1■ JLOVDATA
Lov om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven)
LOV-20 I 0-03-26-8 Dato
Justis- og beredskapsdepartementet Departement
LOV-2019-06-21-49 fra 01.07.2019 S.t ts endrete
12010hefte4 P bl.!SertU
01.07.2010 d IIkrafttre ese
LOV-1961-03-03-4, LOV-1961-03-03-5 Endrer
. 26.03.20IO kl. 15.30 KunngJort
. Varemerkeloven - vml KorttttteI
Kapitteloversikt:
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser (§§ 1 - 11)
Kapittel 2. Nasjonal s0knad om registrering av varemerke (§§ 12 - 25)
Kapittel 3. Innsigelse og oppheving (§§ 26 - 31)
Kapittel 4. Varemerkeregistreringens gyldighetstid. Merkeendring (§§ 32 - 34)
Kapittel 5. Overpr0ving, ugyldighet og sletting (§§ 35 - 48)
Kapittel 6. Klage og s0ksmal (§§ 49 - 52)
Kapittel 7. Overdragelse og lisens mv. (§§ 53 - 56)
Kapittel 8. Sanksjoner mot varemerkeinngrep (§§ 57 - 61 a)
Kapittel 9. Rettergangsbestemmelser (§§ 62 - 65)
Kapittel 10. Intemasjonal varemerkeregistrering (§§ 66 - 76)
Kapittel 11. Forskjellige bestemmelser (§§ 77 - 82)
Kapittel 12. Sluttbestemmelser (§§ 83 - 84)
Jf. tidligere lov 3 mars 1961 nr. 4 om varemerker og lov 3 mars 1961 nr. 5 om fellesmerker. Jf. E0S-avtalen vedlegg XVTI nr. 9 h (dir 2008/95). Dir 2008/95 er avl0 t av dir 2015/2436. Dir 2015/2436 er pr. okt 201 7 ikke innlemmet i E0S-avtalen.
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ I. Enerett ti/ varemerke mv.
Enhver kan oppna enerett ti! a bruke et varemerke som kjennetegn for varer eller tjenester i nreringsvirksomhet etter bestemmelsene i denne !oven (varemerkerett).
En forening eller annen sammenslutning kan oppna enerett for sine medlemmer ti! a bruke et felles varemerke for varer eller tjenester i nreringsvirksomhet (kollektivmerke). Myndighet, stiftelse, selskap eller annen sammenslutning som fastsetter normer for eller furer annen kontroll med varer eller tjenester, kan oppna enerett ti! a bruke et varemerke for slike varer eller tjenester som normene eller kontrollen gjelder (garanti- eller kontrollmerke). Varemerker som nevnt i leddet her kalles fellesmerker.
Den som bruker eget navn eller beskyttet forretningsnavn som kjennetegn for sine varer eller tjenester, har beskyttelse etter reglene i !oven her mot andres urettmessige bruk av navnet som varemerke innenfor samme geografiske omrade.
§ 2. Teg11 som ka11 vcere varemerke
Et varemerke kan besta av alle slags tegn som er egnet til a skille en virksomhets varer eller tjenester fra andres, for eksempel ord og ordforbindelser, herunder slagord, navn, bokstaver, tall, figurer og avbildninger, eller en vares form, utstyr eller emballasje.
Det kan ikke oppnas varemerkerett ti! tegn som utelukkende bestar av en form som folger av varens art, er oodvendig for a oppna et teknisk resultat eller tilforer varen en betydelig verdi.
§ 3. Stiftelse av varemerkerett
Varemerkerett kan oppnas for hele riket ved registrering i varemerkeregistret etter bestemmelsene i kapittel 2.
Varemerkerett kan ogsa oppnas for hele riket ved internasjonal registrering etter bestemmelsene i kapittel 10.
Varemerkerett oppnas uten registrering nar merket er innarbeidet. Et varemerke anses innarbeidet nar og sa lenge det i omsetningskretsen her i riket for slike varer eller tjenester det gjelder, er godt kjent som noens srerlige kjennetegn. Foreligger innarbeidelse bare i en de! av riket, gjelder eneretten bare for dette omradet.
§ 4. Varemerkerettens in11hold
Varemerkeretten innebrerer at ingen uten samtykke fra innehaveren av varemerkeretten (merkehaveren) i nreringsvirksomhet kan bruke:
a) tegn som er identisk med varemerket for slike varer eller tjenester som varemerket er beskyttet for b) tegn som er identisk med eller ligner varemerket for varer eller tjenester av samme eller lignende slag,
safremt deter risiko for forveksling, for eksempel ved at bruken av tegnet kan gi inntrykk av at det finnes en forbinde lse mellom tegnet og varemerket.
For et varemerke sorn er velkjent her i riket, innebrerer varernerkeretten at ingen uten samtykke fra merkehaveren kan bruke et tegn som er identisk med eller ligner varemerket for varer eller tjenester av samme eller annet slag, hvis bruken ville medfore en urimelig utnyttelse av eller skade pa det velkjente varernerkes srerpreg eller anseelse (goodwill).
Som bruk anses blant annet: a) a sette merket pa varer eller deres emballasje b) a tilby varer for salg eller pa annen mate bringe dem pa markedet, lagre eller levere dem under tegnet, eller a
tilby eller levere tjenester under tegnet c) a innfore eller utfore varer med merket pa d) a bruke tegnet pa forretningspapirer og i reklame.
Ogsa rnuntlig bruk av tegnet anses sorn bruk.
§ 5. Begrensning av varemerkeretten
Varemerkerett oppnadd ved registrering omfatter ikke slik del av et varemerke som det ikke ville vrere adgang til a registrere srerskilt.
Varemerkeretten er ikke til hinder for at noen i samsvar med god forretningsskikk bruker: a) sitt navn, sitt foretaksnavn eller sin adresse b) angivelser som gjelder varens eller tjenestens art, beskaffenhet, mengde, formal, verdi , geografiske
opprinnelse, tidspunktet for varens fremstilling eller for prestasjon av tjenesten eller andre egenskaper ved varen eller tjenesten
c) varemerket, nar dette er n.0dvendig for a angi bruksformalet for en vare eller tjeneste, for eksempel nar merket angir at varens bruksformal er som tilbeh0r eller reservedel.
Enerett til en geografisk opprinnelsesbetegnelse oppnadd ved registrering som fellesmerke er ikke til hinder for at andre bruker betegnelsen nar bruken skjer i samsvar med god forretningsskikk.
§ 6. Konsumpsjon av varemerkeretten
Varemerkeretten er ikke til hinder for bruk av varemerket for varer som av innehaveren eller med dennes samtykke er brakt i omsetning innenfor Det europeiske 0konomiske samarbeidsomrade (E0S) under varemerket.
F0rste ledd gjelder ikke hvis innehaveren har rimelig grunn til a motsette seg fortsatt omsetning av varene, for eksempel hvis varenes tilstand er endret eller forringet etter at de ble brakt i omsetning.
§ 7. Forrang ved kollisjon mellom rettigJieter
Gj0r tlere hver for seg krav pa enerett ti l identiske eller lignende varemerker, jf. § 4, harden forrang som har eldst rettsgrunnlag for sitt krav, med mindre annet folger av bestemmelsene i § 8.
§ 8. Virknillger av passivitet
Retten ti! et registrert varernerke ska! besta ved siden av en eldre kjennetegnsrett, dersom innehaveren av den eldre retten har kjent ti! og avfunnet seg med at det yngre varemerket etter registreringsdagen har vrert brukt her i riket i fem ar i sammenheng, og s0knaden om registrering av det yngre merket ble innlevert i god tro. Hvis det yngre varemerket har vrert brukt bare for noen av de varer eller tjenester det er registrert for, ska! retten besta bare for disse varene eller tjenestene.
Retten ti! et innarbeidet varemerke ska! besta ved siden av en eldre kjennetegnsrett hvis innehaveren av den eldre retten ikke innen rimelig tid har tatt skritt for a hindre bruken av det yngre varemerket. lnnehaveren av en eldre rett ti! et varemerke som er velkjent, jf. § 4 annet Jedd, anses for a ha handlet innen rimelig tid nar vedkomrnende tar skritt for a hindre bruken innen fem ar etter at vedkomrnende fikk kjennskap ti! bruken.
§ 9. Sameksistens
I tilfeller som nevnt i § 8 og § 35 annet Jedd annet punktum kan innehaveren av den yngre retten ikke motsette seg bruk av det eldre kjennetegnet, selv om innehaveren av den eldre retten ikke lenger kan gj0re sin rett gjeldende mot bruk av det yngre varemerket.
I ti Ifeller som nevnt i § 8 annet Jedd kan retten, om den finner det rimelig, ved dom bestemme at det ene eller begge kjennetegn i fremtiden bare ma brukes pa en bestemt mate, slik som i en bestemt utforming eller med et klargj0rende tillegg som for eksempel innehaverens navn eller en stedsangivelse, eller bare ma brukes for bestemte varer eller tjenester eller innen et bestemt omrade.
