Extract The Act of 31 May 2013 No 25 amending legislation on the protection of industrial property rights etc.
III
The following amendments are made to the Act of 21 June 1985 No 79 relating to the Exclusive Right to Business Names and other Business Distinguishing Characteristics etc:
Section 52 first sentence shall read as follows:
In connection with a legal action brought pursuant to Sections 51, 62 or 63, or an independent legal action, the courts may order such precautionary measures as are necessary to prevent the continued use of the business name in unchanged form.
The heading of Chapter 6 shall read:
Chapter 6. Penalties and compensation etc.
The new Section 61 shall read as follows:
Whosoever wilfully uses a business name that is protected pursuant to Sections 32 and 33 in contravention of the right of another person or who aids and abets thereto, is liable to fines or imprisonment for a term of up to one year.
If especially aggravating circumstances exist, the penalty shall be a fine or imprisonment for a term of up to three years. When assessing whether especially aggravating circumstances exist, particular importance shall be attached to the loss inflicted on the rightholder, including any damage to the rightsholder's commercial reputation, the gain obtained by the infringer, and the extent of the infringement in other respects.
A public prosecution will only be instituted if the aggrieved person so requests unless this is required by the public interest.
With the exception of Section 61, the provisions concerning sanctions against trademark infringements in the Trademarks Act Chapter 8http://websir.lovdata.no/cgi-
lex/lexles?doc=/lov/nl/hl-19100702-005.html apply correspondingly to the use of a business name that is protected pursuant to Section 32 and 33 in contravention of the right of another person.
Sections 52, 62 and 63 apply to the use of other business names than those protected pursuant to Sections 32 and 33 in contravention of this Act or the right of another person.
The present Sections 61 and 62 will become Sections 62 and 63.
IV
1
The following amendments are made to the Act of 15 June 1990 No 27 relating to the protection of layout designs for integrated circuits:
The new Section 5 a shall read as follows:
Section 5 a Prohibition against infringements
Any person who has infringed another person's rights pursuant to this Act, or aided and abetted thereto, may by judgment be prohibited from repeating this action. Any person who has has made significant preparations with a view to carrying out an action that would constitute an infringement, or who has in some other manner acted in a way that gives particular grounds for fearing that the person in question will commit an infringement, may be prohibited by judgment from carrying out the action.
Section 6 shall read as follows:
Section 6 Compensation and damages for infringements
For infringements of another person's rights pursuant to this Act committed intentionally or through negligence, the infringer shall pay the rightholder:
a) compensation corresponding to a reasonable licence fee for the exploitation, as well as damages for any loss resulting from the infringement that would not have arisen in connection with licensing,
b) damages for any loss resulting from the infringement, or
c) compensation corresponding to the gain obtained through the infringement.
The compensation and damages are determined on the basis of the provision in letters a to c that is most favourable for the rightholder.
If the infringement has been committed with intent or through gross negligence, the infringer shall, if the rightholder so demands, pay compensation corresponding to double a reasonable licence free for the exploitation instead of compensation and damages pursuant to the first paragraph.
The first and second paragraphs apply correspondingly to aiding and abetting.
For infringements that have taken place in good faith, the infringer shall, insofar as this is not seen as unreasonable, pay compensation corresponding to a reasonable licence fee for the exploitation or corresponding to the gain achieved as a result of the infringement.
The liability under the first to third paragraph may be reduced pursuant to the Act of 13 June 1969 No 26 on compensatory damages Section 52.
Section 7 shall read as follows:
Section 7 The right to exploit layout designs that constitute an infringement of a right to a layout design for an integrated circuit
Any person who, in good faith, has acquired an integrated circuit that constitutes an infringement of a right to a layout design for an integrated circuit shall be entitled to import and exploit the integrated circuit for commercial purposes. Appropriate compensation shall be paid for importation or commercial exploitation that takes place after the acquiring party is no longer in good faith.
2
When special grounds exist, the courts may, instead of stipulating measures pursuant to Sections 5 a and 8, decide that a person who, acting in good faith, has acquired a copy of a layout design for an integrated circuit that constitutes an infringement of a right to a layout design shall be permitted to exploit the integrated circuit in question in return for reasonable compensation and on appropriate terms and conditions in other respects, during the whole or part of the duration of the right to the layout design.
Section 8 shall read as follows:
Section 8 Measures to prevent infringements
In order to prevent an infringement, the courts may, insofar as this is deemed to be reasonable, order preventive measures to be taken in relation to copies of integrated circuits that constitute an infringement of a right to a layout design for an integrated circuit and in relation to materials and implements that are principally used, or intended to be used, for the manufacture of such copies. Such measures can, among other things, entail copies of integrated circuits and materials and implements being:
a) recalled from the channels of commerce,
b) definitively removed from the channels of commerce,
c) destroyed, or
d) handed over to the rightholder.
The decision concerning whether such measures shall be imposed and the choice between possible measures shall be made on the basis of an assessment of proportionality. Among other things, account shall be taken of the gravity of the infringement, the effects of the measures and third party interests.
The first paragraph applies correspondingly in cases as mentioned in Section 5 a second sentence.
Measures imposed pursuant to this section shall not be contingent on the rights holder paying compensation to the party against whom the measure is directed, and they do not affect the rights holder's right to compensation or damages pursuant to Section 6. Measures shall be carried out for the defendant's account unless special grounds indicate otherwise.
The new Section 8 a shall read as follows:
Section 8 a Communication of information about judgments in infringement cases
In a judgment in a case concerning infringement, the courts may order that information about the judgment shall be communicated in a suitable manner for the infringer's account. This applies correspondingly to aiding and abetting and in cases as mentioned in Section 5 a second sentence.
Section 9 shall read as follows:
Section 9 Penalties
Any person who with intent commits or aids and abets the infringement of a right to a layout design for an integrated circuit is liable to fines or imprisonment for a term of up to one year.
3
If especially aggravating circumstances exist, the penalty shall be fines or imprisonment for a term of up to three years. When assessing whether especially aggravating circumstances exist, particular importance shall be attached to the loss inflicted on the rightholder, including any damage to the rightsholder's commercial reputation, the gain procured by the infringer, and the extent of the infringement in other respects.
A public prosecution will only be instituted if the aggrieved person so requests unless this is required by the public interest.
V
The following amendments are made to the Act of 12 March 1993 No 32 relating to the plant breeder's right:
In Chapter 6, the new Section 21 a shall read as follows:
Section 21 a Prohibition against infringements
Any person who has infringed another person's rights pursuant to this Act, or aided and abetted thereto, may by judgment be prohibited from repeating this action. Any person who has has made significant preparations with a view to carrying out an action that would constitute an infringement, or who has in some other manner acted in a way that gives particular grounds for fearing that the person in question will commit an infringement, may be prohibited by judgment from carrying out the action.
Section 22 shall read as follows: Section 22 Penalties
Any person who with intent commits or aids and abets the commission of an infringement against the rights of a plant breeder is liable to fines or imprisonment for a term of up to one year.
If especially aggravating circumstances exist, the penalty shall be fines or imprisonment for a term of up to three years. When assessing whether especially aggravating circumstances exist, particular importance shall be attached to the loss inflicted on the rightholder, including any damage to the rightholder's commercial reputation, the gain procured by the infringer, and the extent of the infringement in other respects.
Any person who with intent violates the provisions concerning the use of variety denominations in Section 20, or who aids and abets thereto, shall be liable to fines.
In connection with violation of the provisions of the first or second paragraph, a public prosecution will only be instituted if the aggrieved person so requests unless this is required by the public interest. Violation of the provisions of the third paragraph will only be prosecuted if the aggrieved person so requests.
Section 23 shall read as follows:
Section 23 Compensation and damages for infringements
For infringements of a breeder's right committed with intent or through negligence, the infringer shall pay the rightholder:
a) compensation corresponding to a reasonable licence fee for the exploitation, as well as damages for any loss resulting from the infringement that would not have arisen in connection with licensing,
4
b) damages for any loss resulting from the infringement, or
c) compensation corresponding to the gain obtained through the infringement.
