-13 . 2 Se strpl. § 1 38, tvml. § 238. 3 Se §§ 1 35, 1 37, 1 38. 4 Se strpl. §§ 52, 377 og 379, tvml. §§ 1 64, 397 og 398. 5 Jfr. § 1 05. 6 Se strl. § 27.

§ 209. \ Undlater nogen, som ikke er part, at efterkomme et paalæg fra retten om at fremlægge eller gi adgang til skriftlige bevis eller andre ting,2 og han ikke opgir nogen grund eller bare opgir en grund, soJll

__ __

-- D-o-m-s-to-I-lo-v-en--- d-I----l O-d-e-k-a-p-it-e-1.________________________________1_3_a_u_g_._N__. _5_. _____1_9_1_5

lj.'

er forkastet ved retskraftig kjendelse,3 kan han ilægges straf og erstatningsansvar efter samme regler som for negtet vidnesbyrd.4

1 Jfr. tvangsl. § 4--1 annet ledd bokstav a og § 4--1 3 . 2 S e strpl. § 2 1 0, tvml. §§ 237, 253, 257, 263, skjl. § 24. 3 Se strpl. §§ 52, 377 og 379, tvrnl. §§ 164, 397 og 398. 4 Se § 206, strpl. § 2 1 0.

§ 21 0. Straf og erstatningsansvar efter §§ 205, 206, 207 og 209 kan ogsaa ilægges parter og lovlige sted­ fortrædere, naar de efter lov om rettergangsmaaten for tvistemaal §§ 1 1 5- 1 1 7 eller § 320 sidste led pligter at møte, avgi forklaring eller forsikring, eller naar de efter samme lovs § 258 sidste led eller § 237 pligter at fremlægge eller gi adgang til skriftlige bevis eller andre ting. Straff etter § 206 kan også ilegges en sak­ søkt som i en sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring forsettlig unnlater å gi namsmyndigheten opplysninger som vedkommende er pålagt å gi etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-9 første ledd.

Endret ved lover 12 juni 1936 nr. 3, 21 des 1 956 nr. 8, 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 18 des 1 987 nr. 97, 26 juni 1992 nr. 86.

§ 21 1 . Dersom vitner, sakkyndige og rettstolker ved rettsstridig adferd under rettergang, tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring volder en part omkostninger i andre tilfeller enn nevnt i §§ 205 til 209, kan de pålegges å erstatte omkostningene helt eller delvis.

Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.

§ 21 2. Negter nogen, som er nævnt i §§ 1 69- 1 7 1 , at ta imot forkyndeise paa en andens vegne, eller undlater han at gjøre det, som paaligger ham efter § 1 75, kan han straffes med bøter' og paalægges helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt.

l Se strl. § 27.

§ 21 3. ' Naar det ikke gjælder dommere,2 kan enhver ret, som har med saken at gjøre, ilægge straf og erstatning efter dette kapitel uten særskilt søksmaal eller tiltale.3 I de tilfælde, som er nævnt i § 200, kan domstolen ogsaa ilægge bøter efter andre straffebestemmelser.4

Dommere2 kan ilægges saadant ansvar av høiere ret uten særskilt søksmaal eller tiltale.3 Hvis de forseelser, som er nævnt i § 200 og §§ 205-2 1 2, er begaat ved en anden ret end den, som har

hovedsaken til behandling, kan det overlates til den at ilægge erstatningsansvar. Spørsmål om ansvar i anledning av en sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring for namsmannen

kan bringes inn for namsretten. Spørsmål om ansvar i anledning av etterforskning kan bringes inn for forhørsretten på stedet for den

påklagede handling, såfremt det ikke er noen annen rett som spørsmålet kan bringes inn for etter foranstående regler.

Endret ved lover 22 mai 198 1 nr. 27, 26 juni 1992 nr. 86. Jfr. skjl. § 45 annet ledd. Se § 52. Jfr. strpl. § l .

4 Se strl. kap. 1 1 og 33.

§ 214. ' Straf og erstatning til det offentlige og erstatning til sigtede i en sak, som angaar straf, ilægger retten av eget tiltak eller efter begjæring, men andet erstatningsansvar bare efter begjæring fra den skadelid­ ende. Avgjørelsen træffes i dommen eller i den kjendeIse, som avslutter saken, eller naar det ikke gjælder §§ 201-203, ved særskilt kjendelse2 under saken.

Ogsaa efter sakens slutning kan ansvarsspørsmaalet avgjøres uten særskilt søksmaal eller tiltale, naar det gjælder retsstridig forhold av en procesfuldmægtig, retslig medhjælper3 eller privat forsvarer overfor parten, og begjæring fremsættes senest en maaned4 efter sakens slutning.

Spørsmål om ansvar for rettsstridig adferd eller forsømmelse under tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring kan bringes inn senest en måned,4 etter at fullbyrdelsen ble avsluttet eller innstilt.

Ogsaa i de to sidstnævnte tilfælde træffes avgjørelsen ved kjendelse.2 Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.

l Jfr. skjl. § 45. 2 Se strpl. §§ 52 og 377, tvrnl. §§ 164 og 396. 3 Se tvrnl. § 5 1 . 4 Se § § 146, 148 o g 149.

§ 21 5. ' Før nogen blir ilagt straf eller erstatning uten særskilt søksmaal eller tiltale, skal han saavidt mulig faa anledning til at uttale sig. Dette gjælder dog ikke straf efter § 202 første og andet led og § 203 og straf eller erstatning paa grund av uteblivelse. . Kjendeise, som ilægger en fraværende ansvar for uteblivelse, kan omgjøres, naar begjæring fremsættes mden 2 uker.2

l Jfr. skjl. § 45. 2 Se §§ 146-149.

§ 21 6. ' Hvis ansvarsspørsmaalet ikke uten vanskelighet eller ophold kan bli tilstrækkelig oplyst uten særskilt søksmaal eller tiltale, kan retten undlate at avgjøre det.

Handles der om straf eller erstatning til det offentlige,. kan retten i saa fald gjøre indberetning til paatalemyndigheten. Det samme gjælder, hvis der er spørsmaal om ansvar, som retten ikke kan ilægge efter reglerne i dette kapitel.

. Hvis ansvarsspørsmaalet ikke blir reist paa den maate, som er nævnt i § 2 14, eller hvis det ikke bliraVgjort, kan det gjøres til gjenstand for særskilt sak2 i andre tilfælde, end §§ 202 og 203 nævner. l Jfr. skjl. § 45. 2 Jfr. tvrnl. §§ 7 og 35.

2421915 13 aug. Nr. 5. Domstolloven - dl l Ode kapitel .-

§ 21 7. ' Avgjørelser, som ilægger straf eller erstatning paa den maate, dette kapitel tillater, eller som forkaster en begjæring om at ilægge erstatning eller straf i andre tilfælde, end §§ 202 og 203 nævner, kan paakjæres.2 Hvis saken er avgjort ved dom, er bevisbedømmelsen i hovedsaken bindende for kjæremaalsretten.3

Bringes hovedsaken ind for høiere ret, kan denne helt eller delvis ophæve straffen eller erstatningen, hvis dette følger av utfaldet i ankesaken eller av rettens avgjØrelse av retsspørsmaal eller av dens bedømmelse av bevislighetene i saken, naar de kan prØves av den høiere ret.4

Paakjæres en kjendeise, som ilægger nogen straf, fordi han har negtet at efterkomme en retsavgjørelse, kan kjæremaalsretten ogsaa prøve rigtigheten av den avgjørelse, som ikke er efterkommet.5

I Jfr. skjl. § 45. 2 Se strpl. kap. 26, tvml. kap. 26. 3 Jfr. tvml. § 1 8 ! . 4 S e strpl. §§ 33 1 . 5 Jfr. tvml. § 5 8 nr. 1 .

