About Intellectual Property IP Training Respect for IP IP Outreach IP for… IP and... IP in... Patent & Technology Information Trademark Information Industrial Design Information Geographical Indication Information Plant Variety Information (UPOV) IP Laws, Treaties & Judgements IP Resources IP Reports Patent Protection Trademark Protection Industrial Design Protection Geographical Indication Protection Plant Variety Protection (UPOV) IP Dispute Resolution IP Office Business Solutions Paying for IP Services Negotiation & Decision-Making Development Cooperation Innovation Support Public-Private Partnerships AI Tools & Services The Organization Working with WIPO Accountability Patents Trademarks Industrial Designs Geographical Indications Copyright Trade Secrets WIPO Academy Workshops & Seminars IP Enforcement WIPO ALERT Raising Awareness World IP Day WIPO Magazine Case Studies & Success Stories IP News WIPO Awards Business Universities Indigenous Peoples Judiciaries Genetic Resources, Traditional Knowledge and Traditional Cultural Expressions Economics Gender Equality Global Health Climate Change Competition Policy Sustainable Development Goals Frontier Technologies Mobile Applications Sports Tourism PATENTSCOPE Patent Analytics International Patent Classification ARDI – Research for Innovation ASPI – Specialized Patent Information Global Brand Database Madrid Monitor Article 6ter Express Database Nice Classification Vienna Classification Global Design Database International Designs Bulletin Hague Express Database Locarno Classification Lisbon Express Database Global Brand Database for GIs PLUTO Plant Variety Database GENIE Database WIPO-Administered Treaties WIPO Lex - IP Laws, Treaties & Judgments WIPO Standards IP Statistics WIPO Pearl (Terminology) WIPO Publications Country IP Profiles WIPO Knowledge Center WIPO Technology Trends Global Innovation Index World Intellectual Property Report PCT – The International Patent System ePCT Budapest – The International Microorganism Deposit System Madrid – The International Trademark System eMadrid Article 6ter (armorial bearings, flags, state emblems) Hague – The International Design System eHague Lisbon – The International System of Appellations of Origin and Geographical Indications eLisbon UPOV PRISMA UPOV e-PVP Administration UPOV e-PVP DUS Exchange Mediation Arbitration Expert Determination Domain Name Disputes Centralized Access to Search and Examination (CASE) Digital Access Service (DAS) WIPO Pay Current Account at WIPO WIPO Assemblies Standing Committees Calendar of Meetings WIPO Webcast WIPO Official Documents Development Agenda Technical Assistance IP Training Institutions COVID-19 Support National IP Strategies Policy & Legislative Advice Cooperation Hub Technology and Innovation Support Centers (TISC) Technology Transfer Inventor Assistance Program WIPO GREEN WIPO's Pat-INFORMED Accessible Books Consortium WIPO for Creators WIPO Translate Speech-to-Text Classification Assistant Member States Observers Director General Activities by Unit External Offices Job Vacancies Procurement Results & Budget Financial Reporting Oversight
Arabic English Spanish French Russian Chinese
Laws Treaties Judgments Browse By Jurisdiction

The Norwegian Constitution, Norway

Back
Latest Version in WIPO Lex
Details Details Year of Version 2016 Dates Entry into force: May 17, 1814 Adopted: May 16, 1814 Type of Text Constitution/Basic Law Subject Matter Other

Available Materials

Main Text(s) Related Text(s)
Main text(s) Main text(s) English The Norwegian Constitution         Norwegian Kongeriget Norges Grundlov        

➦ Norwegian version

The Constitution of the Kingdom of Norway

Date LOV-1814-05-17

Ministry Ministry of Justice and Public Security

Entry into force

Last consolidated FOR-2016-06-10-615 from 24.05.2016

Not yet incorporated

Last update 09.10.2017

Abbreviated title The Constitution

Kapitteloversikt:

A. Form of Government

B. The executive power, the King And the Royal Family and Religion

C. Rights of Citizens and The Legislative Power

D. The Judicial Power

E. Human Rights

F. General Provisions

This is an unofficial translation of the Norwegian version of the Constitution and is

provided for information purposes only. Legal authenticity remains with the Norwegian

version as published in Norsk Lovtidend. In the event of any inconsistency, the

Norwegian version shall prevail.

This translation is provided by the Storting.

The Constitution, as laid down on 17 May 1814 by the Constituent Assembly at Eidsvoll,

subsequently amended,

most recently by Resolution of 24 May 2016.

A. Form of Government

Article 1

The Kingdom of Norway is a free, independent, indivisible and inalienable realm. Its

form of government is a limited and hereditary monarchy.

Article 2

Our values will remain our Christian and humanist heritage. This Constitution shall

ensure democracy, a state based on the rule of law and human rights.

B. The executive power, the King And the Royal

Family and Religion

Article 3

The executive power is vested in the King, or in the Queen if she has succeeded to the

Crown pursuant to the provisions of Article 6 or Article 7 or Article 48 of this Constitution.

When the executive power is thus vested in the Queen, she has all the rights and obligations

which pursuant to this Constitution and the law of the land are possessed by the King.

Article 4

The King shall at all times profess the Evangelical-Lutheran religion.

Article 5

The King's person is sacred; he cannot be censured or accused. The responsibility rests

with his Council.

Article 6

The order of succession is lineal, so that only a child born in lawful wedlock of the

Queen or King, or of one who is herself or himself entitled to the succession, may succeed,

and so that the nearest line shall take precedence over the more remote and the elder in the

line over the younger.

An unborn child shall also be included among those entitled to the succession and shall

immediately take her or his proper place in the line of succession as soon as she or he is born

into the world.

The right of succession shall not, however, belong to any person who is not born in the

direct line of descent from the last reigning Queen or King or a sister or brother thereof, or is

not herself or himself a sister or brother thereof.

When a Princess or Prince entitled to succeed to the Crown of Norway is born, her or his

name and time of birth shall be notified to the first Storting in session and be entered in the

record of its proceedings.

For those born before the year 1971, Article 6 of the Constitution as it was passed on 18

November 1905 shall, however, apply. For those born before the year 1990 it shall

nevertheless be the case that a male shall take precedence over a female.

Article 7

If there is no Princess or Prince entitled to the succession, the King may propose his

successor to the Storting, which has the right to make the choice if the King's proposal is not

accepted.

Article 8

The age of majority of the King shall be laid down by law. �

As soon as the King has attained the age prescribed by law, he shall make a public

declaration that he is of age.

Article 9

As soon as the King, being of age, accedes to the Government, he shall take the following

oath before the Storting: «I promise and swear that I will govern the Kingdom of Norway in

accordance with its Constitution and Laws; so help me God, the Almighty and Omniscient.»

If the Storting is not in session at the time, the oath shall be made in writing in the

Council of State and be repeated solemnly by the King at the first subsequent Storting.

Article 10

(Repealed by Resolution of 14 March 1908.)

Article 11

The King shall reside in the realm and may not, without the consent of the Storting,

remain outside the realm for more than six months at a time, otherwise he shall have

forfeited, for his person, the right to the Crown.

The King may not accept any other crown or government without the consent of the

Storting, for which two thirds of the votes are required.

Article 12

The King himself chooses a Council from among Norwegian citizens who are entitled to

vote. This Council shall consist of a Prime Minister and at least seven other Members.

The King apportions the business among the Members of the Council of State as he

deems appropriate. Under extraordinary circumstances, besides the ordinary Members of the

Council of State, the King may summon other Norwegian citizens, although no Members of

the Storting, to take a seat in the Council of State.

Husband and wife, parent and child or two siblings may never sit at the same time in the

Council of State.

Article 13

During his travels within the realm, the King may delegate the administration of the

realm to the Council of State. The Council of State shall conduct the Government in the

King's name and on his behalf. It shall scrupulously observe the provisions of this

Constitution, as well as such particular directives in conformity therewith as the King may

instruct.

The matters of business shall be decided by voting, where in the event of the votes being

equal, the Prime Minister, or in his absence the highest-ranking Member of the Council of

State who is present, shall have two votes.

The Council of State shall make a report to the King on matters of business which it thus

decides.

Article 14

The King may appoint state secretaries to assist Members of the Council of State with

their duties outside the Council of State. Each state secretary shall act on behalf of the

Member of the Council of State to whom he is attached to the extent determined by that

Member.

Article 15

Any person who holds a seat in the Council of State has the duty to submit his application

to resign once the Storting has passed a vote of no confidence against that Member of the

Council of State or against the Council of State as a whole.

The King is bound to grant such an application to resign.

Once the Storting has passed a vote of no confidence, only such business may be

conducted as is required for the proper discharge of duties.

Article 16

All inhabitants of the realm shall have the right to free exercise of their religion. The

Church of Norway, an Evangelical-Lutheran church, will remain the Established Church of

Norway and will as such be supported by the State. Detailed provisions as to its system will

be laid down by law. All religious and belief communities should be supported on equal

terms.

Article 17

The King may issue and repeal ordinances relating to commerce, customs, all livelihoods

and the public administration and regulation, although these must not conflict with the

Constitution or with the laws passed by the Storting (as hereinafter prescribed in Articles 76,

77, 78 and 79). They shall apply on a provisional basis until the next Storting.

Article 18

As a general rule the King shall provide for the collection of the taxes and duties imposed

by the Storting.

Article 19

The King shall ensure that the properties and regalia of the state are utilised and

administered in the manner determined by the Storting and in the best interests of the general

public.

Article 20

The King shall have the right in the Council of State to pardon criminals after sentence

has been passed. The criminal shall have the choice of accepting the King's pardon or

submitting to the penalty imposed.

In proceedings which the Storting causes to be brought before the Court of Impeachment,

no pardon other than deliverance from the death penalty may be granted, unless the Storting

has given its consent thereto.

Article 21

The King shall choose and appoint, after consultation with his Council of State, all senior

civil and military officials. Before the appointment is made, such officials shall swear or, if

by law exempted from taking the oath, solemnly declare obedience and allegiance to the

Constitution and the King, although senior officials who are not Norwegian nationals may by

law be exempted from this duty. The Royal Princes and Princesses must not hold senior civil

offices.

Article 22

The Prime Minister and the other Members of the Council of State, together with the

state secretaries, may be dismissed by the King without any prior court judgment, after he

has heard the opinion of the Council of State on the subject. The same applies to senior

officials employed in government ministries or in the diplomatic or consular service, the

highest-ranking civil officials, commanders of regiments and other military formations,

commandants of fortresses and officers commanding warships. Whether pensions should be

granted to senior officials thus dismissed shall be determined by the next Storting. In the

interval they shall receive two thirds of their previous pay.

Other senior officials may only be suspended by the King, and must then without delay

be charged before the Courts, but they may not, except by court judgment, be dismissed nor,

against their will, transferred.

All senior officials may, without a prior court judgment, be discharged from office upon

attaining the statutory age limit. It may be determined by law that certain senior officials who

are not judges may be appointed for a term of years.