The compensation and damages are determined on the basis of the provision in letters a to c that is most favourable for the rightholder.
If the infringement has been committed with intent or through gross negligence, the infringer shall, if the rightsholder so demands, pay compensation corresponding to double a reasonable licence free for the exploitation instead of compensation and damages stipulated pursuant to the first paragraph.
The first and second paragraphs apply correspondingly to aiding and abetting.
For infringements that have taken place in good faith, the infringer shall, insofar as this is not seen as unreasonable, pay compensation corresponding to a reasonable licence fee for the exploitation or corresponding to the gain procured as a result of the infringement.
Any person who with intent or through negligence violates the provisions concerning variety denominations in Section 20 is obliged to compensate the loss caused by the violation.
The liability under the first to third and fifth paragraphs may be reduced pursuant to the Act of 13 June 1969 No 26 on compensatory damages Section 52.
Section 24 shall read as follows: Section 24 Measures to prevent infringements
In order to prevent an infringement, the courts may, insofar as this is deemed to be reasonable, order preventive measures to be taken in relation to plant material that constitutes an infringement of a plant breeder's right, and in relation to materials and implements that are principally used, or intended to be used, for the production of such plant material. Such measures can, among other things, entail plant material and materials and implements being:
a) recalled from the channels of commerce,
b) definitively removed from the channels of commerce,
c) destroyed, or
d) handed over to the rightholder.
The decision concerning whether such measures shall be imposed and the choice between possible measures shall be made on the basis of an assessment of proportionality. Among other things, account shall be taken of the gravity of the infringement, the effects of the measures and third party interests.
The first paragraph applies correspondingly in cases as mentioned in Section 21 a second sentence.
Measures imposed pursuant to this section shall not be contingent on the rightholder paying compensation to the party against whom the measure is directed, and they do not affect the rightsholder's right to compensation or damages pursuant to Section 23. Measures shall be carried out for the defendant's account unless special grounds indicate otherwise.
The new Section 24 a shall read as follows:
5
Section 24 a Permission for exploitation
Instead of stipulating measures pursuant to Sections 21 a and 24, the court may, when extraordinary grounds for doing so exist, grant permission for the exploitation of a plant variety during the duration of the plant breeder's right, or during part of it, in return for reasonable compensation to the rightholder and on appropriate terms and conditions in other respects. Such permission may only be granted to a person who has acted in due good faith.
The new Section 24 b shall read as follows:
Section 24 b Communication of information about judgments in infringement cases
In a judgment in an infringement case, the courts may order that information about the judgment shall be communicated in a suitable manner for the infringer's account. This applies correspondingly to aiding and abetting and in cases as mentioned in Section 21 a second sentence.
Section 25 shall read as follows: Section 25 Temporary legal protection
Insofar as an application leads to the granting of a plant breeder's right, Section 3, Section 21 a, Section 23 first to third and fifth and sixth paragraphs, Sections 24, 24 a and 24 b shall also apply during the period from the application was announced pursuant to Section 7 until the plant breeder's right was granted.
The limitation period for claims pursuant to this section does not start to run until the plant breeder's right is granted.
Section 29 first paragraph shall read as follows:
Actions concerning the right to a plant variety for which a plant breeder's right has been applied for, actions concerning the transfer of a plant breeder's right, civil actions concerning infringements of a plant breeder's right and actions as mentioned in Section 12 second paragraph, Section 17, Section 18 second paragraph, cf. Section 12 second paragraph and Section 28, shall be brought before Oslo District Court.
6
OPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJON
Lov om endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m.
Dato LOV-2013-05-31-25
Departement Justis- og beredskapsdepartementet
Publisert I 2013 hefte 7 s 1200
Ikrafttredelse Kongen bestemmer.
Endrer LOV-1902-05-22-10, LOV-1967-12-15-9, LOV-1985-06-21-79, LOV-1990-06-
15-27, LOV-1993-03-12-32, LOV-2003-03-14-15, LOV-2005-05-20-28, LOV-
2005-06-17-90, LOV-2007-12-21-119, LOV-2009-01-09-2, LOV-2010-03-26-8
Gjelder for
Hjemmel
Kunngjort 31.05.2013 kl. 15.40
Journalnr 2013-0373
Korttittel Endringslov om industrielt rettsvern m.m.
Prop.81 L (2012-2013), Innst.261 L (2012-2013), Lovvedtak 53 (2012-2013). Stortingets første og andre gangs
behandling hhv. 29. april og 7. mai 2013. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet.
Endringer i følgende lover:
1 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) 22. mai 1902 nr. 10.
2 Lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter (patentloven).
3 Lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. (foretaksnavneloven).
4 Lov 15. juni 1990 nr. 27 om vern av kretsmønstre for integrerte kretser.
5 Lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett (planteforedlerloven).
6 Lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design (designloven).
7 Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven).
8 Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).
9 Lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven).
10 Lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven).
11 Lov 26. mars 2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven).
I
I almindelig borgerlig straffelov 22. mai 1902 nr. 10 skal § 262 lyde:
Den som med forsett om tap for den berettigete, eller vinning for seg selv eller en annen,
fremstiller, innfører, distribuerer, selger, markedsfører, leier ut eller på annen måte utbrer,
besitter, installerer, bruker, vedlikeholder eller skifter ut dekodingsinnretning, og ved det
skaffer seg selv eller en annen uberettiget tilgang til en vernet formidlingstjeneste, eller
medvirker til dette, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bot eller fengsel inntil � 3 år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig
legges vekt på den skade som er påført den berettigede, den vinning som overtrederen har
oppnådd, og omfanget av overtredelsen for øvrig.
Med dekodingsinnretning menes teknisk utstyr eller programvare som er utformet eller
tilpasset, alene eller sammen med andre hjelpemidler, for å gi tilgang til en vernet
formidlingstjeneste.
Med vernet formidlingstjeneste menes
a) fjernsyns- og radiosignaler, og tjenester som teleformidles elektronisk på forespørsel fra
den enkelte tjenestemottaker, når tilgang er avhengig av tillatelse fra tjenesteyter og ytes
mot betaling, eller
b) selve tilgangskontrollen til tjenestene nevnt i bokstav a, når den må regnes som en egen
tjeneste.
Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring, med mindre allmenne
hensyn krever påtale. Som fornærmet regnes også den som yter tilgangskontroll, når denne må
regnes som en egen tjeneste.
II
I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende endringer:
I kapittel 9 skal ny § 56 a lyde:
Den som har gjort inngrep i et patent, eller medvirket til det, kan ved dom forbys å gjenta
handlingen. Den som har gjort vesentlige forberedelsestiltak, med sikte på å utføre en
handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte har opptrådt slik at det er særlig grunn
til å frykte at vedkommende vil gjøre inngrep, kan ved dom forbys å gjennomføre handlingen.
§ 57 skal lyde:
Den som forsettlig begår eller medvirker til å begå patentinngrep, straffes med bøter eller
fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel
inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det
særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på
rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og
omfanget av inngrepet for øvrig.
Offentlig påtale finner bare sted hvis den fornærmede ber om det, med mindre det kreves
av allmenne hensyn.
§ 58 skal lyde:
For forsettlig eller uaktsomt patentinngrep skal inngriperen betale til rettighetshaveren:
a) vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade
som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,
b) erstatning for skade som følge av inngrepet, eller
c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.
Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst
for rettighetshaveren.
Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, skal inngriperen, dersom rettighetshaveren
krever det, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd, betale vederlag
svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.
For inngrep som har skjedd i god tro, skal inngriperen i den grad det ikke fremstår som
urimelig, betale vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen
som er oppnådd ved inngrepet.