1 1te kapitel. Om rettshjelpvirksomhet og advokater. Overskriften endret ved lover 4 des 1964 nr. 2, 4 juli 199 1 nr. 44 (i kraft I jan 1993 iflg. res. 20 nov 1992 nr. 852). - Jfr. tvml. §§ 44 og 5 1 , 279 annet ledd og 288 tredje ledd, strpl. §§ 95, 4 1 0 og 42 1 , lover 14 aug 1 9 1 8 nr. 4 § 95 og I feb 1 936 nr. 3.

I. Rettshjelpvirksomhet Hele avsnittet endret ved lov I sep 1995 nr. 60 (i kraft I jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1 1 5 1 ).

§ 21 8. Den som vil utøve rettshjelpvirksomhet, må ha bevilling som advokat etter § 220. Med rettshjelp­ virksomhet menes ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp.

Fra bestemmelsen i første ledd første punktum gjelder følgende unntak: 1 . Den som har juridisk embetseksamen, men ikke har advokatbevilling, kan yte rettshjelp. Slik retts­

hjelpvirksomhet kan bare drives i enkeltmannsforetak som innehas av vedkommende selv. 2. Den som har bevilling som statsautorisert revisor eller er registrert som revisor, kan bistå med utferdigelse

av selvangivelser, næringsoppgaver, skatteklager og andre henvendelser til skattemyndighetene. 3. Den som har tilfredsstillende utdannelse innen spesielle rettsområder kan av Tilsynsrådet' for advokat­

virksomhet gis tillatelse til å yte rettshjelp på området. Når særlige grunner foreligger, kan Tilsynsrådet gi tillatelse til spesielle rettshjelptiltak.

4. Lensmenn kan yte slik rettshjelp som bestemt i medhold av lov av 16 juni 1 96 1 nr 7 om lens­ menn.

5. Kongen fastsetter ved forskrift i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår utenlandske advokater2 skal ha adgang til å yte rettshjelp. Den som yter rettshjelp etter annet ledd, dennes ansatte og andre hjelpere har plikt til å bevare taus­

het overfor uvedkommende om det de i forbindelse med rettshjelpvirksomheten får vite om noens person­ lige forhold el ler drifts- og forretningsforhold. Dette gjelder ikke dersom ingen berettiget interesse tilsier taushet.3

Den som yter rettshjelp etter annet ledd kan ikke yte rettshjelp under rettergang med mindre vedkom­ mende har rett til å være prosessfullmektig eller forsvarer i medhold av lov eller etter særskilt tillatelse fra retten i den enkelte sak.4

Rettshjelp kan ytes av enhver i den utstrekning rettshjelpen er nødvendig for å yte god og fullstendig hjelp i annen virksomhet. Slik rettshjelp kan også ytes uten tilknytning til oppdrag innen hovedvirksomheten. Fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Rettshjelp kan dessuten ytes av stat og kommune. Tilføyd ved lov 4 juli 1 99 1 nr. 44, endret ved lover 27 nov 1992 nr. 1 1 3 ( i kraft samtidig med EØS-avtalen l jan 1994), Il juni 1993 nr. 83 (i kraft l aug 1993 iflg. res. 23 juli 1 993 nr. 764), I sep 1995 nr. 60 (i kraft I jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1 1 5 1 ).

I Se § 225. 2 Jfr. EØS-avtalen vedlegg VII punkt 2 (Rdir 771249ÆØF). 3 Sml. strl. § 1 2 1 , tvmJ. § 205 og § 206a, strpl. § 1 19 og § 1 2 ! . 4 S e tvml. § 44 , strpl. § 95.

§ 21 9. ' Kongen kan bestemme at den som vil yte rettshjelp etter § 2 1 8 annet ledd nr 1 , 3 , 4 og 5 skal stille sikkerhet for erstatningsansvar vedkommende kan pådra seg under utøvelsen av rettshjelpvirksomheten. Kongen gir nærmere regler om sikkerhetsstillelsen og kan pålegge den som yter sikkerhet å gi Tilsynsrådet2

for advokatvirksomhet opplysninger om erstatningskrav som fremsettes. For rettshjelp etter § 2 1 8 annet ledd nr 1 kan Kongen gi bestemmelser om meldeplikt og om plikt for rettshjelperen til på forhånd å godtgjøre al vilkårene for å yte rettshjelp er oppfylt, herunder å fremlegge politiattest. I tillatelser etter § 2 1 8 annet ledd nr 3 og 5 kan det stilles vilkår og begrensninger.

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fører tilsyn med rettshjelpvirksomhet som utøves i medhold aY § 2 1 8 annet ledd nr 1 , 3 og 5, jf § 225 . Kongen kan gi forskrift om plikt for den som utøver slik rettshjelpvirksomhet, til å holde Tilsynsrådet orientert om virksomheten. Kongen kan videre bestemme at den som utøver slik virksomhet skal betale bidrag til Tilsynsrådet. Skyldig bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.

Advokatbevillingsnemnden3 kan nedlegge forbud mot at en person som har juridisk embetseksa­ men, yter rettshjelp etter § 2 1 8 annet ledd nr l , og kan tilbakekalle tillatelser gitt i medhold av § 21 8 annet ledd n r 3 o g 5 , dersom vedkommende har gjort eller gjør seg skyldig i forhold som gjør ved: kommende uskikket eller uverdig til å yte rettshjelp eller vedkommende overtrer bestemmelser gitt ,

__

---- D-o-m-s-to-ll-o-ve-n----d-l --l-l-te-k-a-p-iæ-l-. --_____________________________1_3_a_u_g_. N___5_._____1_9_1_5243

er brakt i orden.

medhold av første eller annet ledd eller vilkår eller begrensninger som nevnt i første ledd fjerde punk- turn.

Endret ved lover 20 juni 1 952 nr. 3, 4 des 1964 nr. 2, 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 4 juli 1 99 1 nr. 44, 27 nov 1992 nr. 1 1 3, l sep 1995 nr. 60 (i kraft 1 jan 1 997 iflg. res. 20 des 1 996 nr. 1 1 5 1) . Jfr. tidligere § 218 a. Se § 225. Se § 226.

Il. Advokater Overskriften tilføyd ved lov 4 juli 1 99 1 nr. 44. Hele avsnittet endret ved lov 1 sep 1995 nr. 60 (i kraft 1 jan 1 997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1 1 5 1 ).

§ 220. 1 Bevilling til å drive advokatvirksomhet gis av Tilsynsrådet2 for advokatvirksomhet. For å få tillatelse til å være advokat ved andre retter enn Høyesterett må søkeren godtgjøre:

l . at vedkommende har bestått juridisk embetseksamen,3 og 2. at vedkommende i til sammen minst to år etter embetseksamen har vært i virksomhet

a. som autorisert fullmektig hos en advokat som selv utøver advokatvirksomhet, b. som dommer eller dommerfullmektig, c . i en stilling ved påtalemyndigheten der behandling av rettssaker inngår som en vesentlig del,

eller d. som universitetslærer i rettsvitenskap.4

Som oppfyllelse av praksiskravet i nr 2 kan departementet ved forskrift eller Tilsynsrådet i enkelttilfel­ ler fullt ut eller for en del godkjenne annen juridisk virksomhet.5 Kongen kan ved forskrift gi regler om prosedyreerfaring som vilkår for at praksis som nevnt i nr 2 bokstav a skal medregnes.

Kongen kan ved forskrift fastsette at gjennomføring av et kurs i emner av særlig betydning for advo­ katvirksomhet skal være et vilkår for advokatbevilling. Kongen gir nærmere regler om kursets innhold og gjennomføring.