Article 23

The King may bestow orders upon whomever he pleases as a reward for distinguished

services, and such orders must be publicly announced, but no rank or title other than that

attached to any office. The order exempts no one from the common duties and burdens of

citizens, nor does it carry with it any preferential admission to senior official posts in the

state. Senior officials honourably discharged from office retain the title and rank of their

office. This does not apply, however, to Members of the Council of State or the state

secretaries.

No personal, or mixed, hereditary privileges may henceforth be granted to anyone.

Article 24

The King chooses and dismisses, at his own discretion, his royal household and court

officials.

Article 25

The King is commander-in-chief of the armed forces of the realm. These forces may not

be increased or reduced without the consent of the Storting. They may not be transferred to

the service of foreign powers, nor may the military forces of any foreign power, except

auxiliary forces assisting against hostile attack, be brought into the realm without the consent

of the Storting.

The territorial army and the other troops which cannot be classed as troops of the line

must never, without the consent of the Storting, be employed outside the borders of the

realm.

Article 26

The King has the right to call up troops, to engage in war in defence of the realm and to

make peace, to conclude and denounce treaties, to send and to receive diplomatic envoys.

Treaties on matters of special importance, and, in all cases, treaties whose

implementation, according to the Constitution, necessitates a new law or a decision by the

Storting, are not binding until the Storting has given its consent thereto.

Article 27

All Members of the Council of State shall, unless lawfully absent, attend the Council of

State. No decision may be adopted there unless more than half the number of Members are

present.

Article 28

Recommendations regarding appointments to senior official posts and other matters of

importance shall be presented in the Council of State by the Member within whose

competence they fall, and such matters shall be dealt with by them in accordance with the

decision adopted in the Council of State. However, matters strictly relating to military

command may, to the extent determined by the King, be excepted from proceedings in the

Council of State.

Article 29

If a Member of the Council of State is prevented due to lawful absence from attending

the meeting and from presenting the matters that fall within his competence, these shall be

presented by another Member temporarily appointed by the King for the purpose.

If so many Members are prevented due to lawful absence from attending that not more

than half of the stipulated number are present, the requisite number of other men or women

shall be temporarily appointed to take a seat in the Council of State.

Article 30

All the proceedings of the Council of State shall be entered in its records. Diplomatic

matters which the Council of State decides to keep secret shall be entered in a special record.

The same applies to military command matters which the Council of State decides to keep

secret.

Everyone who has a seat in the Council of State has the duty frankly to express their

opinion, to which the King is bound to listen. But it rests with the King to make a decision

according to his own judgment.

If any Member of the Council of State is of the opinion that the King's decision conflicts

with the form of government or the laws of the realm, it is his duty to make strong

remonstrances against it, as well as to enter his opinion in the records. A Member who has

not thus protested is deemed to have been in agreement with the King, and shall be

answerable in such manner as may be subsequently decided, and may be impeached by the

Storting before the Court of Impeachment.

Article 31

All decisions drawn up by the King shall, in order to become valid, be countersigned.

Decisions relating to military command are countersigned by the person who has presented

the matter, while other decisions are countersigned by the Prime Minister or, if he has not

been present, by the highest-ranking Member of the Council of State present.

Article 32

The decisions adopted by the Government during the King's absence shall be drawn up in

the King's name and be signed by the Council of State.

Article 33

Norges Bank is the central bank of Norway.

Article 34

The King shall make provisions concerning titles for those who are entitled to succeed to

the Crown.

Article 35

As soon as the heir to the throne has completed her or his eighteenth year, she or he is

entitled to take a seat in the Council of State, although without a vote or responsibility.

Article 36

A Prince or Princess entitled to succeed to the Crown of Norway may not marry without

the consent of the King. Nor may he or she accept any other crown or government without

the consent of the King and the Storting. For the consent of the Storting two thirds of the

votes are required.

If he or she acts contrary to this rule, they and their descendants forfeit their right to the

throne of Norway.

Article 37

The Royal Princes and Princesses shall not personally be answerable to anyone other than

the King, or whomever he decrees to sit in judgment on them.

Article 38

(Repealed by Resolution of 18 November 1905.)

Article 39

If the King dies and the heir to the throne is still under age, the Council of State shall

immediately summon the Storting.

Article 40

Until the Storting has assembled and made provisions for the Government during the

minority of the King, the Council of State shall be responsible for the administration of the

realm in accordance with the Constitution.

Article 41

If the King is absent from the realm unless commanding in the field, or if he is so ill that

he cannot attend to the Government, the person next entitled to succeed to the throne shall,

provided that he has attained the age stipulated for the King's majority, conduct the

Government as the temporary executor of the Royal Powers. If this is not the case, the

Council of State will conduct the administration of the realm.

Article 42

(Repealed by Resolution of 18 November 1905.) �

Article 43

The election of trustees to conduct the Government on behalf of the King during his � minority shall be undertaken by the Storting. �

Article 44

The Princess or Prince who, in the cases mentioned in Article 41, conducts the

Government shall make the following oath in writing before the Storting: «I promise and

swear that I will conduct the Government in accordance with the Constitution and the Laws,

so help me God, the Almighty and Omniscient.»

If the Storting is not in session at the time, the oath shall be made in the Council of State

and later be presented to the next Storting.

The Princess or Prince who has once made the oath shall not repeat it later.

Article 45

As soon as their conduct of the Government ceases, they shall submit to the King and the

Storting an account of the same.

Article 46

If the persons concerned fail to summon the Storting immediately in accordance with � Article 39, it becomes the unconditional duty of the Supreme Court, as soon as four weeks � have elapsed, to arrange for the Storting to be summoned. �

Article 47

The supervision of the education of the King during his minority should, if both his

parents are dead and neither of them has left any written directions thereon, be determined by

the Storting.

Article 48

If the royal line has died out, and no successor to the throne has been designated, then a

new Queen or King shall be chosen by the Storting. Meanwhile, the executive power shall be

exercised in accordance with Article 40.

C. Rights of Citizens and The Legislative Power

Article 49

The people exercise the legislative power through the Storting. The Members of the � Storting are elected through free and secret elections. �

The inhabitants have the right to govern local affairs through local democratically elected

bodies. Specific provisions regarding the local democratically elected level shall be laid

down by law.

Article 50

Those entitled to vote in elections to the Storting are Norwegian citizens, men and � women, who, at the latest in the year when the election is held, have completed their � eighteenth year. �

The extent, however, to which Norwegian citizens who on election day are resident

outside the realm but who satisfy the aforementioned conditions are entitled to vote shall be

determined by law.

Rules may be laid down by law concerning the right to vote of persons otherwise entitled

to vote who on election day are manifestly suffering from a seriously weakened mental state

or a reduced level of consciousness.

Article 51

The rules on the keeping of the electoral register and on the registration in the register of

persons entitled to vote shall be determined by law.

Article 52

(Repealed by Resolution of 26 October 1954.)

Article 53

The right to vote is lost by persons:

a) sentenced for criminal offences, in accordance with the relevant provisions laid down

by law;

b) entering the service of a foreign power without the consent of the Government.

Article 54

Elections shall be held every fourth year. They shall be concluded by the end of

September.

Article 55

Elections shall be conducted in the manner prescribed by law. Disputes regarding the

right to vote shall be settled by the Election Commission, whose decision may be appealed to

the Storting.

Article 56

(Repealed by Resolution of 23 March 1972.)

Article 57

The number of Members of the Storting shall be one hundred and sixty-nine.

The realm is divided into nineteen constituencies.

One hundred and fifty of the Members of the Storting are elected as representatives of

constituencies and the remaining nineteen Members are elected as members at large.

Each constituency shall have one seat at large.

The number of Members of the Storting to be chosen from each constituency is

determined on the basis of a calculation of the ratio between the number of inhabitants and

surface area of each constituency and the number of inhabitants and surface area of the entire

realm, in which each inhabitant counts as one point and each square kilometre counts as 1.8

points. This calculation shall be made every eighth year.

Specific provisions on the division of the realm into constituencies and on the allotment

of seats in the Storting to the constituencies shall be determined by law.

Article 58

The polls shall be held separately for each municipality. At the polls votes shall be cast

directly for representatives to the Storting, together with their proxies, to represent the entire

constituency.

Article 59

The election of representatives of constituencies is based on proportional representation

and the seats are distributed among the political parties in accordance with the following

rules.

The total number of votes cast for each party within each separate constituency is divided

by 1.4, 3, 5, 7 and so on until the number of votes cast is divided as many times as the

number of seats that the party in question may be expected to obtain. The party which in

accordance with the foregoing obtains the largest quotient is allotted the first seat, while the

second seat is allotted to the party with the second largest quotient, and so on until all the

seats are distributed.

List alliances are not permitted.

The seats at large are distributed among the parties taking part in such distribution on the

basis of the relation between the total number of votes cast for the individual parties in the

entire realm in order to achieve the highest possible degree of proportionality among the

parties. The total number of seats in the Storting to be held by each party is determined by

applying the rules concerning the distribution of constituency seats correspondingly to the

entire realm and to the parties taking part in the distribution of the seats at large. The parties

are then allotted so many seats at large that these, together with the constituency seats

already allotted, correspond to the number of seats in the Storting to which the party in

question is entitled in accordance with the foregoing. If a party has already through the

distribution of constituency seats obtained a greater number of seats than it is entitled to in

accordance with the foregoing, a new distribution of the seats at large shall be carried out

exclusively among the other parties, in such a way that no account is taken of the number of

votes cast for and constituency seats obtained by the said party.

No party may be allotted a seat at large unless it has received at least four per cent of the

total number of votes cast in the entire realm.

Specific provisions concerning the distribution among the constituencies of the seats at

large allotted to the parties shall be determined by law.

Article 60

Whether and in what manner those entitled to vote may deliver their ballot papers

without personal attendance at the polls shall be determined by law.

Article 61

No one may be elected as a Member of the Storting unless he or she is entitled to vote.

Article 62

Officials who are employed in government ministries, except however state secretaries

and political advisers, may not be elected as representatives. The same applies to Members of

the Supreme Court and officials employed in the diplomatic or consular services.

Members of the Council of State may not attend meetings of the Storting as

representatives while holding a seat in the Council of State. Nor may state secretaries attend

as representatives while holding their offices, and political advisers in government ministries

may not attend meetings of the Storting as long as they hold their positions.

Article 63

It is the duty of anyone who is elected as a Member of the Storting to accept such

election, unless they:

a) are elected outside the constituency in which he is entitled to vote,

b) have as a Member attended all the sessions of the Storting following the previous

election,

d) are a member of a political party and are elected on a list of candidates which has not

been issued by that party.

Rules for the time within which and the manner in which anyone who has the right to

refuse election shall assert this right shall be prescribed by law.

It shall similarly be prescribed by law by what date and in which manner anyone who is

elected as representative for two or more constituencies shall state which election he will

accept.

Article 64

The Members elected shall be furnished with credentials, the validity of which shall be

adjudged by the Storting.

Article 65

Every Member and Substitute Member called to the Storting shall be entitled to receive

from the Treasury such reimbursement as is prescribed by law for travelling expenses to and

from the Storting, and from the Storting to his home and back again during vacations lasting

at least fourteen days.

He shall further be entitled to remuneration, likewise prescribed by law, for attending the

Storting.