Annet Jedd gjelder tilsvarende for tilfeller der samrne eller lignende varemerker er innarbeidet for forskjellige innehavere i forskjellige deler av riket.
§ 10. Vil/edende varemerker mv.
Hvis et varemerke er villedende, eller av merkehaveren eller noen annen med merkehaverens samtykke blir brukt pa en mate som er egnet ti! a villede, kan retten ved dom forby bruk av varemerket eller slike former for bruk som anses vi lledende, samt gi andre pa.bud som anses n0dvendig.
S.0ksmal etter forste ledd kan reises av Patentstyret og enhver som bar rettslig interesse i det.
§ 11. Gjengivelse av varemerke i lrerebeker mv.
Ved utgivelse av leksikon, handbok, lrerebok eller lignende skrift av faglig innhold har skriftets forfatter, hovedredakt0r, utgiver og forlegger plikt ti! , etter krav fra innehaveren av et registrert varemerke, a s0rge for at merket ikke blir gjengitt uten at det samtidig fremgar at det er beskyttet ved registrering.
Hvis et krav etter forste Jedd som er fremsatt i rimelig tid ikke blir etterkomrnet, kan det kreves at den som kravet ble rettet ti!, ska! bekoste en rettelse offentliggjort pa den mate og i det omfang som finnes rimelig.
Krav etter forste Jedd anses alltid etterkommet hvis varemerket gjengis sammen med symbolet pa en tydelig mate.
Kapittel 2. Nasjonal s0knad om registrering av varemerke
§ 12. Seknaden om registrering
S.0knad om registrering av et varemerke leveres skriftlig ti! Patentstyret.
S0knaden ska! oppgi: a) s0kerens navn og adresse b) en gjengivelse av merket c) en liste over de varer eller tjenester som merket s0kes registrert for.
En s0knad om registrering av et fellesmerke ska! dessuten inneholde de besternmelser som er fastsatt for bruken av merket.
S0knaden skal i tillegg oppfylle de kravene som er fastsatt av Kongen i forskrift. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers henlegges s0knaden.
0 Endret ved lov 21 juni 20 19 nr. 49 (ikr. I juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 798).
§ 13. Endritig av soknaden
I et varemerke som er s0kt registrert kan det gj0res uvesentlige endringer som ikke pavirker helhetsinntrykket av merket.
Listen over varer eller tjenester som merket s0kes registrert for kan begrenses.
§ 14. Alminnelige registreringsvilkar
Et varemerke som ska! registreres ma besta av et tegn som kan beskyttes etter § 2 og som kan gjengis grafisk. Det ma ha srerpreg som kjennetegn for slike varer eller tjenester som det gjelder.
Et varemerke kan ikke registreres hvis det utelukkende, eller bare med uvesentlige endringer eller tillegg, bestar av tegn eller angivelser som:
a) angir varens eller tjenestens art, beskaffenhet, mengde, formal, verdi eller geografiske opprinnelse, tiden for fremstillingen av varen eller prestasjonen av tjenesten, eller andre egenskaper ved varen eller tjenesten, eller
b) i alminnelig sprakbruk el ler etter lojal og etablert forretningsskikk utgj0r sedvanlige betegnelser for varen eller tjenesten.
Vilkarene i forste og annet Jedd ma vrere oppfylt bade pa s0knadsdagen og registreringsdagen. Ved vurderingen etter forste ledd annet punktum og annet ledd skaI det tas hensyn til alle omstendigheter som forela pa s0knadsdagen, og srerlig til virkninger av bruk av varemerket for dette tidspunktet.
Et tegn som i nreringsvirksornhet brukes for a angi den geografiske opprinnelsen for en vare eller tjeneste, kan uten hinder av annet ledd bokstav a registreres som fellesmerke.
0 Endret ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. I juli 20 13 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).
§ 15. Varemerke som strider mot offentlige interesser
Et varemerke kan ikke registreres hvis det: a) strider mot lov, offentlig orden eller moral, b) er egnet til a villede, for eksempel med hensyn til varens eller tjenestens art, beskaffenhet eller geografiske
opprinnelse, eller c) uten tillatelse inneholder et vapen eller annet tegn som er omfattet av straffeloven § 165 bokstav bog§ 166,
et statsflagg, eller noe som er egnet til a oppfattes som slikt tegn eller flagg.
For vin og brennevin kan det heller ikke registreres varemerke som bestar av eller inneholder noe som er egnet til a oppfattes som en geografisk opprinnelsesbetegnelse for vin eller brennevin, med mindre varen harden geografiske opprinnelsen betegnelsen utpeker.
0 Endret ved lov 19 juni 20 I5 nr. 65 (ikr. I okt 2015).
§ 16. Varemerke som strider mot andres rettigheter
Et varemerke kan ikke registreres uten samtykke av vedkommende rettighetshaver hvis: a) bruk av merket ville krenke en annens rett her i riket ti! et varemerke eller foretaksnavn eller annet
forretningskj ennetegn, b) merket er egnet ti! a forveksles med et varemerke, foretaksnavn eller annet forretningskjennetegn som en
annen har tatt i bruk som kjennetegn for varer eller tjenester fur s0keren og fortsatt bruker, og s0keren kjente ti! bruken da s0knaden om registrering ble innlevert, slik at leveringen dermed ma anses a ha skjedd i strid med god forretningsskikk,
c) merket inneholder noe som er egnet ti! a oppfattes som en annens navn, kunstnemavn eller portrett, med mindre det apenbart siktes ti! en forlengst avd0d person,
d) merket inneholder noe som er egnet ti! a oppfattes som den srerpregede tittelen pa en annens beskyttede andsverk, eller krenker en annens rett her i riket ti! et andsverk eller et fotografisk bilde eller en design, eller
e) merket krenker en annens rett her i riket ti! en betegnelse som er beskyttet i forskrift etter lov 17. juni 1932 ill. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer m.v. eller lov 19. desember 2003 ill. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.
§ 17. Unntaksanmerkning
Inneholder et varemerke en bestanddel som ikke kan registreres srerskilt, kan Patentstyret for a unnga uvisshet om varemerkerettens omfang, sette som vilkar for registrering at det ved en unntaksanmerkning angis at denne bestanddelen ikke ornfattes av den beskyttelsen registreringen gir. Det forhold at unntaksanmerkning ikke er gjort, har ikke betydning for varemerkerettens omfang.
Om det senere viser seg at den bestanddelen av merket som har blitt unntatt fra beskyttelsen, vii kunne registreres srerski lt, kan merkehaveren i en ny s0knad kreve registrering av delen eller av merket i dets helhet uten unntaksanmerkning.
§ 18. Vare- og tje11esteklasser
Varemerker registreres for bestemte varer eller tjenester innenfor bestemte vare- eller tjenesteklasser. Inndelingen i vare- og tjenesteklasser fastsettes av Kongen.
§ 19. Prioritet
Den som har innlevert en s0knad om registrering av et varemerke i en fremmed stat tilsluttet Pariskonvensjonen 20. mars 1883 om beskyttelse av industriell eiendomsrett eller WTO-avtalen 15. april 1994 om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon, og som innen seks maneder etter dette s0ker om registrering av varemerket her i riket, kan kreve at den nye s0knaden ska! anses som innlevert samtidig som den furste s0knaden.
Den som furste gang har brukt et varemerke for en vare i forbindelse med en fremvisning pa en internasjonal utstilling som nevnt i konvensjonen 22. november 1928 om internasjonale utstillinger, og som innen seks maneder etter dette s0ker om registrering av varemerket her i riket, kan kreve at s0knaden ska! anses som innlevert pa den dagen da varemerket for forste gang ble vist frem pa utstillingen.
Kongen kan i forskrift fastsette nrennere vilkar for retten til a kreve prioritet. Kongen kan ogsa fas tsette at prioritet kan kreves i andre til felle r enn nevnt i forste og annet ledd.
§ 20. Proving av registreringsvilkiirene
Patentstyret ska! pase at s0knaden oppfyller kravene i §§ 12 ti! 15, at eventuelle krav om unntaksanmerkning er etterkommet, og at det ikke foreligger registrerte varemerker eller s0knader om registrering som er ti! hinder for at s0knaden tas til folge.
Patentstyret unders0ker ikke srerskilt om det fmnes andre registreringshjndre som nevnt i § 16. Hvis Patentstyret likevel blir oppmerksorn pa slike hindre, ska! s0knaden prnves mot dem.
§ 21. Retten til varemerket
Den som godtgj0r a ha retten ti! et varernerke i en s0knad sorn er innlevert av en annen, kan kreve at Patentstyret overforer s0knaden. Vedkommende ska! i sa fall betale nytt s0knadsgebyr, ellers henlegges s0knaden.