Advokatbevilling kan bare gis til personer som har fylt 20 år og som godtgjør ved politiattest at de har ført en hederlig vandel. Videre må det ikke foreligge noe forhold som etter § 230 ville ført til at advokatbe­ villingen ville blitt satt ut av kraft eller kalt tilbake. Er en tidligere advokatbevilling kalt tilbake av grunner som nevnt i § 230 første ledd nr 2 til 4, må ny bevilling ikke gis før det forhold som førte til tilbakekallingen

Kongen kan ved forskrift gi regler om utstedelse av advokatbevilling på grunnlag av en tilsvarende rett i utlandet.6

Endret ved lover 16 mai 1930 nr. 4, 10 juni 1 932 nr. l , 1 feb 1936 nr. 1 , 9 juni 1939 nr. 9, 20 juni 1 952 nr. 3, 26 nov 1 954 nr. 1 , 4 des 1964 nr. 2, 31 mars 1 978 nr. 8, 18 des 1 987 nr. 97, 4 juli 1 99 1 nr. 44, 1 sep 1995 nr. 60 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1 1 5 1 ) .

J Jfr. tidligere § 2 19. 2 Jfr. lov 4 des 1964 nr. 2 XVII. 3 Jfr. § 235. 4 Jfr. lov 1 4 aug 1 9 1 8 nr. 4 § 95. 5 Justisdepartementet, delegert til fylkesmennene forsåvidt gjelder enkelttilfeller ved vedtak 27 jan 1995 nr. 1 06. 6 Jfr. EØS-avtalen vedlegg VII punkt l (Rdir 89/48ÆØF).

§ 221 . 1 For å få tillatelse til å være advokat ved Høyesterett må søkeren godtgjøre: 1 . at vedkommende har advokatbevilling, 2. at vedkommende har vært i virksomhet

a. i minst ett år som advokat, eller b. i minst tre år i stilling som nevnt i § 220 annet ledd nr 2. § 220 annet ledd annet punktum gjelder

tilsvarende. Av disse tre år må minst to år ha vært som advokatfullmektig. For den som i minst to år har vært i virksomhet som statsadvokat eller fullmektig hos riksadvokaten, er ett år som advokatfullmektig tilstrekkelig.

3. at vedkommende har vist seg skikket for sakførsel ved Høyesterett ved en prøve avlagt for Høyesterett, jf annet og tredje ledd. Den som vil avlegge prøve, må sende Høyesteretts formann erklæring fra Tilsynsrådet2 for advokat­.

lrksomhet om at vedkommende kan få tillatelse hvis prøven bestås. Prøven omfatter utføringen av to munt­ lige saker, derav minst en sivil sak for den ankende part. For statsadvokat og fullmektig hos riksadvokaten kan en straffesak godkjennes som prøvesak selv om vilkårene etter første ledd nr 1 og 2 ikke er oppfylt. I samme sak kan det bare være en prøveadvokat.

Avgjørelsen av om prøven er bestått, treffes av alle de høyesterettsdommere som har vært med i DpadØmmelsen av de saker søkeren har utført. Bevitnelse om at prØven er bestått, utferdiges av Høyesteretts

formann. Den søker som ikke består prØven, kan ikke få adgang til å avlegge ny prøve før to år er gått fra rettens avgjørelse. Mer enn to ganger kan ingen avlegge prøve.

Endret ved lover l feb 1936 nr. l (tidligere § 224), 2 juni 1960 nr: l , 4 des 1964 nr. 2, l sep 1995 nr. 60 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1 1 5 1 ) . Jfr. tidligere § 220 med spesielt endringene av 31 mars 1 978 nr. 8 (i kraft 1 jul i 1 978, sl ik at den som har fått tillatelse t i l å være advokat ved Høyesterett etter dette tidspunkt, ikke kan kalle seg hØyesterettsadvokat) og 1 8 des 1 987 nr. 97 (i kraft l april 1 988, med virkning for den som ved ikrafttredelsen ikke har fullført prøven. Den som ved ikrafttredelsen har utført to prøvesaker, må likevel utføre en tredje, med mindre Høyesterett etter søknad fritar for utføring av en tredje sak når prøveadvokatens prestasjon i de to utførte saker gjør det utvilsomt at prØven må kunne anses bestått).

ISe § 225.

1915 13 aug. Nr. 5. Domstolloven - dl - I l te kapitel . 244

§ 222. 1 Den som vil utøve advokatvirksomhet i eget navn, skal stille sikkerhet. Sikkerheten hefter for erstatningsansvar vedkommende kan pådra seg under utøvelsen av advokatvirksomheten. Sikkerheten hefter ikke for ansvar som advokaten etter bestemmelse i eller i medhold av lov har stilt annen sikkerhet for.

Kongen gir nærmere forskrift om sikkerhetsstillelsen og kan pålegge den som yter sikkerhet å gi Til­ synsrådet2 for advokatvirksomhet opplysninger om erstatningskrav som fremsettes. Kongen kan ved forskrift frita advokater som er ansatt i stat eller kommune og som bare utfører oppdrag for sin arbeidsgiver, fra plikten til å stille sikkerhet.

Kongen kan gi regler om sikkerhetsstillelse for utenlandsk advokat3 som nyttes som prosessfullmektig eller forsvarer her i riket.

Tilføyd ved lov l feb 1 936 nr. I, endret ved lover 26 nov 1954 nr. l, 2 juni 1960 nr. l , 4 des 1964 nr. 2, 25 mai 1 973 nr. 27, 26 juni 1 992 nr. 86 (som endret ved lov 8 jan 1993 nr. 20), 4 juli 1 99 1 nr. 44, l sep 1995 nr. 60 ( i kraft l jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1 l 5 1 ). Se også tidligere § 224 a. Se § 225. Jfr. strp!. § 95, tvm!. § 44 fjerde ledd jfr. § 5 1 .

§ 223. 1 Enhver advokat har rett til å h a en autorisert fullmektig til å opptre for seg i rettergang.2 Fullmektigen kan ikke opptre for Høyesterett eller ved hovedforhandling for lagmannsrett med mindre vedkommende har tillatelse etter § 22 1 eller § 220 til å være advokat ved vedkommende rett.

Autorisasjon gis av Tilsynsrådet3 for advokatvirksomhet. Fullmektigen må ha juridisk embetseksamen, og det må godtgjøres ved politiattest at vedkommende har ført en hederlig vandel. Videre må det ikke fore­ ligge noe forhold som etter § 230 ville ført til at autorisasjonen ville blitt satt ut av kraft eller kalt tilbake. Er en tidligere autorisasjon kalt tilbake av grunner som nevnt i § 230 første ledd nr 4, jf femte ledd, må ny autorisasjon ikke gis før det forhold som førte til tilbakekallingen er brakt i orden.

Opphevet ved lov 2 juni 1960 nr. l, tilføyd ved lov 4 juli 199 1 nr. 44, endret ved lov l sep 1995 nr. 60 (i kraft 1 jan 1 997 itlg. res. 20 des 1996 nr. 1 1 5 1 ) .

I Jfr. tidligere § 225 . 2 Jfr. tvm!. § 45. 3 Se § 225.

§ 224. 1 Advokatvirksomhet skal utøves i samsvar med god advokatskikk. Det hører til kravet om god advokatskikk blant annet at advokatvirksomhet skal utøves grundig, samvittighetsfullt og i overensstemmelse med hva berettigede hensyn til klientenes tarv tilsier, og at oppdrag skal utføres tilstrekkelig hurtig.

Den Norske Advokatforening kan utarbeide nærmere reglerfor hva som skal anses som god advokatskikk. Reglene kan stadfestes av Kongen og har i så fall virkning som forskrift.

Kongen2 kan gi forskrift om kontrolP med at advokatvirksomhet drives i samsvar med lov og god advokatskikk. Kongen kan også gi forskrift om behandlingen av betrodde rnidler.4 Slike forskrifter kan gis også direkte for selskaper som driver annen advokatvirksomhet enn nevnt i § 233 første ledd bokstav a.

Opphevd ved lov 2 juni 1960 nr. I, tilføyd ved lov I sep 1995 nr. 60 (i kraft l jan 1997 iflg. res. 20 des 1 996 nr. 1 l 5 1 ). l Jfr. tidligere § 228. 2 Justisdepartementet iflg. res. 9 sep 1960. 3 Fastsatt ved res. l des 1975 nr. I . 4 Forskrift l des 1975 nr. I l .