Article 66

Members on their way to and from the Storting, as well as during their attendance there,

shall be exempt from personal arrest, unless they are apprehended in public crimes. Nor may

they be called to account outside the meetings of the Storting for opinions expressed there.

Everyone shall be bound to conform to the rules of procedure therein adopted.

Article 67

The Members elected in the aforesaid manner shall constitute the Storting of the

Kingdom of Norway.

Article 68

The Storting shall as a rule assemble on the first weekday in October every year in the

capital of the realm, unless the King, by reason of extraordinary circumstances, such as

hostile invasion or infectious disease, designates another town in the realm for the purpose.

Such a decision must be publicly announced in good time.

Article 69

When the Storting is not assembled, it may be summoned by the King if he finds it

necessary.

Article 70

(Repealed by Resolution of 29 May 1990)

Article 71

The Members of the Storting function as such for four successive years.

Article 72

(Repealed by Resolution of 29 May 1990.)

Article 73

The Storting appoints a President, five Vice Presidents and two Secretaries. The Storting

may not hold a sitting unless at least half of its Members are present. However, Bills

concerning amendments to the Constitution may not be dealt with unless at least two thirds

of the Members of the Storting are present.

Article 74

As soon as the Storting is constituted, the King, or whoever he appoints for the purpose,

shall open its proceedings with a speech, in which he shall inform it of the state of the realm

and of the issues to which he particularly desires to call the attention of the Storting. No

deliberations may take place in the presence of the King.

When the proceedings of the Storting have been opened, the Prime Minister and the

Members of the Council of State have the right to attend the Storting and, like its Members,

although without voting, to take part in any proceedings conducted in open session, while in

matters discussed in closed session only insofar as permitted by the Storting.

Article 75

It devolves upon the Storting:

a) to enact and repeal laws; to impose taxes, duties, customs and other public charges,

which shall not, however, remain operative beyond 31 December of the succeeding

year, unless they are expressly renewed by a new Storting;

b) to raise loans in the name of the realm; � c) to supervise the monetary system of the realm; � d) to appropriate the moneys necessary to meet government expenditure; � e) to decide how much shall be paid annually to the King for the Royal Household, and to �

determine the Royal Family's appanage, which may not, however, consist of real

property;

f) to have submitted to it the records of the Council of State, and all public reports and

documents;

g) to have communicated to it the treaties which the King, on behalf of the State, has

concluded with foreign powers;

h) to have the right to require anyone, the King and the Royal Family excepted, to appear

before it on matters of State; the exception does not, however, apply to the Royal

Princes and Princesses if they hold any public office;

i) to review the provisional lists of salaries and pensions and to make therein such � alterations as it deems necessary; �

k) to appoint five auditors, who shall annually examine the State Accounts and publish

extracts of the same in print, for which purpose the Accounts shall be submitted to the

auditors within six months of the end of the year for which the appropriations of the

Storting have been made, and to adopt provisions concerning the procedure for

authorising the accounts of government accounting officials;

l) to appoint a person, not a Member of the Storting, in a manner prescribed by law, to

supervise the public administration and all who work in its service, to assure that no

injustice is done against the individual citizen;

m) to naturalise aliens.

Article 76

Every Bill shall first be proposed in the Storting, either by one of its own Members, or by

the Government through a Member of the Council of State.

Once the Bill is passed there, a new deliberation is to take place in the Storting, which

either approves or rejects it. In the latter case the Bill, with the comments appended by the

Storting, shall again be taken into consideration by the Storting, which either shelves the Bill

or approves it with the said comments.

Between each such deliberation there shall be an interval of at least three days.

Article 77

When a Bill has been approved by the Storting in two consecutive sittings, it is sent to the

King with a request that it may receive the Royal Assent.

Article 78

If the King assents to the Bill, he appends his signature, whereby it becomes law.

If he does not assent to it, he returns it to the Storting with a statement that he does not

for the time being find it expedient to give his assent. In that case the Bill must not again be

submitted to the King by the Storting then assembled.

Article 79

If a Bill has been passed unaltered by two sessions of the Storting, constituted after two

separate successive elections and separated from each other by at least two intervening

sessions of the Storting, without a divergent Bill having been passed by any Storting in the

period between the first and last adoption, and it is then submitted to the King with a petition

that His Majesty shall not refuse his assent to a Bill which, after the most mature

deliberation, the Storting considers to be beneficial, it shall become law even if the Royal

Assent is not accorded before the Storting goes into recess.

Article 80

The Storting shall remain in session as long as it deems it necessary and shall terminate

its proceedings when it has concluded its business.

In accordance with the rules of procedure adopted by the Storting, the proceedings may

be resumed, but they shall terminate not later than the last weekday in the month of

September.

Within this time the King shall communicate his decision with regard to the Bills that

have not already been decided, by either confirming or rejecting them. All those which he

does not expressly accept are deemed to have been rejected by him.

Article 81

All Acts (with the exception of those mentioned in Article 79) are drawn up in the name

of the King, under the Seal of the Realm of Norway, and in the following terms: «We, X,

make it publicly known: that the decision of the Storting of the date stated has been laid

before Us: (here follows the decision). In consequence whereof We have assented to and

confirmed, as We hereby do assent to and confirm the same as Law under Our Hand and the

Seal of the Realm.»

Article 82

The Government is to provide the Storting with all information that is necessary for the

proceedings on the matters it submits. No Member of the Council of State may submit

incorrect or misleading information to the Storting or its bodies.

Article 83

The Storting may obtain the opinion of the Supreme Court on points of law.

Article 84

The Storting shall meet in open session, and its proceedings shall be published in print,

except in those cases where a majority decides to the contrary.

Article 85

Any person who obeys an order the purpose of which is to disturb the liberty and security

of the Storting is thereby guilty of treason against the country.

D. The Judicial Power

Article 86

The Court of Impeachment pronounces judgment in the first and last instance in such

proceedings as are brought by the Storting against Members of the Council of State or of the

Supreme Court or of the Storting for criminal or other unlawful conduct in cases where they

have breached their constitutional obligations.

The specific rules concerning indictment by the Storting in accordance with this Article

shall be determined by law. However, the limitation period for the institution of indictment

proceedings before the Court of Impeachment may not be set at less than 15 years.

The judges of the Court of Impeachment comprise six Members elected by the Storting

and the five longest-serving, permanently appointed Members of the Supreme Court,

including the President of the Supreme Court. The Storting elects the Members and their

deputies for a period of six years. A Member of the Council of State or of the Storting may

not be elected as a Member of the Court of Impeachment. In the Court of Impeachment the

President of the Supreme Court shall preside.

Any person sitting in the Court of Impeachment who has been elected by the Storting

shall not lose his seat in the Court if the period for which he is elected expires before the

Court of Impeachment has concluded the proceedings in the case. Nor shall a Justice of the

Supreme Court who is a Member of the Court of Impeachment lose his seat in the Court,

even if he resigns as a Member of the Supreme Court.

Article 87

Specific provisions as to the composition of the Court of Impeachment and its procedures

shall be laid down by law.

Article 88

The Supreme Court pronounces judgment in the final instance. Nevertheless, limitations

on the right to bring a case before the Supreme Court may be prescribed by law.

The Supreme Court shall consist of a President and at least four other Members.

Article 89

In cases brought before the Courts, the Courts have the power and the duty to review

whether Laws and other decisions made by the authorities of the State are contrary to the

Constitution.

Article 90

The judgments of the Supreme Court may in no case be appealed.

Article 91

No one may be appointed a Member of the Supreme Court before reaching 30 years of

age.

E. Human Rights

Article 92

The authorities of the State shall respect and ensure human rights as they are expressed in

this Constitution and in the treaties concerning human rights that are binding for Norway.

Article 93

Every human being has the right to life. No one may be sentenced to death.

No one may be subjected to torture or other inhuman or degrading treatment or

punishment.

No one shall be held in slavery or required to perform forced labour.

The authorities of the State shall protect the right to life and oppose torture, slavery,

forced labour and other forms of inhuman or degrading treatment.

Article 94

No one may be taken into custody or otherwise be deprived of their liberty except in the

cases determined by law and in the manner prescribed by law. Deprivation of liberty must be

necessary and must not constitute a disproportionate infringement.

Persons arrested shall as soon as possible be brought before a court. Others who have

been deprived of their liberty have the right to bring their deprivation of liberty before a court

without unjustified delay.

Those responsible for the unwarranted arrest or illegal detention of a person shall be

answerable to the person concerned.

Article 95

Everyone has the right to have their case tried by an independent and impartial court

within reasonable time. Legal proceedings shall be fair and public. The court may however

conduct proceedings in camera if considerations of the privacy of the parties concerned or if

weighty and significant public interests necessitate this.

The authorities of the state shall ensure the independence and impartiality of the courts

and the members of the judiciary.

Article 96

No one may be sentenced except according to law, or be punished except after a court

judgment.

Everyone has the right to be presumed innocent until proved guilty according to law.

No one may be sentenced to surrender property or accumulated wealth unless the assets

have been used to commit or are profits from a criminal act.

Article 97

No law must be given retroactive effect.

Article 98

All people are equal under the law.

No human being must be subject to unfair or disproportionate differential treatment.

Article 99

(Repealed by Resolution of 13 May 2014.)

Article 100

There shall be freedom of expression.

No one may be held liable in law for having imparted or received information, ideas or

messages unless this can be justified in relation to the grounds for freedom of expression,

which are the seeking of truth, the promotion of democracy and the individual's freedom to

form opinions. Such legal liability shall be prescribed by law.

Everyone shall be free to speak their mind frankly on the administration of the State and

on any other subject whatsoever. Clearly defined limitations to this right may only be

imposed when particularly weighty considerations so justify in relation to the grounds for

freedom of expression.

Prior censorship and other preventive measures may not be applied unless so required in

order to protect children and young persons from the harmful influence of moving pictures.

Censorship of letters may only be imposed in institutions.

Everyone has a right of access to documents of the State and municipalities and a right to

follow the proceedings of the courts and democratically elected bodies. Limitations to this

right may be prescribed by law to protect the privacy of the individual or for other weighty

reasons.

The authorities of the state shall create conditions that facilitate open and enlightened

public discourse.

Article 101

Everyone has the right to form, join and leave associations, including trade unions and

political parties.

All people may meet in peaceful assemblies and demonstrations.

The Government is not entitled to employ military force against citizens of the state,

except in accordance with the law, unless an assembly disturbs the public peace and does not

immediately disperse after the articles of the statute book relating to riots have been read out

clearly three times by the civil authority.

Article 102

Everyone has the right to the respect of their privacy and family life, their home and their

communication. Search of private homes shall not be made except in criminal cases.

The authorities of the state shall ensure the protection of personal integrity.

Article 103

(Repealed by Resolution of 13 May 2014.)

Article 104

Children have the right to respect for their human dignity. They have the right to be heard

in questions that concern them, and due weight shall be attached to their views in accordance

with their age and development.

For actions and decisions that affect children, the best interests of the child shall be a

fundamental consideration.