Er det tvil om rettighetsforholdet, kan Patentstyret oppfordre vedkommende som krever s0knaden overfort ti! eg ti! a reise s0ksmal innen en fri t som Patentstyret fastsetter. Reises ikke s0k ma! innen fristen , kan Patentstyret e bort fra kravet. Vedkommende som krever overforing, ska! gj0res oppmerksom pa dette.
Pagar sak om overforing for Patentstyret, kan s0knaden ikke endres, henlegges, avslas eller innvilges for sp0rsrnalet om overforing er endelig avgjort.
Er det reist s0ksmal om retten til varemerket, ska! Patentstyret ut ette behandlingen av sak om registrering eller overforing inntil s0ksmalet er rettskraftig avgjort.
Patentstyret ska! gi melding om avgj0relse i overforingssaken til s0keren og den som har krevd s0knaden overfurt ti! seg. Endelig avgj0relse om at s0knaden overfores, ska! innfores i varernerkeregistret og kunngj0res.
0 Endret ved lov 21 j uni 20 I9 nr. 49 (ikr. I juli 20 I9 iflg. res. 2 1juni 20 I9 nr. 798).
§ 22. Registrering og kunngjoring
Hvis s0knaden oppfyller vilkarene i § 20, ska! varemerket registreres og registreringsbrev sendes ti! s0keren. Registreringen ska! kunngj0res.
ar et fellesmerke registreres, skal ogsa bestemmelsene som er fastsatt for bruken av merket registreres og kunngj0res. Blir bestemmelsene senere vesentlig endret, ska! den endrede teksten straks meldes til Patentstyret for registrering og kunngj0ring.
§ 23. Mangler ved soknaden
Hvis s0knaden ikke oppfyller vilkarene i § 20, ska! Patentstyret gi s0keren melding om dette og informere om virkningene manglene kan fa. S0keren ska! gis en rirnelig frist for uttalelse og om rnulig retting av rnanglene.
Orn manglene blir rettet innen den fristen Patentstyret setter, ska! s0knaden regnes som innlevert den dagen da den kom inn ti! Patentstyret. S0knaden regnes likevel ikke sorn innlevert for gjengivelsen av varernerket og listen over de varer eller tjenester rnerket ska! registreres for, har kommet inn ti! Patentstyret.
Hvis s0keren ikke har uttalt seg eller rettet manglene innen fristens utl0p, skal s0knaden henlegges.
Behandlingen av en henlagt s0knad ska! gjenopptas hvis s0keren uttaler seg eller retter manglene innen to maneder etter utl0pet av fristen. Det ska! betales fastsatt avgift. Behandlingen av en s0knad kan bare gjenopptas en gang.
§ 24. Avslag
Hvis s0knaden har mangler som ikke blir rettet etter § 23 , skal s0knaden avslas, med mindre Patentstyret finner at s0keren b0r gis en ny frist for retting.
§ 25. Innsyn i dokumentene i seknadssaken
Enhver kan fra og med s0knadsdagen kreve innsyn i s0knaden med vedlegg og alle dokumenter i saken, om ikke annet er bestemt i annet og tredje ledd.
Opplysninger om forretningshernmeligheter kan unntas fra offentlighet hvis s0keren krever det. ar slikt krav er innlevert, blir opplysningene ikke offentlige fur kravet er endelig avslatt. Opplysninger som har betydning for om varemerket kan registreres eller for varemerkerettens omfang kan ikke unntas fra offentlighet. Besternmelser for bruken av fellesmerke kan heller ikke unntas fra offentlighet. Offentleglova § 12 gjelder tilsvarende.
Dokumenter som Patentstyret har utarbeidet for sin egen interne saksforberedelse kan unntas fra offentlighet.
Kapittel 3. lnnsigelse og oppheving
§ 26. Im,sigelse
Nar registreringen av et varemerke er kunngjort, kan enhver fremsette innsigelse mot registreringen. En innsigelse skal fremsettes skriftlig og ma vrere komrnet inn til Patentstyret innen tre maneder fra kunngj0ringsdagen.
Innsigelsen skal inneholde: a) innsigerens navn og adresse b) angivelse av hvilken registrering innsigelsen gjelder c) de grunner innsigelsen bygger pa d) n0dvendig dokumentasjon av forhold som paberopes til st0tte for innsigelsen.
Innsigelsen skal i tillegg oppfylle de krav som er fastsatt av Kongen i forskrift.
Nar en innsigelse er kommet inn tit Patentstyret, skal dette innfores i varemerkeregistret og kunngj0res.
§ 27. Behandling av im,sigelser
Hvis innsigelsen ikke oppfyller vilkarene i § 26, skal Patentstyret gi en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utl0pet av fristen, skal innsigelsen avvises, med mindre Patentstyret finner at det 60r gis en ny frist for retting.
Merkehaveren skal snarest mulig gis melding om innsigelsen og anledning til a uttale seg.
Er det innlevert to eller tlere innsigelser mot samme registrering, kan Patentstyret sla sakene sammen til en sak hvis det ikke fremsettes en saklig begrunnet innvending mot dette.
Patentstyret kan bare ta hensyn ti! forhold som er bernrt i innsigelsen. Er en innsigelse trukket tilbake, kan Patentstyret fortsette innsigelsesbehandlingen hvis srerlige grunner taler for det.
§ 28. Retten til varemerket
Hvis en innsiger krever registreringen av varemerket overfort ti! seg, ska! Patentstyret overfore registreringen hvis retten ti! varemerket blir godtgjort. Vedkommende ska! i sa fall betale nytt s0knadsgebyr, ellers henlegges s0knaden.
0 Endret ved lov 2 I juni 20 I9 nr. 49 (ikr. I juli 20 I9 iflg. res. 2 I juni 20 I9 nr. 798).
§ 29. Avgjere/se i innsige/sessaker
Patentstyret ska! oppheve registreringen av et varemerke helt eller delvis hvis den er skjedd i strid med §§ 14 ti! 16 og registreringshindringen fortsatt foreligger. Registreringen av et fellesmerke ska! ogsa oppheves hvis s0knaden ikke inneholdt bestemmelser om bruken av merket og mangelen ikke hie rettet under s0knadsbehandlingen.
Hvis det ikke foreligger hinder for at registreringen opprettholdes, skat innsigelsen forkastes.
Merkehaveren og innsigeren ska! gis melding om Patentstyrets avgj0relse i saken. ar saken er endelig avgjort, skal utfallet innfores i varemerkeregistret og kunngj0res.
§ 30. Oppheving pd grunn av seknader med bedre prioritet
Hvis det etter at en s0knad om registrering av et varemerke er irn0tekommet, viser seg at en annen s0knad etter § 19 skat anses som innlevert fur den furstnevnte s0knaden, og Patentstyret antar at den andre s0knaden helt eller delvis vi lle ha utgjort registreringshinder for den furstnevnte s0knaden, skat Patentstyret gi merkehaveren melding om dette og anledning tit a uttale seg innen en rimelig frist. Blir s0knaden med best prioritet im0tekommet, skat Patentstyret etter utl0pet av den nevnte fristen oppheve den forste registreringen i den utstrekning den best prioriterte s0knaden er ti t hinder for at registreringen blir staende.
F0rste ledd gjelder tilsvarende hvis Patentstyret antar at en eldre s0knad som blir gjenopptatt etter § 23 fjerde ledd eller tatt under behandling etter § 80, ville ha utgjort registreringshinder for en yngre s0knad som allerede er im0tekommet.
F0rste ledd gjelder dessuten tilsvarende hvis Patentstyret far melding om at en intemasjonal varemerkeregistrering skat ha virkning i Norge etter § 70 og antar at den intemasjonale registreringen ville ha utgjort registrering hinder for en im0tekommet s0knad som an es innlevert pa en senere dag enn den intemasjonale registreringen skat ha virkning her i riket fra, jf. § 72.
Endelig avgj0relse i saker etter paragrafen her ska! innfures i varemerkeregistret og kunngj0res.
§ 31. lnnsyn i dokumenter
Enhver kan kreve innsyn i dokurnentene i saker om innsigelse og oppheving. Bestemmelsene i § 25 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Kapittel 4. Varemerkeregistreringens gyldighetstid. Merkeendring
§ 32. Registreringens varighet
Varemerkeregistreringen gjelder i ti ar fra s0knadsdagen. Registreringen kan deretter fornyes for ti ar av gangen. Hver periode l0per fra utgangen av den forrige perioden.
§ 33. Fornye/se av registreringen
Krav om fomyelse leveres skriftlig til Patentstyret tidligst ett ar for og senest seks maneder etter registreringsperiodens utl0p. Det skal betales fastsatt avgift. Blir kravet om fomyelse innlevert etter utl0pet av registreringsperioden, skal det betales en tilleggsavgift.
Tnnbetaling av fomyelsesavgift med angivelse av varemerkets registreringsnummer innen fristene i forste Jedd skal an es om et krav om fomyelse.
Fornyelsen av en registrering skal innfares i varemerkeregistret og kunngj0res.