§ 225. 1 Tilsyn med advokaters virksomhet føres av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Tilsynsrådet fører også tilsyn med selskaper som driver annen advokatvirksomhet enn nevnt i § 233 første ledd bokstav a.

Tilsynsrådet ledes av et styre på tre medlemmer. Styrets leder skal være en advokat. Et medlem skal være statsautorisert revisor. Medlemmene og varamedlemmer oppnevnes av Kongen.

Dersom noen som Tilsynsrådet fører tilsyn med, har opptrådt i strid med denne eller annen lov, kan Tilsynsrådet meddele vedkommende en irettesettelse. I alvorlige tilfeller kan Tilsynsrådet meddele vedkom­ mende en advarsel. Finner Tilsynsrådet at det bør treffes vedtak etter § 2 1 9 tredje ledd eller § 230, fremmer det forslag om det overfor Advokatbevillingsnemnden.

Avgjørelser truffet av Tilsynsrådet etter §§ 2 1 8, 220, 22 1 , 223, 228 eller 233 eller etter forskrift gitt i medhold av § 2 1 9 første ledd tredje punktum, § 220 femte ledd eller § 235 annet ledd, og som er til ugunst for den det retter seg mot, kan påklages til Advokatbevillingsnemnden.2 For øvrig kan avgjørelser truffet av Tilsynsrådet ikke påklages.

Advokat som utøver advokatvirksomhet i eget navn plikter å betale bidrag til Tilsynsrådet. Kongen fastsetter bidragets størrelse. Kongen kan dessuten fastsette at selskaper som driver annen advokatvirk­ somhet enn nevnt i § 233 første ledd bokstav a, skal betale eget bidrag til Tilsynsrådet. Skyldig bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kongen kan gi forskrift om plikt for advokater til å holde Tilsynsrådet orientert om advokatvirksom­ heten. Kongen kan også gi forskrift om plikt for advokater til å stille sine bøker og forretningspapirer til disposisjon for og gi opplysninger til Tilsynsrådet. Slike forskrifter kan gis også direkte for selskaper som driver annen advokatvirksomhet enn nevnt i § 233 første ledd bokstav a.

Kongen gir nærmere regler om Tilsynsrådets virksomhet og administrasjon. Forvaltningsloven3 gjelder for Tilsynsrådets virksomhet.

Endret ved lover l feb 1936 nr. 1 (tidligere § 22 1 ), 26 nov 1954 nr. 1 , 4 des 1964 nr. 2, 25 mai 1973 nr. 27, l sep 1995 nr. 60 (i kraft I jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1 l 5 1 ). Jfr. tidligere § 223. Se § 226. Lov 10 feb 1967.

45__ ----

D-o-m-s-to-I-lo-v-e-n-- d-I----l-l t-e-k-a-p-iæ-l-. ____ __________________________1_3_a_u_g_._N__._5_. _____1_9_1_52

§ 226. Advokatbevillingsnemnden skal bestå av tre medlemmer. Lederen skal være en dommer. Lederen med varamedlem oppnevnes av Kongen. De øvrige medlemmene er lederen av Tilsynsrådets styre og lederen for Disiplinærnemnden.

Advokatbevillingsnemnden avgjør saker etter § 2 1 9 tredje ledd og § 230 etter forslag fra Tilsynsrådet l eller Disiplinærnemnden.2 Dersom Advokatbevillingsnemnden ikke tar forslaget til følge, kan den i stedet meddele vedkommende en irettesettelse eller en advarsel. Nemnden er dessuten klageinstans for avgjørelser truffet av Tilsynsrådet som nevnt i § 225 fjerde ledd. Avgjørelser truffet av Advokatbevillingsnemnden kan ikke påklages.

Om habilitet for medlemmene av Advokatbevillingsnemnden gjelder domstolloven § 1 06 og § 1 08. § 225 syvende og åttende ledd gjelder tilsvarende. Nemndens utgifter dekkes av Tilsynsrådet.

Endret ved lover 1 feb 1936 nr. I (tidligere § 222), 4 des 1964 nr. 2, l sep 1995 nr. 60 (i kraft l jan 1 997 iflg. res. 20 des 1 996 nr. 1 1 5 1 ).

1 Se § 225. 2 Se § 227.

§ 227. Disiplinærmyndighet overfor advokater utøves av Disiplinærnemnden. Disiplinærnemnden skal bestå av fem medlemmer: en dommer som leder, to advokater og to medlemmer som ikke er advokater eller dommere. Medlemmene og varamedlemmer oppnevnes av Kongen.

Om habilitet for medlemmene av disiplinærnemnden gjelder domstolloven § 106 og § 1 08. Om taushets­ plikt for nemndens medlemmer og andre som utfører arbeid eller tjeneste fornemnden gjelder forvaltningsloven § 13 tilsvarende.

Klager over at en advokat har opptrådt i strid med god advokatskikk eller for øvrig i strid med denne eller annen lov, kan bringes inn for Disiplinærnemnden. En advokat som har opptrådt i strid med god advo­ katskikk eller for øvrig i strid med denne eller annen lov, meddeles en irettesettelse. I alvorlige tilfeller kan vedkommende meddeles en advarsel. Finner nemnden at det bør treffes vedtak etter § 230, fremmer den forslag om det overfor Advokatbevillingsnemnden. I

Dersom nemnden finner at en advokat har krevd et for høyt salær, fastsetter den hva som er et rimelig og nødvendig salær. Nemnden kan pålegge en advokat som har mottatt for høyt salær, å betale det overskytende tilbake. Dersom en klage fører frem, kan nemnden pålegge advokaten å erstatte klagerens saksomkostninger for nemnden. Pålegg etter dette ledd er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kongen gir nærmere regler om Disiplinærnemndens virksomhet og administrasjon og om behandlingen av disiplinærsaker. Kongen kan gi regler om rett for nemnden til å kreve at en klage først blir behandlet i eventuelle andre disiplinærorganer. Kongen kan videre gi regler om avvisning av saker fra Disiplinærnemnden samt om rapporteringsplikt for Disiplinærnemnden til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.

Advokat som utøver advokatvirksomhet i eget navn, plikter å betale bidrag til Disiplinærnemnden. Kongen fastsetter bidragets størrelse. Skyldig bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.

Disiplinærnemndens vedtak kan ikke påklages. Endret ved lover l feb 1936 nr. 14 (tidligere § 223), 4 des 1 964 nr. 2, 22 mai 198 1 nr. 27, 1 sep 1995 nr. 60 (i kraft l jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1 1 5 1 ).

1 Se § 226.

§ 228. Dersom en advokats advokatvirksomhet ikke blir forvaltet eller avviklet på annen betryggende måte, og det er nødvendig for å avverge skade eller tap for virksomhetens klienter, kan Tilsynsrådet oppnevne en annen advokat som forvalter for virksomheten dersom:

1. advokaten dør eller blir fradømt retten til å utøve advokatvirksomhet etter straffeloven § 29, eller vedkommendes advokatbevilling blir tilbakekalt eller frakjent etter domstolloven § 230,

2. advokatens advokatbevilling blir suspendert etter domstolloven § 230, eller 3. advokatvirksomheten for øvrig ikke utøves eller ikke kan utøves på forsvarlig måte.

Forvalteren skal forvalte advokatvirksomheten slik at skade og tap for klientene avverges i størst mulig utstrekning. Dersom det er nødvendig for å avverge skade eller tap for en klient, kan forvalteren opptre på vegne av klienten i samme utstrekning som advokaten kunne det. En forvalter som er oppnevnt etter første l dd nr 1 , skal dessuten avvikle advokatvirksomheten ved å føre løpende saker og betrodde midler mm tilbake til klientene. En forvalter som er oppnevnt etter første ledd nr 2 eller 3, skal bare føre løpende saker og betrodde midler mm tilbake til klientene i den utstrekning det er nødvendig for å avverge skade eller tap.