Children have the right to protection of their personal integrity. The authorities of the

state shall create conditions that facilitate the child's development, including ensuring that the

child is provided with the necessary economic, social and health security, preferably within

their own family.

Article 105

If the welfare of the state requires that any person shall surrender their movable or

immovable property for the public use, they shall receive full compensation from the

Treasury.

Article 106

Everyone who resides legally in the realm may move freely within the borders of the

realm and choose their place of residence there.

No one may be denied the right to leave the realm, unless so required out of consideration

for effective legal proceedings or the performance of military service. Norwegian citizens

may not be refused entry into the realm.

Article 107

(Amended by Resoultions of 6 May 2014 and 27 May 2014, content moved to article � 117.)

Article 108

The authorities of the state shall create conditions enabling the Sami people to preserve � and develop its language, culture and way of life. �

Article 109

Everyone has the right to education. Children have the right to receive basic education. � The education shall safeguard the individual's abilities and needs, and promote respect for � democracy, the rule of law and human rights. �

The authorities of the state shall ensure access to upper secondary education and equal � opportunities for higher education on the basis of qualifications. �

Article 110

The authorities of the state shall create conditions under which every person capable of � work is able to earn a living through their work or enterprise. Those who cannot themselves � provide for their own subsistence have the right to support from the state. �

Specific provisions concerning the right of employees to co-determination at their work � place shall be laid down by law. �

Article 111

(Amended by Resoultions of 6 May 2014 and 27 May 2014, content moved to article

120.)

Article 112

Every person has the right to an environment that is conducive to health and to a natural � environment whose productivity and diversity are maintained. Natural resources shall be � managed on the basis of comprehensive long-term considerations which will safeguard this � right for future generations as well. �

In order to safeguard their right in accordance with the foregoing paragraph, citizens are

entitled to information on the state of the natural environment and on the effects of any

encroachment on nature that is planned or carried out.

The authorities of the state shall take measures for the implementation of these principles.

Article 113

Infringement of the authorities against the individual must be founded on the law.

F. General Provisions

Article 114

To senior official posts in the State may be appointed only Norwegian citizens, men or

women, who speak the language of the country, and who:

a) either were born in the realm of parents who were then Norwegian subjects

b) or were born in a foreign country of Norwegian parents who were not at that time

subjects of another State

c) or hereafter have resided for ten years in the realm

d) or have been naturalised by the Storting.

Others may, however, be appointed as teachers at universities and institutions of higher

learning, as medical practitioners and as consuls in places abroad.

Article 115

In order to safeguard international peace and security or to promote the international rule

of law and cooperation, the Storting may, by a three-fourths majority, consent that an

international organisation to which Norway belongs or will belong shall have the right,

within specified fields, to exercise powers which in accordance with this Constitution are

normally vested in the authorities of the state, although not the power to alter this

Constitution. For the Storting to grant such consent, at least two thirds of its Members shall

be present, as required for proceedings for amending the Constitution.

The provisions of this Article do not apply in cases of membership in an international

organisation whose decisions only have application for Norway exclusively under

international law.

Article 116

The purchase money, as well as the revenues of the landed property constituting

ecclesiastical benefices, shall be applied solely to the benefit of the clergy and to the

promotion of education. The property of charitable foundations shall be applied solely to the

benefit of the foundations themselves.

Article 117

Allodial right and the right of primogeniture shall not be abolished. The specific

conditions under which these rights shall continue for the greatest benefit of the state and to

the best advantage of the rural population shall be determined by the first or second

subsequent Storting.

Article 118

No earldoms, baronies, entailed estates or fidei commissa may be created in the future.

Article 119

As a general rule every citizen of the State is equally bound to serve in the defence of the

country for a specific period, irrespective of birth or fortune.

The application of this principle, and the restrictions to which it shall be subject, shall be

determined by law.

Article 120

The form and colours of the flag of Norway shall be determined by law. �

Article 121

If experience shows that any part of this Constitution of the Kingdom of Norway ought to

be amended, the proposal to this effect shall be submitted to the first, second or third Storting

after a new parliamentary election and be publicly announced in print. But it shall be left to

the first, second or third Storting after the following parliamentary election to decide whether

or not the proposed amendment shall be adopted. Such an amendment must never, however,

contradict the principles embodied in this Constitution, but solely relate to modifications of

particular provisions which do not alter the spirit of the Constitution, and two thirds of the

Storting must agree with such an amendment.

An amendment to the Constitution adopted in the manner aforesaid shall be signed by the

President and the Secretary of the Storting, and shall be sent to the King for public

announcement in print as an applicable provision of the Constitution of the Kingdom of

Norway.

Gå til nynorskversjon➦ Engelsk versjon

Kongeriket Norges Grunnlov

Dato LOV-1814-05-17

Departement Justis- og beredskapsdepartementet

Sist endret FOR-2016-06-10-615 fra 24.05.2016

Publisert

Ikrafttredelse

Endrer

Kunngjort

Korttittel Grunnloven - Grl. - bokmål

gitt i riksforsamlingen på Eidsvoll den 17. mai 1814,

slik den lyder etter senere endringer,

senest stortingsvedtak av 24. mai 2016 Grunnlovens tittel endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

A. Om statsformen

0 Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai

2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

B. Om den utøvende makt, kongen og den kongelige familie

og om religionen

0 Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai

2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 1.

Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets

regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.

0 Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 2.

Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre

demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

0 Endret ved grunnlovsvedtak 21 juli 1851, 3 aug 1897, 1 nov 1956 kunngjort 23 nov 1956, 4 mai 1964

kunngjort 29 mai 1964, 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort

ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 3.

Den utøvende makt er hos kongen eller hos dronningen, hvis hun har ervervet kronen

etter bestemmelsene i § 6, § 7 eller § 48 i denne Grunnlov. Når den utøvende makt således er

hos dronningen, har hun alle de rettigheter og plikter som ifølge denne Grunnlov og landets

lover innehas av kongen.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 2 feb 2006

kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �

§ 4.

Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014

kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �

§ 5.

Kongens person er hellig; han kan ikke lastes eller anklages. Ansvarligheten påligger

hans råd.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 6.

Arvefølgen er lineal, således at bare i lovlig ekteskap født barn av konge eller dronning

eller av en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nærmere linje går foran den

fjernere og den eldre i linjen foran den yngre.

Blant arveberettigede regnes også den ufødte, som straks inntar sitt tilbørlige sted i

arvelinjen når han eller hun fødes til verden.

Dog tilkommer arverett ikke noen som ikke er født i rett nedstigende linje fra den sist

regjerende konge eller dronning eller fra dennes bror eller søster, eller selv er dennes bror

eller søster.

Når en til Norges krone arveberettiget prins eller prinsesse fødes, skal hans eller hennes

navn og fødselstid tilkjennegis førstholdende storting og antegnes i dets protokoll.

For dem som er født tidligere enn året 1971, gjelder dog denne Grunnlovs § 6 således

som den ble vedtatt den 18. november 1905. For dem som er født tidligere enn året 1990,

gjelder likevel at mann går foran kvinne.

0 � Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550,

2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 7.

Er ingen arveberettiget prins eller prinsesse til, kan kongen foreslå sin etterfølger for

Stortinget, som har rett til å bestemme valget hvis kongens forslag ikke bifalles.

0 � Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550,

6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 8.

Kongens myndighetsalder fastsettes ved lov.

Så snart kongen har oppnådd den lovbestemte alder, erklærer han seg offentlig å være

myndig.

0 � Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 9.

Så snart kongen, som myndig, tiltrer regjeringen, avlegger han følgende ed for Stortinget:

«Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets

konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!»

Er intet storting på den tid samlet, nedlegges eden skriftlig i statsrådet og gjentas

høytidelig av kongen på første storting.

0 Endret ved grunnlovsvedtak 19 aug 1908, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 10.

(Opphevet ved grunnlovsvedtak 14 mars 1908.)

§ 11.

Kongen skal bo innen riket, og han må ikke uten Stortingets samtykke oppholde seg

utenfor riket lenger enn seks måneder ad gangen, med mindre han for sin person vil ha tapt

retten til kronen.

Kongen må ikke motta noen annen krone eller regjering uten Stortingets samtykke,

hvortil fordres to tredjedeler av stemmene.

0 Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 19 aug 1908, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai

2014 nr. 613.

§ 12.

Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede norske borgere. Dette råd skal bestå av

en statsminister og i det minste syv andre medlemmer.

Kongen fordeler forretningene blant statsrådets medlemmer således som han finner det

tjenlig. Til å ta sete i statsrådet kan kongen ved overordentlige leiligheter foruten statsrådets

sedvanlige medlemmer tilkalle andre norske borgere, men ingen medlemmer av Stortinget.

Ektefeller, foreldre og barn eller to søsken må ikke på samme tid ha sete i statsrådet.

0 Endret ved grunnlovsvedtak 5 juni 1873, 30 juni 1891, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 8 apr

1916 kunngjort 28 apr 1916, 5 mai 1919 kunngjort 24 mai 1919, 15 apr 1975 kunngjort 2 mai 1975, 2

feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522,

6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 13.

Under kongens reiser innen riket kan han overdra styret av riket til statsrådet. Dette skal

føre regjeringen i kongens navn og på hans vegne. Det skal ubrytelig etterleve så vel

bestemmelsene i denne Grunnlov som de særskilte dermed overensstemmende forskrifter,

som kongen meddeler i instruksjon.

Forretningene avgjøres ved stemmegivning, hvorved i tilfelle av stemmelikhet

statsministeren eller i dennes fravær det første av de tilstedeværende medlemmer av

statsrådet har to stemmer.

Om de saker som statsrådet således avgjør, har det å gi innberetning til kongen.

0 Endret ved grunnlovsvedtak 5 juni 1873, 30 juni 1891, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 18 aug

1911, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 14.

Kongen kan beskikke statssekretærer til å bistå statsrådets medlemmer under utførelsen

av deres forretninger utenfor statsrådet. Den enkelte statssekretær handler på vegne av det

medlem av statsrådet som han eller hun er knyttet til, i den utstrekning vedkommende

bestemmer.

0 Opphevet ved grunnlovsvedtak 30 juni 1891, tilføyd ved grunnlovsvedtak 1 juni 1976 kunngjort 18

juni 1976, endret ved grunnlovsvedtak 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014

kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 15.

Enhver som er medlem av statsrådet, har plikt til å innlevere sin avskjedssøknad etter at

Stortinget har fattet beslutning om mistillit til vedkommende statsråd alene eller til det

samlede statsråd.

Kongen er forpliktet til å innvilge en slik avskjedssøknad.

Når Stortinget har fattet beslutning om mistillit, kan bare de forretninger utføres som er

nødvendige for en forsvarlig embetsførsel.

0 Opphevet ved vedtak 18 nov 1905, tilføyd ved grunnlovsvedtak 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30

mars 2007 nr. 364, endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 16.

Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk

kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser

om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik

linje.

0 Endret ved grunnlovsvedtak 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014

kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 17.

Kongen kan gi og oppheve anordninger som angår handel, toll, næringsveier og offentlig

forvaltning og regulering; dog må de ikke stride mot konstitusjonen og de lover som

Stortinget har gitt i samsvar med de etterfølgende §§ 76, 77, 78 og 79. De gjelder provisorisk

til neste Storting.