Ansvaret etter første til tredje ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om
skadeserstatning § 5-2.
§ 59 skal lyde:
For å hindre inngrep kan retten, i den utstrekning det finnes rimelig, gi pålegg om
forebyggende tiltak for produkter som utgjør inngrep i et patent, og for materialer og
hjelpemidler som hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet brukt, til å fremstille slike produkter.
Slikt pålegg kan blant annet gå ut på at produkter og materialer og hjelpemidler skal:
a) tilbakekalles fra handelen,
b) definitivt fjernes fra handelen,
c) ødelegges, eller
d) utleveres til rettighetshaveren.
Avgjørelsen av om tiltak skal pålegges og valget mellom mulige tiltak skal skje ut fra en
forholdsmessighetsvurdering. Det skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet,
virkningene av tiltakene og tredjeparts interesser.
Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt i § 56 a annet punktum.
Pålegg om tiltak etter paragrafen her skal ikke være betinget av at rettighetshaveren yter
kompensasjon til den tiltaket retter seg mot, og påvirker ikke rettighetshaverens rett til
vederlag eller erstatning etter § 58. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes regning hvis ikke
særlige grunner taler mot det.
Ny § 59 a skal lyde:
I stedet for å fastsette tiltak etter §§ 56 a og 59 kan retten når helt særlige grunner
foreligger, gi tillatelse til utnyttelse av oppfinnelsen i patentets gyldighetstid eller en del av
denne mot rimelig vederlag til rettighetshaveren og på passende vilkår for øvrig. Slik tillatelse
kan bare gis til den som har handlet i aktsom god tro.
Ny § 59 b skal lyde:
I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at informasjon om dommen skal formidles på
passende måte for inngriperens regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning til inngrep
og i tilfeller som nevnt i § 56 a annet punktum.
§ 60 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Vederlag og erstatning som følge av utnyttelse før patentet ble meddelt, kan bare idømmes
etter § 58 første til tredje ledd.
§ 63 første ledd skal lyde:
Følgende søksmål reises ved Oslo tingrett:
1. søksmål angående retten til en oppfinnelse som det er søkt om patent på,
2. søksmål angående prøvelse av avgjørelse hvorved Patentstyrets annen avdeling avslår en
søknad om patent, opphever et patent eller opprettholder en beslutning i Patentstyrets
første avdeling om å oppheve et patent, jf. § 27 tredje ledd,
3. søksmål angående begjæring om patentbegrensning, jf. § 39 d tredje ledd,
4. søksmål angående ugyldigkjennelse eller overføring av patent, jf. §§ 52 og 53,
5. søksmål angående tvangslisens, jf. §§ 50 og 50 a,
6. søksmål angående begjæring om administrativ overprøving, jf. § 52 e tredje ledd, og
7. sivilt søksmål angående patentinngrep.
III
I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv.
gjøres følgende endringer:
§ 5-2 første punktum skal lyde:
Retten kan i tilknytning til søksmål etter §§ 5-1, 6-2 eller 6-3, eller etter selvstendig
søksmål, treffe slike forholdsregler at fortsatt bruk av foretaksnavnet i uforandret form
hindres.
Kapittel 6 overskriften skal lyde:
Kapittel 6. Straff og erstatning m.m.
Ny § 6-1 skal lyde:
Den som forsettlig bruker foretaksnavn som er vernet etter §§ 3-2 og 3-3 i strid med
annens rett eller som medvirker til det, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel
inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det
særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på
rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som krenkeren har oppnådd, og
omfanget av krenkelsen for øvrig.
Offentlig påtale finner bare sted hvis den fornærmede ber om det, med mindre det kreves
av allmenne hensyn.
Bestemmelsene om sanksjoner mot varemerkeinngrep i varemerkeloven kapittel 8, bortsett
fra § 61, gjelder tilsvarende ved bruk av foretaksnavn som er vernet etter §§ 3-2 og 3-3 i strid
med annens rett.
For bruk av andre foretaksnavn enn dem som er vernet etter §§ 3-2 og 3-3 i strid med
denne lov eller annens rett, gjelder §§ 5-2, 6-2 og 6-3.
Nåværende §§ 6-1 og 6-2 blir §§ 6-2 og 6-3.
IV
I lov 15. juni 1990 nr. 27 om vern av kretsmønstre for integrerte kretser gjøres følgende
endringer:
Ny § 5 a skal lyde:
§ 5 a. Forbud mot inngrep
Den som har gjort inngrep i en annens rett etter denne loven, eller medvirket til det, kan
ved dom forbys å gjenta handlingen. Den som har gjort vesentlige forberedelsestiltak med
sikte på å utføre en handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte har opptrådt slik at
det er særlig grunn til å frykte at vedkommende vil gjøre inngrep, kan ved dom forbys å
gjennomføre handlingen.
§ 6 skal lyde:
§ 6. Vederlag og erstatning for inngrep
For forsettlig eller uaktsomt inngrep i en annens rett etter denne loven skal inngriperen
betale til rettighetshaveren:
a) vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade
som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,
b) erstatning for skade som følge av inngrepet, eller
c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.
Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst
for rettighetshaveren.
Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt skal inngriperen, dersom rettighetshaveren
krever det, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd betale vederlag svarende
til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.
For inngrep som har skjedd i god tro skal inngriperen i den grad det ikke fremstår som
urimelig, betale vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen
som er oppnådd ved inngrepet.
Ansvaret etter første til tredje ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om
skadeserstatning § 5-2.
§ 7 skal lyde:
§ 7. Rett til utnyttelse av kretsmønster som utgjør inngrep i en kretsmønsterrett
Den som i aktsom god tro har ervervet en integrert krets, som utgjør inngrep i en
kretsmønsterrett, har rett til å importere og utnytte den integrerte kretsen ervervsmessig. For
import eller ervervsmessig utnyttelse som skjer etter at erververen ikke lenger er i aktsom god
tro, skal det betales et passende vederlag.
Når helt særlige grunner foreligger kan retten, i stedet for å fastsette tiltak etter §§ 5 a og
8, bestemme at den som i aktsom god tro har ervervet et eksemplar av et kretsmønster som
gjør inngrep i en kretsmønsterrett, skal tillates å utnytte eksemplaret mot rimelig vederlag og
på passende vilkår for øvrig, i kretsmønsterrettens gyldighetstid eller en del av denne.
§ 8 skal lyde:
§ 8. Tiltak for å hindre inngrep
For å hindre inngrep kan retten i den utstrekning det finnes rimelig, gi pålegg om
forebyggende tiltak for eksemplarer av et kretsmønster som utgjør inngrep i en
kretsmønsterrett og for materialer og hjelpemidler som hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet
brukt, til å fremstille slike eksemplarer. Slikt pålegg kan blant annet gå ut på at eksemplarer av
kretsmønster og materialer og hjelpemidler skal:
a) tilbakekalles fra handelen,
b) definitivt fjernes fra handelen,
c) ødelegges, eller
d) utleveres til rettighetshaveren.
Avgjørelsen av om tiltak skal pålegges og valget mellom mulige tiltak skal skje ut fra en
forholdsmessighetsvurdering. Det skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet,
virkningene av tiltakene og tredjeparts interesser.
Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt i § 5 a annet punktum.
Tiltak etter paragrafen her skal ikke være betinget av at rettighetshaveren yter
kompensasjon til den tiltaket retter seg mot, og påvirker ikke rettighetshaverens rett til
vederlag eller erstatning etter § 6. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes regning hvis ikke
særlige grunner taler mot det.
Ny § 8 a skal lyde:
§ 8 a. Formidling av informasjon om dom i sak om inngrep
I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at informasjon om dommen skal formidles på
passende måte for inngriperens regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning til inngrep
og i tilfeller som nevnt i § 5 a annet punktum.