§ 34. Endring av registrert varemerke
Merkehaveren kan kreve at Patentstyret gj0r endringer i et registrert varemerke hvis endringene er uvesentlige og ikke pavirker helhetsinntrykket av merket. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers anses kravet som ikke innkommet.
En endring av et registrert merke skal innfores i varemerkeregistret og kunngj0res. Nytt registreringsbrev skal sendes til merkehaveren.
0 Endret ved lov 21jun i 20 19 nr. 49 (ikr. I juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 798).
Kapittel 5. Overpr0ving, ugyldighet og sletting
§ 35. Ugyldighet
En registrering av et varemerke skal helt eller delvis settes til side som ugyldig ved dom eller ved avgj0relse av Patentstyret (administrativ overpr0ving) etter §§ 38 til 40 hvis registreringen er skjedd i strid med§§ 14 til 16 og ikke kan besta etter § 8 forste Jedd. Registreringen av et fellesmerke skal settes til side som ugyldig hvis s0knaden ikke inneholdt bestemmelser om bruken av merket og mangelen ikke ble rettet under s0knadsbehandlingen.
Registreringen ska) likevel ikke settes til side som ugyldig av den grunn at bruk av varemerket ville krenke retten til et registrert varemerke, hvis vilkarene etter § 37 for a slette registreringen av dette merket for de varer eller tjenester det gjelder, er oppfylt. En registrering skat heller ikke settes tit side som ugyldig av den grunn at bruk av merket ville krenke retten tit et innarbeidet varemerke, hvis innarbeidelse bare foreligger innenfor en mindre del av riket.
§ 36. Stetting ved degenerasjo11 mv.
En registrering av et varemerke kal helt eller delvis slettes ved dom eller ved administrativ overproving etter bestemmelsene i §§ 38 tit 40 hvis:
a) merket er blitt tridende mot offentlig orden eller moral ,
b) merket, som fulge av merkehaverens handlinger eller passivitet, er blitt den alminnelige betegnelsen innen bransjen for slike varer eller tjenester som deter registrert for,
c) merket, som fulge av den bruk merkehaveren eller noen med hans samtykke har gjort av det for slike varer eller tjenester som det er registrert for, er blitt egnet ti! a villede, srerlig med hensyn ti! varenes eller tjenestenes art, beskaffenhet eller geografiske opprinnelse, eller
d) endringer i bestemmelsene for bruken av fellesrnerke ikke er meldt som pabudt i § 22 annet Jedd annet punktum, eller fellesmerke er brukt i strid med de leverte bestemmelsene uten at merkehaveren innen rimelig tid har tatt skritt for a hindre slik bruk.
§ 37. Sletti11g ve,l manglende bruk av varemerke
En registrering av et varemerke ska! helt eller delvis slettes ved dom eller ved administrativ overprnving etter §§ 38 ti! 40 hvis merkehaveren ikke innen fem ar fra den dagen da endelig avgj0relse om registrering av merket ble truffet, har tatt merket i reel! bruk her i riket for de varer eller tjenester det er registrert for, eller hvis bruken har vrert avbrutt i fem ar i sammenheng. Registreringen ska! likevel ikke slettes hvis det foreligger rimelig grunn for unnlatelsen eller avbrytelsen.
Som bruk av varemerket etter forste ledd regnes ogsa bruk av merket i en form som bare ski lier seg fra den form deter registrert i ved enkeltheter som ikke endrer dets srerpreg, og anbringelse av merket her i riket pa varer eller deres emballasje for eksport. Som merkehaverens bruk regnes ogsa bruk som en annen gj0r med samtykke fra merkehaveren.
En registrering skal ikke slettes hvis bruk av varemerket startes eller gjenopptas etter utl0pet av femarsperioden, men fur det er reist s0ksmal eller fremsatt krav om administrativ overprnving for a fa registreringen slettet. Det ska! likevel ikke tas hensyn ti! bruk i de siste tre manedene for s0ksmal reises eller krav om administrativ overprnving fremsettes, hvis forberedelser ti! bruken er innledet forst etter at merkehaveren har fatt kjennskap ti! at s0ksmal kan bli reist eller krav om overpr0ving fremsatt.
§ 38. De/vis ugyldigliet og sletting
Hvis et grunnlag for ugyldighet eller stetting etter §§ 35 til 37 bare gjelder noen av de varene eller tjenestene varemerket er registrert for, skat registreringen settes til side som ugyldig eller slettes med virkning bare for disse varene eller tjenestene.
§ 39. Krav 0111 saksti/knytni11g 111v.
S0ksmal eller krav om administrativ overprnving som bygger pa §§ 35 til 37 kan reises eller fremsettes av enhver som har rettslig interesse i saken. Krav om administrativ overpr0Ving kan ogsa fremsettes av merkehaveren. S0ksmal som bygger pa §§ 14, 15 eller 36 kan ogsa reises av Patentstyret.
§ 40. Levering og behandli11g av krav 0111 administrativ overprevi11g
Kravet om administrativ overprnving etter §§ 35 ti! 37 kan fremsettes oar innsigelsesfristen er utl0pt og eventuelle innsigelsessaker er endelig avgjort. Kravet ska! leveres skriftlig ti! Patentstyret og inneholde:
a) navnet og adressen ti! den som har innlevert kravet b) angivelse av hvilken varemerkeregistrering kravet gjelder c) de grunner kravet bygger pa d) 00dvendig dokumentasjon av forhold som paberopes ti! st0tte for kravet.
Kravet ska! i tillegg oppfylle de vilkarene som er fastsatt av Kongen i forskrift. Det ska! betales fastsatt gebyr, ellers anses kravet som ikke innkornmet.
Hvis kravet ikke oppfyller vilkarene i forste ledd og § 39, skal Patentstyret gi en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utl0pet av fristen , skal kravet avvises hvis ikke Patentstyret finner at det b0r gis en ny frist for retting. Patentstyret kan ogsii avvise kravet hvis saken ikke egner seg for avgj0relse av Patentstyret, srerl ig fordi de faktiske forholdene er omtvistet eller lite opplyst.
Er kravet fremmet av andre enn innehaveren av registreringen, ska! Patentstyret snarest mulig gi denne melding om kravet med en rimelig frist for uttalelse. Den som krever administrativ overprnving, ska! gi melding om dette i rekommandert brev ti! alle lisenshavere som er registrert i varemerkeregistret med adresse. Dokumenteres det ikke at det er gitt slik melding, kan Patentstyret fastsette en frist for ii gi melding. Oversittes fristen, ska! kravet avvises.
Er det innlevert to eller flere krav om overprnving av den samme varemerkeregistreringen, kan Patentstyret forene sakene hvis det ikke fremsettes en saklig begrunnet innvending mot dette.
Patentstyret kan bare ta hensyn til forhold som er bernrt i kravet.
0 Endret ved lov 21 juni 2019 nr. 49 (ikr. I juli 20 I9 iflg. res. 21 juni 20 I9 nr. 798).
§ 41. For/10/det mellom saker for Patentstyret og domstolene
Krav om administrativ overprnving kan ikke fremsettes sii lenge et s0ksmal om ugyldighet eller sletting ikke er rettskraftig avgjort. Hvis det reises s0ksmiil om ugyldighet eller sletting for deter truffet endelig avgj0relse i sak om administrativ overpmving, skal Patentstyret stanse behandlingen inntil s0ksmiilet er rettskraftig avgjort hvis kravet om administrativ overprnving er fremsatt av andre enn merkehaveren.
Den som har fremsatt krav om administrativ overprnving, kan ikke reise s0ksmiil om ugyldighet eller sletting mens saken piigiir hos Patentstyret.
Krav om adrninistrativ overprnving kan ikke fremsettes av en part som tidligere bar reist s0ksmiil om ugyldighet eller sletting hvis reglene om rettskraft er ti! hinder for at det reises nytt s0ksmal om det samme forholdet.
§ 42. Ugyldighet og stetting i visse srerlige ti/feller
Hvis merkehaveren og den som angriper registreringen av varemerket, er enige om det, kan sp0rsmiilet om registreringens gyldighet eller om sletting kreves endelig avgjort av Klagenemnden for industrielle rettigheter. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers anses kravet som ikke innkommet.
0 Endret ved lover 22juni 2012 nr. 58 (ikr. I apr 2013 itlg. res. I mars 2013 nr. 244), 21 j uni 2019 nr. 49 (ikr. I juli 20 19 iflg.
res. 21juni 2019 nr. 798).
§ 43. Sletting ved ukjent adresse mv.
Er det begrunnet tvil om en merkehaver finnes, kan enhver fremsette skriftlig krav overfor Patentstyret om at registreringen slettes. Det samme gjelder hvis merkehaverens adresse er ukjent. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers anses kravet som ikke innkommet.
F0r sletting etter forste Jedd kan skje, ska! Patentstyret oppfordre merkehaveren ti! a melde seg innen en rimelig frist. Oppfordringen ska! gis i rekommandert hrev eller pa annen hetryggende mate. Er merkehaverens adresse ukjent, gis oppfordringen ved kunngj0ring i orsk Varemerketidende.