0 Endret ved grunnlovsvedtak 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009), 6

mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 18.

Kongen lar i alminnelighet innkreve de skatter og avgifter som Stortinget pålegger.

0 Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 19.

Kongen våker over at statens eiendommer og regalier anvendes og bestyres på den av

Stortinget bestemte og for samfunnet nyttigste måte.

0 Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 20.

Kongen har rett til i statsrådet å benåde forbrytere etter at dom er falt. Forbryteren kan

velge å motta kongens nåde eller underkaste seg den idømte straff.

I de saker som Stortinget anlegger for Riksretten, kan ingen annen benådning finne sted

enn fritak for idømt dødsstraff, med mindre Stortinget har gitt samtykke til noe annet.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 29 nov 1862, 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 364, 6 mai

2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 21.

Kongen velger og beskikker, etter å ha hørt sitt statsråd, alle sivile og militære

embetsmenn. Disse skal før beskikkelse finner sted, sverge eller, hvis de ved lov er fritatt for

edsavleggelse, høytidelig tilsi konstitusjonen og kongen lydighet og troskap; dog kan de

embetsmenn som ikke er norske borgere, ved lov fritas for denne plikt. De kongelige prinser

må ikke bekle sivile embeter.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 28 juni 1889, 30 juni 1891, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 26

mars 1980 kunngjort 2 mai 1980, 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014

kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 22.

Statsministeren og statsrådets øvrige medlemmer samt statssekretærene kan uten

foregående dom avskjediges av kongen etter at han har hørt statsrådets betenkning derom.

Det samme gjelder for de embetsmenn som er ansatt ved statsrådets kontorer eller ved

diplomatiet eller konsulatvesenet, sivile overøvrighetspersoner, sjefer for regimenter og

andre militære korps, kommandanter på festninger og høystbefalende på krigsskip. Hvorvidt

pensjon bør tilstås de således avskjedigede embetsmenn, avgjøres av det neste storting. I

mellomtiden nyter de to tredjedeler av sin tidligere gasje.

Andre embetsmenn kan bare suspenderes av kongen og skal da straks tiltales for

domstolene. Men de må ikke avsettes uten etter dom og heller ikke forflyttes mot sin vilje.

Alle embetsmenn kan uten foregående dom avskjediges når de har nådd en aldersgrense

fastsatt ved lov. Det kan bestemmes ved lov at visse embetsmenn, som ikke er dommere, kan

utnevnes på åremål.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 5 juni 1873, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 18 aug 1911, 1 juni

1976 kunngjort 18 juni 1976, 7 apr 1992 kunngjort ved res. 8 mai 1992 nr. 317, 21 mai 2012

kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 23.

Kongen kan tildele ordener til hvem han ønsker, til belønning for utmerkede fortjenester,

og dette må offentlig kunngjøres. Men kongen kan ikke meddele annen rang eller tittel enn

den som følger med ethvert embete. Ordenen fritar ingen for statsborgernes felles plikter og

byrder, ei heller medfører den fortrinnsrett til statens embeter. De embetsmenn som

avskjediges i nåde, beholder den tittel og rang de hadde i embetet. Dette gjelder likevel ikke

statsrådets medlemmer eller statssekretærene.

Ingen personlige eller blandede arvelige privilegier må tilstås noen for ettertiden.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 11 mai 1920 kunngjort 21 mai 1920, 1 juni 1976 kunngjort 18 juni 1976,

6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 24.

Kongen velger og avskjediger etter eget omdømme sin hoffstat og sine hoffbetjenter.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 25.

Kongen har høyeste befaling over rikets land- og sjømakt. Den må ikke forøkes eller

forminskes uten Stortingets samtykke. Den må ikke overlates i fremmede makters tjeneste,

og ingen fremmede makters krigsfolk, unntatt hjelpetropper imot fiendtlig overfall, må gis

adgang til riket uten Stortingets samtykke.

Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan henregnes til linjetroppene, må aldri uten

Stortingets samtykke brukes utenfor rikets grenser.

0 � Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 14 mars 1908, 29 okt 1917 kunngjort 9 nov 1917, 6

mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �

§ 26.

Kongen har rett til å innkalle tropper, begynne krig til forsvar av landet og slutte fred,

inngå og oppheve forbund, sende og motta sendemenn.

Traktater om saker som er av særlig stor viktighet, og i alle tilfeller traktater hvis

iverksettelse etter Grunnloven nødvendiggjør en ny lov eller stortingsbeslutning, blir først

bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke dertil.

0 � Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 29 okt 1917 kunngjort 9 nov 1917, 26 mars 1931

kunngjort 10 apr 1931, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved

res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 27.

Alle statsrådets medlemmer skal, når de ikke har lovlig forfall, være nærværende i

statsrådet. Ingen beslutning må tas der når ikke over halvdelen av antall medlemmer er til

stede.

0 � Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 15 mai 1919 kunngjort 24 mai 1919, 21 mai 2012

kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �

§ 28.

Innstillinger om embetsutnevnelser og andre saker av viktighet skal foredras i statsrådet

av det medlem til hvis fag de hører, og sakene skal ekspederes av ham eller henne i

overensstemmelse med den beslutning som er tatt i statsrådet. Dog kan egentlige militære

kommandosaker, i den utstrekning som kongen bestemmer, unntas fra behandling i statsråd.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 24 mars 1911, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 29.

Forbyr lovlig forfall en statsråd å møte og foredra de saker som hører til hans eller hennes

fag, skal disse foredras av en annen statsråd som kongen konstituerer.

Hindres så mange ved lovlig forfall fra å møte at ikke mer enn halvdelen av det bestemte

antall medlemmer er til stede, skal andre menn eller kvinner i nødvendig antall konstitueres

til å ta sete i statsrådet.

0 � Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 1 mars 1922 kunngjort 10 mars 1922, 6 mai 2014

kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �

§ 30.

I statsrådet føres protokoll over alle de saker som der forhandles. De diplomatiske saker

som i statsrådet besluttes hemmeligholdt, innføres i en egen protokoll. Det samme gjelder de

militære kommandosaker som i statsrådet besluttes hemmeligholdt.

Enhver som har sete i statsrådet, er pliktig til med frimodighet å si sin mening, som

kongen er forpliktet til å høre. Men det er denne forbeholdt å fatte beslutning etter sitt eget

omdømme.

Finner noe medlem av statsrådet at kongens beslutning strider mot statsformen eller

rikets lover, er det en plikt å gjøre kraftige motforestillinger samt å tilføye sin mening i

protokollen. Den som ikke slik har tilkjennegitt sin protest, anses å ha vært enig med kongen

og er ansvarlig for dette, således som siden bestemmes, og kan av Stortinget settes under

tiltale for Riksretten.

0 Endret ved grunnlovsvedtak 24 mars 1911, 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 364, 27

mai 2010 kunngjort ved res. 18 juni 2010 nr. 823, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 31.

Alle de beslutninger som kongen utferdiger, skal kontrasigneres for å være gyldige. I

militære kommandosaker kontrasigneres beslutningene av den som har foredratt sakene, men

ellers av statsministeren eller, hvis han eller hun ikke har vært til stede, av det første av

statsrådets tilstedeværende medlemmer.

0 Endret ved grunnlovsvedtak 5 juni 1873, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 15 aug 1911, 6 mai

2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 32.

De beslutninger som fattes av regjeringen under kongens fravær, utferdiges i kongens

navn og undertegnes av statsrådet.

0 Endret ved grunnlovsvedtak 5 juni 1873, 30 juni 1891, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai

2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 33.

Norges Bank er landets sentralbank.

0 Opphevet ved grunnlovsvedtak 24 okt 1908, tilføyd ved grunnlovsvedtak 24 mai 2016 kunngjort ved

res. 10 juni 2016 nr. 615.

§ 34.

Kongen gir bestemmelser om titler for dem som er arveberettiget til kronen.

0 Endret ved grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014

kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 35.

Så snart tronarvingen har fylt 18 år, er han eller hun berettiget til å ta sete i statsrådet, dog

uten stemme eller ansvar.

0 Endret ved grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014

kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 36.

En til Norges krone arveberettiget prins eller prinsesse må ikke gifte seg uten kongens

tillatelse. Heller ikke må han eller hun motta noen annen krone eller regjering uten kongens

og Stortingets samtykke. Til Stortingets samtykke fordres to tredjedeler av stemmene.

Handler han eller hun i strid med dette, taper vedkommende så vel som etterkommerne

retten til Norges trone.

0 Endret ved grunnlovsvedtak 19 aug 1908, 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai

2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 37.

De kongelige prinser og prinsesser skal for sine personer ikke stå til ansvar for andre enn

kongen eller hvem han forordner til dommer over dem.

0 Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 38.

(Opphevet ved vedtak 18 nov 1905.)

§ 39.

Dør kongen og tronfølgeren ennå er umyndig, skal statsrådet straks innkalle Stortinget.

0 Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 40.

Inntil Stortinget er samlet og har anordnet regjeringen under kongens mindreårighet,

forestår statsrådet rikets bestyrelse i overensstemmelse med Grunnloven.

0 Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 41.

Er kongen fraværende fra riket uten å være i felt, eller er han så syk at han ikke kan

ivareta regjeringen, skal den som er nærmest arveberettiget til tronen, forestå regjeringen

som kongemaktens midlertidige utøver, så fremt han eller hun har oppnådd den for kongen

fastsatte myndighetsalder. I motsatt fall forestår statsrådet bestyrelsen av riket.

0 Endret ved grunnlovsvedtak 10 jan 1863, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 29 mai 1990

kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014

kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 42.

(Opphevet ved vedtak 18 nov 1905.)

§ 43.

Valget av formyndere som skal bestyre regjeringen for den umyndige konge, skal foretas

av Stortinget.

0 Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 44.

Den prins eller prinsesse som i de tilfeller som er anført i § 41, forestår regjeringen, skal

skriftlig avlegge følgende ed for Stortinget: «Jeg lover og sverger å ville forestå regjeringen i

overensstemmelse med konstitusjonen og lovene, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og

allvitende!»

Holdes ikke storting på den tid, nedlegges eden i statsrådet og tilstilles siden neste � storting. �

Den prins eller prinsesse som en gang har avlagt eden, gjentar den ikke senere.

0 � Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 19 aug 1908, 8 apr 1910, 29 mai 1990 kunngjort ved

res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 45.

Så snart formyndernes statsstyrelse opphører, skal de overfor kongen og Stortinget � avlegge regnskap for den. �

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 46.

Unnlater vedkommende i overensstemmelse med § 39 straks å sammenkalle Stortinget, � da påligger det Høyesterett som en ubetinget plikt så snart fire uker er forløpt, å foranstalte � denne sammenkalling. �

0 � Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 47.

Bestyrelsen av den umyndige konges oppdragelse bør, hvis begge foreldrene er døde og

ingen av dem har etterlatt noen skriftlig bestemmelse derom, fastsettes av Stortinget.

0 � Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 11 juni 1951 kunngjort 22 juni 1951, 29 mai 1990

kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 48.