§ 9 skal lyde:
§ 9. Straff
Den som forsettlig begår eller medvirker til å begå inngrep i en kretsmønsterrett, straffes
med bøter eller fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel
inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det
særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på
rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd og
omfanget av inngrepet for øvrig.
Offentlig påtale finner bare sted hvis den fornærmede ber om det, med mindre det kreves
av allmenne hensyn.
V
I lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett gjøres følgende endringer:
I kapittel 6 skal ny § 21 a lyde:
§ 21 a. Forbud mot inngrep
Den som har gjort inngrep i en annens rett etter denne loven, eller medvirket til det, kan
ved dom forbys å gjenta handlingen. Den som har gjort vesentlige forberedelsestiltak, med
sikte på å utføre en handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte har opptrådt slik at
det er særlig grunn til å frykte at vedkommende vil gjøre inngrep, kan ved dom forbys å
gjennomføre handlingen.
§ 22 skal lyde:
§ 22. Straff �
Den som forsettlig begår eller medvirker til å begå inngrep i en planteforedlerrett, straffes
med bøter eller fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel
inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det
særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på
rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og
omfanget av inngrepet for øvrig.
Den som forsettlig overtrer reglene om anvendelse av sortsnavn i § 20 eller som medvirker
til det, straffes med bøter.
Ved overtredelse av første og annet ledd finner offentlig påtale bare sted hvis den
fornærmede ber om det, med mindre det kreves av allmenne hensyn. Overtredelse av tredje
ledd påtales bare av det offentlige hvis fornærmede ber om det.
§ 23 skal lyde:
§ 23. Vederlag og erstatning for inngrep
For forsettlig eller uaktsomt inngrep i en planteforedlerrett skal inngriperen betale til
rettighetshaveren:
a) vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade
som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,
b) erstatning for skade som følge av inngrepet, eller
c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.
Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst
for rettighetshaveren.
Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt skal inngriperen, dersom rettighetshaveren
krever det, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd, betale vederlag
svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.
For inngrep som har skjedd i god tro skal inngriperen i den grad det ikke fremstår som
urimelig, betale vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen
som er oppnådd ved inngrepet.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer reglene om sortsnavn i § 20, plikter å erstatte
det tap overtredelsen har medført.
Ansvaret etter første til tredje og femte ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om
skadeserstatning § 5-2.
§ 24 skal lyde:
§ 24. Tiltak for å hindre inngrep
For å hindre inngrep kan retten i den utstrekning det finnes rimelig, gi pålegg om
forebyggende tiltak for plantemateriale som utgjør inngrep i en planteforedlerrett og for
materialer og hjelpemidler som hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet brukt, til å fremstille slikt
plantemateriale. Slikt pålegg kan blant annet gå ut på at plantemateriale og materialer og
hjelpemidler skal:
a) tilbakekalles fra handelen,
b) definitivt fjernes fra handelen,
c) ødelegges, eller
d) utleveres til rettighetshaveren.
Avgjørelsen av om tiltak skal pålegges og valget mellom mulige tiltak skal skje ut fra en
forholdsmessighetsvurdering. Det skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet,
virkningene av tiltakene og tredjeparts interesser.
Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt i § 21 a annet punktum.
Tiltak etter paragrafen her skal ikke være betinget av at rettighetshaveren yter
kompensasjon til den tiltaket retter seg mot, og påvirker ikke rettighetshaverens rett til
vederlag eller erstatning etter § 23. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes regning hvis ikke
særlige grunner taler mot det.
Ny § 24 a skal lyde:
§ 24 a. Tillatelse til utnyttelse
I stedet for å fastsette tiltak etter §§ 21 a og 24 kan retten når helt særlige grunner
foreligger, gi tillatelse til utnyttelse av en plantesort i planteforedlerrettens gyldighetstid eller
en del av denne mot rimelig vederlag til rettighetshaveren og på passende vilkår for øvrig. Slik
tillatelse kan bare gis til den som har handlet i aktsom god tro.
Ny § 24 b skal lyde:
§ 24 b. Formidling av informasjon om dom i sak om inngrep
I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at informasjon om dommen skal formidles på
passende måte for inngriperens regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning til inngrep
og i tilfeller som nevnt i § 21 a annet punktum.
§ 25 skal lyde:
§ 25. Midlertidig rettsvern
I den utstrekning en søknad fører til meddelelse av planteforedlerrett, gjelder § 3, § 21 a, §
23 første til tredje og femte og sjette ledd, §§ 24, 24 a og 24 b også for tidsrommet fra
søknaden ble kunngjort etter § 7 til planteforedlerretten ble meddelt.
Foreldelsesfristen for krav etter denne paragrafen begynner ikke å løpe før
planteforedlerretten er meddelt.
§ 29 første ledd skal lyde:
For Oslo tingrett reises søksmål om retten til en plantesort som det er søkt om
planteforedlerrett for, søksmål om overføring av en planteforedlerrett, sivilt søksmål om
inngrep i en planteforedlerrett og søksmål som nevnt i § 12 annet ledd, § 17, § 18 annet ledd
jf. § 12 annet ledd og § 28.
VI
I lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design gjøres følgende endringer:
I kapittel 7 skal ny § 39 a lyde:
§ 39 a. Forbud mot inngrep
Den som har gjort inngrep i en annens rett etter denne loven, eller medvirket til det, kan
ved dom forbys å gjenta handlingen. Den som har gjort vesentlige forberedelsestiltak med
sikte på å utføre en handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte har opptrådt slik at
det er særlig grunn til å frykte at vedkommende vil gjøre inngrep, kan ved dom forbys å
gjennomføre handlingen.
§ 40 skal lyde:
§ 40. Vederlag og erstatning for designinngrep
For forsettlig eller uaktsomt designinngrep skal inngriperen betale til rettighetshaveren:
a) vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade
som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,
b) erstatning for skade som følge av inngrepet, eller
c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.
Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst
for rettighetshaveren.
Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt skal inngriperen, dersom rettighetshaveren
krever det, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd betale vederlag svarende
til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.
For inngrep som har skjedd i god tro skal inngriperen, i den grad det ikke fremstår som
urimelig, betale vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen
som er oppnådd ved inngrepet.
Ansvaret etter første til tredje ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om
skadeserstatning § 5-2.
§ 41 skal lyde:
§ 41. Tiltak for å hindre inngrep
For å hindre inngrep kan retten i den utstrekning det finnes rimelig, gi pålegg om
forebyggende tiltak for produkter som utgjør designinngrep og for materialer og hjelpemidler
som hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet brukt, til å fremstille slike produkter. Slikt pålegg kan
blant annet gå ut på at produkter og materialer og hjelpemidler skal:
a) tilbakekalles fra handelen,
b) definitivt fjernes fra handelen,
c) ødelegges, eller
d) utleveres til rettighetshaveren.
Avgjørelsen av om tiltak skal pålegges og valget mellom mulige tiltak skal skje ut fra en � forholdsmessighetsvurdering. Det skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet,
virkningene av tiltakene og tredjeparts interesser.
Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt i § 39 a annet punktum.
Tiltak etter paragrafen her skal ikke være betinget av at rettighetshaveren yter
kompensasjon til den tiltaket retter seg mot, og påvirker ikke rettighetshaverens rett til
vederlag eller erstatning etter § 40. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes regning hvis ikke
særlige grunner taler mot det.
Ny § 41 a skal lyde:
§ 41 a. Tillatelse til utnyttelse
I stedet for å fastsette tiltak etter §§ 39 a og 41 kan retten når helt særlige grunner
foreligger, gi tillatelse til utnyttelse av designen i designrettens gyldighetstid eller en del av
denne mot rimelig vederlag til rettighetshaveren og på passende vilkår for øvrig. Slik tillatelse
kan bare gis til den som har handlet i aktsom god tro.
Ny § 41 b skal lyde:
§ 41 b. Formidling av informasjon om dom i sak om inngrep
I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at informasjon om dommen skal formidles på
passende måte for inngriperens regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning til inngrep
og i tilfeller som nevnt i § 39 a annet punktum.