Har merkehaveren ikke meldt seg innen fristen, ska) Patentstyret treffe avgj0relse om a slette registreringen av varemerket.
0 Endret ved lov 21 juni 2019 nr. 49 (ik.r. I juli 20 19 iflg. res. 2 1juni 2019 nr. 798).
§ 44. Virknitigen av avgjorelser om ugyldighet eller slettitig
En rettskraftig dom eller endelig avgj0relse fra Patentstyret om a sette en registrering helt eller delvis til side som ugyldig, har virkning allerede fra den dag s0knaden om registrering hie innlevert.
En rettskraftig dom eller endelig avgj0relse fra Patentstyret om a slette en registrering, har virlcning fra det tidspunktet da s0ksmal hie reist eller krav om sletting innlevert ti! Patentstyret. Etter krav fra en part i saken kan det likevel fastsettes i en dom eller avgj0relse som hygger pa § 36 at avgj0relsen ska! ha virkning fra et tidligere tidspunkt da et grunnlag for sletting forela.
§ 45. Oppheving av eget tiltak
Hvis en registrering av et varemerke, en fomyelse eller en endring av en registrering har skjedd ved en apenhar feil, kan Patentstyret av eget tiltak belt eller delvis oppheve registreringen.
Merkehaveren skal gis melding med rimelig frist for uttalelse for oppheving fin.ner sted.
§ 46. Sletting ved registreringsperiodens utlop nm
Registreringen av et varemerke ska! slettes etter utl0pet av registreringsperioden hvis registreringen ikke hlir fomyet, eller hvis merkehaveren skriftlig krever at registreringen slettes.
Er det reist s0ksmal om retten ti] varemerket, kan registreringen ikke slettes etter krav fra merkehaveren for s0ksmalet er rettskraftig avgjort.
§ 47. lnnforing i varemerkeregistret og kunngjoring
Er det fremsatt krav om administrativ overpr0Ving av en varemerkeregistrering, eller rei t s0ksmal om ugyldighet eller sletting av en slik registrering, skaI dette innfores i varemerkeregistret og kunngj0res. ar saken er endelig avgjort, skal utfallet innfores i varemerkeregistret og kunngj0res.
Endelig avgj0relse om oppheving av en registrering etter § 45 ska! innfores i varemerkeregistret og kunngj0res. Det samme gjelder endelig avgj0relse om ugyldighet eller sletting etter § 42 og sletting etter §§ 43 og 46.
§ 48. lnnsyn i dokumenter
Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i saker for Patentstyret etter dette kapitlet. Bestemmelsene i § 25 annet og tredje Jedd gjelder tilsvarende.
Kapittel 6. Klage og s0ksmal
§ 49. Klage over avgjorelsefra Patentstyret
Avgj0relsen fra Patentstyret av en s0knad om varemerkeregistrering eller et krav om at en intemasjonal varemerkeregistrering skal ha virkning i Norge, kan paklages av s0keren til Klagenemnden for industrielle rettigheter (KJagenemnden) hvis avgj0relsen har gatt s0keren imot. Det samme gjelder avgj0relse fra Patentstyret om a avvise en s0knad om intemasjonal varemerkeregistrering etter § 68 tredje ledd.
Avgj0relsen av en innsigelsessak kan paklages ti! Klagenemnden av den parten som avgj0relsen har gatt imot. Blir et krav om overfuring av en s0knad etter § 21 eller en registrering etter § 28 innvilget, kan avgj0relsen paklages til Klagenemnden av s0keren eller merkehaveren.
Avgj0relsen av en sak om administrativ overprnving etter §§ 35 ti! 37, jf. § 40, kan paklages til Klagenemnden av den parten som avgj0relsen har gatt irnot. Dette gjelder ikke avgj0relse om a avvise kravet etter § 40 annet ledd tredje punktum.
Avgj0relsen om a oppheve en registrering etter §§ 30 eller 45, eller om aslette en registrering etter § 43 , kan pakJages til Klagenemnden av merkehaveren.
Avgj0relsen om a avvise eller avsla krav om: l . gjenopptagelse etter § 23 fjerde ledd 2. unntak fra offentlighet etter § 25 annet ledd, §§ 31 , 48, § 51 femte ledd og § 76 3. innsyn i dokumenter i saker etter !oven her 4. fornyelse av varemerkeregistrering etter § 33 5. endring av et varemerke etter § 34 6. at saken blir tatt under behandling etter § 80
kan paklages til Klagenemnden av den som har fremsatt kravet.
Andre avgj0relser fra Patentstyret kan ikke paklages.
0 ndret ved lov 22 juni 20 12 nr. 58 (ikr. I apr 2013 iflg. res. I mar 2013 nr. 244).
§ 50. Levering av klage
En klage leveres skriftlig ti l Patentstyret innen to maneder etter den dagen melding om avgj0relsen ble sendt vedkommende part. Klagen skal oppgi:
a) klagerens navn og adresse b) avgj0relsen som det klages over c) hvi lken endring som 0nskes i avgj0relsen d) hvi lke grunner klagen bygger pa.
Klagen skal i tillegg oppfylle de vilkarene som er fastsatt av Kongen i forskrift. Det skal betales fastsatt klagegebyr, ellers opptas ikke klagen til behandling.
0 Endret ved lov 21 juni 20 19 nr. 49 (ikr. I juli 2019 iflg. re . 21 juni 2019 nr. 798).
§ 51. Behandling av klage
Andre parter i saken skal snarest mulig gis melding om klagen med en rimelig frist for uttalelse.
Er vilkarene for a behandle klagen oppfylt, kan Patentstyret oppheve eller endre avgj0relsen hvis det finner det klart at klagen vii fore frem. Blir det ikke truffet slik avgj0relse, ska! saken forelegges for Klagenemnden. Gir Patentstyret en uttalelse til Klagenemnden, ska! en kopi sendes til partene.
Hvis vilkarene for a behandle kJagen ikke er oppfylt, ska) klageren gis en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utl0pet av fristen, ska) klagen avvises hvis ikke Klagenemnden finner at det b0r gis en ny frist for retting.
Tas klagen under behandling, ska) Klagenemnden foreta de unders0kelser som klagen gir grunn til. Den kan ta hensyn til forhold som ikke er bernrt i klagen. Er klagen trukket tilbake, kan Klagenemnden fortsette behandlingen av saken hvis det foreligger srerlige grunner for dette.
Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i klagesaker. Bestemmelsene i § 25 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
0 Endret ved lov 22juni 2012 nr. 58 (ikr. I apr 2013 iflg. res. I mars 2013 nr. 244).
§ 52. Domstolspreving av avgjere/serfra Klagenemnde11 for imlustrielle rettigheter
Avgj0relse fra Patentstyret kan bare bringes inn for domstolene hvis klageretten etter § 49 har blitt brukt, og Klagenemnden for industrielle rettigheter (Klagenemnden) har avgjort klagen. F0rste punktum bernrer ikke retten til a reise s0ksmal om ugyldighet eller sletting etter §§ 35 til 37 eller om retten til varemerket.
Klagenemndens avgj0relse i klagesak kan bringes inn for domstolene av den parten som avgj0relsen har gatt imot om ikke annet folger av tredje Jedd. S0ksmal ma reises innen to maneder etter den dagen da melding om avgj0relsen hie sendt vedkommende part. Opplysning om s0ksmalsfristen ska] inntas i meldingen om avgj0relsen. S0ksmal rettes mot staten ved Klagenemnden.
Avgj0relsen i Klagenemnden av sak om overforing av en s0knad eller registrering kan ikke bringes inn for domstolene. Det samme gjelder avgj0relse der Klagenemnden avviser eller forkaster en innsigelse, avviser eller avslar et krav om administrativ overpr0Ving etter § 40, eller opprettholder en avgj0relse fattet av Patentstyret om slik avvisning, forkasting eller avslag.
0 Endret ved lov 22 juni 2012 nr. 58 (ikr. 1 apr 2013 iflg. re . 1 mar 2013 nr. 244).
Kapittel 7. Overdragelse og lisens mv.
§ 53. Overdrage/se
En varemerkerett kan overdras i eller uten forbindelse med den virksomheten som varemerket er knyttet til.
Ved overdragelse av virksomhet gar rett ti] varemerker som er knyttet til virksomheten over ti] erververen hvis ik.ke annet er avtalt.
§ 54. Lise11s
En merkehaver kan gi en annen rett til a bruke varemerket i nreringsvirksornhet (lisens). Lisenshaveren kan ikke overdra retten videre hvis ikke annet er avtalt.
Merkehaveren kan paberope bestemmelsene i kapittel 8 overfor en lisenshaver som overtrer lisensavtalens bestemmelser om varigheten av lisensen, i hvilken utforming merket kan brukes, hvilke varer eller tjenester det kan brukes for, hvilket geografisk ornrade merket kan brukes i, eller kvaliteten av de varer eller tjenester merket
kan brukes for.