Er kongestammen utdødd og ingen tronfølger utkåret, da skal en ny konge eller dronning

velges av Stortinget. I mellomtiden forholdes med den utøvende makt etter § 40.

0 � Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550,

6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

C. Om borgerrett og den lovgivende makt

0 � Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 49.

Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Stortingets representanter velges � gjennom frie og hemmelige valg. �

Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer. � Nærmere bestemmelser om det lokale folkevalgte nivå fastsettes ved lov. �

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009), 6

mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628,

31 mars 2016 kunngjort ved res. 22 apr 2016 nr. 404.

§ 50.

Stemmeberettigede ved stortingsvalg er de norske borgere, menn eller kvinner, som

senest i det år valgtinget holdes, har fylt 18 år.

I hvilken utstrekning dog norske borgere som på valgdagen er bosatt utenfor riket, men

oppfyller foranstående betingelser, er stemmeberettigede, fastsettes ved lov.

Regler om stemmerett for ellers stemmeberettigede personer som på valgdagen åpenbart

lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet, kan fastsettes ved lov.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak ved lov 2 juni 1821, grunnlovsvedtak 4 juli 1884, 30 apr 1898, 1 juli

1907, 11 juni 1913 kunngjort 7 juli 1913, 23 okt 1920 kunngjort 6 nov 1920, 11 mai 1928 kunngjort

29 mai 1928, 5 juni 1946 kunngjort 13 juni 1946, 24 nov 1967 kunngjort 15 des 1967, 30 mai 1972

kunngjort 16 juni 1972, 23 nov 1978 kunngjort 22 des 1978, 17 jan 1980 kunngjort 15 feb 1980, 26

mai 2003 kunngjort ved res. 27 juni 2003 nr. 765, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270,

6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 51.

Regler om manntallsføringen og om innføringen av de stemmeberettigede i manntallet

fastsettes ved lov.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 28 juni 1889, 16 des 1899, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr.

613.

§ 52.

(Opphevet ved grunnlovsvedtak 26 okt 1954 kunngjort 12 nov 1954.)

§ 53.

Stemmerett tapes

a) ved domfellelse for straffbare handlinger, i overensstemmelse med hva som bestemmes

i lov om dette

b) ved å gå i fremmed makts tjeneste uten regjeringens samtykke.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 juni 1877, 16 mars 1887, 22 mai 1902, 26 okt 1954 kunngjort 12 nov

1954, 23 apr 1959 kunngjort 15 mai 1959, 17 jan 1980 kunngjort 15 feb 1980, 23 mai 2003 kunngjort

ved res. 27 juni 2003 nr. 766, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 54.

Valgtingene holdes hvert fjerde år. De skal være tilendebrakt innen september måneds

utgang.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 13 aug 1857, 24 apr 1869, 11 juni 1898, 25 mai 1905, 8 juni 1907, 5 apr

1938 kunngjort 22 apr 1938, 10 feb 1959 kunngjort 27 feb 1959, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai

2014 nr. 613.

§ 55.

Valgtingene bestyres på den måte som fastsettes ved lov. Stridigheter om stemmerett

avgjøres av valgstyret, hvis kjennelse kan innankes for Stortinget.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 16 des 1899, 25 mai 1905, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr.

613.

§ 56.

(Opphevet ved grunnlovsvedtak 23 mars 1972 kunngjort 21 apr 1972.)

§ 57.

Det antall stortingsrepresentanter som blir å velge, fastsettes til 169.

Riket inndeles i 19 valgdistrikter.

150 av stortingsrepresentantene blir å velge som distriktsrepresentanter og de øvrige 19

som utjevningsrepresentanter.

Ethvert valgdistrikt skal ha 1 utjevningsmandat.

Det antall stortingsrepresentanter som blir å velge fra hvert valgdistrikt, bestemmes på

grunnlag av en beregning av forholdet mellom hvert distrikts antall innbyggere samt areal, og

hele rikets antall innbyggere samt dets areal, når hver innbygger gir 1 poeng og hver

kvadratkilometer gir 1,8 poeng. Beregningen blir å foreta hvert åttende år.

Nærmere bestemmelser om rikets inndeling i valgdistrikter og stortingsmandatenes

fordeling på valgdistrikter fastsettes ved lov.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 26 nov 1859, 26 mai 1866, 6 juni 1878, 22 nov 1902, 25 mai 1905, 13

mars 1907, 26 juni 1917 kunngjort 6 juli 1917, 26 nov 1919 kunngjort 5 des 1919, 9 nov 1923

kunngjort 23 nov 1923, 26 nov 1952 kunngjort 12 des 1952, 30 mai 1972 kunngjort 16 juni 1972, 30

mai 1984 kunngjort ved res. 27 juli 1984 nr. 1479, 10 mai 1988 kunngjort ved res. 10 juni 1988 nr. �

455, 26 mai 2003 kunngjort ved res. 27 juni 2003 nr. 767, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014

nr. 613. �

§ 58.

Valgtingene avholdes særskilt for hver kommune. På valgtingene stemmes det direkte på

stortingsrepresentanter med vararepresentanter for hele valgdistriktet.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 26 nov 1859, 26 mai 1866, 6 juni 1878, 1 juli 1884, 22 nov 1902, 25 mai

1905, 26 juni 1917 kunngjort 6 juli 1917, 26 nov 1919 kunngjort 5 des 1919, 9 nov 1923 kunngjort 23

nov 1923, 26 nov 1952 kunngjort 12 des 1952, 30 mai 1972 kunngjort 16 juni 1972, 30 mai 1984

kunngjort ved res. 27 juli 1984 nr. 1479, 10 mai 1988 kunngjort ved res. 10 juni 1988 nr. 455, 26 mai

2003 kunngjort ved res. 27 juni 2003 nr. 768, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 59.

Valget av distriktsrepresentanter foregår som forholdstallsvalg, og mandatene fordeles

mellom partiene etter nedenstående regler.

De sammenlagte stemmetall for hvert parti innenfor de enkelte valgdistrikter blir å dele

med 1,4; 3; 5; 7 og således videre inntil stemmetallet er delt så mange ganger som det antall

mandater vedkommende parti kan forventes å få. Det parti som etter det foranstående får den

største kvotient, tildeles det første mandat, mens det neste mandat tilfaller det parti som har

den nest største kvotient, og således videre inntil alle mandater er fordelt.

Listeforbund er ikke tillatt.

Utjevningsmandatene fordeles mellom de i utjevningen deltagende partier på grunnlag av

forholdet mellom de sammenlagte stemmetall for de enkelte partier i hele riket i det øyemed

å oppnå størst mulig forholdsmessighet partiene imellom. Ved en tilsvarende anvendelse for

hele riket og for de i utjevningen deltagende partier av reglene om fordeling av

distriktsmandatene angis hvor mange stortingsmandater hvert parti i alt skal ha. Partiene får

seg deretter tildelt så mange utjevningsmandater at de til sammen med de allerede tildelte

distriktsmandater utgjør et så stort antall stortingsmandater som vedkommende parti etter den

foranstående angivelse skal ha. Har et parti allerede ved fordelingen av distriktsmandatene

fått et større antall mandater enn hva det etter foranstående angivelse skal ha, skal det foretas

ny fordeling av utjevningsmandatene utelukkende mellom de andre partier, således at det

bortses fra det stemmetall og de distriktsmandater som det førstnevnte parti har oppnådd.

Intet parti kan tildeles noe utjevningsmandat med mindre det har fått minst 4 prosent av

det samlede stemmetall for hele riket.

Nærmere bestemmelser om fordelingen av partienes utjevningsmandater på

valgdistriktene fastsettes ved lov.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak ved lov 8 feb 1816, grunnlovsvedtak 9 mai 1842, 25 mai 1905, 12 apr

1907, 3 juli 1913 kunngjort 13 juli 1917, 26 nov 1919 kunngjort 5 des 1919, 9 nov 1923 kunngjort 23

nov 1923, 30 mai 1972 kunngjort 16 juni 1972, 10 mai 1988 kunngjort ved res. 10 juni 1988 nr. 455,

26 mai 2003 kunngjort ved res. 27 juni 2003 nr. 769, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr.

613.

§ 60.

Hvorvidt og under hvilke former de stemmeberettigede kan avgi sine stemmesedler uten

personlig fremmøte på valgtingene, bestemmes ved lov.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 20 juni 1896, 25 mai 1905, 8 mars 1929 kunngjort 23 mars 1929, 2 feb �

2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �

§ 61.

Ingen kan velges til representant uten å være stemmeberettiget.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 25 mai 1905, 1 juli 1913 kunngjort 7 juli 1913, 27 jan 1948 kunngjort 6

feb 1948, 26 nov 1952 kunngjort 12 des 1952, 24 nov 1967 kunngjort 15 des 1967, 26 mai 2003

kunngjort ved res. 27 juni 2003 nr. 770, 27 mai 2010 kunngjort ved res. 18 juni 2010 nr. 824, 6 mai �

2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �

§ 62.

De tjenestemenn som er ansatt ved statsrådets kontorer, statssekretærene og de politiske

rådgivere dog unntatt, kan ikke velges til representanter. Det samme gjelder Høyesteretts

medlemmer og de tjenestemenn som er ansatt ved diplomatiet eller konsulatvesenet.

Statsrådets medlemmer kan ikke møte som representanter på Stortinget så lenge de har

sete i statsrådet. Heller ikke kan statssekretærene møte som representanter så lenge de bekler

sine embeter, og de politiske rådgivere ved statsrådets kontorer kan ikke møte på Stortinget

så lenge de innehar sine stillinger.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 1 juli 1913 kunngjort 7 juli 1913, 11 mai 1928 kunngjort 29 mai 1928, 1

juni 1976 kunngjort 18 juni 1976, 26 mai 2003 kunngjort ved res. 27 juni 2003 nr. 771, 6 mai 2014

kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �

§ 63.

Enhver som velges til representant, er pliktig til å motta valget, med mindre han eller hun

a) er valgt utenfor det valgdistrikt der vedkommende er stemmeberettiget

b) har møtt som representant på alle storting etter forrige valg

d) er medlem av et politisk parti og er valgt på en valgliste som utgår fra et annet parti.

Regler for innen hvilken tid og på hvilken måte den som har rett til å nekte valg, skal

gjøre denne rett gjeldende, fastsettes ved lov.

Det skal likeledes bestemmes ved lov innen hvilken tid og på hvilken måte en som velges

til representant for to eller flere valgdistrikter, skal avgi erklæring om hvilket valg han eller

hun vil motta.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 24 apr 1869, 1 juli 1884, 25 mai 1905, 26 nov 1919 kunngjort 5 des �

1919, 24 juni 1938 kunngjort 15 juli 1938, 26 nov 1952 kunngjort 12 des 1952, 30 mai 1984

kunngjort ved res. 27 juli 1984 nr. 1479, 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 7 apr �

1992 kunngjort ved res. 8 mai 1992 nr. 317, 26 mai 2003 kunngjort ved res. 27 juni 2003 nr. 772 �

(bokstav c opphevet), 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved

res. 9 mai 2014 nr. 613. �

§ 64.