Under forvaltningen er advokaten eller dennes arvinger uberettiget til å forføye over virksomhetens.eIendeler og dokumenter mm i den utstrekning det ville forhindre eller vanskeliggjøre forvalterens utførelse av sine oppgaver.

o • En forvalter som er oppnevnt etter første ledd nr l , kan begjære det bo som advokatvirksomheten inn- g r l , tatt under behandling som konkursbo eller insolvent dødsbo dersom boet er insolvent og insolvensen hindrer forvalteren i å utføre sine oppgaver.

Kostnadene ved forvaltningen eller avviklingen dekkes av Tilsynsrådet. Tilsynsrådet kan kreve refusjon av det bo som advokatvirksomheten inngår i. Krav om refusjon er tvangsgrunnlag for utlegg. . Dersom det ved siden av advokatvirksomheten ble drevet annen virksomhet med naturlig tilknytning

til adVOkatvirksomheten, gjelder annet til femte ledd også denne virksomheten. Kongen gir nærmere regler om forvalterordningen, herunder om forvalterens oppgaver, sikkerhetsstil­

l lse, rapporteringsplikt og godtgjørelse, og om advokatens plikt til åbiståforvalteren. Advokatens taushetsplikt gjelder ikke overfor forvalteren.

Paragrafen her gjelder ikke for advokatvirksomhet som nevnt i § 233 første ledd. Endret ved lover l feb 1 936 nr. I (tidligere § 225), 20 juni 1 952 nr. 3, 2 juni 1960 nr. 1 , 4 des 1 964 nr. 2, 25 mai 1973 nr. 27, 1 3 mai 1977 nr. 35, 4 juli 1 99 1 nr. 44, l sep 1995 nr. 60 (i kraft l jan 1997 iflg. res. 20 des 1 996 nr. 1 1 5 1 ).

2461915 13 ang. Nr. 5. Domstolloven - dl 1 1 te kapitel .-

§ 229. 1 Embetsmenn i dømmende sti l ling, rettsskrivere og fylkesmenn, fullmektiger og betjenter hos dem og tjenestemenn ved påtalemyndigheten og politiet kan ikke utøve advokatvirksomhet. Første punktum gjelder ikke advokater som er oppnevnt til tjeneste i en sådan stilling for kortere tid eller i en enkelt sak. Kongen bestemmer om noen annen offentlig tjeneste skal være til hinder for å utøve advokatvirksomhet.

En advokat kan ikke møte som prosessfullmektig2 eller forsvarer når vedkommendes ektefelle eller forlovede eller noen som vedkommende er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller sidelinjen så nær som søsken, sitter som enedommer eller som eneste rettskyndige dommer i retten.3 Første punktum gjelder ikke når advokaten har åpnet kontor i embetskretsen før dommeren ble ansatt.

Endret ved lover I feb 1936 nr. I (tidligere § 226), 26 nov 1954 nr. I, 2 juni 1960 nr. 1 , 4 des 1 964 nr. 2, 25 mai 1973 nr. 27, 4 juli 199 1 nr. 44, I sep 1995 nr. 60 (i kraft I jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1 1 5 l ).

l Se tidlige(e § 226 og § 227. 2 Jfr. tvml. § S l . 3 Jfr. § 106 nr. 7.

§ 230. 1 Advokatbevillingsnemnden kan kalle tilbake en advokatbevilling dersom advokaten: l . gjør seg skyldig i forhold som gjør vedkommende uskikket eller uverdig til å drive advokatvirksomhet,

eller som gjør at vedkommende mister den tillit som er nØdvendig i yrket, 2. misligholder plikten etter § 222 til å stille sikkerhet eller plikten etter § 225 eller § 227 til å betale

bidrag til Tilsynsrådet eller Disiplinærnemnden, 3. forsømmer sine plikter etter bestemmelser gitt i medhold av § 224 tredje ledd eller § 225 sjette ledd,

herunder å gi adgang til kontroll, 4. unnlater å gi tilfredsstillende forklaring til Tilsynsrådet, Advokatbevill ingsnemnden eller Disiplinær­

nemnden om forhold som vedrører advokatvirksomheten når vedkommende blir bedt om å gi slik forklaring, eller

5. utøver advokatvirksomhet i strid med reglene i §§ 23 1 til 233. Vedtak etter første punktum kan bringes inn for retten, som kan prØve alle sider av saken. Tvistemålsloven kapittel 30 gjelder for søksmålet. Retten kan beslutte at vedtaket ikke skal ha virkning før det er avsagt dom eller endelig dom foreligger.

Blir en advokat satt under vergemål,2 eller kommer vedkommendes bo under konkursbehandling,3 trer advokatbevillingen ut av kraft inntil vergemålet blir opphevet eller inntil gjelden blir ordnet ved full betaling, ettergiing eller oppfylt akkord eller faller bort på annen måte. Når advokatens konkurs ikke er voldt ved et forhold som nevnt i første ledd nr l , kan Advokatbevillingsnemnden etter søknad gi advokaten rett til å nytte advokatbevillingen trass i konkursen.

En advokat som på grunn av sinnssykdom eller sjelelig svekkelse er uskikket til å utøve advokat­ virksomhet, kan frakjennes sin advokatbevilling ved dom. Beslutning om saksanlegg treffes av Advokatbe­ villingsnemnden. Nemnden kan beslutte at bevillingen skal tre ut av kraft inntil saken er endelig avgjort. En advokat som er fradømt sin advokatbevilling etter første punktum, har krav på ny bevilling når ved­ kommende søker om det og på betryggende måte godtgjør at det ikke lenger foreligger forhold som nevnt i første punktum.

Blir en advokat siktet for en forbrytelse eller forseelse som kan medføre tap av advokatbevilling, kan Advokatbevillingsnemnden bestemme at bevillingen skal tre ut av kraft inntil saken er endelig avgjort.

Bestemmelsene i førgte ledd nr 1 og 4 og annet punktum samt fjerde ledd gjelder tilsvarende for autorisasjon som advokatfullmektig.

Endret ved lover l feb 1936 nr. I (tidligere § 227), 20 juni 1952 nr. 3, 4 des 1964 nr. 2, 4 juli 199 1 nr. 44, l sep 1995 nr. 60 (i kraft l jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1 1 5 l ). Se strl. § 30 nr. 4 jfr. § 29 nr. 4, milstrI. § 20 nr. 4 jfr. § 1 2, 2 d. Se også tidligere §§ 229 og 229 a. Se lov 28 nov 1 898. Se kk1. kap. VIII .

I l l . Organisering av advokatvirksomhet. Overskriften tilføyd ved lov 4 juli 1 99 1 nr. 44 (i kraft l feb 1992).

§ 231 . Advokatvirksomhet kan bare organiseres som enkeltmannsforetak som innehas av en advokat, eller som selskap i samsvar med paragrafen her, dersom ikke annet følger av lov. Med advokatvirksomhet menes virksomhet som en advokatbevilling gir innehaveren rett til å drive. Som advokatvirksomhet regnes likevel ikke slik virksomhet når virksomheten drives i medhold av annet enn advokatbevi lling.

I selskaper som driver advokatvirksomhet, kan bare personer som utøver en vesentlig del av sin yrkes­ aktivitet i selskapets tjeneste, eie andeler eller inneha verv som styremedlem eller varamedlem til styret. For aksjeselskaper skal påtegning om dette påføres samtlige aksjebrev. Andeler i et selskap som driver advo­ katvirksomhet, kan dessuten eies av et annet selskap forutsatt at samtlige andeler i det eiende selskap eies av personer som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i det eide selskapets tjeneste, og at det eiende selskapet oppfyller bestemmelsene i fjerde til sjette ledd.

For selskaper som driver advokatvirksomhet, skal firmaet inneholde ordet advokat. Selskapet kan i tillegg til advokatvirksomhet bare drive virksomhet som har naturlig tilknytning til

advokatvirksomheten. Virksomhet som nevnt i første ledd annet punktum kan på selskapets vegne bare utøves av advokater.