§ 55. Utlegg mv.
En varemerkerett kan ikke vrere gjenstand for utlegg eller annen separat tvangsforfolgning fra fordringshaverne.
§ 56. Im1/ori11g av overdragelser og lisenser i varemerkeregistret mv.
S0ksmiil som gjelder et registrert varemerke, kan alltid reises mot den som star som merkehaver i varemerkeregistret, og meldinger som Patentstyret ska! gi merkehaveren, kan alltid sendes ti! denne.
Er retten til et registrert varemerke overdratt til en annen, ska! dette innfores i varemerkeregistret og kunngj0res hvis en av partene her om det. § 78 gjelder tilsvarende.
En lisens ti! et varemerke som er registrert eller s0kt registrert, ska! innfores i varemerkeregistret og kunngj0res hvis en av partene ber om det. Det samme gjelder hvis en registrert lisens er overdratt eller opph0rt.
Kapittel 8. Sanksjoner mot varemerkeinngrep
§ 57. Forbud mot inngrep
Den som har gjort inngrep i en annens rett etter denne !oven, eller medvirket ti! det, kan ved dom forbys ii gjenta handlingen. Den som har gjort vesentlige forberedelsestiltak med sikte pa ii utfore en handling som vii utgj0re inngrep, eller pa annen mate har opptriidt slik at deter srerlig grunn ti! ii frykte at vedkommende vii gj0re inngrep, kan ved dom forbys ii gjennomfore handlingen.
0 Endret ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).
§ 58. Vederlag og erstat11i11g for varemerkein11grep
For forsettlig eller uakt omt varemerkeinngrep ska! inngriperen betale ti! rettighet haveren: a) vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade som folge av
inngrepet som ikke ville oppstiitt ved lisensiering, b) erstatning for skade som folge av inngrepet, eller c) vederlag svarende til vinningen som er oppniidd ved inngrepet.
Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a ti! c som er gunstigst for rettighetshaveren.
Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, ska! inngriperen, dersom rettighetshaveren krever det, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter forste Jedd, betale vederlag svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.
F0rste og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.
For inngrep som har skjedd i god tro ska! inngriperen i den grad det ikke fremstiir som urimelig, betale vederlag svarende ti! en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller ti! vinningen som er oppniidd ved inngrepet.
Ansvaret etter forste til tredje ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 5-2.
Innehaveren av et fellesmerke kan kreve erstatning ogsa for skade som er pafort andre som bar rett ti! a bruke merket.
0 Endret ved lover 3 1 mai 20 I3 nr. 25 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 3 I mai 20 I3 nr. 543), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg.
res. 9 mai 2014 nr. 625).
§ 59. Ti/tak ford hi11dre i1111grep
For a hindre inngrep kan retten i den utstrekning det finnes rimelig, gi palegg om forebyggende tiltak for produkter som utgj0r inngrep i en varemerkerett og for materialer og hjelpemidler som hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet brukt, ti! a fremstille slike produkter. Slikt palegg kan blant annet ga ut pa at produkter og materialer og hjelpemidler ska):
a) tilbakekalles fra handelen, b) definitivt fjemes fra handelen, c) 0delegges, eller d) utleveres ti) rettighetshaveren.
Avgj0relsen av om tiltak ska) palegges og valget mellom mulige tiltak ska) skje ut fra en forholdsmessighetsvurdering. Det ska! blant annet tas hensyn ti) inngrepets alvorlighet, virkningene av tiltakene og tredjeparts interesser.
F0rste Jedd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt i § 57 annet punktum.
Tiltak etter paragrafen her ska) ik.ke vrere betinget av at rettighetshaveren yter kompensasjon til den tiltaket retter seg mot, og pavirker ik.ke rettighetshaverens rett ti) vederlag eller erstatning etter § 58. Tiltak ska) gjennomfores for saks0ktes regning hvis ik.ke srerlige grunner taler mot det.
0 Endret ved lover 3 I mai 20 I3 nr. 25 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 3 I mai 20 I3 nr. 543), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg.
re . 9 mai 2014 nr. 625).
§ 59 a. Formidling av itiformasjon om dom i sak om inngrep
I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at informasjon om dommen ska) formidles pa passende mate for inngriperens regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning ti! inngrep og i tilfeller som nevnt i § 57 annet punktum.
0 Tilf.0yd ved lov 31 mai 20 I3 nr. 25 (ikr, I juli 20 I3 iflg. res. 3 I mai 20 I3 nr. 543).
§ 60. Grunnlagfor frifinnelse i sivile saker
I sivile saker om inngrep i registrert varemerke kan det bare bygges pa at registreringen er ugyldig, kan slettes etter bestemmelsene i §§ 35 til 37 eller kreves overfort hvis det forst er avsagt dom for ugyldighet, sletting eller overfuring, eller hvis Patentstyret har truffet endelig avgj0relse om dette.
0 Endret ved lov 21 juni 2019 nr. 49 (ikr. I juli 20 19 iflg. res. 2 1juni 2019 nr. 798).
§ 61. Straff
Den som begar varemerkeinngrep straffes med b0ter eller fengsel i inntil ett ar.
Dersom det foreligger rerlig skjerpende omstendigheter, er straffen b0ter eller fengsel inntil tre ar. Ved vurderingen av om srerlig skjerpende omstendigheter foreligger ska) det srerlig legges vekt pa den kade som er pafort rettighetshaveren, herunder skade pa rettighetshaverens kommersielle omd0mme, den vinning som
inngriperen har oppnadd, og omfanget av inngrepet for 0vrig.
For overtredelse av denne bestemmelsen kan patale unnlates hvis ikke allmenne hensyn tilsier patale, jf. straffeprosessloven § 62 a. Ved inngrep i fellesmerke anses bare merkehaveren som fomrermet.
0 ndret ved lover 31 mai 20 13 nr. 25 (ikr. I juli 20 13 iflg. re . 3 1 mai 2013 nr. 543), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. I okt 20 15).
§ 61 a. Ut11ytte/se fer ku1111gjering av registreringe,i
Utnytter noen uten samtykke fra s0keren et varemerke som er s0kt registrert i tidsrommet mellom s0knadens innlevering og kunngj0ringen av registreringen, gjelder § 57, § 58 forste ti! tredje og femte og sjette ledd, §§ 59 og 59 a tilsvarende i den utstrekning s0knaden forer ti! registrering.
Foreldelsesfristen for krav etter denne paragrafen begynner ikke a l0pe fur varemerket er registrert.
0 Tilfoyd ved lov 3 1 mai 2013 nr. 25 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 31 mai 20 13 nr. 543).
Kapittel 9. Rettergangsbestemmelser
§ 62. Tvu11ge11t vemeti11g
F0lgende s0ksmal ma reises ved Oslo tingrett: a) s0ksmal om prnving av avgj0relse truffet av Klagenemnden som omtalt i § 52 b) s0ksmal om ugyldighet eller sletting av en varemerkeregistrering etter §§ 35 ti! 37 c) sivilt s0ksmal om inngrep i registrert varemerke.
Oslo tingrett er vemeting for s0kere og merkehavere som ikke har bopel i Norge.
0 Endret ved lover 22 juni 2012 nr. 58 (ikr. I apr 20 13 iflg. res. I mars 2013 nr. 244), 3 1 mai 2013 nr. 25 (ikr. I juli 2013 iflg.
res. 31 mai 20 13 nr. 543).
§ 63. Seksmlilsrett
Hvis deter gitt lisens ti! bruk av et varemerke, kan bade merkehaveren og lisenshaveren reise s0ksmal om varemerkeinngrep innenfor lisenshaverens omrade, med mindre annet er avtalt.
Ved inngrep i rett ti! fellesmerke kan bare merkehaveren reise s0ksmal.
§ 64. Melding om seksmlil
Den som reiser s0ksmal om ugyldighet eller sletting av en varemerkeregistrering etter §§ 35 ti! 37, ska! samtidig gi melding om dette ti! Patentstyret samt i rekommandert brev ti! enhver lisenshaver som er innfort i varemerkeregistret med adresse. En lisenshaver som reiser s0ksmal om varemerkeinngrep, ska! i rekommandert brev gi melding om dette ti! merkehaveren.
Dokumenterer saks0keren ikke at de 110dvendige meldingene er gitt, kan retten sette en frist for a gi meldingene. Oversittes fristen, skal saken avvises.
0 ndret ved lov 21 jun i 20 19 nr. 49 (ikr. I juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 798).
§ 65. Oversendelse av dommer
Retten skal sende Patentstyret utskrift av dommer i sivile saker om varemerkeregistreringer eller s0knader.
Kapittel 10. lnternasjonal varemerkeregistrering
§ 66. Definisjoner
En internasjonal varemerkeregistrering er en registrering av et varemerke som er foretatt av Det internasjonale byraet ved Verdensorganisasjonen for immateriell eiendomsrett (WIPO) etter protokollen 27. juni 1989 til overenskomsten 14. april 1891 om internasjonal registrering av varemerker (Madridprotokollen).