De valgte representanter forsynes med fullmakter hvis lovlighet bedømmes av Stortinget.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 25 mai 1905, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 65.

Enhver representant og innkalt vararepresentant får av statskassen godtgjørelse bestemt

ved lov for reiseomkostninger til og fra Stortinget og fra Stortinget til sitt hjem og tilbake

igjen under ferier av minst 14 dagers varighet.

Dessuten tilkommer det ham eller henne godtgjørelse, bestemt ved lov, for

vedkommendes deltagelse i Stortinget.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 8 apr 1910, 26 nov 1919 kunngjort 5 des 1919, 15 okt 1923 kunngjort 26

okt 1923, 27 mai 1986 kunngjort ved res. 13 juni 1986 nr. 1279, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai

2014 nr. 613.

§ 66.

Representantene er på sin reise til og fra Stortinget samt under sitt opphold der befriet fra

personlig heftelse, med mindre de gripes i offentlige forbrytelser. Heller ikke kan de utenfor

Stortingets forsamlinger trekkes til ansvar for sine ytrede meninger der. Etter den der vedtatte

orden er enhver pliktig til å rette seg.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 67.

De på forannevnte måte valgte representanter utgjør kongeriket Norges Storting.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 68.

Stortinget trer sammen i alminnelighet den første hverdag i oktober måned hvert år i

rikets hovedstad, med mindre kongen på grunn av overordentlige omstendigheter, for

eksempel fiendtlig innfall eller smittsom syke, velger en annen by i riket. En slik

bestemmelse må da betimelig bekjentgjøres.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 13 aug 1857, 24 apr 1869, 11 juni 1898, 8 juni 1907, 10 feb 1959

kunngjort 27 feb 1959, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved

res. 9 mai 2014 nr. 613. �

§ 69.

Når Stortinget ikke er samlet, kan det sammenkalles av kongen dersom han finner det

nødvendig.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 24 apr 1869, 8 apr 1916 kunngjort 28 apr 1916, 29 mai 1990 kunngjort �

ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �

§ 70.

(Opphevet ved grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550.)

§ 71.

Stortingets medlemmer fungerer i fire sammenhengende år.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 24 apr 1869, 5 apr 1938 kunngjort 22 apr 1938, 29 mai 1990 kunngjort �

ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �

§ 72.

(Opphevet ved grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550.)

§ 73.

Stortinget utnevner en president, fem visepresidenter og to sekretærer. Storting kan ikke

holdes med mindre minst halvdelen av dets medlemmer er til stede. Grunnlovsforslag kan

behandles bare dersom minst to tredjedeler av Stortingets medlemmer er til stede.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 24 apr 1869, 13 apr 1926 kunngjort 30 apr 1926, 1 juni 1931 kunngjort 5

juni 1931, 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30

mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009), 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 74.

Så snart Stortinget har konstituert seg, åpner kongen eller den han beskikker, dets

forhandlinger med en tale der han underretter det om rikets tilstand og de forhold som han

især ønsker å lede Stortingets oppmerksomhet mot. Ingen deliberasjon må finne sted i

kongens nærvær.

Når Stortingets forhandlinger er åpnet, har statsministeren og statsrådene rett til å møte i

Stortinget og på linje med dets egne medlemmer, dog uten å avgi stemme, delta i

forhandlingene for så vidt disse holdes for åpne dører, men i de saker som forhandles for

lukkede dører, bare for så vidt Stortinget måtte tilstede det.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 24 apr 1869, 1 juli 1884, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 20 feb �

2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009), 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai �

2014 nr. 613. �

§ 75.

Det tilkommer Stortinget

a) å gi og oppheve lover; å pålegge skatter, avgifter, toll og andre offentlige byrder, som

dog ikke gjelder ut over 31. desember i det nærmest påfølgende år, med mindre de

uttrykkelig fornyes av et nytt storting;

b) å åpne lån på rikets kreditt; � c) å føre oppsyn med rikets pengevesen; � d) å bevilge de pengesummer som er nødvendige for å dekke statens utgifter; � e) å bestemme hvor mye som årlig skal utbetales kongen til hans hoffstat, og fastlegge den �

kongelige families apanasje, som imidlertid ikke må bestå i faste eiendommer;

f) å la seg forelegge statsrådets protokoller og alle offentlige innberetninger og papirer;

g) å la seg meddele de forbund og traktater som kongen på statens vegne har inngått med

fremmede makter;

h) å kunne fordre enhver til å møte for seg i statssaker, kongen og den kongelige familie

unntatt; dog gjelder denne unntagelse ikke for de kongelige prinser og prinsesser for så

vidt de måtte bekle embeter;

i) å revidere midlertidige gasje- og pensjonslister og gjøre de forandringer i dem som

Stortinget finner nødvendige;

k) å utnevne fem revisorer som årlig skal gjennomse statens regnskaper og bekjentgjøre

ekstrakter av dem ved trykken; regnskapene skal tilstilles disse revisorer innen seks

måneder etter utgangen av det år som Stortingets bevilgninger er gitt for; samt å treffe

bestemmelser angående ordningen av desisjonsmyndigheten overfor statens

regnskapsbetjenter;

l) å utnevne en person som ikke er medlem av Stortinget, til på en måte som er nærmere

bestemt i lov, å føre kontroll med den offentlige forvaltning og alle som virker i dens

tjeneste, for å søke å sikre at det ikke øves urett mot den enkelte borger;

m) å naturalisere fremmede.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 13 aug 1857, 24 apr 1869, 22 juni 1880, 30 juni 1891, 11 juni 1898,

vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 8 juni 1907, 24 mars 1911, 8 apr 1916 kunngjort 28 apr 1916, 7

des 1917 kunngjort 14 des 1917, 10 feb 1959 kunngjort 27 feb 1959, 9 feb 1967 kunngjort 23 feb

1967, 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 7 juni 1995 kunngjort ved res. 23 juni 1995

nr. 567, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014

nr. 613.

§ 76.

Enhver lov skal først foreslås på Stortinget enten av dets egne medlemmer eller av

regjeringen ved en statsråd.

Etter at forslaget der er antatt, skal ny deliberasjon finne sted i Stortinget, som enten

godkjenner eller forkaster det. I siste tilfelle skal forslaget, med de av Stortinget tilføyde

anmerkninger, på ny tas under overveielse av Stortinget, som enten henlegger forslaget eller

antar det med de nevnte anmerkninger.

Mellom hver slik deliberasjon må det gå minst tre dager.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009), 6

mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �

§ 77.

Når en lovbeslutning to på hinannen følgende ganger er bifalt av Stortinget, sendes det til

kongen med anmodning om hans sanksjon.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 30 juni 1891, 6 juli 1891, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 25 juni �

1913 kunngjort 7 juli 1913, 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009), 6

mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �

§ 78.

Godtar kongen lovbeslutningen, forsyner han den med sin underskrift, hvorved den blir

lov.

Godtar han den ikke, sender han den tilbake til Stortinget med den erklæring at han for

tiden ikke finner det tjenlig å sanksjonere den. I dette tilfelle må beslutningen ikke mer av det

da samlede storting forelegges kongen.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 24 apr 1869, 25 juni 1913 kunngjort 7 juli 1913, 20 feb 2007 kunngjort �

ved res. 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009), 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �

§ 79.

Er en lovbeslutning blitt uforandret antatt av to storting, sammensatt etter to på hinannen

følgende valg og innbyrdes adskilt ved minst to mellomliggende storting, uten at avvikende

lovbeslutning i mellomtiden fra den første til den siste antagelse er fattet av noe storting, og

den da forelegges kongen med begjæring om at Hans Majestet ikke vil nekte en

lovbeslutning sin sanksjon, som Stortinget etter det modneste overlegg anser for gagnlig, så

blir den lov selv om kongens sanksjon ikke gis innen Stortinget adskilles.

0 Endret ved grunnlovsvedtak 24 apr 1869, 25 juni 1913 kunngjort 7 juli 1913, 5 apr 1938 kunngjort 22

apr 1938, 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai

2014 nr. 613.

§ 80.

Stortinget forblir samlet så lenge det finner det nødvendig, og innstiller forhandlingene

når det har tilendebrakt sine forretninger.

I overensstemmelse med Stortingets forretningsorden kan forhandlingene gjenopptas,

men de opphører senest siste hverdag i september måned.

Innen denne tid meddeler kongen sin resolusjon på de lovbeslutninger som ikke allerede

er avgjort, ved enten å stadfeste eller å forkaste dem. Alle de som han ikke uttrykkelig antar,

anses for av ham å være forkastet.

0 Endret ved grunnlovsvedtak 24 apr 1869, 12 mars 1908, 25 juni 1913 kunngjort 7 juli 1913, 29 mai

1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 81.

Alle lover (de i § 79 unntatt) utferdiges i kongens navn, under Norges rikes segl og i

følgende uttrykk: «Vi N.N. gjør vitterlig: at Oss er blitt forelagt Stortingets beslutning, av

dato sålydende: (her følger beslutningen). Ti har Vi antatt og bekreftet, likesom Vi herved

antar og bekrefter samme som lov, under Vår hånd og rikets segl.»

0 Endret ved grunnlovsvedtak 27 juni 1908, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 82.

Regjeringen skal meddele Stortinget alle de opplysninger som er nødvendige for

behandlingen av de saker den fremlegger. Intet medlem av statsrådet må fremlegge uriktige

eller villedende opplysninger for Stortinget eller dets organer.

0 Opphevet ved grunnlovsvedtak 25 juni 1913 kunngjort 7 juli 1913, tilføyd igjen ved grunnlovsvedtak

20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 364, endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014

kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 83.

Stortinget kan innhente Høyesteretts betenkning om juridiske emner.

0 Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 84.

Stortinget holdes for åpne dører, og dets forhandlinger kunngjøres ved trykken, unntatt i

de tilfeller hvor det motsatte bestemmes ved stemmeflertall.

0 Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 85.

Den som adlyder en befaling hvis hensikt er å forstyrre Stortingets frihet og sikkerhet, � gjør seg derved skyldig i forræderi mot fedrelandet. �

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

D. Om den dømmende makt

0 � Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 86.

Riksretten dømmer i første og siste instans i de saker som Stortinget anlegger mot � statsrådets, Høyesteretts eller Stortingets medlemmer for straffbart eller annet rettsstridig � forhold når de har brutt sine konstitusjonelle plikter. �

De nærmere regler for Stortingets påtale etter denne paragraf fastsettes ved lov. Dog kan

det ikke settes kortere foreldelsesfrist enn 15 år for adgangen til å gjøre ansvar gjeldende ved

tiltale for Riksretten.

Dommere i Riksretten er 6 medlemmer valgt av Stortinget og de 5 etter embetsalder

eldste, fast utnevnte medlemmer av Høyesterett, deriblant Høyesteretts justitiarius. Stortinget

velger medlemmene og stedfortrederne for 6 år. Et medlem av statsrådet eller Stortinget kan

ikke velges til medlem av Riksretten. I Riksretten har Høyesteretts justitiarius forsetet.