§ 42 første ledd skal lyde:
Utnytter noen uten samtykke fra søkeren en design som er søkt registrert, og skjer
utnyttelsen etter at dokumentene som viser designen har blitt offentlige etter § 21, men før
kunngjøringen av registreringen, gjelder § 39 a, § 40 første til tredje og femte ledd, §§ 41, 41 a
og 41 b tilsvarende hvis søknaden fører til registrering.
§ 44 skal lyde:
§ 44. Straff
Den som forsettlig begår eller medvirker til å begå designinngrep, straffes med bøter eller
fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel
inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det
særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på
rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og
omfanget av inngrepet for øvrig.
Offentlig påtale finner bare sted hvis den fornærmede ber om det, med mindre det kreves
av allmenne hensyn.
§ 46 første ledd skal lyde:
Følgende søksmål må reises ved Oslo tingrett:
1. Søksmål om retten til en design som er søkt registrert etter loven her, jf. § 30.
2. Søksmål om prøving av avgjørelse truffet i Patentstyrets annen avdeling som omtalt i § � 39.
3. Søksmål om ugyldighet eller om overføring av en registrering, jf. §§ 25 og 30.
4. Sivilt søksmål om designinngrep.
VII
I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:
§ 203 skal lyde:
§ 203. Uberettiget tilgang til fjernsynssignaler mv.
Den som med forsett om tap for den berettigete, eller vinning for seg selv eller en annen,
fremstiller, innfører, distribuerer, selger, markedsfører, leier ut eller på annen måte utbrer,
besitter, installerer, bruker, vedlikeholder eller skifter ut dekodingsinnretning, og ved det
skaffer seg selv eller en annen uberettiget tilgang til en vernet formidlingstjeneste, straffes
med bot eller fengsel inntil 1 år.
Ved grov overtredelse av første ledd er straffen bot eller fengsel inntil tre år. Ved
vurderingen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på den skade som er
påført den berettigede, den vinning som overtrederen har oppnådd, og omfanget av
overtredelsen for øvrig.
Med dekodingsinnretning menes teknisk utstyr eller programvare som er utformet eller
tilpasset, alene eller sammen med andre hjelpemidler, for å gi tilgang til en vernet
formidlingstjeneste. Med vernet formidlingstjeneste menes
a) fjernsyns- og radiosignaler, og tjenester som teleformidles elektronisk på forespørsel fra
den enkelte tjenestemottaker, når tilgang er avhengig av tillatelse fra tjenesteyter og ytes
mot betaling, eller
b) selve tilgangskontrollen til tjenestene nevnt i bokstav a, når den må regnes som en egen
tjeneste.
For overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn
tilsier påtale, jf. straffeprosessloven § 62 a. Som fornærmet regnes også den som yter
tilgangskontroll, når denne må regnes som en egen tjeneste.
§ 412 nr. 54 oppheves. �
§ 412 nr. 75 skal lyde: � I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende endringer: �
§ 8 b fjerde ledd første punktum skal lyde: �
Brudd på opplysningsplikten er straffbart så langt det følger av straffeloven § 221.
§ 8 c annet ledd første punktum skal lyde:
Brudd på opplysningsplikten er straffbart så langt det følger av straffeloven § 221.
§ 57 skal lyde:
Den som begår patentinngrep, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel
inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det
særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på
rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og
omfanget av inngrepet for øvrig.
For overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn
tilsier påtale, jf. straffeprosessloven § 62 a.
§ 412 nr. 119 skal lyde: � I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. � gjøres følgende endringer: �
§ 6-1 første til tredje ledd skal lyde: �
Den som bruker foretaksnavn som er vernet etter §§ 3-2 og 3-3 i strid med annens rett,
straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel
inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det
særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på
rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som krenkeren har oppnådd og
omfanget av krenkelsen for øvrig.
For overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn
tilsier påtale, jf. straffeprosessloven § 62 a.
§ 6-2 første og nytt annet punktum skal lyde:
Den som bruker foretaksnavn i strid med denne lov straffes med bøter eller med fengsel
inntil tre måneder, for så vidt ikke strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse.
Medvirkning straffes ikke.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum �
§ 412 nr. 136 skal lyde: � I lov 15. juni 1990 nr. 27 om vern av kretsmønstre for integrerte kretser skal § 9 lyde: �
§ 9. Straff
Den som begår inngrep i en kretsmønsterrett, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel
inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det
særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på
rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og
omfanget av inngrepet for øvrig.
For overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn
tilsier påtale, jf. straffeprosessloven § 62 a.
§ 412 nr. 154 skal lyde: � I lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett skal § 22 lyde: �
§ 22. Straff
Den som begår inngrep i en planteforedlerrett, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. �
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel
inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det
særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på
rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og
omfanget av inngrepet for øvrig.
Den som overtrer reglene om anvendelse av sortsnavn i § 20, straffes med bøter.
Ved overtredelse av første og annet ledd kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn
tilsier påtale, jf. straffeprosessloven § 62 a. Overtredelse av tredje ledd påtales bare av det
offentlige hvis fornærmede ber om det.
§ 412 nr. 230 skal lyde: � I lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design (designloven) gjøres følgende endringer: �
§ 7 første ledd nr. 2 skal lyde: � 2. uten tillatelse inneholder et våpen eller annet tegn som er omfattet av straffeloven § 165
bokstav b og § 166, et statsflagg eller et offentlig kontroll- eller garantimerke for
produkter av samme eller liknende slag som produktene designen gjelder, eller noe som
er egnet til å oppfattes som et slikt tegn, flagg eller merke.
§ 44 skal lyde:
§ 44. Straff
Den som begår designinngrep, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel
inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det
særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på
rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og
omfanget av inngrepet for øvrig.
For overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn
tilsier påtale, jf. straffeprosessloven § 62 a.
§ 45 annet ledd oppheves. �
§ 412 ny nr. 269 skal lyde: � I lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. gjøres følgende � endringer: �
§ 48 skal lyde: �
§ 48. Straff
Den som vesentlig overtrer § 6 fjerde ledd jf. første ledd, forskrift gitt i medhold av § 6
femte ledd, § 11, § 13, § 15, § 20 annet ledd, § 26, § 27, § 28, § 29 eller § 30, straffes med
bøter, fengsel inntil 6 måneder eller begge deler dersom ikke strengere straffebestemmelse
kommer til anvendelse.
Uaktsom vesentlig overtredelse av § 7 eller § 8 jf. § 6 fjerde ledd jf. første ledd, § 11 første
ledd, § 26 eller § 27 straffes med bøter, fengsel inntil 6 måneder eller begge deler dersom ikke
strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse.
Ved vurderingen av om en overtredelse er vesentlig skal det særlig legges vekt på � overtredelsens omfang, virkninger og graden av skyld. Dersom personen eller foretaket
tidligere er ilagt straff eller overtredelsesgebyr for overtredelse av denne lov eller forskrift i
medhold av loven, kan straff etter første og annet ledd anvendes selv om overtredelsen ikke er
vesentlig.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer vedtak som er gjort i medhold av denne lov,
straffes med bøter, fengsel inntil 6 måneder eller begge deler dersom ikke strengere
straffebestemmelse kommer til anvendelse.
Straff kommer ikke til anvendelse for overtredelse foretatt av en ekspeditør, betjent eller
annen liknende underordnet når overtredelsen vesentlig har vært foranlediget av
vedkommendes avhengige stilling til den næringsdrivende.
Straff kommer ikke til anvendelse ved overtredelse av § 28 når kunnskap om eller rådighet
over bedriftshemmeligheten er oppnådd i et tjeneste- eller tillitsvervsforhold eller gjennom
pliktstridig handling i et slikt forhold og mer enn 2 år er gått siden forholdet opphørte.