Slik virksomhet kan likevel utøves på selskapets vegne av en annen person dersom vedkommende har adgang til det i medhold av annet enn advokatbevi lling og dessuten har stil t sikkerhet for det ansvar vedkommende kan pådra seg etter § 232 sjuende jf. annet ledd. Kongen gir nærmere forskrift om sikkerhetssti l lelsen.

uten a ha rett til det eller som medvirker til dette.

medvirker til overtredelse av

247 Domstolloven - dl - U te kapitel. 13 aug. Nr. 5. 1915

Dersom en person eller et selskap som eier en andel i et selskap som driver advokatvirksomhet, ikke lenger oppfyller vilkårene i annet ledd for å eie andeler, må andelen avhendes innen to år. Hvis forholdet ikke skyldes tap av advokatbevi lling eller annen tilsvarende bevilling, kan andelen likevel beholdes like lenge som vedkommende har utøvd en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i selskapets eller i det eide selskapets tjeneste. Dør en andelseier, kan vedkommendes arvinger eller gjenlevende ektefelle beholde andelen i inntil to år etter dødsfallet.

Tilføyd ved lov 4 juli 1 99 1 nr. 44 (i kraft l feb 1 992 iflg. res. 24 jan 1 992 nr. 30 med unntak av femte ledd annet og tredje punktum som trer i kraft I jan 1993 iflg. res. 20 nov 1992 nr. 852. For advokatvirksomhet som ved lovens ikrafttredelse drives i strid med domstolloven nye §§ 23 1 til 233, trer nye §§ 23 1 og 233 først i kraft ett år senere). Endres ved lov 13 juni 1997 nr. 44 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

§ 232. Selskaper som driver advokatvirksomhet, skal utpeke en bestemt av selskapets advokater som ansvar­ lig for det enkelte oppdrag under advokatvirksomheten eller forskjellige bestemte advokater som ansvarlige for bestemte deler av oppdraget. ' Klienten skal meddeles hvilken advokat som er utpekt. Dersom en klient har henvendt seg til en bestemt advokat i selskapet, regnes denne som utpekt, hvis ikke klienten er meddelt at en annen advokat er utpekt som ansvarlig. Selskapet kan ikke instruere den utpekte advokaten om den faglige utførelsen av oppdraget.

Den utpekte advokat er solidarisk ansvarlig med selskapet for erstatningsansvar som selskapet pådrar seg i forbindelse med oppdraget. Foruten den utpekte advokaten er andre advokater i selskapet som selvstendig har pådratt selskapet erstatningsansvar i forbindelse med oppdraget, solidarisk ansvarlig med selskapet.

Er klienten ikke meddelt hvilken advokat som er utpekt, og det heller ikke klart fremgår av forholdet hvilken advokat som er ansvarlig, er den advokaten som faktisk har utført oppdraget, solidarisk ansvarlig med selskapet.

Pådrar en advokatfullmektig2 selskapet erstatningsansvar under advokatvirksomheten, og er klienten ikke meddelt hvilken advokat som er utpekt, og fremgår det heller ikke klart av forholdet hvilken advokat som er ansvarlig, er de advokater fullmektigen er autorisert for, solidarisk ansvarlig med selskapet.

I ansvarlige selskaper kan det avtales at selskapsdeltakerne ikke skal ha deltakeransvarfor erstatningsan­ svar som selskapet pådrar seg under advokatvirksomheten, når minst en av selskapets advokater er solidarisk ansvarlig med selskapet etter første til fjerde ledd. Selskapsloven3 § 2-4 tredje ledd gjelder tilsvarende.

For indre selskaper gjelder i paragrafen her bare første ledd fjerde punktum. For selskaper der en som ikke er advokat utøver virksomhet som nevnt i § 23 1 første ledd annet

punktum på selskapets vegne i samsvar med § 23 1 femte ledd, kan vedkommende utpekes som ansvarlig for oppdrag vedkommende har adgang til å utføre. I så fall gjelder bestemmelsene om advokater i paragrafen her unntatt tredje og fjerde ledd tilsvarende.

Tilføyd ved lov 4 juli 1 99 1 nr. 44 (i kraft l feb 1992 iflg. res. 24 jan 1992 nr. 30 med unntak av syvende ledd, som trer kraft l jan 1993 iflg. res. 20 nov 1992 nr. 852).

I Jfr. § tvml. § 43 annet ledd. 2 Jfr. § 225 . 3 Lov 2 1 juni 1985 nr. 83.

§ 233. Reglene i § 23 1 gjelder ikke: (a) Advokatvirksomhet som utøves av en ansatt advokat som i det vesentlige utfører oppdrag for sin

arbeidsgiver eller for andre selskaper som tilhører samme konsern. For slik advokatvirksomhet skal det ikke utad gis inntrykk av at det utøves frittstående advokatvirksomhet.

(b) Advokatvirksomhet som utøves av en advokat ansatt i en forening eller et lag når bistanden i det vesentlige ytes til medlemmene, og bistanden til andre enn medlemmer er av samme art som den bistanden som ytes til medlemmene.

(c) Advokatvirksomhet som drives av stat eller kommune. Reglene i § 232 første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for advokatvirksomhet som drives av andre

juridiske personer enn selskaper dersom ikke annet følger av paragrafen her tredje ledd første punktum. For advokatvirksomhet som nevnt i første ledd bokstav a gjelder reglene i § 232 første til fjerde ledd

bare for bistand som ytes til andre enn advokatens arbeidsgiver og selskaper som tilhører samme konsern. Reglene i § 232 femte til sjuende ledd gjelder ikke.

Tilsynsrådet' for advokatvirksomhet kan i særlige tilfeller tillate at advokatvirksomhet organiseres på andre måter enn nevnt i § 23 1 første ledd. Det kan stil les vilkår for tillatelsen.

Tilføyd ved lov 4 juli 1 99 1 nr. 44 (i kraft I feb 1992. For advokatvirksomhet som ved lovens ikrafttredelse drives i strid med domstolloven nye §§ 23 1 til 233, trer nye §§ 23 1 og 233 først i kraft ett år senere), endret ved lov l sep 1995 nr. 60 (i kraft I jan 1997 iflg. res. 20 des 1 996 nr. 1 1 5 1 ). Se § 225.

IV. Straffebestemmelser. Overskriften tilføyd ved lov 4 juli 199 1 nr. 44 (i kraft I jan 1 993 iflg. res. 20 nov 1992 nr. 852).

§ 23;4.Med bøter' eller fengsel inntil tre måneder eller begge deler straffes den som forsettlig yter rettshjelp Med bøter eller fengsel inntil tre måneder eller begge deler straffes den som forsettlig overtrer eller

.

a. taushetsplikt etter § 2 1 8 tredje ledd, bestemmelse om sikkerhetsstillelse i medhold av § 2 1 9 første ledd første punktum eller § 222, eller vilkår eller begrensninger som nevnt i § 2 1 9 første ledd fjerde punktum, eller

1915 13 aug. Nr. 5. Domstolloven - dl - l I te kapitel. 248

b. reglene om organisering av advokatvirksomhet i § 23 1 til § 233, forutsatt at reglene er overtrådt gjentatte ganger eller at overtredelsen er grov. Den som uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse som nevnt i første eller annet ledd straffes

med bøter. For advokater og advokatful lmektiger gjelder for øvrig straffeloven §§ 324 og 325 tilsvarende.

Tilføyd ved lov 4 juli 1 99 1 nr. 44 (i kraft I jan 1993 iflg. res. 20 nov 1992 nr. 852), endret ved lover 1 1 juni 1993 nr. 83 (i kraft l aug 1993 iflg. res. 23 juli 1993 nr. 764), l sep 1995 nr. 60 (i kraft l jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. l l 5 1 ). Jfr. strl. § 27.

1 2te kapitel. Slutningsbestemmelser. Tilføyd ved lov 25 mai 1973 nr. 27.