Den som har tatt sete i Riksretten som valgt av Stortinget, trer ikke ut av retten selv om

den tid han eller hun er valgt for, utløper før Riksrettens behandling av saken er tilendebrakt.

Heller ikke en høyesterettsdommer som er medlem av Riksretten, trer ut av retten selv om

han eller hun fratrer som medlem av Høyesterett.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 19 aug 1908, 25 feb 1911, 15 jan 1932 kunngjort 29 jan 1932, 20 feb �

2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 364, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. �

§ 87.

De nærmere forskrifter om sammensetningen av Riksretten og saksbehandlingen � fastsettes ved lov. �

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 15 jan 1932 kunngjort 29 jan 1932, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars

2006 nr. 270, 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 364, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9

mai 2014 nr. 613.

§ 88.

Høyesterett dømmer i siste instans. Dog kan innskrenkninger i adgangen til å få � Høyesteretts avgjørelse bestemmes ved lov. �

Høyesterett skal bestå av en justitiarius og minst fire andre medlemmer.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 29 nov 1862, 25 feb 1911, 13 juni 1938 kunngjort 24 juni 1938, 6 mai

2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 89.

I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til å prøve om lover og � andre beslutninger truffet av statens myndigheter strider mot Grunnloven. �

0 � Opphevet ved grunnlovsvedtak 14 des 1920 kunngjort 17 des 1920, tilføyd igjen ved grunnlovsvedtak

1 juni 2015 kunngjort ved res. 12 juni 2015 nr. 623.

§ 90.

Høyesteretts dommer kan i intet tilfelle påankes.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 28 feb 1914 kunngjort 6 mars 1914, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai

2014 nr. 613.

§ 91.

Ingen kan beskikkes til medlem av Høyesterett før han eller hun er 30 år gammel.

0 Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

E. Menneskerettigheter

0 � Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai

2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr.

778.

§ 92.

Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i � denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. �

0 � Tilføyd ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak

27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

§ 93.

Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden. �

Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling � eller straff.

Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid.

Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid

og andre former for umenneskelig eller nedverdigende behandling. �

0 Tilføyd ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak

27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778. �

§ 94.

Ingen må fengsles eller berøves friheten på annen måte uten i lovbestemte tilfeller og på

den måte som lovene foreskriver. Frihetsberøvelsen må være nødvendig og ikke utgjøre et

uforholdsmessig inngrep.

Den pågrepne skal snarest mulig fremstilles for en domstol. Andre som er berøvet sin � frihet, kan få frihetsberøvelsen prøvet for domstolene uten ugrunnet opphold. �

De som uberettiget har arrestert noen eller ulovlig holdt noen fengslet, står til ansvar for

vedkommende.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, opphevet ved

grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, tilføyd igjen ved

grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak 27 mai 2014

kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

§ 95.

Enhver har rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig

tid. Rettergangen skal være rettferdig og offentlig. Retten kan likevel lukke rettsmøtet

dersom hensynet til partenes privatliv eller tungtveiende allmenne interesser gjør det

nødvendig.

Statens myndigheter skal sikre domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, opphevet ved

grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, tilføyd igjen ved

grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak 27 mai 2014

kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

§ 96.

Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.

Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.

Ingen kan dømmes til å avstå fast eiendom eller samlet formue, med mindre verdiene er

benyttet til eller er utbytte fra en straffbar handling.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai 2014 kunngjort

ved res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

§ 97.

Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, vedtak 27 mai 2014

kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778. �

§ 98.

Alle er like for loven.

Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, opphevet ved

grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, tilføyd igjen ved

grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak 27 mai 2014

kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

§ 99.

(Opphevet ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628.)

§ 100.

Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og

budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i

sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være

foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for

enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende

hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det

er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder.

Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge

forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i

denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst

offentlig samtale.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 30 sep 2004 kunngjort ved res. 29 okt 2004 nr. 1402, 2 feb 2006

kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 271, 27 mai 2010 kunngjort ved res. 18 juni 2010 nr. 825, 6 mai �

2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. �

778.

§ 101.

Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder

fagforeninger og politiske partier.

Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner.

Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne uten etter lov, med

mindre en forsamling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblikkelig oppløses etter at de

lovbestemmelser som angår opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for forsamlingen av

den sivile øvrighet.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, opphevet ved

grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, tilføyd igjen ved

grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27 mai 2014 kunngjort �

ved res. 20 juni 2014 nr. 778. �

§ 102.

Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon.

Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.

Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, opphevet ved

grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, tilføyd igjen ved

grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27 mai 2014 kunngjort �

ved res. 20 juni 2014 nr. 778. �

§ 103.

(Opphevet ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628).

§ 104.

Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som

gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og

utvikling.

Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et

grunnleggende hensyn.

Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge

forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige

økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, opphevet ved

grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, tilføyd igjen ved

grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak 27 mai 2014

kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

§ 105.

Fordrer statens tarv at noen må avgi sin rørlige eller urørlige eiendom til offentlig bruk,

så bør han eller hun ha full erstatning av statskassen.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, vedtak 27 mai 2014

kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778. �

§ 106.

Enhver som oppholder seg lovlig i riket, kan fritt bevege seg innenfor rikets grenser og

velge sitt bosted der.

Ingen kan nektes å forlate riket med mindre det er nødvendig av hensyn til en effektiv

rettsforfølgelse eller for avtjening av verneplikt. Norske statsborgere kan ikke nektes adgang

til riket.

0 � Tilføyd ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak

27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

§ 107.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, vedtak 27 mai 2014

kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778, innholdet i tidligere § 107 står nå i § 117. �

§ 108.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske

folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, vedtak 27 mai 2014

kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778, innholdet i tidligere § 108 står nå i § 118, mens innholdet her

tidligere sto i § 110 a.

§ 109.

Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring.

Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner og behov og fremme respekt for demokratiet,

rettsstaten og menneskerettighetene.

Statens myndigheter skal sikre adgang til videregående opplæring og like muligheter til

høyere utdannelse på grunnlag av kvalifikasjoner.

0 � Tilføyd ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak

27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

§ 110.

Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske

kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring. Den som ikke selv kan sørge for sitt

livsopphold, har rett til støtte fra det offentlige.

Nærmere bestemmelser om ansattes medbestemmelsesrett på sin arbeidsplass fastsettes

ved lov.

0 � Opphevet ved grunnlovsvedtak 5 juni 1925 kunngjort 12 juni 1925, tilføyd ved grunnlovsvedtak 16

nov 1954 kunngjort 26 nov 1954, endret ved grunnlovsvedtak 5 mai 1980 kunngjort 30 mai 1980, 2

feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613,

13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni

2014 nr. 778.

§ 111.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, vedtak 27 mai 2014

kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778, innholdet står nå i § 120.

§ 112.

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og � mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig � betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. �

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte

og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

0 � Tilføyd ved grunnlovsvedtak 25 mai 1992 kunngjort ved res. 19 juni 1992 nr. 463, endret ved

grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14

mai 2014 nr. 628, endret paragrafnummer fra § 110 b, vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni

2014 nr. 778.

§ 113.

Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.

0 � Tilføyd ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak

27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

F. Alminnelige bestemmelser

0 � Overskriften tilføyd ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret

ved vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

§ 114.

Til embeter i staten må utnevnes bare de norske borgere, menn eller kvinner, som taler

landets språk, samt � a) enten er født i riket av foreldre som på det tidspunkt var norske statsborgere � b) eller er født i utlandet av norske foreldre som på den tid ikke var statsborgere i noe �

annet land � c) eller heretter oppholder seg i riket i ti år � d) eller blir naturalisert av Stortinget. �

Dog kan andre beskikkes til lærere ved Universitetet og de lærde skoler, til leger og til � konsuler på fremmede steder. �

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 15 juni 1878, 4 juni 1892, 19 mars 1901, 15 mai 1919 kunngjort 24 mai �

1919, 10 juni 1952 kunngjort 28 juni 1952, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai �

2014 kunngjort med res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. �

778, endret paragrafnummer fra § 92. �

§ 115.

For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og

samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal

sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal

ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter,

dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør,

som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til

stede.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved deltagelse i en internasjonal

sammenslutning hvis beslutninger bare har rent folkerettslig virkning for Norge.

0 � Opphevet ved vedtak 18 nov 1905, tilføyd ved grunnlovsvedtak 8 mars 1962 kunngjort 23 mars 1962,

endret ved grunnlovsvedtak 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort

ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27 mai 2014

kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778, endret paragrafnummer fra § 93.

§ 116.

Så vel kjøpesummer som inntekter av det gods som er benefisert geistligheten, skal bare

anvendes til geistlighetens beste og til opplysningens fremme. Milde stiftelsers eiendommer

skal bare anvendes til gagn for disse.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 27 mai 2010 kunngjort ved res. 18 juni 2010 nr. 826, 6 mai 2014

kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27

mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778, endret paragrafnummer fra § 106.

§ 117.

Odels- og åsetesretten må ikke oppheves. De nærmere betingelser for hvordan den skal

bestå til støtte for staten og til gagn for landallmuen, fastsettes av det første eller annet

følgende storting.

0 � Endret ved vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778, endret paragrafnummer fra §

107.

§ 118.

Ingen grevskaper, baronier, stamhus og fideikommisser må for ettertiden opprettes.

0 � Endret ved vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778, endret paragrafnummer fra §

108.

§ 119.

Enhver statens borger er i alminnelighet like forpliktet til i en viss tid å verne om sitt

fedreland, uten hensyn til fødsel eller formue.

Anvendelsen av denne grunnsetning og de begrensninger den bør ha, bestemmes ved lov.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 12 apr 1907, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai �

2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. �

778, endret paragrafnummer fra § 109. �

§ 120.

Det norske flaggs form og farger bestemmes ved lov.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 21 nov 1905, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, vedtak

27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778, endret paragrafnummer fra § 111. �

§ 121.

Viser erfaring at noen del av denne kongeriket Norges Grunnlov bør forandres, skal

forslag derom fremsettes på første, annet eller tredje storting etter et nytt valg og kunngjøres

ved trykken. Men det tilkommer først det første, annet eller tredje storting etter neste valg å

bestemme om den foreslåtte forandring bør finne sted eller ei. Dog må en slik forandring

aldri motsi denne Grunnlovs prinsipper, men bare angå slike modifikasjoner i enkelte

bestemmelser som ikke forandrer denne konstitusjons ånd, og to tredjedeler av Stortinget bør

være enige i en slik forandring.

En således vedtatt grunnlovsbestemmelse underskrives av Stortingets president og

sekretær og sendes kongen til kunngjøring ved trykken som gjeldende bestemmelse i

kongeriket Norges Grunnlov.

0 � Endret ved grunnlovsvedtak 24 apr 1869, 9 okt 1905, 16 juli 1907, 11 juni 1913 kunngjort 7 juli 1913,

24 juni 1946 kunngjort 5 juli 1946, 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014

kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27

mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778, endret paragrafnummer fra § 112.


Legislation Supersedes (2 text(s)) Supersedes (2 text(s))
No data available.

WIPO Lex No. NO153