Patentstyret er varemerkemyndighet i Norge i saker om intemasjonal varemerkeregistrering.
§ 67. Seknad om internasjona/ varemerkeregistrerit,g
Den som er norsk statsborger eller er bo att eller driver virksomhet i Norge og innehar en varemerkeregistrering eller har innlevert 0knad om slik registrering her i riket, kan s0ke om intemasjonal registrering av varemerket ved a levere s0knad om det til Patentstyret.
S0knaden ska! vrere skriftlig, avfattet pa engelsk og oppgi: a) s0kerens navn og adresse b) nummer og dato for den eller de norske varemerkeregistreringer eller s0knader som den internasjonale
registreringen ska! bygge pa c) en gjengivelse av merket d) en liste over de varer eller tjenester som merket s0kes registrert for e) en liste over land eller mellomstatlig organisasjon som registreringen 0nskes gitt virkning for.
S0knaden skal i tillegg oppfylle de krav som er fastsatt av Kongen i forskrift. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers anses s0knaden som ikke innkommet.
0 Endret ved lov 21 juni 20 I9 nr. 49 (ikr. I juli 20 I9 iflg. res. 2 1 juni 20 I9 nr. 798).
§ 68. Patentstyrets behandling av seknaden
Patentstyret ska! pase at vilkarene i § 67 er oppfylt, og at opplysningene i s0knaden er i samsvar med de opplysninger som er gitt i den eller de norske varemerkeregistreringer eller s0knader som den internasjonale s0knaden bygger pa.
Hvis s0knaden oppfyller kravene som nevnt i forste ledd, skal Patentstyret oversende s0knaden ti l Det intemasjonale byraet.
Hvis s0knaden ikke oppfyller kravene som nevnt i forste ledd, skal Patentstyret gi s0keren melding om dette og infonnere om virkningene manglene kan fa . S0keren skal gis en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Hvis s0keren ikke har uttalt seg eller rettet manglene innen fristens utl0p, ska! s0knaden avvises.
§ 69. Krav om at registreringen ska/ ha virkning i ytterligere land nm
Den som er norsk statsborger eller er bosatt eller driver virksornhet i Norge og som innehar en internasjonal registrering som bygger pa en norsk registrering eller s0knad, og som 0nsker at den internasjonale registreringen ska! ha virkning i ytterligere land eller i mellomstatlige organisasjoner, kan levere s0knad om dette ti! Det internasjonale byraet eller ti! Patentstyret.
S0knad som leveres ti! Patentstyret ma vrere skriftlig, avfattet pa engelsk og oppgi : a) s0kerens navn og adresse b) den intemasjonale registreringens nummer c) hvilket eller hvilke ytterligere land eller mellomstatlige organisasjoner registreringen 0nskes gitt virkning
for d) om s.0knaden gjelder alle eller bare nrermere angitte av de varene eller tjenestene den intemasjonale
regi treringen omfatter.
§ 70. Krav om at en intemasjonal varemerkeregistrering ska/ ha virkning i Norge
ar Patentstyret far melding fra Det intemasjonale byraet med krav fra innehaveren om at en intema jonal varemerkeregistrering ska! ha virkning i orge, ska! Patentstyret unders0ke om registreringsvilkarene i §§ 14 ti! 16 er oppfylt.
Er registreringsvilkarene oppfylt, ska! Patentstyret innfure den internasjonale varemerkeregistreringen i varemerkeregistret og kunngj0re at den bar virkning i Norge.
Er registreringsvilkarene ikke oppfylt, ska! Patentstyret helt eller delvis avsla a gi den intemasjonale registreringen virkning i orge. Avslag ma meldes ti! Det intemasjonale byraet innen J8 maneder etter at Patentstyret fikk melding som nevnt i furste ledd.
Ved avslag kan innehaveren av den intemasjonale registreringen pa de vilkarene som er fastsatt i forskrift, kreve at Patentstyret foretar en fomyet vurdering av sp0rsmalet om den intemasjonale registreringen ska! ha virkning i orge.
For Patentstyrets behandling av krav om at en internasjonal varemerkeregistrering ska! ha virkning i Norge, gjelder § 23 tilsvarende. Hvis innehaveren av den internasjonale registreringen bar paberopt prioritet, gjelder § 19.
0 Endret ved lov 22 j uni 20 I2 nr. 58 (ikr. I apr 20 I3 iflg. res . I mars 20 I3 nr. 244).
§ 71. lnnsige/se
Enhver kan innen tre maneder fra kunngj0ringsdagen fremsette innsigelse mot at den intemasjonale varemerkeregistreringen ska! ha virkning i orge. Om fremsettelse og kunngj0ring av innsigelser gjelder § 26 tilsvarende. Om behandlingen av innsigelser gjelder §§ 27 og 28 tilsvarende.
Hvis et registreringsvilkar etter §§ 14 ti! 16 ikke er oppfylt, ska! Patentstyret beslutte at den intemasjonale registreringen helt eller delvis ikke ska! ha virkning i orge hvis fristen etter § 70 tredje ledd annet punktum ikke er utl0pt, eller Patentstyret innen utl0pet av nevnte frist har gitt Det intemasjonale byraet melding om at det kan bli innlevert innsigelse etter fristens utl0p og melding om innsigelsen er oversendt innen en maned etter utl0pet av innsigelsesfristen.
Hvis registreringsvilkarene er oppfylt, ska! Patentstyret forkaste innsigelsen.
Innehaveren av den intemasjonale registreringen og innsigeren ska! gis melding om Patentstyrets avgj0relse i innsigelsessaker. Nar saken er endelig avgjort, ska! utfallet innfores i varemerkeregistret og kunngj0res.
§ 72. Virkningene av en internasjonal varemerkeregistrering
En innforing i varemerkeregistret om at en intemasjonal varemerkeregistrering har virkning i Norge, har samme virkning som om varemerket var registrert her i riket. lnnforingen har virkning fra den dagen registreringen ved Det intemasjonale byraet anses for a ha skjedd eller fra dagen for en etterfolgende utpeking av orge. Frem til den intemasjonale registreringen er innfort i varemerkeregistret og kunngjort etter § 70 annet ledd, har registreringen eller en etterfolgende utpeking av orge samme virkning som en s0knad om varemerkeregistrering i
orge. Utnytter noen varemerket uten samtykke fra den intemasjonale varemerkehaveren, og skjer utnyttelsen etter registreringen ved Det intemasjonale byraet eller en etterfolgende utpeking av Norge, gjelder § 57, § 58 forste ti! tredje og femte og sjette ledd, § 59 og § 59 a tilsvarende hvis registreringen senere blir fort inn i varemerkeregisteret. Foreldelsesfristen for lcrav etter fjerde punktum begynner ikke a l0pe for registreringen er innfort i varemerkeregistret.
Registreringen gjelder i ti ar fra den dagen registreringen ved Det intemasjonale byraet anses for a ha skjedd. Den kan fomyes for ti ar av gangen etter reglene i Madridprotokollen. Nar Patentstyret fil.r melding fra Det intemasjonale byraet om fomyelse av en intemasjonal registrering ska! dette innfores i varemerkeregistret og kunngj0res.
En innforing i varemerkeregistret om at en intemasjonal registrering har virkning i Norge, kan oppheves etter §§ 30 og 45 og erklreres ugyldig eller slettes etter bestemmelsene i kapittel 5. Oppheving etter §§ 30 og 45 ma skje innen fristen i § 70 tredje Jedd annet punktum.
Overdragelse og lisensiering av retten ti! internasjonale varemerkeregistreringer meldes ti! Det internasjonale byraet. S0ksmal som gjelder varemerket, kan alltid reises mot den som star som innehaver i det intemasjonale registeret.
0 Endret ved lover 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 20 14 iflg. res. 9 mai 20 14 nr. 625), 2 1juni 2019 nr. 49 (ikr. I juli 2019 iflg. res . 21 juni 20 I9 nr. 798).
§ 73. Forholdet mellom en nasjonal og en internasjonal varemerkeregistrering
Hvis noen innehar bade en intemasjonal registrering med virkning i Norge og en norsk registrering av det samme varemerket, er tatter den intemasjonale registreringen den nor ke hvis den intema jonale regi treringen har virkning her i riket fra et senere tidspunkt enn den norske, og alle varer eller tjenester som er omfattet av den norske registreringen inngar i listen over varer eller tjenester som omfattes av den intemasjonale registreringen slik den gjelder for Norge. Dette innebrerer ingen inn krenkninger i rettigheter som allerede er ervervet pa grunnlag av den norske registreringen.
Etter krav fra merkehaveren ska! Patentstyret innfore i varemerkeregistret og kunngj0re at den internasjonale registreringen har erstattet den norske.