§ 48 a skal lyde:
§ 48 a. Straff og sivilrettslige sanksjoner ved ulovlig bruk av geografiske betegnelser
Den som bruker en geografisk betegnelse i strid med §§ 25, 26 eller 31, straffes med bøter
eller fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel
inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det
særlig legges vekt på den skade som er påført den forurettede, herunder skade på dennes
kommersielle omdømme, den vinning som krenkeren har oppnådd, og omfanget av krenkelsen
for øvrig.
For overtredelse av første og annet ledd kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn
tilsier påtale, jf. straffeprosessloven § 62 a.
Bestemmelsene om sanksjoner mot varemerkeinngrep i varemerkeloven kapittel 8, bortsett
fra §§ 60, 61 og 61 a, gjelder tilsvarende ved bruk av geografiske betegnelser i strid med §§
25, 26 eller 31.
§ 412 ny nr. 270 skal lyde: � I lov 26. mars 2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerker gjøres følgende endringer: �
§ 15 første ledd bokstav c skal lyde: � c) uten tillatelse inneholder et våpen eller annet tegn som er omfattet av straffeloven § 165
bokstav b og § 166, et statsflagg, eller noe annet som er egnet til å oppfattes som slikt
tegn eller flagg.
§ 61 skal lyde:
§ 61. Straff
Den som begår varemerkeinngrep straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter er straffen bøter eller fengsel
inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det
særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på
rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og
omfanget av inngrepet for øvrig.
For overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn
tilsier påtale, jf. straffeprosessloven § 62 a. Ved inngrep i fellesmerke anses bare
merkehaveren som fornærmet.
VIII
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister gjøres følgende
endringer:
Tvistelovens del Hvordan tvisteloven er bygd opp med tilhørende innholdsfortegnelse
oppheves.
I femte del skal nytt kapittel 28 A lyde:
Kapittel 28 A. Rett til informasjon ved inngrep i
immaterialrettigheter m.m.
§ 28 A-1. Rett til informasjon ved inngrep i immaterialrettigheter m.m.
(1) Når det er rimelig grunn til å tro at det er gjort inngrep i en immaterialrettighet, kan retten
etter begjæring fra rettighetshaveren pålegge inngriperen å opplyse om opprinnelse og
distribusjonsnettverk for varer eller tjenester som inngrepet gjelder (informasjonspålegg).
Slike opplysninger kan også kreves fra den som:
a) har medvirket til inngrep, � b) har vært i besittelse av en vare som gjør inngrep som ledd i næringsvirksomhet, � c) har brukt en tjeneste som gjør inngrep som ledd i næringsvirksomhet, � d) har ytt en tjeneste som har blitt brukt ved et inngrep som ledd i næringsvirksomhet, eller � e) er utpekt av inngriperen eller noen som nevnt i bokstav a til d, som involvert i �
produksjon eller distribusjon av en vare, eller leveringen av en tjeneste, som inngrepet
gjelder.
(2) Opplysninger om opprinnelse og distribusjonsnettverk omfatter blant annet:
a) navn og adresse til produsenter, distributører, leverandører og andre som har hatt varene
i sin besittelse, eller levert eller mottatt tjenestene,
b) navn og adresse til tiltenkte grossister og detaljhandlere, og
c) opplysninger om hvor mye som har blitt produsert, levert, mottatt eller bestilt, og om
hvilken pris som er blitt betalt og oppnådd for varene eller tjenestene.
(3) Immaterialrettigheter omfatter opphavsrett og andre rettigheter etter åndsverkloven,
patent, supplerende beskyttelsessertifikater som nevnt i patentloven §§ 62 a og 62 b, rett til
foretaksnavn og andre forretningskjennetegn, kretsmønsterrett, planteforedlerett, designrett,
varemerkerett, betegnelse som er beskyttet etter forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse
av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på
næringsmidler, samt geografiske betegnelse som er beskyttet etter markedsføringsloven §§
25, 26 eller 31. Kapitlet her gjelder tilsvarende ved overtredelse av markedsføringsloven § 30,
og ved overtredelse av markedsføringsloven §§ 25 og 26 som består i etterligning av annens
produkt, kjennetegn, reklamemidler eller andre frembringelser.
(4) Første og annet ledd gjelder tilsvarende når noen har gjort vesentlige forberedelsestiltak
med sikte på å utføre en handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte har opptrådt
slik at det er særlig grunn til å frykte at vedkommende vil gjøre inngrep.
§ 28 A-2. Krav til forholdsmessighet m.m.
(1) Informasjonspålegg kan bare gis når opplysningene kan ha betydning for håndhevingen av
en rettighet som nevnt i § 28A-1, og rettighetshaverens interesse i å få opplysningene veier
tyngre enn ulempene for den som pålegget retter seg mot og andre motstående interesser.
(2) Bestemmelsene om bevisforbud og bevisfritak i §§ 22-3, 22-5 og 22-7 til 22-12 gjelder
tilsvarende for plikten til å gi opplysninger etter dette kapitlet.
§ 28 A-3. Begjæringen om informasjonspålegg og behandlingen av den
(1) Informasjonspålegg kan begjæres i forbindelse med et søksmål om inngrep eller
uavhengig av slikt søksmål. Begjæringen settes frem gjennom prosesskriv. Fremmes
begjæringen under en hovedforhandling, må den fremsettes muntlig.
(2) Begjæring om informasjonspålegg som fremmes uavhengig av et inngrepssøksmål,
fremsettes for den domstol der søksmål om det inngrep som påberopes som grunnlag for
begjæringen, kunne vært anlagt. Begjæringen kan også fremmes for domstolen der den
begjæringen retter seg mot har alminnelig verneting. Retter begjæringens seg mot flere, kan
den fremmes der én av disse har verneting.
(3) Begjæringen skal angi den som det kreves opplysninger fra som motpart. Når begjæringen
fremmes i et inngrepssøksmål og retter seg mot en annen enn motparten i søksmålet, skal
begge angis som motpart. Det skal redegjøres for hva slags opplysninger som kreves og
begrunnelsen for det.
(4) I et inngrepssøksmål kan begjæring om informasjonspålegg fremmes inntil saken tas opp
til doms. Fremmes begjæringen under hovedforhandlingen, kan den bare rette seg mot
motparten eller et vitne. Er begjæringen rettet mot et vitne, må den fremmes før vitnets
forklaring er avsluttet. Etter at saksforberedelsen er avsluttet, kan det ikke tilbys nye
vitnebevis med sikte på at vitnet skal pålegges å gi opplysninger om opprinnelse og
distribusjonsnettverk som er uten betydning for avgjørelsen av inngrepssøksmålet. Dersom
vitnet også skal forklare seg om forhold som kan være av betydning ved avgjørelsen av
søksmålet, gjelder § 9-16. Hvis det er aktuelt å begjære at et vitne skal pålegges å gi
opplysninger etter § 28A-1, skal det opplyses om det når beviset tilbys.
(5) Den begjæringen retter seg mot skal ha anledning til å uttale seg før den avgjøres.
§ 28 A-4. Rettens avgjørelse
(1) Tvist om det skal gis opplysninger etter § 28 A-1 avgjøres ved kjennelse.
(2) I et inngrepssøksmål bestemmer retten om begjæringen skal avgjøres ved særskilt
kjennelse, eller om avgjørelsen skal utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken.
Avgjørelsen kan i begge tilfeller påankes særskilt.
(3) Retten avgjør hvordan et informasjonspålegg skal etterkommes. Informasjonspålegget kan
gå ut på at den det retter seg mot skal avgi forklaring i retten eller gi tilgang til realbevis.
Reglene i kapittel 23, 24, 26 og 27 gjelder tilsvarende så langt de passer. Retten kan også
beslutte at den som pålegget retter seg mot, skal utarbeide en særskilt skriftlig erklæring i
stedet for å avgi forklaring. Hvis en som ikke er part, nekter å etterkomme en rettskraftig
kjennelse som pålegger vedkommende å utarbeide særlig skriftlig erklæring, kan retten treffe
avgjørelse om at kjennelsen skal tvangsfullbyrdes.