§ 235. Når denne el ler annen lov krever juridisk embetseksamen for utnevning til embete eller tilsetting i stilling, kan vedkommende styresmakt i særlige tilfelle godta tilsvarende juridisk eksamen i utlandet, såframt det godtgjØres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk rett. Avgjørelsen tas etter en samlet vurdering av den avlagte eksamen og vedkommendes virksomhet, særlig her i landet, eventuelt supplert med en prøve. Krever loven juridisk embetseksamen med beste karakter, må den utenlandske eksamen være avlagt med tilsvarende karakter.

For andre tilfeller der denne eller annen lov krever juridisk embetseksamen, kan Kongen gi forskrift om i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår juridisk utdannelse i utlandet kan godtas. l

Tilføyd ved lov 25 mai 1973 nr. 27, endret ved lov 4 juli 199 1 nr. 44 (endret paragraftallet fra 23 1 , i kraft l feb 1992), 27 nov 1992 nr. 1 1 3 (i kraft samtidig med EØS-avtalen l jan 1994).

l Jfr. EØS-avtalen vedlegg VII punkt I (Rdir 89/48ÆØF).

§ 236. Tida for ikraftsetting av denne loven fastsettes ved særskilt lov. J Paragraftallet tilføyd ved lov 25 mai 1973 nr. 27, endret ved lov 4 juli 1 99 1 nr. 44 (endret paragraftallet fra 232, i kraft l feb 1992). Se lov 14 aug 1 9 1 8 nr. 4 § l .

§ 4 JD 1927-10-21 3216

§ 1 2 JD 1 987-12-04 944

§ 1 9 J D 1987-03-20 1 8 1

J D 1 988-02- 19 1 56 JD 1 988-02-1 9 1 57

§ 20 JD 1 948-07-02 6 JD 1988-1 2-09 1007 JD 1989-04--14 2 2 1 JD 1989-08-1 1 800 JD 1990-06-1 5 464

JD 1990-06-29 486

JD 1990-12-21 1029

JD 1990- 1 2-2 1 1030

JD 1 991-04--26 284

JD 1 99 1-07-04 447 JD 1 99 1 - 1 2-20 834

JD 1 992-03-20 1 84 JD 1992-04-24 299 JD 1992- 1 1-27 869 JD 1992- 1 2- 1 1 1 1 45 JD 1 993-05-14 352

§ 21 JD 1987- 1 2-04 944

§ 22 JD 1 98 1-01-22 8985 JD 198 1-01-23 8984 JD 1984-05- 1 8 1 078

JD 1986-07- 1 1 1442 JD 1 986- 1 0-3 1 2007

Forskrifter

Forskrift om deling av Høiesterett i to avdelinger.

Forskrift om autorisasjon av fagdommere og lekdommere i saker hvor det legges fram sikkerhetsgraderte dokumenter mm.

Forskrift om omorganisering av Eiker, Modum og Sigdal sorenskriverembete, Buskerud, og Indre Follo sorenskriverembete, Akershus. Forskrift om regulering av Sandnes sorenskriverembete. Forskrift om regulering av Nedenes sorenskriverembete.

Forskrift om mortifikasjonssaker og dødsformodningssaker. Sammenslåing av Trondheim byfogdembete og Trondheim byskriverembete. Embetsregulering - sammenslåing av Oslo byfogdembeter avd. I og avd. TI . Forskrift om sammenslåing av Strømmen og Nedre Romerike sorenskriverembeter. Embetsregulering - sammenslåing av Tromsø byrett og Lyngen sorenskriverembete til Nord-Troms herredsrett. Instruks om adgang til delegering fra namsretten til namsmannen, lensmann, underfogd m.v. Oppheving av kgl.res. 6. mai 1927 gitt i medhold av lov om domstolene del 11, 4 a og b. Endret 4. desember 1 992 nr. 894. Sammenslåing av Nordmøre og Kristiansund sorenskriverembeter og inndeling i lodd­ trekningskretser. Sammenslåing av Lier, Røyken og Hurum sorenskriverembete og Drammen byrett og inndeling i loddtrekningskretser. Sammenslåing av Narvik og Ofoten sorenskriverembeter. Fastsetting av loddtreknings­ kretser. Sammenslåing av Skien og Porsgrunn byrett og Porsgrunn og Skien byfogd m.v. Sammenslåing av Nord-Hedmark sorenskriverembete og Sør-Hedmark sorenskriver­ embete. Sammenslåing av Bergen byfogdembete og Bergen byskriverembete. Sammenslåing av Asker og Bærum herredsrett og herredsskriverembete. Sammenslåing av Bodø og Salten sorenskriverembeter. Sammenslåing av Kristiansand byrett og Setesdal sorenskriverembete. Sammenslåing av Ålesund og Nordre Sunnmøre sorenskriverembeter.

Forskrift om autorisasjon av fagdommere og lekdommere i saker hvor det legges fram sikkerhetsgraderte dokumenter mm.

Forskrift om opprettelse av en ny Moss byrett m.v. Forskrift om opprettelse av en ny Tønsberg byrett m.v. Forskrift om opprettelse av ny domstol for Tromsø kommune, Tromsø byrett. Lyngen og Senja sorenskriverembeter omreguleres m.v. Tromsø byfogdembete og Malangen sorenskriverembete nedlegges. Overføring av ÅS kommune fra Ytre Follo til Indre Follo sorenskriverembete. Forskrift om at Sandefjord, Haugesund, Bodø og Narvik byfogdembeter endrer beteg­ nelse til sorenskriverembete.

§ 46

§ 50

§ 55

Domstolloven - dl 1 3 ang. Nr. 5. 1915

10 1 988-02-1 9 158 Forskrift om regulering av Trondenes sorenskriverembete. 10 1 988-1 2-09 1007 Sammenslåing av Trondheim byfogdembete og Trondheim byskriverembete. 10 1 988- 1 2-09 1 008 Sammenslåing av Sarpsborg og Tune sorenskriverembete. 10 1989--04- 14 221 Embetsregulering - sammenslåing av Oslo byfogdembeter avd. I og avd. Il. 10 1989-08-1 1 800 Forskrift om sammenslåing av Strømmen og Nedre Romerike sorenskriverembeter. 10 1 990-06- 1 5 464 Embetsregulering - sammenslåing av Tromsø byrett og Lyngen sorenskriverembete til

Nord-Troms herredsrett. 10 1 990-- 1 2-2 1 1029 Sammenslåing av Nordmøre og Kristiansund sorenskriverembeter og inndeling i lodd­

trekningskretser. 10 1990-- 1 2-2 1 1030 Sammenslåing av Lier, Røyken og Hurum sorenskriverembete og Drammen byrett og

inndeling i loddtrekningskretser. 10 1 99 1 --04-26 284 Sammenslåing av Narvik og Ofoten sorenskriverembeter. Fastsetting av loddtreknings­

kretser. 10 1 99 1 -07-04 447 Sammenslåing av Skien og Porsgrunn byrett og Porsgrunn og Skien byfogd m.v. 10 1 99 1 - 1 2-20 834 Sammenslåing av Nord-Hedmark sorenskriverembete og Sør-Hedmark sorenskriver­

embete. 10 1 992-03-20 1 84 Sammenslåing av Bergen byfogdembete og Bergen byskriverembete. 10 1 992-04-24 299 Sammenslåing av Asker og Bærum herredsrett og herredsskriverembete. 10 1992- 1 1 -27 869 Sammenslåing av Bodø og Salten sorenskriverembeter. ID 1992-1 2- 1 1 1 145 Sammenslåing av Kristiansand byrett og Setesdal sorenskriverembete. 10 1 993-05- 14 352 Sammenslåing av Ålesund og Nordre Sunnmøre sorenskriverembeter. 10 1993-1 0--0 1 923 Endring av jurisdiksjonsgrensen for Sarpsborg og Fredrikstad byretter.

§ 26a ID 1 993-01-08 8 Forskrift om politidistrikt, namsmannsdistrikt, lagdømme og domssogn for utøvelse av politimyndighet, namsmannsmyndighet og domsmyndighet på kontinentalsokkelen og i norsk økonomisk sone, samt om politimyndighet i havområdet utenfor Svalbards territorialfarvann.