§ 74. Virkningen av at en internasjonal varemerkeregistrering opphorer
Hvis en intemasjonal registrering helt eller delvis opph0rer a gjelde, opph0rer samtidig dens virkning i Norge i tilsvarende utstrekning. Dette ska! innfores i varemerkeregistret og kunngj0res.
§ 75. Omdanning til en nasjonal varemerkeregistrering
Hvis en intemasjonal registrering som har virkning i orge, helt eller delvis opph0rer a gjelde som folge av bortfall av den nasjonale registreringen eller s0knaden som den bygger pa, og innehaveren deretter overfor Patentstyret ved s0knad fremsetter krav om registrering av varemerket her i riket, ska! slik registrering ha virkning
fra den dagen den internasjonale registrereringen fikk virlcning i Norge, safremt s0knaden leveres innen tre maneder fra den dagen den internasjonale registreringen opph0rte, og de varer eller tjenester som angis i s0knaden, var omfattet av den internasjonale registreringen slik den gjaldt i Norge.
Hvis en intemasjonal registrering som har virkning i Norge, helt eller delvis opph0rer a gjelde som folge av en oppsigelse av Madridprotokollen, og innehaveren deretter overfor Patentstyret ved s0knad fremsetter krav om registrering av varemerket her i riket, ska) slik registrering skje med virkning fra den dagen den intemasjonale registreringen fikk virkning i orge, hvis s0knaden leveres innen to ar fra den dagen oppsigelsen fikk virkning, og de varer eller tjenester som angis i s0knaden, var omfattet av den intemasjonale registreringen slik den gjaldt i Norge.
0 Endret ved lov 21 juni 20 19 nr. 49 (ikr. I juli 2019 iflg. re . 21 juni 2019 nr. 798).
§ 76. lnnsyn i dokumenter
Enhver kan kreve innsyn i dokumenter hos Patentstyret i saker etter kapittelet her. § 25 annet og tredje Jedd gjelder tilsvarende.
Kapittel 11. Forskjellige bestemmelser
§ 77. Adressefor korrespondanse
Meddelelser fra Patentstyret eller Klagenemnden ti! en s0ker, registreringsinnehaver, innsiger eller en som har krevd administrativ overpr0ving etter § 40, regnes alltid som avgitt nar de er sendt ti! den adressen som vedkommende senest bar oppgitt ti! Patentstyret eller Klagenemnden. Adressen innfures i varemerkeregistret. For s0kere og registreringsinnehavere som bar fullmektig, kan meddelelser sendes til fullmektigen.
Hvis den registrerte adressen viser seg a vrere feil , inntas meddelelsen eller et sammendrag i Norsk Varemerketidende, med opplysning om at dokumentet kan fas hos Patentstyret eller Klagenemnden.
Kan forkynnelse eller annen prosessuell meddelelse ikke skje ved den registrerte adressen eller hos fullmektigen, gjelder annet ledd tilsvarende for retten. Dokumentet anses i sa fall som forkynt eller meddelt fire uker etter utgivelsen av Norsk Varemerketidende.
Hvis en s0ker eller registreringsinnehaver ellers har oppnevnt en fullmektig til a representere seg i forhold som gjelder s0knaden eller registreringen, skal fullmektigens navn og adresse innfores i varemerkeregistret. Det samme gjelder hvis en innsiger eller en som har krevd administrativ overpr0ving har oppnevnt en fullmektig til a representere seg i forhold som gjelder innsigelsen eller overpr0vingskravet.
0 Endret ved lov 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 20 14 nr. 625).
§ 78. Bevis /or registrering i Jijemlandet
Den som s0ker om registrering av et varemerke uten a drive virksomhet her i riket, og som ikke er bosatt i en stat som er tilsluttet Pariskonvensjonen 20. mars 1883 om beskyttelse av industriell eiendomsrett eller avtale 15. april 1994 om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon (WTO-avtalen), ma godtgj0re at varemerket er registrert for vedkommende i hjemlandet for de varer eller tjenester som s0knaden gjelder.
F0rste ledd gjelder ikke hvis s0kerens hjemland ikke krever tilsvarende bevis for varemerker som s0kes registrert der av innehaver av virksornhet i Norge.
§ 79. Rett tit registrering s0111 i hjemlandet
Kongen kan i forskrift besternme at et varemerke som er registrert i en frernmed stat, pa nrermere fastsatte vilkar ska! kunne registreres her i riket slik som det er registrert i den fremmede staten.
Hvis det etter forste Jedd registreres et varemerke som ellers ikke kunne ha oppnadd beskytteJse ved registrering her i riket, gjeJder registreringsbeskytteJsen ikke i videre omfang eller for Jengre tid enn i den fremmede staten.
§ 80. Virkning av fristoversittelse
Den som overfor Patentstyret bar oversittet en frist fastsatt i eller i medhold av bestemmelsene i kapittel 2, 4, 6 eller § 68 tredje Jedd, og som foJge av dette har lidt rettstap, skat nar denne krever det, likevel fa en sak tatt under behandling hvis det godtgj0res at fristoversittelsen var utilsiktet. Kravet ma vrere innlevert skriftlig tit Patentstyret innen to maneder etter at hindringen som fo rte tit fristoversitte lsen opph0rte, og senest fire maneder etter fristens utl0p. Innen samme frist skat den unnlatte handlingen vrere foretatt. 1 Det skat betales fastsatt avgift. 1
F0rste Jedd gjelder ikke frister etter § I9 om prioritet, fristen for a klage pa avgj0reJser som nevnt i § 49 annet og tredje Jedd eller s0ksmalsfristen etter § 52 annet Jedd annet punktum.
0 Endret ved lov 21 juni 20 I9 nr. 49 (ikr. I juli 20 19 iflg. res. 21 juni 20 19 nr. 798).
Ved en inkurie skulle forste Jedd tredje punktum endres ved lov 21 juni 2019 nr. 49. Endringen skaI gj0res i tjerde punktum,
som skaI lyde: "Det ska! betales fas tsatt gebyr, ellers anses kravet som ik.ke innkommet."
§ 81. Om varemerkeregistret mv.
Patentstyret furer varemerkeregistret og utgir en tidende der registreringer mv. kunngj0res.
Enhver har rett tit a fa se varemerkeregistret og fa bekreftet utskrift av det. For utskrifter skat det betales fastsatt gebyr.
For kopier av dokumenter som er offentlige etter !oven her, ska! det betales fastsatt gebyr. Gebyrsatsene for utskrifter og kopier etter leddet her ska! fastsettes slik at de samlete inntektene ikke blir st0rre eon de faktiske omkostningene ved formidling av informasjonen, med ti llegg av en rimelig fortjeneste.
0 Endret ved lov 21 juni 20 I9 nr. 49 (ikr. I juli 20 19 iflg. res. 21 juni 20 19 nr. 798).
§ 82. Forskrifter ti/ Loven (avgifter og gebyrer mv.)
Kongen kan i forskrift gi nrermere bestemmelser tit utfy lling og gjennomforing av (oven her. Kongen kan blant annet gi bestemmelser om:
a) levering og behandling av s0knader og innsigelser, herunder om adgang tit a bruke annet sprak enn norsk i korrespondanse med Patentstyret
b) intemasjonale s0knader og registreringer c) deling og sammenslaing av s0knader og registreringer og om gebyrer for dette d) lengden pa frister etter loven e) foring av og innsyn i varemerkeregistret t) kunngj0ringer etter (oven g) den tidende Patentstyret utgir h) satser for avgifter og gebyr, og betaling av disse.
0 Endret ved lov 21 juni 20 I9 nr. 49 (ikr. I juli 20 I9 iflg. res. 21 juni 20 I9 nr. 798).
I
Kapittel 12. Sluttbestemmelser
§ 83. Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.1 Fra samme tid som loven settes i kraft oppheves lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker og lov 3. mars l 961 nr. 5 om fellesmerker.
§ 32 forste punktum gjelder bare for s0knader som leveres etter at loven her har tradt i kraft.
S0knader om registrering av varemerke og fellesmerker som er innlevert f0r loven trer i kraft, skat anses a oppfylle kravene tit s0knadens innhold dersom bestemmelsene om dette i lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker og lov 3. mars 1961 nr. 5 om fellesmerker med forskrifter er oppfylt.
Registrering av varemerke eller fellesmerke som er skjedd for loven trer i kraft, kan bare oppheves etter innsigelse eller settes tit side som ugyldig i den utstrekning det vi lle vrert grunnlag for det etter lov 3. mars 196 1 nr. 4 om varemerker og lov 3. mars 1961 nr. 5 om fellesmerker. Reglene om sletting i §§ 36, 37, 42 og 43 gjelder likevel ogsa for registreringer som har skjedd for loven trer i kraft. For 0Vrig gjelder loven ogsa for registreringer som har skjedd for ikrafttredelsen.
Fra I juli 20 IOiflg. res. 25 juni 20 IOnr. 936.
§ 84. Endringer i andre lover