§ 28 A-5. Sakskostnader og utlegg
(1) Når det begjæres informasjonspålegg uavhengig av et søksmål om inngrep eller overfor
andre enn motparten i et inngrepssøksmål, plikter den som fremmer begjæringen å dekke
nødvendige kostnader og utlegg, som påføres den det blir krevd informasjon fra. Dersom
begjæringen er nødvendiggjort av at den det kreves informasjon fra uten rimelig grunn har
bestridt kravet, kan plikten etter første punktum helt eller delvis falle bort, og den som har
fremmet begjæringen helt eller delvis tilkjennes sakskostnader.
(2) Mellom partene i et søksmål om inngrep gjelder bestemmelsene om sakskostnader i
kapittel 20 for kostnader og utlegg knyttet til behandling og gjennomføring av en begjæring
om informasjon.
§ 34-7 skal lyde:
§ 34-7. Særregler om midlertidige forføyninger til sikring av immaterialrettigheter
(1) Retten kan som midlertidig forføyning mot mottakeren eller dennes representant, beslutte
at tollmyndighetene skal holde tilbake varer som er under deres kontroll, når innførsel eller
utførsel av varene vil utgjøre et inngrep i en immaterialrettighet som nevnt i tvisteloven § 28
A-1 tredje ledd første punktum. Retten kan beslutte dette selv om mottakeren eller dennes
representant er ukjent. Forføyningen skal i så fall besluttes uten innkalling til muntlig
forhandling, og det skal ikke fastsettes en frist for saksøkeren til å reise søksmål om kravet.
Fra det tidspunkt tollmyndighetene holder varer tilbake i samsvar med forføyningen, får
mottakeren eller dennes representant stilling som saksøkt.
(2) For midlertidige forføyninger etter paragrafen her gjelder i tillegg til loven her reglene i
tolloven §§ 15-1 til 15-5. § 34-4 gjelder ikke.
(3) Paragrafen her gjelder tilsvarende ved innførsel eller utførsel av varer som krenker
markedsføringsloven § 30, og ved innførsel eller utførsel av varer som krenker
markedsføringsloven §§ 25 og 26, når krenkelsen består i etterligning av annens produkt,
kjennetegn, reklamemidler eller andre frembringelser.
IX
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel gjøres følgende endringer:
§ 15-1 skal lyde:
§ 15-1. Varsel og tilbakehold av varer før midlertidig forføyning
(1) Tollmyndighetene kan uten hinder av taushetsplikt varsle rettighetshaveren dersom det
foreligger begrunnet mistanke om at innførsel eller utførsel av varer som er under
tollmyndighetenes kontroll, vil utgjøre et inngrep i en immaterialrettighet som nevnt i
tvisteloven § 28 A-1 tredje ledd første punktum. Foruten grunnlaget for mistanken skal det i
varselet, i den utstrekning disse er kjent for tollmyndighetene, gis opplysninger om avsenders
og mottakers navn og adresse, varenes opprinnelse, varenes art og antallet varer.
Tollmyndighetene kan holde varene tilbake i inntil ti virkedager regnet fra da varselet ble gitt.
(2) Mottaker eller dennes representant skal varsles når tollmyndighetene varsler
rettighetshaver eller holder tilbake varer etter første ledd.
(3) Kapittelet her gjelder tilsvarende ved innførsel eller utførsel av varer som krenker
markedsføringsloven § 30, og ved innførsel eller utførsel av varer som krenker
markedsføringsloven §§ 25 og 26, når krenkelsen består i etterligning av annens produkt,
kjennetegn, reklamemidler eller andre frembringelser.
(4) Departementet kan gi forskrift om at rettighetshavere oppfordres til å gi tollmyndighetene
opplysninger med sikte på å avdekke varer som nevnt i første ledd, og om hvem som skal
motta varsel på vegne av rettighetshaver.
§ 15-3 skal lyde:
§ 15-3. Varsel mv. ved tilbakehold av varer
(1) Når tollmyndighetene har avdekket varer som skal holdes tilbake på grunnlag av en
midlertidig forføyning, skal de straks varsle tingretten, saksøkeren, mottakeren av varen, og i
tilfelle den som representerer mottakeren overfor tollmyndighetene, eller som på mottakerens
vegne har omsorg for varen ved innførsel. I varselet skal det opplyses om at varene blir holdt
tilbake i samsvar med den midlertidige forføyningen inntil retten eller saksøkeren bestemmer
annet, eller retten gir beskjed om at forføyningen er rettskraftig opphevet eller falt bort. I
varselet til saksøkeren skal det i tillegg, i den utstrekning disse er kjent for tollmyndighetene,
gis slike opplysninger om avsender, mottaker og varene som nevnt i § 15-1 første ledd annet
punktum.
(2) Når retten mottar varsel fra tollmyndighetene etter første ledd, skal den straks sette en kort
frist for saksøkeren til å reise søksmål mot mottakeren av varen om det krav forføyningen skal
sikre, med mindre retten allerede har fastsatt en slik frist. Er forføyningen besluttet uten
innkalling til muntlig forhandling, kan mottakeren av varen og enhver annen som er rammet
av forføyningen kreve etterfølgende muntlig forhandling etter tvisteloven § 32-8.
(3) Tollmyndighetene kan etter begjæring beslutte at rettighetshaveren, mottakeren eller
dennes representant, skal gis adgang til å undersøke varer som holdes tilbake etter § 15-1
første ledd, eller på grunnlag av en midlertidig forføyning hos tollmyndighetene.
Tollmyndighetene kan også beslutte at eksemplarer av slike varer skal overlates til
rettighetshaveren for undersøkelser. Varer som overlates til rettighetshaveren skal returneres
så snart undersøkelsene er fullført eller tilbakeholdet har falt bort. Rettighetshaveren er
ansvarlig for skade på varer som oppstår i forbindelse med undersøkelser etter leddet her.
(4) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes varsling av tiltak til sikring av
immaterialrettigheter etter paragrafen her.
§ 15-4 skal lyde:
§ 15-4. Deklarering, ansvar for lagerleie, ødeleggelse av varer m.m. �
(1) Tollmyndighetenes tilbakeholdelse av varer etter § 15-1 første ledd eller på grunnlag av en
midlertidig forføyning, endrer ikke plikten til å deklarere varene og til å svare toll og
omkostninger. Rettighetshaveren er ansvarlig for kostnadene til lagerleie i tidsrommet varer
holdes tilbake etter § 15-1 første ledd eller på grunnlag av en midlertidig forføyning, og skal
varsles etter skattebetalingsloven § 14-10 annet ledd, på samme måte som mottakeren av
varen før varen, kan tvangsselges på grunn av manglende betaling av lagerleie.
(2) Varer kan ikke tvangsselges etter §§ 4-2, 4-27 og 4-32 så lenge de holdes tilbake etter §
15-1 første ledd eller på grunnlag av en midlertidig forføyning. Det samme gjelder hvis det er
fastslått ved dom eller følger av en bindende avtale mellom rettighetshaveren og mottakeren
eller dennes representant at varene utgjør inngrep i en immaterialrettighet.
(3) Tollmyndighetene kan besørge ødeleggelse av varer som holdes tilbake, eller andre tiltak
som gjelder varene, når dette følger av dom eller når mottakeren eller dennes representant har
gitt samtykke til det. Rettighetshaveren er ansvarlig overfor tollmyndighetene for kostnader
tollmyndighetene påføres i forbindelse med ødeleggelse av varer eller andre tiltak som gjelder
varene.