§ 28 10 1 963-09-1 9 l Forskrift om oppheving av bestemmelsen om kunngjøring i Norsk Lysningsblad av forliksrådenes faste møtedager.

§ 34 10 1 993-1 0--0 1 923 Endring av jurisdiksjonsgrensen for Sarpsborg og Fredrikstad byretter.

ID 1 969-09-1 2 5 Forskrifter om forkynnelse av utenlandske dokumenter i Norge.

10 1 950--04-28 34 1 9 Forskrift om bevisopptak i sivile saker i utlandet Endret 20 sep 1 991 nr. 620.

10 1 954-07-08 3 Forskrift for oppnevnelse av stedfortredere for en del embets- og tjenestemenn ved domstolene og påtalemyndigheten, fylkesmenn m.fl.

§ 62 10 1 954-07-08 3 Forskrift for oppnevnelse av stedfortredere for en del embets- og tjenestemenn ved domstolene og påtalemyndigheten, fylkesmenn m.fl.

§ 63 10 1927-06-24 98 1 2 Forskrift om stevnevitners, politiansattes og fengselstjenestemenns utførelse av forkyn­ nelser. Endret 12 sep 1969, 4 april 1 986 nr. 867, 24 juni 1993 nr. 538, 8 juni 1995 nr. 522.

§ 86a ID 1 984-05-1 8 1078 Forskrift om opprettelse av ny domstol for Tromsø kommune, Tromsø byrett. Lyngen og Senja sorenskriverembeter omreguleres m.v. Tromsø byfogdembete og Malangen sorenskriverembete nedlegges.

10 1 990-06- 1 5 464 Embetsregulering - sammenslåing av Tromsø byrett og Lyngen sorenskriverembete til Nord-Troms herredsrett.

10 1990-- 1 2-2 1 1029 Sammenslåing av Nordmøre og Kristiansund sorenskriverembeter og inndeling i lodd­ trekningskretser.

ID 1 990-- 1 2-2 1 1 030 Sammenslåing av Lier, Røyken og Hurum sorenskriverembete og Drammen byrett og inndeling i loddtrekningskretser.

10 1 99 1 --04-26 284 Sammenslåing av Narvik og Ofoten sorenskriverembeter. Fastsetting av loddtreknings­ kretser.

10 199 1-07-04 447 Sammenslåing av Skien og Porsgrunn byrett og Porsgrunn og Skien byfogd ffi.V. 10 1 99 1 - 1 2-20 834 Sammenslåing av Nord-Hedmark sorenskriverembete og Sør-Hedmark sorenskriver­

embete. 10 1 992-03-20 1 84 Sammenslåing av Bergen byfogdembete og Bergen byskriverembete. 10 1992--04-24 299 Sammenslåing av Asker og Bærum herredsrett og herredsskriverembete. 10 1992- 1 1-27 869 Sammenslåing av Bodø og Salten sorenskriverembeter. 10 1992- 1 2- 1 1 1 145 Sammenslåing av Kristiansand byrett og Setesdal sorenskriverembete. 10 1 993-05- 14 352 Sammenslåing av Ålesund og Nordre SunnmØre sorenskriverembeter.

§ 91 ID 1 987-1 2-04 944 Forskrift om autorisasjon av fagdommere og lekdommere i saker hvor det legges fram sikkerhetsgraderte dokumenter mm.

§ 1 05a 10 1 983-02-1 1 84 Ikrafttredelse av lov 17. desember 1 982 nr 86 om rettsgebyr. Delegering av myndighet. Oppheving av forskrifter i medhold av sportelloven. Endret 22. desember 1 989 nr 1 282.

10 1 983-02- 1 5 86 Forskrift etter rettsgebyrloven m.m. Endret 20 feb 1 987 nr. 1 83, 30 okt 1 987 nr. 946, 30 nov 1987 nr. 943, 19 des 1 988 nr. 1056, 22 des 1 989 nr. 1 303, 3 mai 1990 nr. 353, 30 nov 1990 nr. 969, 2 1 des 1992 nr. li 85, 1 4 april 1994 nr. 466, 20 des 1994 nr. 1 14 1 .

§ 1 31a 10 1 985-1 1 - 1 5 1 9 1 0 Forskrift o m fotografering, filmopptak o g opptak for radio eller fjernsyn under hoved­ forhandling i straffesak.

§ 1 42 10 1995-06-23 577 Regler om bruk av rettskapper m.v. ved domstolen

§ 1 63a 10 1 985-1 0-- 1 1 1 8 1 0 Forskrift om postforkynning. Endret 18 des 1 987 nr. 988, 9 sep 1994 nr. 87 1 .

§ 1 90

-1915 13 aug. Nr. 5. Domstolloven dl 250

JO 1 927-06-24 98 1 2 Forskrift om stevnevitners, politiansattes og fengselstjenestemenns utførelse av forkyn­ nelser. Endret 12 sep 1969, 4 april 1 986 nr. 867, 24 juni 1993 nr. 538, 8 juni 1995 nr. 522.

JO 1 964-D9-1 0 I Rundskriv om rettledning til domfelte. JO 1969--09-1 2 5 Forskrifter om forkynnelse av utenlandske dokumenter i Norge.

§ 21 8 JO 1996-1 2-20 1 1 6 1 Forskrift til domstolloven kapittel I l (Advokatforskriften).

§ 219 JO 1996-1 2-20 1 1 6 1 Forskrift til domstolloven kapittel I l (Advokatforskriften).

§ 220 JO 1996-1 2-20 1 1 61 Forskrift til domstolloven kapittel I l (Advokatforskriften). JO 1 997--06--04 589 Forskrift om praksis som rettsfullmektig i Trygderetten som vilkår for å få advokatbe­

villing.

§ 222 JO 1975-1 2--0 1 l Forskrifter om advokaters regnskapsførsel. Endret 30. mars 1982, 20. juni 1 984 (ikke kunngjort i Norsk lovtidend), 25. mars 1 985 nr. 689, 6. februar 1990 nr. 85, 2. april 1990 nr. 239, 1 8. desember 1992 nr. 1 09 1 (Forskriften er opphevet med unntak av kap. 4, som gjelder inntil Advokatenes erstatningsfond blir avviklet), 20 des 1 996 nr. 1 161.

JO 1996-1 2-20 1 1 6 1 Forskrift til domstolloven kapittel I I (Advokatforskriften).

§ 224 JO 1996-1 2-20 1 161 Forskrift til domstolloven kapittel I 1 (Advokatforskriften).

§ 225 JO 1996-1 2-20 1 1 6 1 Forskrift til domstolloven kapittel I 1 (Advokatforskriften).

§ 226 JO 1996-1 2-20 1 1 6 1 Forskrift til domstolloven kapittel I I (Advokatforskriften).

§ 227 JO 1996-1 2-20 1 1 6 1 Forskrift til domstolloven kapittel I I (Advokatforskriften).

§ 228 JO 1975-1 2--01 I Forskrifter om advokaters regnskapsførsel. Endret 30. mars 1 982, 20. juni 1984 (ikke kunngjort i Norsk lovtidend), 25. mars 1 985 nr. 689, 6. februar 1990 nr. 85, 2. april 1990 nr. 239, 1 8. desember 1992 nr. 1 09 1 (Forskriften er opphevet med unntak av kap. 4, som gjelder inntil Advokatenes erstatningsfond blir avviklet), 20 des 1996 nr. 1 1 61.

JO 1996-1 2-20 1 1 61 Forskrift til domstolloven kapittel I l (Advokatforskriften).

§ 229 JO 1996-1 2-20 1 1 6 1 Forskrift til domstolloven kapittel 1 1 (Advokatforskriften).

§ 231 JO 1996-1 2-20 1 1 6 1 Forskrift til domstolloven kapittel 1 1 (Advokatforskriften).

§ 235 JO 1996-1 2-20 1 1 61 Forskrift til domstolloven kapittel I l (Advokatforskriften).