X
I lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. gjøres
følgende endringer:
Kapittel 9 overskriften skal lyde:
Kapittel 9. Straff og sivilrettslige sanksjoner
§ 48 første ledd første punktum skal lyde:
Den som forsettlig og vesentlig overtrer § 6 fjerde ledd jf. første ledd, forskrift gitt i
medhold av § 6 femte ledd, § 11, § 13, § 15, § 20 annet ledd, § 26, § 27, § 28, § 29 eller § 30,
straffes med bøter, fengsel inntil 6 måneder eller begge deler, dersom ikke strengere
straffebestemmelse kommer til anvendelse.
Ny § 48 a skal lyde:
§ 48 a. Straff og sivilrettslige sanksjoner ved ulovlig bruk av geografiske betegnelser
Den som forsettlig bruker en geografisk betegnelse i strid med §§ 25, 26 eller 31, eller
medvirker til det, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel
inntil 3 år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig
legges vekt på den skade som er påført den forurettede, herunder skade på dennes
kommersielle omdømme, den vinning som krenkeren har oppnådd, og omfanget av krenkelsen
for øvrig.
Offentlig påtale finner bare sted hvis den fornærmede ber om det, med mindre det kreves
av allmenne hensyn.
Bestemmelsene om sanksjoner mot varemerkeinngrep i varemerkeloven kapittel 8, bortsett
fra §§ 60, 61 og 61 a, gjelder tilsvarende ved bruk av geografiske betegnelser i strid med §§
25, 26 eller 31.
Ny § 48 b skal lyde:
§ 48 b. Vederlag og erstatning ved overtredelse av visse bestemmelser i kapittel 6
For forsettlig eller uaktsom overtredelse av §§ 28, 29 og 30 skal overtrederen betale til den
forurettede:
a) vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade
som følge av overtredelsen som ikke ville oppstått ved lisensiering,
b) erstatning for skade som følge av overtredelsen, eller
c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved overtredelsen.
Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst
for den forurettede.
Første ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved overtredelse av §§ 25 og 26 som består i
etterligning av annens produkt, kjennetegn, reklamemidler eller andre frembringelser.
XI
I lov 26. mars 2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerker gjøres følgende endringer:
§ 14 fjerde ledd skal lyde:
Et tegn som i næringsvirksomhet brukes for å angi den geografiske opprinnelsen for en
vare eller tjeneste, kan uten hinder av annet ledd bokstav a registreres som fellesmerke.
§ 57 skal lyde:
§ 57. Forbud mot inngrep
Den som har gjort inngrep i en annens rett etter denne loven, eller medvirket til det, kan
ved dom forbys å gjenta handlingen. Den som har gjort vesentlige forberedelsestiltak med
sikte på å utføre en handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte har opptrådt slik at
det er særlig grunn til å frykte at vedkommende vil gjøre inngrep, kan ved dom forbys å
gjennomføre handlingen.
§ 58 skal lyde:
§ 58. Vederlag og erstatning for varemerkeinngrep
For forsettlig eller uaktsomt varemerkeinngrep skal inngriperen betale til
rettighetshaveren:
a) vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade
som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,
b) erstatning for skade som følge av inngrepet, eller
c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.
Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst
for rettighetshaveren.
Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, skal inngriperen, dersom rettighetshaveren
krever det, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd, betale vederlag
svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.
For inngrep som har skjedd i god tro skal inngriperen i den grad det ikke fremstår som � urimelig, betale vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen
som er oppnådd ved inngrepet.
Ansvaret etter første til tredje ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om
skadeserstatning § 5-2.
Innehaveren av et fellesmerke kan kreve erstatning også for skade som er påført andre som
har rett til å bruke merket.
§ 59 skal lyde:
§ 59. Tiltak for å hindre inngrep
For å hindre inngrep kan retten i den utstrekning det finnes rimelig, gi pålegg om
forebyggende tiltak for produkter som utgjør inngrep i en varemerkerett og for materialer og
hjelpemidler som hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet brukt, til å fremstille slike produkter.
Slikt pålegg kan blant annet gå ut på at produkter og materialer og hjelpemidler skal:
a) tilbakekalles fra handelen,
b) definitivt fjernes fra handelen,
c) ødelegges, eller
d) utleveres til rettighetshaveren.
Avgjørelsen av om tiltak skal pålegges og valget mellom mulige tiltak skal skje ut fra en
forholdsmessighetsvurdering. Det skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet,
virkningene av tiltakene og tredjeparts interesser.
Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt i § 57 annet punktum.
Tiltak etter paragrafen her skal ikke være betinget av at rettighetshaveren yter
kompensasjon til den tiltaket retter seg mot, og påvirker ikke rettighetshaverens rett til
vederlag eller erstatning etter § 58. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes regning hvis ikke
særlige grunner taler mot det.
Ny § 59 a skal lyde:
§ 59 a. Formidling av informasjon om dom i sak om inngrep
I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at informasjon om dommen skal formidles på
passende måte for inngriperens regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning til inngrep
og i tilfeller som nevnt i § 57 annet punktum.
§ 61 skal lyde:
§ 61. Straff
Den som forsettlig begår eller medvirker til å begå varemerkeinngrep, straffes med bøter
eller fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel
inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det
særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på
rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og
omfanget av inngrepet for øvrig.
Offentlig påtale finner bare sted hvis den fornærmede ber om det, med mindre det kreves
av allmenne hensyn. Ved inngrep i fellesmerke anses bare merkehaveren som fornærmet.
Ny § 61 a skal lyde:
§ 61 a. Utnyttelse før kunngjøring av registreringen
Utnytter noen uten samtykke fra søkeren et varemerke som er søkt registrert i tidsrommet
mellom søknadens innlevering og kunngjøringen av registreringen, gjelder § 57, § 58 første til
tredje og femte og sjette ledd, §§ 59 og 59 a tilsvarende i den utstrekning søknaden fører til
registrering.
Foreldelsesfristen for krav etter denne paragrafen begynner ikke å løpe før varemerket er
registrert.
§ 62 første ledd skal lyde:
Følgende søksmål må reises ved Oslo tingrett:
a) søksmål om prøving av avgjørelse truffet av Patentstyrets annen avdeling som omtalt i §
52
b) søksmål om ugyldighet eller sletting av en varemerkeregistrering etter §§ 35 til 37
c) sivilt søksmål om inngrep i registrert varemerke.
XII
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Endringene i straffeloven § 262, patentloven §§ 57, 58, 59 og 60, kretsmønsterloven §§ 6,
7, 8 og 9, planteforedlerloven §§ 22, 23, 24 og 25, designloven §§ 40, 41, 42 og 44 og
varemerkeloven §§ 57, 58, 59 og 61 gjelder bare for handlinger som finner sted etter at loven
har trådt i kraft. Det samme gjelder for ny §§ 56 a, 59 a og 59 b i patentloven, ny § 6-1 i
foretaksnavneloven, ny §§ 5 a og 8 a i kretsmønsterloven, ny §§ 21 a, 24 a og 24 b i
planteforedlerloven, ny §§ 39 a, 41 a og 41 b i designloven, ny §§ 48 a og 48 b i
markedsføringsloven og ny §§ 59 a og 61 a i varemerkeloven.
Endringene i patentloven § 63, planteforedlerloven § 29, designloven § 46 og
varemerkeloven § 62 gjelder bare for søksmål der stevning inngis etter at loven har trådt i
kraft.
Etter nytt kapittel 28 A i tvisteloven kan det bare begjæres informasjon i forbindelse med
søksmål når stevningen i søksmålet er inngitt etter at loven har trådt i kraft. Nytt kapittel 28 A
i tvisteloven gjelder også når inngrepet som påberopes som grunnlag for en begjæring om
informasjon fant sted før loven har trådt i kraft.
Endringene i tvisteloven § 34-7 og tolloven §§ 15-1, 15-3 og 15-4 gjelder bare der
innførsel eller utførsel av varer finner sted etter at loven har trådt i kraft.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler.